Bill Clinton, en President av dimensjoner, ble det hevdet ved valget. Noen år senere blir han hetset og utskjelt av sine egne. Problemet er at Clinton har hatt et hett forhold til en av sine medarbeidere.

Kjell Magne Bondevik, en som kan få Norge inn på rett vei, etter at Jaglands regjering tok seg en bærtur, sa Bondevik selv på en noe indirekte måte. Nesten ett år etter at Bondevik trådde inn i rollen som "Statsminister" fikk han et noe plutselig sykefravær. Det ble konkludert med at Bondevik var veldig stresset. Bondevik blir baksnakket av både politikere og folket, det er også en del som vil ha tilbake en regjering med Arbeiderpartiet i spissen.

Er det egentlig noen vits i å blande seg inn i politikeres privatliv, hvor går egentlig grensen?

Innblanding i privatliv til enkelt personer er noe man bare ikke gjør , hvis det da ikke står noe betydningsfullt/viktig på spill eller det er en internasjonal/nasjonal interesse. I disse to tilfellene har det vært utrolig mye innblanding, spesielt i Clintons sak. Saken om Bondevik har ikke vekket så mye interesse i forhold til Clintons sak. Innblandingen i Clintons sak er egentlig bare noe tull. Mens innblandingen i Bondeviks sak er noe annerledes, for at hvis han ikke er tilstede og styrer regjeringen kan ting skje, både positivt og negativt selvfølgelig. At Bondevik var syk var av en nasjonal interesse. I hvert fall en god del mer en Clintons sak.

Som egentlig ikke har noe interesse for vanlige mennesker, bare for pressen og andre personer som vil tjene seg rik på en slik sak, som f.eks: Mr Starr. Privatlivet til politikere er ikke noe annerledes enn vanlige personers privatliv. Alle mennesker har rett til å leve sitt eget liv. Snoking i privatliv er en krenkelse av store grader. Men det kommer an på hvordan snokingen foregår. Clinton har f.eks ikke kunne beveget seg ut av hjemmet før det dukket opp noe nytt om saken i mediene, nye teorier om saken. Clinton har blitt behandlet som "en jøde i Tyskland, under Hitlers regime". Hvis det hadde vært f.eks den gjennomsnittlige mannen "John Smith fra California" som hadde hatt et forhold med sin sekretær, utenom ekteskapet sitt, ville det kanskje blitt en liten rettssak som ingen hadde hørt noe om. Bondevik har ikke blitt sett offentlig i det siste før han var tilbake på jobb. Han ble behandlet ganske fair av offentligheten. Når noen kom og spurte Bondevik om noe, sa han nei og de spørrende godtok svaret. Såpass bør begge parter tåle. Privatliv bør altså forbli privat ellers bør ordet få en annen uttale og mening.

Pressefrihet (og kanskje et snev av ytringsfrihet) er også et veldig viktig moment i denne saken om "grenser". Pressen har rett til å bringe opplysninger og fremsette kritikk, f.eks av offentlige personer og myndigheter, uten en såkalt forhåndskontroll. Pressefrihet er et anerkjent prinsipp i demokratiske land. Men pressen har begrensninger i slike tilfeller. Hvis det står om liv og helse kan de ikke gjøre noe uten å bli straffet. Det samme gjelder for ærekrenkelse, rasediskriminering, krenkelse av privatlivets fred eller offentliggjørelse av opplysninger som bør holdes hemmelig av hensyn til landets sikkerhet. Noe som kanskje er tilfelle i Clintons sak ,der ærekrenkelse er ett av de store områdene. I verken Clinton og Bondeviks tilfeller står landets sikkerhet på spill. Det handler heller ikke om rasediskriminering, men det handler om krenkelse av privatliv og ære. Som har tydelig blitt brutt i Clintons tilfelle, ikke i så stor grad i Bondeviks tilfelle. Pressen burde altså ha holdt seg langt unna Clinton, noe som de gjorde for Bondevik.

Som vi alle vet er ikke utenomekteskapelige forhold eller sykefravær ulovlig. Men personlig og sikkert sammen med flertallet av amerikanerne synes jeg at Clinton kunne ha vært en smule mer lojal overfor Fruen sin, men egentlig er det en sak dem i mellom. Bondeviks sykdom var begrunnet som stress og for folket var det nok informasjon, men hadde det vært i USA ville en syk statsminister vært en død statsminister. Fordi lidelsen satt over og ikke under snippen. Pressen i Norge har vist stor respekt for Bondevik noe som det hos mange folk blir sett på med stor respekt.

Bill, Bondevik, politikere og folket.
Ingenting blir verden spart for, enten det er munnsex, uheldige sædavganger eller uvanlig sigarbruk. En mann som Clinton kunne vært spart all denne omtalen og granskningen. Denne mannen har ikke bare blitt avkledd og hånet på normalt vis. Neida, det var ikke nok, de store patriotene fra vest formidlet saken til hele verden via deres egne gaver til verden ; fjernsyn, satellitter og Internett. Det sykeste av alle samfunn på vår ydmyke lille planet befinner seg altså ett lite stykke vest fra oss. Men hva når "væremåten" til dette syke samfunnet rammer vårt lille land, som det alltid gjør. Ja, hva da? Bondevik og Norges folk har taklet Bondeviks sykefravær med glans. Han var veldig ydmyk og troverdig da han stilte på jobb igjen. Og med en verdighet som vi kan være ufattelig stolt av. Ja, som et lite rike kan vi stå samlet og se på med stor respekt hvordan vi har handlet det hele. Til en liten avslutning har jeg denne strofen av en konklusjon :

Augo du bruke
før inn du gjeng,
i kott og i kråom,
i kott og i krokom.
for d’er uvisst å vita
kvar uvener sit
føre din fot


Utdrag fra Håvamål

Alle bør holde seg unna privatliv fordi det er ingen som vet hvor man har en uvenn. I politikken som og i mediene. Man skal vise hvem som helst både lik og stor respekt. Innblanding til de grader som er tilfelle i saken om Clinton er uakseptabelt.