Når mennesket overtar Guds skaperrolle
Bio- og genteknologi er i sterk utvikling, og samtidig svært omstridt på mange områder, blant annet i legeindustrien. Mange mener at en ikke skal tukle med naturen, mens andre påstår at det er umulig å stanse den teknologiske utviklingen. Den nye kunnskapen har gjort det mulig å isolere, studere og endre arvestoffet, DNA i planter og dyr. Genteknologien gir oss muligheter vi aldri før har hatt, og som all ny teknologi kan den virke skremmende, og som all ny viten kan den også misbrukes. Forskere har kartlagt alle genene i menneskekroppen og ønsker nå å ta den nye vitenskapen i bruk, men hvor langt er det etisk forsvarlig å gå?

For få år siden var silikonpupper noe som var forbeholdt mennesker i USA, men Norge liker som kjent å ta etter det forgjettede landet hvor alt er mulig, så nå er det relativt akseptert her også. Silikon i puppene er bare én av mange ting de plastiske kirurgene kan gjøre for å få oss til å se bedre og yngre ut. Over hele landet har det vokst frem privatklinikker som gjør store penger på nordmenns ønske om å oppnå en kropp som Barbie og Ken. Kirurger som arbeider i det offentlige, oppdager at de kan spe på sykehuslønna si ved å arbeide deltid på en privatklinikk. Når så markedet ekspanderer, ser de det like godt å si opp jobben i det offentlige for å arbeide for Gud på heltid. Det er nemlig det de gjør, de plastiske kirurgene, de fikser på grunnlaget som Gud la, og som aldri ble perfekt, for det er det vi alle streber etter; det perfekte. Det er moteindustrien som har skapt idealet slik det nå er. Kvinnen skal være slank og uten former, men samtidig ha store pupper. Midjen skal være smal, beina lange og hun skal ikke ha hår andre steder enn på hodet. Mannen skal være høy, breiskuldret, muskuløs og ha lite hår på kroppen. Begge to skal ha et billedskjønt ansikt med de rette proporsjonene. Alle er ikke nødvendigvis skapt slik som modellen tilsier, men aldri så galt at det ikke kan fikses på. Heldigvis går ikke denne ambisjonen om fullkommenhet direkte utover noen andre enn lommeboka til personen det gjelder.

Derimot er det andre sider av legevitenskapen hvor det faktisk ikke bare går ut over en selv. Ultralyd og fosterdiagnostikk er tilgjengelig for visse risikogrupper av mødre og kan påvise sykdommer og kromosomfeil på fosteret. Etter hvert vil nok fostervannsundersøkelser bli tilgjengelig for alle gravide kvinner på et tidlig tidspunkt i graviditeten og samtidig bli ”an offer you cannot refuse”. Ingen vil jo frivillig ha et handikappet barn. Å avvise å bli undersøkt vil da bli sett på som et uttrykk for uansvarlighet. Dilemmaer vil oppstå i forbindelse med fostervannsprøvene; det blir opp til foreldrene å avgjøre om de synes det er forsvarlig å sette barnet til verden. Hva som er forsvarlige for noen, er ikke akseptabelt for andre. Tendensen er likevel klar; samfunnet blir mer og mer ensrettet og det blir verre og verre å ikke passe inn i malen. Det er kanskje det foreldrene tenker på når de velger bort babyen med Down Syndrom. De tror at de har gjort det beste for alle, mens de egentlig har frarøvet noen retten til å leve. Mennesker er heldigvis forskjellige. Noen ville kanskje velge å gjøre beskjeden om et handikappet barn til noe positivt og få et rikere og bedre liv.

Mange synes det er betenkelig at foreldre kan velge abort på nesten hvilket som helst grunnlag, mens andre ikke kan få barn i det hele tatt. Ettersom det å få barn er et grunnleggende behov for mange, har de 12% som ikke greier det på den naturlige måten, rett til å få hjelp. Hjelpen ligger i mange tilfeller i et reagensrør. Prøverørsmetoden (IVF) har vært lovlig i Norge siden 1984. Selve sammensmeltningen mellom egg- og sædcelle skjer i et laboratorium og det befruktede egget settes deretter inn i livmoren. Hvis ektemannen har dårlig sædkvalitet, kan sæd fra en anonym donor insemineres i livmoren. Nå er det plutselig langt flere personer med på å unnfange et barn, enn det tidligere var. For eksempel: 1: Den genetiske far (som leverer sæd) 2: Den genetiske mor (som leverer egg) 3: Den biologiske mor (som får innsatt det befruktede egget. Behøver ikke å være samme kvinne som den genetiske mor) 4: Den sosiale far. 5: Den sosiale mor (som etter fødselen tar seg av barnet. Eventuelt også 6: Legen (som har hatt en viktig rolle i unnfangelsen.

Et gjennomgående spørsmål er om behandling av barnløshet skal finansieres privat, eller om det skal betraktes som et helseproblem og dermed behandles og betales av det offentlige. Det er imidlertid ikke sikkert at ufruktbarhet kan betraktes som en sykdom. Debatten om kunstig befruktning er preget av en myte om at man skal ha ”barn for enhver pris” for å få et godt liv. Barnløshet kan dermed bli en psykologisk besettelse for mange par. Det er heldigvis mange metoder tilgjengelig, og skulle alt gå galt, så er jo adopsjon en mulighet. De mest iherdige drar til utlandet, for det finnes flere metoder som ikke er tillatt i Norge, blant annet eggdonasjon og bruk av surrogatmødre, men disse vil sannsynligvis bli lovlig her i landet om noen år. Ytterligpunktet er at etter hvert kan kanskje fosteret utvikles fullstendig uavhengig av kvinnens kropp, i en kunstig livmor. Et annet avgjørende spørsmål er om det kan tillates fri tilgang til kunstig befruktning, hvor teknikken stilles til rådighet for så vel lesbiske og homoseksuelle par, som enslige mødre, og hvor det ikke eksisterer alders- eller andre begrensninger. En etisk betenkelighet er at formering gjøres til noe rent funksjonsnyttig. Sæd- og eggdonor ikke har noe ansvar for deres donorbarn og er beskyttet av loven om donoranonymitet. Er det rett at barnet aldri skal få muligheten til å finne ut hvor det kommer fra? Det er noe som rører veldig dypt i barnets integritet og verdighet.

Grensene for hvor utviklet et foster må være for å overleve hvis det blir født for tidlig eller abortert, har blitt flyttet flere ganger etter hvert som forskningen har ført frem. Foster helt nede i 22-23 uke kan nå overleve. De veier da ca 10-15% av den normale fødselsvekten som er rundt 3500 gram og de er langt fra ferdig utviklet. Disse barna får en hard start på livet og må ligge i kuvøse i flere måneder. De er svært utsatt for å utvikle sykdommer og handikap, og har et generelt svakere immunforsvar enn andre barn i flere år etterpå. I de senere årene har forskningen kommet enda lengre på dette feltet og det er mye en kan gjøre for å unngå varige mén. Paradokset er likevel at en kan få utført abort inntil 24 uke, og babyer kan overleve helt ned til 22 uke. Virkeligheten er også den at en god del av de abortene som blir utført etter 20 uke, resulterer i en levende baby som er dømt til å dø fordi foreldrene ikke vil ha den.

Det siste innenfor genteknologi er at man nå kan gjøre endringer i arvemateriale. Dette er utprøvd med både gode og dårlige resultater på dyr, og nå står mennesket for tur. Ved å fjerne og legge til egenskaper i DNA’et, har man greid å lage kyr som gir ekstra mye melk, okser og svin som blir ekstra store og høns som legger flere egg enn vanlig. Dette kan med rette kalles superdyr. De har helt andre forutsetninger enn resten og vil nok bli langt mer etterspurt i fremtiden. Spørsmålet er bare hva denne menneskelige inngripen kan føre til i det lange løp. Det er helt klare fordeler med dyr som produserer mer, og grønnsaker som kan vokse overalt, men etter hvert som bruken ekspanderer, vil muligens de normale kyrne og hønsene dø ut.

På samme måte som med dyr, er det tenkelig å forandre menneskers egenskaper. Det er riktignok mer avansert og kostbart og krever mer utredning, men det er fullt gjennomførbart innen få år. Da vil det være mulig å lage supermennesker. Man kopierer for eksempel intelligensgenene til en atomfysiker og kan legge til øyenfarge, hudfarge og hår etter ønske. Personen kan bli akkurat passe høy, slank og ha kvalifikasjoner som tilsier selvstendighet, vennlighet og styrke. Mange vil nok avfeie dette som fiktive fremtidsvisjoner, men det er faktisk mulig og det brukes milliarder på forskning på dette området. Sett fra et biologisk og moralsk ståsted, får man håpe at det ikke blir noen utbredt bruk av dette, da det kan føre til et statisk menneskebilde, som reduserer den enkelte til sine gener.

Kloning er også en del av denne forskningen. Man tar et individs arvemateriale (DNA) lager en kopi som er prikk lik på alle måter. Her har det vært mange nedturer, med kalver som ble født levende, med tre og fem føtter, men som døde like etterpå. Den første vellykkede klonen av et pattedyr, var sauen Dolly som ble født i 1997. Det var tilsynelatende ingenting i veien med henne og hun lever fremdeles, men nå begynner det å tyde på at hun ikke er helt som hun skal være. Dolly spiser nemlig ustoppelig og får hun fri tilgang til mat, spiser hun til hun sprekker. I ettertid har det blitt klonet flere dyr, blant annet har amerikanske forskere greid å klone rhesusaper som har en DNA som er svært lik et menneskes. Derfor må man regne med at det går an å klone mennesker også. Men skal man gjøre alt som er mulig? Det er mange etiske spørsmål knyttet til dette, som om vi virkelig har rett til å gripe inn i naturen og ta over skaperrollen. Mange økologer og andre biologer synes kloning er galt ut fra et økologisk synspunkt - det er jo variasjonen og egenskapene i dyrene og plantene som skaper mangfoldet i naturen, og som gjør at de kan tilpasse seg nye miljøer og nye forhold slik at de overlever. Det er også denne variasjonen som gir opphav til nye arter.

Europa og USA har gått inn for å gjøre det ulovlig å klone mennesker, men det er alltid noen som driver på i det skjulte. Avtalen innfører totalforbud mot kloning av mennesker, men tillater kloning av celler til forskningsformål. Forskere i USA har nå gjennomført tester som viser at man kan klone fram mennesker ved hjelp av ubefruktede egg fra ku, sau, gris eller for den saks skyld ape. Dette viser at mangel på menneskelige egg ikke bremser for mulighetene til å lage fostre ved kloning.

Vi lever lenger enn før og mange av oss får behov for utskifting av enkelte organer for å kunne leve et godt liv. Organdyrking har pågått i mange år. Forskerne har greid å dyrke fram menneskeører på ryggen til mus og rotter og man har funnet ut at i mangelen på menneskehjerter går det an å bruke for eksempel grisens. Det er også mulig å dyrke fram organer ved hjelp av personens stamceller. På Karolinska sjukehuset i Stockholm blir det dyrket menneskeorganer i flasker og fat. Ører, urinrør, over- og underhud og brystkjertler er noen av dem. Bioteknologien utvikling er grenseløs. Det er mulig å dyrke bakteriedrepende organismer som kan brukes i bekjempelsen av forskjellige sykdommer, blant annet kreft. Etter hvert som forskningen når nye framskritt vil det bli langt vanligere å dyrke fram medisiner i melka til kyr og geiter, samt produsere organer som det er stor mangel på, som hjerter og lunger. Mange livsstilssykdommer som diabetes, fedme og kreft vil bli utryddet, men det vil selvsagt oppstå nye. De som vil lide mest i menneskenes kamp for evig liv og skjønnhet, er dyrene som vil bli brukt som forsøkskaniner produksjonsdyr.

Som allerede nevnt er menneskene langt på vei til ikke bare å ta over jordkloden, forandre den og utnytte den til våre behov, men vi vil mer enn noen gang tidligere være allmektige. Vi har nå kontroll over det mest grunnleggende, nemlig livet og skapelsesprosessen. Det er få begrensninger på hva vi kan utrette, men må vi absolutt gjøre alt vi er i stand til? Hvis regelverket og kontrollrutinene faller sammen og kloning og genmanipulering blir godtatt, vil jo de aller rikeste og mektigste kunne få seg selv klonet og på den måten ødelegge kloden for evig og alltid. Saddam Hussein og Muammar al Gaddafi vil da kunne kjøpe seg evig liv og makt. Et ensrettet samfunn vil også bli resultatet når foreldre får mulighet til å bestille IQ og utseende på barnet sitt på forhånd. Etterhvert vil samfunnet bli klinisk rensket for mindre intelligente og personer med handikap. Det mangfoldet vi har i dag vil forsvinne for alltid.

Hvis vi, på den annen side, greier å kontrollere utviklingen og begrense den, vil vi kunne bruke teknologien på områder der det er nødvendig. Vi kan få større avlinger og dermed redusere sult i verden. Samtidig kan vi bruke kloning som et middel til å sikre utdøende dyr og planters eksistens og til å produsere organer og medisiner slik at lidelsen blir mindre.

Slik det er nå, står vi overfor et viktig valg. Skal vi bruke den nye vitenskapen til å gjøre det bedre for alle på jorda, eller skal den kun være tilgjengelig for pengesterke mennesker i maktposisjoner? Skal vi skape supermennesker, eller bedre livet til hver og en? De avgjørelser som blir tatt vil få stor innvirkning på, og betydning for vår felles framtid.

Kilder:
Home.c2i.net/msjaavik
http://www.bion.no/
Flere artikler: www.cnn.no
Flere artikler: www.dagbladet.no
Hele Norges leksikon
Den bioetiske vending (dansk bok)
Religionsboka