I løpet av høsten har det blitt skrevet om elever som har blitt mobbet. Her er det et eksempel. Det ble skrevet om en gutt hvor moren har søkt plass på en annen skole fordi han er blitt mobbet. Den nye skolen ligger flere mil unna så han er nødt til å pendle med drosje. På den skolen han går på nå har han blitt holdt nede og slått og sparket av medelever som er et par år eldre enn han.

Mobbing er ondsinnet erting over lang tid med hensikt å påføre en annen person skade eller ubehag. Alvorlig mobbing er å være med på at en medelev blir utsatt for dette gjentatte ganger. I enkelte tilfeller må man ta det opp med skolen og prøve å få slutt på dette problemet.

Ordet mobbing har vært et slags moteord i Skandinavia og har blitt brukt i flere ulike betydninger. Det kommer fra det engelske ordet "mob" - som betyr vanligvis en stor gruppe personer som er aktive. Men ordet mobbing ble brukt når en enkelt person trakasserer eller plager noen.

De elevene som blir mobbet blir det fordi de er usikre på seg selv, det kan være noe med familien eller hvilket utsende de har. De kan også oppføre seg rart i forhold til de andre elevene.

Det fins en del forskjellige typer for mobbing. Man har psykisk og fysisk mobbing. Psykisk mobbing kan være blikk, nedlatenhet, bemerkninger og erting. Fysisk mobbing kan være knuffing, slåing, spark og klyping. Jeg tror at de fleste som mobber bruker slengord og stygge blikk på offeret.

Den som mobber prøver kanskje å være tøff ovenfor kameratene sine eller at han er veldig usikker og må tøffe seg. Mobberen kan også være litt redd inni seg og det kan være grunnen til at han mobber.

Hva kan elevene gjøre for å stoppe mobbingen? De kan snakke om det i klassens time, hjelpe de som blir mobbet ved å si det til foreldrene, prøve å være sammen med de elevene som lett blir alene.

For å stoppe mobbingen kan foreldrene prøve å snakke sammen om mobbingen og ta det opp med skolen.

Den som mobber kan ha sterke følelser for å vise seg for de andre. Han bruker makt og trusler mot offeret. Mobberen er gjerne ”aggressiv” ovenfor medelever, lærere og foreldre. Mobberen tenker ikke så mye på offeret hvordan han har det eller føler det. Mobberen er ikke så usikker eller redd for ting. Han har et veldig positivt syn på seg selv og tror ikke at å mobbe er galt.

Mobbeofferet tar ikke med seg klassekamerater eller andre jevnaldrende hjem, og han har kanskje ikke en eneste venn å være sammen med på fritiden. De blir sjeldent bedt på fester og har ikke lyst til å ha egene fester selv fordi han er redd for at ingen kommer. Den som blir mobbet kan være redd for å gå på skolen og har ofte hodepine eller magesmerter. De har også dårlig apetitt. De velger kanskje en omvei til skolen for å gå eller sykle alene. De har urolig nattesøvn med mareritt og gråter kanskje i søvne.

De mister veldig lysten på skolen og får dårlige karakterer i de forskjellige fagene. De virker ulykkelige og mister fort humøret. De kan også veldig lett bli sure. De stjeler eller får penger av foreldrene for å bestikke mobberene så de ikke gjør dem noe den dagen.

De omgås ofte med voksne (lærere, foreldre) enn jevnaldrende for å ikke bli mobbet eller ertet. De vil i mange tilfeller være dårligere på skolen en de fleste andre.

Man kan bli kvitt problemet med mobbing ved å skape et godt miljø på skolen, ved å lage en anti-mobbeplan som man følger opp, ta opp med den det gjelder at den type oppførsel ikke kan godtas og ta det opp med foreldrene.

På Hole Ungdomsskole har vi ikke et så stort problem når det gjelder mobbing. Hvis det er mobbing på skolen tror jeg at det er psykisk mobbing. Jeg har opplevd mobbing på skolen og jeg føler ubehag ved det. Skolen har en anti-mobbeplan som prøves å følge, og det syns jeg er bra.

Jeg ønsker at jeg kan gå på en skole hvor det ikke er mobbing, et sted hvor alle elevene er venner og støtter hverandre. Skolen må finne ut hvem som mobber og hvorfor de gjør det. Dette kan gjøres ved å ha en spørreundersøkelse. Elevene må forstå at mobbing ikke kan aksepteres, foreldrene må snakke med barna sine om dette og skolen må følge opp det som blir bestemt.