Som de fleste andre land i Europa, har Norge et utbredt narkotikamisbruk. Bare i Løpet av de siste 30 årene har narkotikamisbruket spredt seg i et slik omfang at det fra å være et rent marginalt samfunnsproblem, nå utgjør et skjellsettende. Misbruket er størst i byene, men i den senere tid har narkotikaen kommet mer å mer ut i distrikts Norge. I 1997 og 1998 har narkosalget formelig eksplodert. Og salget av de harde narkotiske stoffene har hatt en formidabel framgang blant de unge. I året som gikk gjorde narkotikapolitiet 2485 enkeltbeslag av heroin fra Agder i sør til Finnmark i nord. Strengt tatt er det altfor alvorlig til å kalles en "lek". Men det er vel nærmest sånn det begynner, når skoleungdom i økende grad bruker og misbruker narkotiske stoffer. Rekrutteringen til stoffmiljøene i Norge har eksplodert. Dette som følge av at de unge har blitt mer å mer interessert i å prøve eller bruke narkotika. Økningen av narkotika kan skyldes at prisene har blitt presset ned til et bunn nivå. Dette gjelder helst de harde stoffene. Før var prisen 500 kroner for en heroindose, mens nå er den nede i 200 kroner. Mens for eksempel hasj som er "mindre" vanedannende koster det samme som det alltid har kostet. Dette kan være en medvirkende årsak til at ungdom vil ha mer rus for pengene og kjøper heroin for å oppnå den optimale rusen.

Det er heler ikke å stikke under en stol at alt oppstyret rundt legaliseringen av hasj kan ha fått noen unge til å tvile på narkotikaens avhengighetsgrad. De kan tenke som så at så lenge det er snakk om å legalisere hasj så kan det umulig være farlig å prøve det. Og med det kan de ha ta det første skrittet inn i narkotikaens onde sirkel som er så lett å komme inn i, men et helvete å komme ut av. Et av de mest karakteristiske kjennetegn ved unge stoffbrukere er deres negative forhold til skole og utdanning. Dette kan skyldes dårlige karakterer eller et stort forventningspress hvor man ikke klarer å oppfylle det man ønsker. Flere unge sliter ikke bare på skolen, men også i hjemmet. En rekke undersøkelser har vist at unge stoffmisbrukere ofte har hatt svært vanskelige oppvekstforhold. I det hele tatt syntes familieproblemer og redusert omsorg å være relativt sterke prediktorer for bruk av rusmidler.

Det er som sagt mange faktorer som kan spiller inn når en gutt eller jente i sin beste alder velger å ta et skritt i gal retning. Det er en faktor som er vel så viktig de andre, nemlig nysgjerrigheten. Nysgjerrigheten til å prøve noe nytt. Og i dette tilfellet har venne gjengen en dominerende rolle når det gjelder utfallet av akkurat det valget. Er gjengen du vanker med negativ til stoff vil de antageligvis være mot at du prøver stoff, men er de derimot nøytrale eller positive til narkotika vil de antakeligvis enten ikke bry seg særlig om det. Eller så vil de antakeligvis oppfordre deg til å prøve narkotika. Er gjengen man vanker sammen med positive for narkotika kan man oppleve at de "presser" deg til å prøve det samme. Beklageligvis er sjansen stor for at man gjør det gjengen gjør bare for å ikke føle seg dårligere eller utenom de andre. En annen trend som er på rask frammarsj er rave festene. På de mange "rave" festene som blir arrangert, har det nærmest blitt "in" å prøve stoffet ecstasy, og på noen av festene får man ikke adgang hvis en lar være å ta en tablett. Og for mange kan dette være inngangsporten til tyngre stoffer og et liv som misbruker. Narkotikaen er beklageligvis kommet for å bli enten vi vil det eller ikke. Det eneste vi kan gjøre er å forsøke å begrense bruken av narkotika særlig blant de unge. Jeg mener personlig ar foreldrene må ta sin del av ansvaret.

Mange foreldre er naive i henhold til narkotika og rusmidler. De vil ikke tro at deres eget barn driver med slik de holder fast med den gamle myten: "Det hender ikke med oss, det er de andre som holder på med slik" Men en dag oppdager de kanskje at sønnen eller dattera har et rus problem. Da er misbruken antagelig inne i en ond sirkel det er vanskelig og komme ut av. Det hjelper ikke med moralprekener om rusens farer når foreldrene står der med drinken i hånda. Foreldrene er barnas forbilde helt fra de er små. Dette endrer seg selvsagt med årene, men det grunnlaget som foreldrene har lagt for sine barn fra de var små kan være med på å forme barnas standpunkter ovenfor rusmidler senere i livet. Det offentlige må også begynne å prioritere de unge i større grad enn det de gjør i dag. De må få ungdommen bort fra gata. Dette kan de gjøre ved å prøve å få i gang flere fritidsklubber, nattkafeer, natteravner og annet tilsvarende "idealistisk arbeid".

Når vi hører at det er barn helt ned i femte - sjette klasse som "leker" med stoff så må bare alarm klokkene ringe. Denne utviklingen er skremmende. Nå er det ikke nok med å begynne med forebyggende arbeid på ungdomsskole nivået. Skal man få bukt med problemet så må man ta det ved roten. Derfor mener jeg at det forebyggende arbeide bør begynne så tidlig som i barneskolen. Slik at de kan bygge opp et standpunkt over lenger tid. Slik at de føler seg mye tryggere på seg selv. Og samtidig vet hvor de selv står visst de får tilbud om narkotika. Økende nærhet mellom politi og skole kan kanskje være et effektivt tiltak for å redusere narkotikaproblemet balt de unge. Det at de unge kan se på politiet som en "venn" i stede for en "fiende". Ville antageligvis ha hjulpet politiet i kampen mot narkotika. Samtidig som politiet lettere ville kunne komme nærmere ungdommen. Og dermed ha sett problemet litt mer fra de unges side. Og på den måten lagt opp til et forebyggende arbeid som ungdommen ville ha lagt merke til.

De kampanjene som har blitt holdt på skoler i samarbeid med politi, skole, organisasjoner eller en annen instans har etter min mening vært en total fiasko. Eller for å si det på enn annen måte. Det kan umulig ha vært en suksess når man kan lese at det stadig blir flere unge som blir rekruttert inn i narkotikamiljøet. Personlig så mener jeg at ungdommen begynner å få et faretruende nøytralt og delevis positivt forhold til narkotikaen. Slik jeg ser det så er det stadig flere å flere unge som tror at den første gangen ikke er så farlig som man skal ha det til. De prøver så stoff og så finner man ut det at det er mer for pengene i Ett gram hasj enn i halv liter med sprit. Og det er dette problemet som stadig øker. De unge har ikke problemer med å både bruke alkohol og stoff, men jeg trodde jo at forebyggende arbeid skulle redusere narkotika samt bruken av andre rusmidler blant de unge. Og man må ikke være professor for å finne ut at visst narkotikaproblemet øker blant de unge så er ikke det forebyggende arbeide godt nok.

Personlig så synes jeg at de kampanjene som har blitt holdt for de unge har vært patetiske. De har ikke truffet de unge en plass. Kampanjene som har vært holdt for oss opp gjennom årene har i hvert fall ikke vært med å påvirke meg og mine avgjørelser opp gjennom livet. Kampanjer som har mål som å bygge opp selvtilliten våres er som oftest dønn kjedelige og totalt uinteressante. "Det eneste positive med noen av de kampanjene er at vi får fri fra skolen." Så lenge de ulike kampanjene ikke faller i smak blant de unge så når heller ikke budskapet fram. Jeg mener at visst det skal overhode være vits i å drive med forebyggende arbeid så må man ha noe som de unge biter i seg og ikke fra seg. Først da kan det være forebyggende.

"Årsakene til at noen begynner med rusmidler er mange men, det er bare ved å gå inn i oss selv og gjøre de riktige valgene vi kan minske antall misbrukere. Vi kan ikke legge skylda på andre. Det er ditt eget valg! "