Dagens teknologi gjør det mulig å håndtere en global pandemi gjennom tiltak, forhåndsregler, og forskning. Disse tiltakene fantes ikke på 1300-tallet da svartedauden rystet Europa. Med kulturelle- og sosiale forskjeller, er det forskjeller på måter pandemiene ble tolket på. Samfunnet i 1300-tallet hadde ikke samme forståelse av sykdommen som i dag. I teksten vil jeg derfor undersøke Svartedaudens historie, og undersøke forskjellene mellom tolkningen av pandemien fra før og nå. 

Svartedauden oppsto i 1347, for 673 år siden. I dag vet vi at Krimhalvøya var møtepunktet for Mongoler og Italienere som stadig ekspanderte seg. Målet for reisen var handel og kommunikasjon, men gnagerpesten ble ført videre ved reisene. Den første bølgen med svartedauden skjedde i Moskva, i 1352-1353. Allerede i 1350 nådde sykdommen seg i Norge. Informasjonen har vi samlet gjennom data, litteratur, og kunst. 

Selv om primærkildene fra 1300-tallet er uklare, vet vi i dag at pesten kom til Bergen først gjennom skip fra England på grunn av handel. Sykdommen ble først smittet på grunn av gnagere på skipene. Pesten ble deretter trolig spredt til Stavanger, Østlandet, og Trondheim. Sykdommen ble derfor spredt i sammenheng med handel, og kontakt mellom mennesker og dyr. Spredningen skyldtes lopper, rottedyr, eller murmeldyr. Lopper som kom i kontakt med mennesker smittet deretter individet. I Norge døde rundt 175,000 til 200,000 av befolkningen. Det dekker over halvparten av befolkningen, som på den tiden var rundt 350,000. Data og fakta vi vet i dag samsvarer ikke med hva datidens samfunn trodde. På grunn av de massive samfunnsforskjellene, tolket de pandemien annerledes. Videre skal jeg se nærmere på det sosiale og religiøse aspektet på den tiden for å undersøke hvordan de tolket pandemien. (Moseng, O. 2020)

Fenomenet så annerledes ut for samfunnet i 1350-tallet. I stedet for animalsk smitte, mente de fleste at det skjedde på grunn av Gud. Enkelte hadde også teorier om at uren luft var årsaken til smitten, og beskyttelse av munn og nese hadde hjulpet. Likevel er deres tolkning om sykdommen vanligvis uttrykt gjennom kunst. “Pesta”, “mannedauden” er noen betegnelser på hvordan sykdommen ble fremstilt gjennom kunst og litteratur. De fleste samtidskildene skildrer hvordan døden herjet. Maleriet “Pesta i trappen” av Theodor Kittelsen/Morten Thorkildsen fremstiller pandemien som en umenneskelig skikkelse. I den første delen av “Lovmennenes annal” (1362) beskriver Islandsk prest Einar Hafliosen “[…] mannefallet var så stort at 80 lik kom til en kirke på en dag.” Mens kunsten indirekte maler sykdommen som en djevelsk figur, nevner sitatet kristendom. Religion var viktig for befolkningen på den tiden. Både oppmøte i kirken og religion var viktige verdier før mennesker søkte etter fornuft og kunnskap. (Orning, Hans. 2015)

I 1349 tydde Kong Magnus til religiøs praksis for å stoppe pesten. I en publikasjon ba Kong Magnus folk å utøve religiøs praksis som et tiltak for pandemien. Han ba folket å faste, ofre, og religiøse opptog for å ty til Guds nåde. Som en stor del av det kristne Norge, trodde Kongen at pandemien var en straff for syndene til mennesket. Denne tolkningen samsvarer med troen på Guds storhet og makt, fordi Gud ga befolkningen en straff for syndene til menneskene. Dette skyldes mangel på kunnskap og vitenskap i samfunnet. Presten hadde et viktig verv til å se etter de syke og svake. Som følge døde mange prester av smitte også. For samfunnet bidro det til en større usikkerhet. Mangel på en naturvitenskapelig forklaring på sykdommen førte til en større panikk, fordi samfunnet ikke forsto hva som foregikk utenom at det var Guds straff. Konsekvent ble pandemien kun kjent som Pesta og Mannedauden. Likt mange land i Europa var Norge religiøst, økonomisk svakt, og lite forberedt på Svartedauden. (H. Ketil, 2020)

Litteraturen og kunsten ble laget i en tidsperiode uten mye utdanning, kunnskap, eller hygiene. De sosiale faktorene bidro til en bred smittespredning. Samfunnet levde tett på hverandre. Mennesker og dyr ble ikke like godt atskilt som i dag. Det var heller ikke vanlig å vaske seg, skifte klær, og lignende. Disse faktorene avgjorde hvor lett smittefaren var for svartedauden på den tiden. Levestandarden var altså lav. Derfor hadde pesten katastrofale konsekvenser for samfunnet, men også nasjonalt. Både litteraturen og kunsten verifiserer disse tilstandene, men skildrer også større kulturelle problemstillinger.

En annen konsekvens ble påført samfunnet som et kollektiv. På et makronivå førte pesten til at gårder ble forlatt tomme. Svartedauden utryddet over halvparten av befolkningen. Negativ befolkningsvekst førte til umiddelbare samfunnsendringer. Som den islandske presten tidligere beskrev, manglet kirker besøkende. Til tross for at religion var viktig for samfunnet, ble kirker stående tomme. Samtidig manglet kirken også sentrale verv i kirken, som presteembeter. Fødsel ble et stort behov for å fylle tomrommet. Å nå et likt befolkningstall ville ta samfunnet hundrevis av år. Verken religion eller religiøs praksis ble nødvendigvis mindre. Det var heller et forsøk på å øke religiøs aktivitet for å forebygge sykdommen. Det var ikke alltid lett, da dødsfallene rammet de viktigste i kirken. (Hans, 2015)

En tredje konsekvens av sykdommen var at en stor del av lesekyndige mennesker døde. Samfunnet mistet individene med evne til å lese og skrive. Det svekket utdanningsnivået igjen, og forsterket behovet for flere mennesker som erstatning. Den alvorlige mangelen på populasjon førte til slutt til at Norge ikke lenger kunne være selvstendig. Svartedauden hadde en sentral rolle i Norges union, kjent som Kalmarunionen, senere på 1300-tallet. Med alle disse faktorene sammenlagt, ser man et helhetlig bilde i hvorfor svartedauden utryddet et stort tall mennesker på hele kontinentet. Sykdommen har derfor en sentral rolle i både Norsk og Europeisk historie.

Dårlig hygiene og mangel på kunnskap førte til en større dødsrate i 1300-tallet. Disse problemstillingene blir ikke representert i dagens samfunn. Norge har stort sett utviklet seg sosialt, økonomisk, hygienisk, og kulturelt. Den gradvise sekulariseringen førte til at det neste samfunnet tenkte annerledes. Med tilgang til kunnskap kunne vi studere historien og deretter lære hva som egentlig hendte. Sammenhengen mellom vitenskap og sykdom handler om kunnskapen til å forstå sykdommen, og forhindre smitten. Å lære grunnen bak sykdommen vil hjelpe samfunnet finne en løsning på å spare flere menneskeliv enn Svartedauden gjorde. I 2020 er dette fokuset til hele befolkningen, da Corona-smitten begynte.

Dagens pandemi ser annerledes ut enn Svartedauden. Corona-viruset utberedte seg først i Wuhan, Kina i desember 2019. Fordi pandemien er ny, er det noen ting vi fortsatt er usikre på. Kilden til viruset er fortsatt debattert. Trolig var det inntak av flaggermus som forårsaket viruset. Andre kilder viser at det var uhygieniske tilstander på markeder i Wuhan som forårsaket smitten. Det er likevel en stor enighet om at viruset lignet flaggermus sykdommen. Derfor har både svartedauden og Corona animalske opphav. De ble også smittet i sammenheng med handel. Det markerer noen likheter mellom Svartedauden og Corona, men tiden etter spredningen er det som skiller pandemiene fra hverandre. (Walsh, 2020)

Corona-viruset så først ut som en epidemi innenfor Kina sine grenser. Nyhetskildene dekket kun utviklingen i Kina. Den gradvise spredningen utenfor landet viste at viruset var på vei mot Europa. Flere steder i flere land bekreftet nye Corona saker. I Norge ble Covid allerede bekreftet første kvartal av 2020. VG sin statistikk tyder på at slutten av mars markerte en smittetopp. Ulikt samfunnet i 1300-tallet, har vi tilgang på riktig informasjon. Denne informasjonen blir spredt gjennom nettet. Da sykdommen gikk fra en epidemi til en pandemi, ble hele verdenen informert samtidig. Gjennom nettverk, helseindustri, nyhetskanaler, globale organisasjoner, og sosiale medier, fikk vi informasjon svært raskt sammenlignet med kontinentet i 1300-tallet. Internett ble ikke bare brukt til informasjon. I dag erstatter vi kirken med internett for å finne samhold og støtte. Vietnamesiske Quang Dang sin Corona-dans “Ghen co vy” er et eksempel på hvordan musikk og dans kan gå viralt og lette stemningen på tvers av landegrenser. (Dang, 2020)

Svartedauden og Corona har likheter og forskjeller, men samfunnene kan være motsetninger til hverandre. Mens kirken, og religion var sentralt i 1300-tallet, er informasjon og vitenskap viktige for oss i dag. Prestene ble erstattet med internasjonale helseorganisasjoner til å hjelpe befolkningen. Dødsraten i dag er ca. 900000, sammenlignet med svartedauden sin 75 til 200 millioner dødsfall. De samfunnsforholdene, levekårene, hygiene, og kulturelle forskjellene er med på å forklare forskjellen på dødeligheten mellom pandemiene. Dødeligheten var høyere fordi de ikke forsto pandemien på samme måte som i dag. Det markerer de endelige samfunnsforskjellene mellom Corona og Svartedauden, men også noen likheter mellom selve sykdommene.

Kilder:

LokalHistorieWiki: Svartedauden i lokalhistoriewiki.no, 23.05.2020, hentet 31.08.2020 fra | https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Svartedauden

Min, OFFICIAL. 2020, 23. Februar: Ghen Cô Vy| NIOEH x K.HƯNG x MIN x ERIK | WASHING HAND SONG | CORONA SONG: https://www.youtube.com/watch?v=BtulL3oArQw
 

Moseng, Ole Georg: svartedauden i Store norske leksikon på snl.no, 07.07.2020, Hentet 31. august 2020 fra https://snl.no/svartedauden

Orning, Hans: Kirkens utfordringer etter svartedauden på NorgesHistorie.no | 25.November 2015. (sist endret: 12. Mars 2020) | Hentet 31.08.2020. | https://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/1012-Kirkens-utfordringer-etter-svartedauden.html

UTFORSK SINNET | De bisarre dagene med svartedauden | 20. Oktober 2019 | Hentet 31.08.2020 fra | https://utforsksinnet.no/de-bisarre-dagene-med-svartedauden/

Walsh, Nick: Bats are not to blame for coronavirus. Humans are, publisert 20.03.2020 på CNN.com. Hentet 01.09.2020 fra https://edition.cnn.com/2020/03/19/health/coronavirus-human-actions-intl/index.html

Woodward, Aylin: Both the new coronavirus and SARS outbreaks likely started in Chinese 'wet markets.' Historic photos show what the markets looked like. Publisert: 26.02.2020. Hentet 01.09.2020 fra https://www.businessinsider.com/wuhan-coronavirus-chinese-wet-market-photos-2020-1?r=US&IR=T