Hva synes vi egentlig om plastisk kirurgi? Burde det være forbudt, eller er det en fin måte til å bedre selvbildet til unge jenter? Mange mener nok det første, og de fleste blir nok skremt når de ser bilder av ”skamopererte” Michael Jackson eller Jordans struttende og kanskje litt overdrevne fordeler. Forhåpentligvis er det ikke slik vi ønsker å bli, selv om mange drømmer om en kropp nøyaktig som deres idoler.

Plastisk kirurgi blir stadig vanligere, og for en klekkelig sum penger kan du få rettet på hva det måtte være. Enten det er øynene, brystene, kjønnsorganene eller ørene; det er bare å legge seg under kniven. Tidligere var plastisk kirurgi spesielt tiltenkt de som hadde uvanlige misdannelser eller lidelser, noe det slettes ikke er til dags dato. Stormakten USA er det vi kan kalle plastisk kirurgiens hjemland. Flere og flere menn legger inn silikon for å gi inntrykk av større muskler eller kjøper seg en six pack. Men de fleste som betaler i dyre dommer for plastisk kirurgi er unge kvinner på jakt etter større bryster, fastere lår etc.

Grunnene til at det har blitt slik som det er nå er mange. Motebransjen og media må ta en stor del av skylden for økningen de siste årene. De fremmer usunne skjønnhetsidealer som er underernærte, og gir unge, spesielt jenter, et feil bilde av hva som er skjønnhet. Jeg har også fått med meg at skjønnhetsidealene har forandret seg med tiden. Aylar er et godt eksempel på et slikt ideal. Hun spiller en viktig rolle for mange unge i dag, og har som kjent fikset på visse ting for å bedre utseende. Idealene for noen tiår tilbake var langt mer fyldige, men var allikevel sexsymboler og kvinner ungjentene så opp til.

De siste årene har antallet plastisk operasjoner økt. Det skyldes nok ikke bare drømmen om å bli perfekt, men også bedre økonomiske forhold. Det er i dagens samfunn flere grunner til at vi gjør inngrep. Noen mener du kan dømme andres intelligens og ”verdi” p.g.a utseende, og enkelte bruker plastisk kirurgi for å få høyere status ved at de har penger de kan ”sløse vekk” på slike unødvendige ting. Men hva er det med vårt evige ønske om et perfekt ytre? Kan all skylden legges på omgivelsene og de som propper oss fulle av dårlig samvittighet etter at vi har fått i oss noen kalorier for mye? Utvilsomt er det ikke bare deres skyld. Mange har vrangforestillinger om at man MÅ se ut som det ene eller det andre, og glemmer alt som heter ernæringsleger og andre fornuftige mennesker som prøver å få dem på andre tanker enn å spare til en skjønnhetsoperasjon. Folk vil miste sin naturlige skjønnhet, noe jeg mener er synd ettersom det er de små særtrekkene og egenskapene som gjør mennesker til hvem de er, og gjør oss sjarmerende på hver vår måte.

Hvis vi ser utviklingen fra en annen side kan det også hjelpe mennesker i veldig mange tilfeller. Konsekvensene av mange operasjoner kan endre livet til folk. Hvis en er så misfornøyd med utseende at en ikke kan fungere normalt i dagliglivet kan det være gull verdt med et inngrep. Det kan gi et bedre selvbilde og gjøre en mer utadvendt og skape et bedre sosialt liv med venner, arbeid, kjæreste osv. Plastisk kirurgi er også en fin måte å bli kvitt overdreven fedme, for store bryster eller lignende. Jeg har sett veldig mange eksempler på at mennesker har fått et nytt og bedre liv etter de plastiske operasjonene. På TV-Norge programmet ”Extreme Makeover” har vi utallige tilfeller av personer som blir overlykkelige og fornøyde. Mange føler at de for første gang i livet kan gå på gata uten å være flau over sitt utseende, og at de blir mer selvsikre. Og det er ikke til å stikke under en stol at vi ser hvorfor deltagerne i programmet har gjort dette når vi ser før og etter bildene.

Til tross for at den plastiske kirurgien hjelper mange mennesker, er det utvilsomt flest negative sider. For det første koster det ubetinget mye penger, som kunne vært brukt til andre nyttige ting. Unge jenter som sparer i måneder og år til brystene de har lyst på, kunne isteden brukt pengene sine på f.eks. skolegang eller noe annet som faktisk er nyttig. En masse av jenter blir rett og slett forskrudd og opphengt i at de MÅ se ut som idolene sine, og det stopper dermed ikke med bare èn operasjon. Hvis de ikke er fornøyd med den første operasjonen, tar de en ny. Og fortsetter til de er helt fornøyd. De kan til slutt bli ”avhengig”.

Faren for å få skader og bivirkninger etter operasjonen er også stor. Inngrepene kan være mislykkede, noe de faktisk er i 15-20 % av tilfellene som etter min mening er en stor risiko. Store arr, og andre ytre misdannelser kan forekomme. I tillegg er det en stor påkjenning for kroppen, og mulighetene for alvorlige og livstruende sykdommer øker.

Konsekvensene er derfor på en måte todelt. De kan være meget gode for folk som virkelig trenger det mer enn noen andre. Og som nevnt over kan det endre livet til en masse mennesker. Det kan også være slik at alt går galt, bivirkningene blir store og at en mer enn gjerne skulle vært operasjonen foruten.

Hvorfor vil tusenvis av mennesker utsette seg for en slik fare som det faktisk er? Bare for å oppnå det ”perfekte ytre” er de villig til å ofre haugevis av penger og viktigst av alt, helsa. Det er for meg helt uforståelig, og jeg stiller meg spørsmålet. Gjør de det for seg selv, eller gjør de det for sine medmennesker? Er det virkelig så viktig å bli vakrest? Det veldig mange mennesker overhodet ikke har forstått er at det ytre egentlig ikke har noe å si. For hvis man lærer seg å kjenne en person, så akseptere man etter hvert også det ytre.

Etter å ha resonnert og reflektert litt over den plastiske kirurgien må jeg si at mitt syn er delt i to. Jeg klarer ikke helt å ta et standpunkt i denne saken ettersom det er både tragisk og positivt på en gang. Har du store plager og plastisk kirurgi er eneste utvei, så vær så god og betal noen tusen for å få leve livet som alle andre. Men gjør det du det for ”moroskyld” så finn på noe annet, og ikke svi av flere hundre tusen på slikt unødvendig tøv. Hvem vil vel ha en verden der alle er like og framstår som kloninger? Det hadde vært kjedsommelig…