Likestilling er en samfunnsnorm vi møter hver dag i skole, jobb og fritid. Likestillingsloven fra 1979 stadfester at menn og kvinner har like rettigheter på alle samfunnsområder. Mange setter tvil på om denne loven virkelig praktiseres ute på skoler og i arbeidsplasser. Det er ikke til å skjule at det er grunn til tvil. Norge er et land som ligger langt framme innen likestilling i forhold til resten av verden, men det er fortsatt noe som ikke stemmer.
De fleste kvinner og menn har ulike verdier og interesser, men dette skal ikke sette stopper for likestilling innen jobb, skole og fritid. Yrkesmessig er samfunnet fortsatt preget av kulturen som har dominert siden tidenes morgen. Kvinner jobber hovedsaklig i omsorgsyrker som er ofte dårlig betalt, men fortsatt livsviktige. Menn dominerer yrker som innebærer ledelse, økonomi og praktisk arbeid. Selvfølgelig har interessen og verdigrunnlaget mye å si for yrkesvalget.

Personlig tror jeg at menn og kvinner velger så forskjellig fordi noe av kvinnens natur innebærer omsorg for andre mennesker. Ta som eksempel min mor. Hun har ca like mye utdanning som min far. I dag jobber hun som sykepleier og har 17 lønnstrinn mindre enn min far. Dette er en vanlig tendens i samfunnet, kvinner er ofte flinkere på skolen enn menn, men har likevel dårlige betalte yrker. Mange vil nok si, ”Hvorfor valgte hun ikke annerledes da?” Kanskje de har rett, men er det ikke slik at man skal jobbe med det man interesserer seg for? Sykepleier, førskolelærer, lærer og omsorgsarbeider er alle yrker som er svært viktige for samfunnet. Den oppvoksende generasjon har oppdaget at disse yrkene er dårlig betalte lavstatusyrker, derfor er helsenorge i krise. Som et utslag av dårlig likestilling mellom manns- og kvinneyrker rømmer i dag tusenvis av sykepleiere fra arbeidsplassene sine. Mange begynner som flyvertinner, et yrke som ofte har bedre betalt enn sykepleieryrke. Som flyvertinne stilles det få krav til utdanning.

Typiske ”mannsyrker” som ingeniør, økonom, pilot etc. er godt betalte –og respekterte yrker. Vi ser at samfunnet verdsetter de verdiene menn står for, langt over de verdiene kvinnene står for. Et eksempel på dette ser vi nå, da flere kvinner enn menn studerer medisin. Samtidig med dette ser nå samfunnet legeyrket som et yrke med lavere status enn før. Vi ser at statusen og lønna på yrkene har noe med hvilket kjønn som jobber der.
Kjønnskvotering er et alternativ til å løse problemstillingen i yrkesmarkedet.

Kjønnskvotering betyr at arbeidsplassen blir pålagt å ha en viss andel kvinner eller menn arbeidende hos seg. Denne formen for likestilling har sine ulemper. Overdrevet kjønnskvotering kan føre til dårlig standard på arbeidsplassen og urettferdighet ved jobbsøking. Eksempel: En mann med femårig universitetsutdannelse i økonomi, og gode referanser og lang erfaring søker jobb hos en bedrift. En kvinne med samme utdannelse, men med langt kortere erfaring og dårligere referanser søker jobb hos den samme bedriften. Bedriften er pålagt kjønnskvotering som innebærer 50 prosent av hvert kjønn. Ansetter de mannen, går de over den fastsatte kvoteringsgrensen. Ansetter de kvinnen, oppfyller de kjønnskvoteringen. Blir ikke dette feil og urettferdig? Dette er en beskrivelse av radikal kjønnskvotering, normen har også sine gode sider. Det er bevist at kvinner og menn fungerer best når de jobber side om side og dessuten er det utviklende for samfunnet at arbeidsplasser ikke domineres av det ene kjønn. Derfor syntes jeg for eksempel at kvinnelige søkere som har like kvalikaksjoner med mannlige søkere skal prioriteres, i yrker der kvinner i mindretall.

Det er ikke bare i arbeidslivet at likestilling er en problemstilling. I skolen er det også behov for å se på likestillingen. Kjønnsrollene i skolen viskes gradvis ut, det er enorme forskjeller på femti år tilbake og dagens situasjon. Men det er enda mye holdningsarbeid igjen før full likestilling er oppnådd. Det er naturlig at kjønnsrollemønstret som oppleves i skolehverdagen setter sitt preg på den enkeltes holdning videre i livet. Det er fortsatt kjent at jenter ofte har dårligere selvbilde enn gutter, en hovedgrunn til dårlig selvbilde er et uoppnåelig kroppspress fra samfunnet. Signalene som sendes ut fra samfunnet er at jenter bør være slanke å pene, ofte fører det til kirurgiske inngrep og sykelig slanking. Er du ikke fornøyd med kroppen din, får du fort et dårlig selvbilde. Disse signalene fører ubevisst til en ny type kvinneundertrykning.

Gutter får mer oppmerksomhet hos lærerne og blir oftere hørt enn jenter. Det pågår nå debatt om det er best for samfunnet om elevene blir delt inn i rene gutte- og jenteklasser. Halvparten av lærerne mener at det vil være best å dele i gutt- og jente klasser. Lærerne ser behovet, fordi de ser at guttene og jentene er ulike og trenger spesiell vekt på noen deler av undervisningen. Guttene tar 2/3 av lærerens tid og tar ofte mye av oppmerksomheten. Mange jenter trenger opplæring i å hevde seg og snakke i klassen. Det er kanskje i klasserommene guttene utvikler seg til å bli ledere, mens jentene ikke tar sjansen.