I sommer leste jeg i VG om en amerikansk 15-åring som var blitt avhengig av et ekstremt voldelig dataspill og hadde en dag gått ut i gata og drept en person på samme grusomme måte som i spillet, med diverse mordredskaper.

 - Han var helt betatt av spillet, uttalte kameraten hans etter den tragiske hendelsen.

Jeg har ikke definisjonen på ordet ”å påvirke” enda, men når man snakker om påvirkning er det neppe slik at en person plutselig finner ut; ”Hmm… Dette var en kul film. Jeg tror jeg gjør som hovedpersonen, og dreper et par tilfeldige personer.” (Dette er et ganske overdrevet eksempel.)

Det er nok heller slik at den indre bevisstheten vår påvirkes, akkurat som med reklame og propaganda. Ser man slikt tilstrekkelig mye, er det nok en stor sjanse for at man påvirkes, i liten eller større grad

Personlig har jeg blitt opplært til at voldelige filmer og dataspill skal styres unna, og har (stort sett) gjort som så. Men jeg har aldri tatt praten omkring påvirkning fra dataspill og film helt alvorlig. Det har alltid virket for meg som helt usannsynlig at en person, sånn helt uten videre går å dreper en person, etter å ha sett en film eller spilt et dataspill.

En professor i psykologi skrev for noen år siden i avisen, at barn som har vokser opp under normale og gode forhold neppe tar skade om det har sett vold på film, TV eller dataspill. Men hvis et barn er blitt forsømt og/eller vokst opp under dårlig forhold, så er det en betydelig større risiko for at det barnet kan ta skade.

Men at voldelige dataspill og filmer har skylden for økende voldstendenser i samfunnet er noe av det tåpeligste jeg har hørt. 0,03% eller noe slikt, har nok skylden for det, for jeg nekter å tro at voldelige filmer og dataspill har så mye påvirkning. Det blir litt for enkelt å legge skylden på media. Noe man heller bør legge litt av skylden på er mediefokuseringen på innvandrere fra den 3. verden og Øst-Europa som begår lovbrudd, noe som igjen fører til fremmedfrykt og i visse tilfeller rasisme. Rasisme er jo en kjent ondskapens akse til voldshandlinger. F.eks. drapet på Benjamin Hermansen, eller 18-åringen som banket opp et par asylsøkere på Moi. Men de økende voldstendensene har nok flere faktorer enn disse. Man bør nok ikke overdrive utviklingen av voldstendenser og sette i gang mange økonomisk krevende aksjoner, for Norge er et av landene i verden med lavest kriminalitet.

For 2-3 år siden ble dataspillet ”GTA: Vice City” lansert. Det fikk fort den ”ærefulle” statusen som verdens mest voldelige dataspill. ”GTA: Vice City” ble et av verdens mest profitterte dataspill. Det sier litt om folks begjær etter stadigere sterkere spill. Spillet går i hovedsak ut på at man skal skyte, slå ned eller utføre andre ekstreme handlinger mot innbyggerne i en storby, så blodet spruter, for så å få poeng. Å kalle reality-serier for ”drittsekk-TV” er litt merkverdig, når slike uakseptable dataspill omtrent ikke blir kommentert blant ”overformynderne”. En av dem, Valgerd Svartstad Haugland, ville ha strengere aldersgrenser, men det er neppe løsningen. Man bør nok heller gi spillbransjen et kraftig spark bak, og forby reklame for slike spill. At de kan være skadelig for barn, er det vel neppe noen tvil om.

Måten de setter aldersgrense på dataspill er grei nok. Men på filmer mener jeg at man ikke skal være for streng, og hindre en 13-14 åring i å se en 15-årsfilm. Men der bør også grensen være, mener jeg som en totalt ufaglært ”synser”.

På ’80-tallet var det de todimensjonale spillene ”Pacman” og ”Donkey Kong” som var på moten. ’80-tallets spill var helt uskyldige. På ’90-tallet ble voldstendensen blant spill større. Nå kunne hadde man større utvalg, og voldsspill ble populært. Et av dem var ”Doom”, som jeg har prøvd ut. Man kan nesten ikke sammenligne det gamle spillet, med det nylanserte ”Doom 3”. Dataspillene var en revolusjon innen IT-bransjen, og det ble mer arbeid for bransjene. I de senere årene har dataspillene bare blitt mer og mer realistiske, i forhold til grafikken, og utviklingen bare fortsetter. Man kan kjøpe 3D-grafikkort, som øker realismen meget. Alle grafikkortene forbedres kraftig, med mer minne og sterkere grafikkprosessorer.

- Det stilles stadig større og større krav til spillene, og etterspørselen på voldelige dataspill har økt betraktelig, sier ekspertene. Denne utviklingen medfører logisk nok at flere svake mennesker (og selvfølgelig barn) blir påvirket, i større eller mindre grad.

Amish-folket i Amerika (kristne kommunister) har i all tid levd uten da- og nåtidens elektronikk. Og undersøkelser viste at de levde mye mer i fred og fordragelighet, og hadde usannsynlig lite kriminalitet. Personlig kunne jeg aldri tenkt meg å leve som dem, selv om det virker meget flott med et samfunn uten kriminalitet.