Narkotika (av gresk narke: ’bedøvelse’) er en fellesbetegnelse på stoffer med smertestillende, bedøvende eller rusgivende virkning som kan gi avhengighet. Det som først og fremst skjer er at man blir beruset. Mens vi med alkohol har hatt flere hundre års erfaring med hvordan alkohol virker og bør/ikke bør brukes, er narkotikabrukeren mer overlatt til egen eksperimentering. Stoffenes skadevirkninger er vanskelig å fatte i første omgang for brukeren og mange av de som nettopp har begynt med stoff trekker ofte med seg andre, innen de har fått åpenbare problemer med sitt eget bruk.

I denne oppgaven vil jeg se nærmere på årsakene til at mange unge begynner med narkotika, de ulike skadevirkningene for den enkelte og samfunnet, og tiltak som kan tas i bruk i kampen mot narkotika.

Det finnes ingen fasit og vi kan lete etter årsakene og logikken, men vi vil ikke finne et svar med to streker under. Narkotikamisbruk er nok et resultat av mange faktorer og hendelser. Ulike faktorer og hendelser kan være at:

- Noen søker etter en mulighet til å flykte fra virkeligheten, for eksempel på grunn av hjem med rusmisbruk, overgrep ulykker og andre tragedier.

- De har kanskje ikke voksenpersoner rundt seg som setter grenser slik at ungdom, i motsetning til voksne, eksperimenterer med narkotika.

- Mange er usikre på seg selv, og er så redd for å bli utestengt av gjengen, at de ikke viser mot nok til å si nei. De står ikke mot presset. For vi er villige til å gjøre mye for å bli anerkjent, bli likt og ha venner.

- I det moderne vestlige samfunnet utvikles et sterkt behov for sanseimpulser. Vi får en ubehagelig følelse dersom vi ikke blir stimulert nok. Vi er stadig på jakt etter nye ”kicks”. Noen fyller disse kickene med kjærlighet, venner, sex, flørting, musikk, mat, filmer, osv. Andre fyller dessverre disse kickene opp med narkotika.

Narkotikaproblemet rammer samfunnet ved at det blir bruk enorme utgifter og at behandlingen av narkomane legger beslag på store menneskelige ressurser. Narkotika er også årsaken til vinningskriminalitet når misbrukeren skal finansiere sitt forbruk. I tillegg er innføring og omsetning av narkotika den viktigste finansieringskilden for internasjonal, organisert kriminalitet og terrorisme. Andre uønskede aktiviteter som prostitusjon og tigging skyldes også ofte narkotikabruk. I internasjonal sammenheng er rusgiftspørsmålet  i høy grad miljøpolitikk. De jordbruksarealene som blir brukt til narkotikaproduksjon er unyttig bruk av naturen, for i en verden hvor store deler av befolkningen sulter har vi ikke råd til å drive slik unyttig jordbruksdrift eller sløsing med menneskelige ressurser.

Rusgifter gjør også en rekke fysiske skader på kroppen vår og noen skader er uopprettelige. De påfører kroppens organer midlertidige eller varige skader og lungene, leveren, blodomløpet, hjertet og hjernen er mest utsatt. Vi vet at mange unge må oppsøke psykiatrisk hjelp etter lengre tids eksperimentering, og de sliter med psykiske problemer, som depresjon, angst og forfølgelsestanker. Når man har alvorlige narkotikaproblemer, og bruken av narkotika og alkohol tar overhånd i livet, er det ikke så mye annet man får konsentrert seg om. Det blir vanskelig å ha jobb, gå på skole, drive idrett, være sammen med venner og mye mer.

Mange narkomane lever under umenneskelige og uverdige forhold. Det er derfor nødvendig å sikre de mest utslåtte et verdig liv gjennom god tilgang til avrusing, behandlingstilbud, helsetjenester, bolig og sosiale nettverk. Det er en positiv strategi til forskjell fra for eksempel ”sprøyterom” som innebærer at tunge misbrukere gis opp og hvor de kan fortsette sitt misbruk. Det må bli mye enklere å få tilgang på tilbud til ungdom i faresonen, og fordi behovene er forskjellige fra person til person, er det viktig å ha et variert behandlingstilbud. Det er også viktig at foreldre og støtteapparatet på skolene får gode nok kunnskaper til å se tegn på bruk av narkotiske stoffer, for både familie og skole har et ansvar for å fange opp faresignaler hos ungdom som er i ferd med å bli rusmisbrukere. Selv synes jeg at det å bringe den enkelte misbruker tilbake til samfunnet ved å hjelpe dem inn i arbeidslivet, er det beste tiltaket. Arbeid gjør at man blir selvhjulpen og får tilbake selvrespekten, man blir vist tillit og møter krav.

Det er ikke mange områder hvor det er lagt ned så mye tid og krefter på jakten etter svaret, som det er gjort i forhold til rusgifter. Teoriene er mange, og de som tror de har funnet svaret krangler ofte om hva som er riktig. Narkotikamisbruk har mange kompliserte årsaker, og det nytter ikke å lete etter enkle løsninger eller en enkel grunn til at noen blir rusmisbrukere. Rusmisbruk rammer både samfunnet og enkeltpersonen. Men for den enkelte er omfanget av skaden større, de rammes både fysisk og psykisk.

I kampen mot narkotika kan selv den minste ting gjøre stor forskjell. Vi vet at problemene ikke vil forsvinne med en gang og at det vil ta lang tid, men hvis man i det minste klarer å si nei til narkotika, har man kanskje klart å hindre at et nytt liv blir ødelagt av narkotika.

”Det er en menneskelig plikt

å være avhengige av hverandre”.

(Finn Carling)