Temaet ”spiseforstyrrelser” har nå lenge vært aktuelt. Særlig problemstillingene rundt anoreksi og bulimi. Da er det kanskje litt oppsiktsvekkende at generalsekretær i Verdens helseorganisasjon Gro Harlem Brundtland nylig har slått fast at: ”Overvekt er et større problem på verdensbasis enn underernæring.” Dette må da spesielt gjelde den rike delen av verden. Hun sier også at dette hun kaller for fedme-epidemien nå har nådd Norge, men at helsevesenet ennå ikke har tatt problemet på alvor.

Om overvekt i det hele tatt er noe problem? Hvorfor oppstår overvektighet? Og hva er konsekvensene av overvekt, både for enkeltmennesket og samfunnet? Er spørsmål vi kan stille oss.

Om det er noe problem i det hele tatt kommer vel litt an på øyet som ser. En kan jo selvfølgelig si at alle og enhver burde få bestemme selv hva en selv velger å spise og ikke spise. Men jeg vil påstå at det er mange som sliter med sin overvekt, både fysisk og psykisk, og ville fått en bedre hverdag hvis de hadde fått ned vekten sin. Jeg vil derfor si at overvekt kan være et problem.

Det er flere årsaker til at overvekt oppstår. Den vanligste er at kroppen får tilført mer energi enn den bruker, slik at ”overskuddet” lagres som fett. Og det er nettopp slik hverdagen har blitt for mange; mye mat kombinert med mye ”stillesitting” og lite mosjon. Det moderne mennesket har kanskje lett for å bli overvektig ettersom flere og flere har kontorjobber, lite med tid til idrett eller mosjon pluss nok penger til å spise seg god og mett. Dette kan i alle fall statistikkene tyde på ettersom gjennomsnittsmannen veier 9 kilo mer i dag enn i 1975, og gjennomsnittskvinnen veier 5 kilo mer.

Kosthold og livsstil påvirker vekten mye. Ved å kutte ut mellommåltider og mat med mye fett, har men tatt et godt steg i riktig retning hvis man ikke trenger flere kilo. Spesielt hvis man en gang eller to i uken også klarer å presse inn litt mosjon. Jeg tror mangel på kunnskap kosthold og livsstil gjør det vanskelig å vite hva som er fornuftig å gjøre for å få et ”sunnere” liv. Og dette ser jeg på som et problem.

Konsekvensene av overvekt er mange, og de fleste er ”dessverre” negative. For det første er det direkte helseskadelig å være overvektig. En som er overvektig har lettere for å få høyt blodtrykk, sukkersyke, hjerte- og karsykdommer, kreft i livmor og tykktarm og psykiske lidelser. En annen ting er at en har vanskeligere for å drive med sportslige aktiviteter ettersom man har dårligere kondisjon og utholdenhet.

Konsekvensene for samfunnet speiler tilbake enkeltmennesket. Mer sykefravær på arbeidsplassene, slik arbeidstimer ”går tapt”. Vi får lengre sykehuskøer og større sykehusutgifter. Altså; det er ikke lønnsomt for samfunnet at flere og flere av oss blir overvektige, pluss at de fleste av oss ønsker at alle skal ha et sunt og bra liv.

Ettersom vi står ovenfor et problem bør vi på best mulig måte forsøke å løse det. Det aller viktigste er å forebygge overvektighet. I utgangspunktet er det mye enklere å la være å legge på seg, enn å prøve å rette opp i en ”feil” som allerede har skjedd. Den beste måten å forebygge overvekt på tror jeg vil være å informere folk flest om hva som er et sunt kosthold og en sunn livsstil i ung alder (for eksempel som en del av naturfaget eller i heimkunnskapen på skolen). Da kan man være med å påvirke mennesker til å være mer bevisste når de velger sitt kosthold og livsstil.

Det er veldig viktig at de som er overvektige, eller føler seg i ”faresonen”, og virkelig vil gjøre noe med problemet sitt blir hørt og tatt på alvor. Og her føler jeg det norske helsevesenet har mye å jobbe med. Man burde ha et skikkelig tilbud om hjelp når det gjelder behandling og veileding. Dette kan for eksempel være hjelp til å sette opp et hensiktsmessig treningsprogram pluss profesjonell kostholdsveileding.

Å si at overvekt er den nye folkesykdommen, og å bruke ord som fedme-epideni synes jeg er å ta litt vel hardt i , men det er all grunn til å ta problemet på alvor.