"The decision is : Lillehammer", sa presidenten for den Internasjonale Olympiske Komite(IOC), Juan Antonio Samaranch i Soul den 15.september 1988. Nesten hele norge jublet - også mange av skeptikerne ble revet med denne dagen.

For andre gang i historien skal Norge få arrangere de olypiske vinterleker. Denne gangen er stedet Lillehammer, året er 1994. I år (1992) er det nøyaktig 40 år siden vi sist hadde vinterlekene, og mye har forandret seg siden den gangen.

Forventningene er forlengst skutt i været i anledning dette prestisjetunge arrangementet, selv om det også finnes pessimister. Det spørs nok om ikke forventningene er litt i høyeste laget hos mange, for det er klart at dette kommer til å koste flesk ! Den nåværende budsjettramme er på sju milliarder kroner - ca. to tusen kroner på hver nordmann, og nok til å dekke hele bankkrisen Norge har vært gjennom !

Det kan nok være verdt å peke på alt det andre vi kunne brukt disse pengene til. Barnehager, sykehus og eldreomsorg, for å nevne noe ! Samtidig vil nok OL komme til å bidra med en økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Det er dermed helt på det rene at det finnes både fordeler og ulemper med OL på Lillehammer.

Mye av det kommer an på hvor vellykket arrangementet blir, som vil føre med seg en gigantisk markedsføring av Norge som land. Det er dermed ventet at OL vil føre til en eksplosiv økning i turistnæringen her i landet, og forhåpentligvis en noe større etterspørsel etter norske varer. I beste fall vil oppmerksomheten som er knyttet til Norge og OL føre til økt kjennskap og tillit til nordmenn. Jeg tror ikke vi skal overdrive den direkte effekt for eksportindustrien. Umiddelbart vil det ikke være så mange ekstra kontrakter vi får på grunn av OL. Men det vil skape en oppmerksomhet om Norge og norsk næringsliv som vi ikke har sett maken til. Lillehammer OL gjør det for første gang mulig for utlendinger å bli virkelig kjent med oss ! Blir det et vellykket OL, er det store muligheter for at vi går inn i år 2000 med et meget godt utgangspunkt sett fra norsk side, selv om noen pessimister mener det kan slå andre veien.

Videre vil infrastrukturen bli kraftig utbedret, kanskje spesielt med vekt på veibygging, som allerede er påbegynt. Jeg tenker da på utbyggingen av riksveien mellom Hamar og Lillehammer, som skal være ferdig senest i begynnelsen av 1993. Men selv om en utvidelse av riksveien med en gang høres fordelaktig ut, finnes det også baksider. For eksempel vil prosjektet koste ganske mye, slik at andre områder blir minde prioritert. NSB har uttalt at med den prioteringen de har fått til nå, bare får råd til det de selv uttaler som "det strengt nødvendige". Det innebærer i praksis at de så langt ikke har midler nok til å prioritere miljøverdier, som igjen får andre negative utslag.

Gigantiske OL-anlegg blir i disse tider bygget i regionen, f.eks. Olympiahallen på Hamar. Det blir også reist mange nye hoteller og restauranter med tanke på OL. Dette bringer feite ordrer til en næring som blør. Vil disse ordrene sette sving i bygg og anlegg industrien ? Det er fortsatt uvisst om OL vil være med å påvirke denne næringa til en positiv utvikling, men på kort sikt er det klart det vil hjelpe. Det er i hvilken grad det strides om ! Jeg tror at idrettsanleggene og hotellene kan ende opp i store driftsunderskudd i tiden etter OL. Det sier seg selv når man bygger ut i et så stort omfang i et så lite marked som det er i Norge. Det er opprettet et fond som bl.a. skal være med på å dekke over slike underskudd, men jeg frykter at det blir for lite. Dette med at vi får flere idrettshaller og veier høres jo i grunnen ganske flott ut, men hvem skal betale herligheten ?