At massemedia har forandret seg drastisk de siste seksti årene er et faktum. Hvis vi sammenligner massemedia vi hadde på 40-tallet, med media vi har i dag, kan vi se en enorm forskjell. Starter vi med mediene på førtitallet, er vel det første vi legger merke til teknologiforskjellen. Men hva med sensuren? Massemedia vi har i dag kan nesten skrive om hva de vil. Alt fra negativt vinklede artikler om toppolitikere, til filmer som ikke dreier seg om noe annet en sex og vold.

Det var avisene som var det vanligste mediet på 40-tallet, mens radioen var blitt et forbudt medium i Norge p.g.a krigen, selv om den første radiosendingen i Norge var i 1923, og den ordinære kringkastingen startet i 1925. Avisene kunne ikke skrive om hva de ville, og de nye sensurlovene var til å ikke å komme utenom. De u-sensurerte mediene fra krigen var det kun de forbudte radiostasjonene og de ulovlige avisene og bladene som distribuerte.

Det var først etter krigen at radioen kom for fult, og ble en av de mest utbredte fritidssyslene. Særlig etter at "folkemottakeren" kom i 1947, og de bærbare radioene kom. Flere og flere program kom på lufta, som for eksempel barnetimen for de minste, og som fortsatte med barnetimen for de største lørdag ettermiddag. Det var vanlig at både gater og grender var tomme da disse programmene var å høre. Det var også gjennom barnetimen at mange av våre kjente barnebokforfattere ble kjent.

Vi må heller ikke se bort fra ukebladene som et massemedia som hadde svært stor suksess i 1950-årene. Ukebladene ble faktigst den mest leste formen for litteratur her i landet.

Det var først i de senere årene fjernsynet ble et større og viktigere medium. Det åpnet veien for mer informasjon og bilder fra hele verden, selv om teknologien ikke på noen måte kan sies å være som den er i dag. Fargebilder, direktesendinger fra fotballkamper og sportsarrangementer var kun som et lys langt borte i horisonten. Kostnader for produksjon av fjernsynsendinger og programmer var svært høye sammenlignet med radio. Resultatet var at program ble kjøpt inn fra andre land, først og fremst USA. Det var på denne måten vi nordmenn vi fikk vår kunnskap om amerikansk kultur, og landet i seg selv fra.

Fra 60-tallet, da fjernsynet hadde tatt en enda større del av mediamarkedet, ble situasjonen en helt annen for de andre mediene. Kveldene, som radioen i de tidligere årene hadde hatt et monopol, behersket nå fjernsynet. Programtilbudet for radio ble dermed utvidet, programmene kortere, mer musikk, sport, underholdning og nyheter. Avisene fikk også stor konkurranse. Mange små aviser ble borte, og de store ble større. Fra 1970 fikk avisene statlig støtte for at flest mulig skulle overleve, men allikevel måtte mange av de mindre avisene gi opp.

I de senere årene (80-tallet) kan media sies å ha blitt preget mer og mer av underholdning og sensasjon.. En journalist har sagt det slik; "Det gjelder å dramatisere sensasjonelle handlinger maksimalt. Det gjelder å fange og holde på oppmerksomheten, gjøre mygg til elefanter, skyte spurver med kanoner og la en fjær bli til til høns." Aviser og blader var blitt mye mer preget av sterke bilder og sterkere personfokusering for å fanger interessen til folk. Tabloidavisene ble dominerende.

Fjernsynet og radioen kan sies å ha gått gjennom en revolusjon de neste årene. Nye radiokanaler, og sterk satsing på nye Tv-kanaler, samtidig som nye satellitter ble skutt opp for å gjøre det mulig å ta inn programmer fra hele verden.

Også kinoen og filmen styrket sin stilling i samfunnet i denne tiden. Det var ikke lenger det samme å se en film hjemme som å se den på et digert lerret på en kino. De fleste filmene var fra utlandet, for det meste USA. Hvem hadde vel ikke for eksempel hørt om James Bond på 80-tallet? Filmene hans ble sendt hele verden over.

Nå i den senere tid har teknologien tatt over for det meste. Informasjon har vært lett tilgjengelig gjennom alle Tv-kanalene, uke blader, alle radiokanalene og ikke minst Internett. Er det noe spesielt som skjer i et annet land, får vi høre om det med en gang. Direktesendinger fra kriger er ikke lenger uvanlig. Alt vi nå ønsker å få informasjon om, er tilgjengelig.