DEL A - KORTSVARSOPPGAVE

Noregs Mållag er en språkorganisasjon som blant annet tar for seg det nynorske skriftspråket. Hovedformålet med Facebook-siden er å skape et større engasjement og spre informasjon om det nynorske skriftspråket til en større gruppe menneske. Dette kommer tydelig fram på et bilde fra Facebook-siden fra 2018. Å spille på både følelser og troverdighet er et viktig virkemiddel for å få engasjere leseren. 

Bruken av patos-appell er et sterkt virkemiddel som avsenderen bruker for å vekke en spesiell følelse hos mottakeren. «Saman er ein mindre åleine! Meld deg inn!» står i stor skrift som et forsidebilde på Facebook-siden. Noregs Mållag henvender seg direkte til leseren og spiller på følelser som understreker tekstens patos-appell. Følelser er ofte sterkere enn fornuften og på denne måten vil avsenderens formål bli enklere å gjennomføre fordi følelser ofte fører til handlinger.

I teksten er appellen til etos, det vil si mottakerens troverdighet til avsender, tydelig på flere måter. Først og fremst så ser nettsiden pålitelig ut fordi du enkelt kan finne informasjon som adresse, telefonnummer og nettside. For det andre så har Noregs Mållag en klar status innenfor området de ønsker å vise fram, det nynorske skriftspråket, og dette forsterkerer også etos-appellen. 

Formålet til Noregs Mållag er å framheve det nynorske skriftspråket og få flere til å føle en tilhørighet ved å stå sammen. Ved å appellere til både følelser og troverdighet vekker de en sinnsstemning hos leseren som igjen kan føre til handling. På denne måten blir formålet til Noregs Mållag enklere å oppnå. 

DEL B – LANGSVAR

Et språklig rom for alle

Stadig vekk blir språket i Norge debattert og snakket om. Utfordringer og muligheter blir drøftet når det snakkes om et mangfoldig språk og hvordan vi forholder oss til akkurat den situasjonen. Det blir skrevet både personlige meninger, avisartikler og laget nettsider som tar for seg nettopp dette. «Mennesker og språk på vandring» fra Sunnmørsposten i 2016, «Målet er å unngå at folk rundt deg skal tenkja ‘stakkars utlending’» som ble publisert på Framtida.no i 2017 og Den nye norsken. Slangordbok fra 2013 er gode eksempler på dette. Felles for alle tekstene er at språket er hovedtema, men måten det blir drøftet på er ulik. 

Norge er et langstrakt land med høye fjell og store fjorder som har gjort fremkomstmulighetene i landet vanskelig. Tilbake i tid var det nettopp dette som kunne være skillet mellom ulike bygder og byer. Transportmulighetene har ikke alltid vært gode og tettstedene har på denne måten vært isolert fra hverandre. Det mangfoldet av dialekter vi ser i dag kan være en konsekvens av denne isoleringen, og på den måten skiller Norge seg ut fra mange andre land. Et annet viktig poeng å trekke fram er den lange språkhistorien som ligger bak oss. Helt siden starten av 1800-tallet har språket vært en stor diskusjon i Norge, og nordmenn jobbet aktivt for å lage et nytt skriftspråk som inkluderte flere nordmenn enn det danske skriftspråket hadde gjort. Vi hadde gått ut av union med Danmark og språket ble sentralt for å kunne definere hvem vi er. Det å kunne definere seg selv gjennom språk er viktig den dag i dag, og kanskje har det blitt enda mer sentralt enn før. Innvandring har nå blitt en stor del av verdensbildet og skaper store variasjoner og mangfold i enkelte land.  

Det språklige mangfold i landet kan føre til store domenetap på ulike samfunnsområder og på denne måten bli en belastning og utfordring for Norge. Dette er ikke noe nytt, domenetap har tidligere i norsk historie væt et faktum. Det norrøne skriftspråket gikk til grunne når skriftspråket i handel og administrasjon ble overtatt av hanseatene og danske embetsmenn. Kanskje dette skremmer oss litt? Engelsk tar i dag en større del av hverdagen vår enn det noensinne har gjort. Film, serie, internett og nyheter har blitt tilgjengelig for store deler av verden og slike medier er ofte på engelsk. På denne måten vil engelske ord og uttrykk kunne trenge seg inn i dagligtalen vår uten at vi tenker over det. Det er gjerne ungdommer som tar til seg slike nye ord og uttrykk. Guleed Abdi har samlet noen slike ord i Den nye norsken. Slangordbok, som «Swag» eller «Læpse» som begge stammer fra engelske ord. «Å ha Swag er å ha en kul klesstil/væremåte» og læpse «stammer fra det engelske ordet «slap», som betyr å slå til/klappe til noen [...]». 

Et mangfold av dialekter preger Norges land, og kan skape store utfordringer for innflyttere med et annet morsmål. Hvis du er født og oppvokst i Norge så har du tidlig blitt eksponert for ulike dialekter med store variasjoner, og på denne måten lærer vi tidlig å skille mellom dem. Til tross for dette så kan en nordmann like gjerne havne i et møte med en annen språkbruker hvor dialekten virker uforståelig og må spørre «hva sa du for noe?». Hvordan oppleves da et så bredt spekter med dialekter for utlendinger? «Som dei fleste norsktalande utlendingane, slit eg framleis med å forstå visse dialektar», skriver James Puchowski i Framtida.no. «[..] kan eg lett føla meg litt stressa når eg ikkje forstå» forteller han videre. Det er tydelig at dialekter er en utfordring for innvandrere, selv om de har lært seg godt norsk. Det er altså ikke bare en utfordring å lære seg selve språket, men «målet er å unngå at folk rundt seg skal tenkja ‘stakkars utlending’». 

Et mangfold i seg selv er som oftest en positiv side av et samfunn uansett hva slags mangfold man har. I Norge har vi et mangfold av dialekter, kulturer og også personer med ulik språklig bakgrunn. Alle har sin bagasje med seg på livets reise, uansett om du er født og oppvokst i landet eller har kommet hit av andre årsaker. «Med seg i bagasjen har de noen av de mange språkene som finnes i verden» skriver Fondevik. Denne bagasjen er ikke bare med på å gi folk en større kunnskap og lærdom, men også å kunne vise en større respekt for ulike typer mennesker. Et mangfold vil derfor komme alle i samfunnet til gode, så lenge respekten overvinner frykten for det fremmede som noen kanskje har.

Mennesker er et nysgjerrig folk og undres lett over det vi har lite kunnskap om, det fremmede. Denne egenskapen kan komme oss til gode i dagens samfunn med et stort mangfold i kultur og språk. «For oss er det fremmede, spennende og eksotiske språk» skriver Birgitte Fondevik i Sunnmørsposten. Ved å møte disse nye språkene og kulturene med en nysgjerrighet vil det ikke bare kunne hjelpe oss med å lære mer om de ulike språkene i verden, men det kan også være med på å lære mer om oss selv som språkbruker. «[...] en ressurs i språkundervisningen og gjøre den mer spennende og interessant for alle elever», utsagnet fra Fondevik er tydelig en oppfordring til å spille på nysgjerrigheten vår. Det er viktig å kunne drøfte utfordringer, for de eksisterer også, men å ha vekt på alle mulighetene med et slikt språklig mangfold er kanskje enda viktigere. Det vil føre til at innvandrere ser på sitt språk og sin uttrykksmåte som et bidrag til samfunnet.

Et språklig mangfold har sine positive og negative sider, og vi ser gjerne likhetstrekk fra eldre norsk historie og fram til i dag. I flere hundre år har språk vært viktig for å skape identitet, og det er ikke mindre viktig i dagens samfunn. Vi opplever utfordringer i form av misforståelser og vanskeligheter under kommunikasjon, men samtidig vil vi ha store muligheter til å tilegne oss en bredere forståelse og større kunnskap i et språklig mangfold. Norge er et land som aldri gir opp på å gi et språklig rom for alle.