Ofte sier vi at etikk og moral er to sider av samme sak, og til daglig bruker vi begrepene om hverandre. Ordet moral betyr det som har med sed, skikk å gjøre. Moral brukes gjerne idag som et sett av verdier og holdninger som forsøkes å praktiseres og aksepteres av et individ eller gruppe i samfunnet. En mer praktisk definisjon er forbindelsen av ordet moral som retningslinjer eller uskrevne lover. Etikken fungerer da som moralens teori.

Den aktuelle problemstillingen er da om moralen til hvert enkeltmenneske er viktig for samfunnet?

Mennesker er forskjellige; det samme er deres tanker, religion og levemåte. For å oppbevare fred og harmoni, bør menneskene være enige om hovedprinsipper. Noen av disse prinsippene er skrevet inn i religionens leveregler, eller i landets lover. Uavhengig av om man er buddhist, hinduist, kristen eller humanist, så vet man at en skal ikke drepe eller stjele. Hovedtanken bak de to eksemplene er tydelige i seg selv. En feiltolkning kan oppstå når man går dypere inn i betydningen av ”å ikke drepe eller stjele”. Situasjoner som oppstår, kan for eksempel være: Jeg dreper i selvforsvar, eller jeg stjeler fra de rike for å gi til de fattige, er det da umoralsk?

Ved slike spørsmål er moralen det første man tenker på. Likevel kan det være vanskelig å dømme slike situasjoner. Det er ikke bare å ansette en etikk-lærer for å undervise alle barn i hva de skal gjøre, hva som er riktig og galt. Derimot lærer dem om normene som allerede eksisterer. De får kunnskap om hva andre har gjort i visse situasjoner, og kan bruke det som et utgangspunkt for sine egne handlinger, dette fordi mennesket har en fri vilje til å handle etter egen oppfatning. Etikken har ikke en fasitbok, og moralen har ikke en ”things to do” - liste.

Med den frie viljen må en ta hensyn til forskjellig syn fra person til person. Dette gjør at menneskene svever i en gråsone av forvirring; var det en riktig handling? Var det en moralsk handling? Fordi vi vurderer handlingen ut fra bestemte regler eller kjennetegn for det som er rett, kan nye situasjoner virke forvirrende for de fleste. Det stilles da mye spørsmål rundt emnet, men ingen kan komme med et endelig svar. En må tenke på hva tidligere individer kan ha gjort eller ville gjort. Slik fungerer det også i Islam hvor de skritflærde prøver å finne ut hva profeten Mohammed ville gjort i forskjellige situasjoner. Det er da blitt satt en ramme for hvilket handlinger som vil bli akseptert, nemlig Mohammeds handlinger.

Moralen kommer først og fremst til uttrykk gjennom handlingene våre. Når vi gjør en moralsk vurdering, spør vi om en handling er riktig eller gal. Vi vurderer handlingen ut fra bestemte regler eller kjennetegn for det som er rett. Når man har kommet til det faktum at moral defineres som aksepterte handlinger i samfunnet, er det da ikke lenger bruk for enkeltmenneskets moral? Dette tyder i så fall på en ensrettet utvikling av menneskets oppfatning av moral. Resultatet er et moraldemokratisk samfunn, hvor moralen praktiseres med demokratiet – flertallets enighet – som fasitsvar.

En slik utvikling behøver ikke å gå i en negativ retning. Et idealsamfunn hvor alle er like enige om lover og normer, ville vært lignende filosofen Immanuel Kants kategoriske imperativ: ” Du skal handle slik at du også kan ville at maksimen for dine handlinger skal gjøres til universell lov”. Denne etikklæren kunne blitt brukt dersom alle mennesker var like. Men virkeligheten sier at vi har tusenvis av forskjellige tanker, og dermed forskjellige tolkninger av hva som er rett og galt. Derfor er det viktig med etikkens lære. Ofte sier vi at etikken er læresetningene mens moralen er måten vi praktiserer læresetningene på. De moralske vurderingene vi foretar, blir gjort på et grunnlag av etikken vi har i både bevisstheten og underbevisstheten.

Personlig karriereutvikling, med et mål om å nå høyt, bruker å gå på bekostning av etikken. Et konkret eksempel er klesbransjen som tjener gode penger. Jobber man i bransjen, ser man store lønningsmuligheter og en karriere. Men det viktigste er på bekostning av hvem? Det er de fattige arbeiderne i Asia som arbeider under umenneskelige forhold, dag inn og dag ut med en lav lønning. Er det da en moralsk riktig handling å begynne i en annen bransje? Men er det en umoralsk handling å fortsette i bransjen og tjene store penger på andres nød?

Enkeltmenneskets moral er fremdeles viktig for sammfunnet. Mange prøver å gjøre det riktige, det som er akseptert av samfunnet, for å selv bli akseptert. I tillegg er det også meget viktig å tenke selv, ellers går man inn i en suggesjon av individer som ikke tenker selv, men setter sin lit på andres meninger på hva som er riktig og galt. Uten enkeltmenneskets moral, lever vi i bakgrunnen av den lovgivende makt. De etiske begrepene og mening mister da innhold, og vi blir alle ”tilpasningsdyktige” til hva samfunnet bestemmer og sier.