Hvem drepte Diana? Var det de innpåslitne journalistene, eller var det folk generelt som tok livet av henne? De fleste kan nok være enige i at det var journalistenes feil, men var vi lesere og seere på en måte medskyldige i drapet?

Da ulykken inntraff følte alle en dyp sorg over det som hadde skjedd, og alle hatet pressen for det de hadde gjort. Ingen hadde før forestilt seg hvor farlig kjendiser og kongelige lever i dag. Like etter kjøpte alle Se & Hør, VG og andre aviser som aldri før. Vi måtte jo finne ut mer om denne tragiske ulykken. Kanskje det til og med var noen bilder fra ulykkesstedet!

Se & Hør er det bladet i Norge som tjener mest på de såkalte "papparazi-bildene" som blir solgt av fotografer som sniker seg inn på kjente mennesker. De selger disse bildene til blader verden over for utrolig høye summer. Vi betaler deretter masse penger for blader som inneholder disse bildene.

Hvorfor kjøper vi egentlig disse bladene og avisene? Er det nysgjerrighet med i bildet, eller har folk rett og slett ikke nok med å passe på sitt eget liv? Jeg vil holde på den første påstanden. I alle tider har folk vært opptatt av hva som skjer i verden. Informasjon har utviklet seg fra bare å gå på folkemunne, til de første avisene ble trykket, og til nå som også tv og radio har blitt blant de mest brukte kildene for å skaffe informasjon.

Aviser blir produsert i millioner over hele verden, og det er millioner av mennesker som kjøper dem. Når vi ser det fra denne siden, er det kanskje ikke så rart at journalistene tøyer alle grenser for å få de ferskeste nyhetene og bildene. Jeg vil tro at konkurranse mellom forskjellige blader og aviser har mesteparten av skylden for dette. Det er jo tross alt penger med i spillet, og hva gjør ikke folk for penger?

Vi må ikke glemme at det også finnes en rekke positive sider med pressen. Jeg må innrømme at jeg selv er en av de mange som liker å følge med på hva som skjer i verden. Jeg tror at vi alle hadde hatt en ganske kjedelig hverdag hvis ikke pressen hadde eksistert.

Avisene gir oss veldig mye nyttig informasjon. Ved valg, gir pressen oss forskjellige synspunkter, og hjelper oss med å finne det rette partiet å stemme på. Gjennom leserbrev i avisene og debatter på tv og i radio, gir mediene oss informasjon om hva folket mener. Hvis du har noe på hjertet eller vil kommentere noe, kan du skrive en artikkel til avisen, eller uttrykke deg gjennom tv og radio. Dette er også en ypperlig måte å få staten og andre instanser til å tenke igjennom saker en gang til. Mange er også interessert i sport og kultur. Hver dag legger avisene fram store oppslag om hva som har skjedd innen disse grenene.

Lokale tv og radiostasjoner har blitt opprettet, og det har blitt mer vanlig at lokale organisasjoner og foreninger utgir aviser. Dette knytter samfunnet bedre sammen, og gir folk informasjon om hva som skjer i nærmiljøet.

Annonsene er en sentral del av avisene. Firmaer betaler mye for å ha annonser i avisene, men det er ikke dermed sagt at de taper på dette. Det er nok vi lesere som er de riktige taperne. Mange benytter seg for eksempel av de berømte en-krones tilbudene på mobiltelefoner, og tenker hvilket røverkjøp de har gjort. Det de ikke vet er at tilbudet krever at kjøperen har plikt til å tegne et spesielt abonnement i en viss periode. Hvis ikke kjøperen vil forholde seg til disse vilkårene, må det betales full pris for mobiltelefonen. Dette skyldes ikke nødvendigvis at det blir gitt manglende informasjon i annonsen. Annonsøren har bare laget annonsen i avisen på en uforståelig måte. Dette er bare ett eksempel på hvordan reklame kan lure oss. Foruten annonsene er det hovedsakelig penger fra kjøperne som utgjør det meste av inntektene til avisene.

Når media velger ut nyheter, har jeg en følelse av at de velger de negative nyhetene, framfor de positive. Med dette mener jeg alle krigene, naturkatastrofene, sultkatastrofene, drapene og andre kriminelle handlinger som vi ser og hører om hver dag. Folk kan begynne å lure på om det ikke finnes annet enn nød og elendighet her i verden. Det skjer jo også veldig mye positivt, som vi aldri får høre om av pressen.

Pressen er som nevnt også mestere i å ødelegge folks liv. Enten ved å snike seg inn på folks privatliv, eller ved å spre falske rykter. Det kan være en fordel for oss nysgjerrige mennesker, men journalister er som regel kjendisers verste plage.

Jeg lurer på hvordan pressen kommer til å arbeide i framtiden? Vil konkurransen mellom de forskjellige avisene og fotografene dabbe av, eller vil flere personer få den samme skjebnen som Diana?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Det er jo for oss lesere og seere en fordel at journalistene arbeider slik de gjør. Men jeg må si at jeg føler litt med de som blir rammet av disse forfølgelsene.