Uttrykket rasisme brukes i dag så vidt at det er vanskelig å fastslå betydning av det. Det kalles rasisme når man forakter andre folkeslag, som for eksempel jøder eller negre. I Norge skyldes rasismen stort sett ikke slike teorier om biologisk mindreverdighet. Det er heller enn sterk uvilje mot fremmede; mot skikkene, klærne, maten osv. Dette fremmedhatet kalles xenofobi. Dette er et sosialt problem, og det er viktig å skille mellom dette og rasisme. Vår tids rasisme er ikke noen ideologi, og den fordømmes generelt over hele verden. En rasist i dag er ganske enkelt en som hater andre raser.

Rasisme er en betegnelse på et menneskesyn og holdninger som bygger på oppfatninger om at ens egen rase er bedre enn andre For 500 år siden ble Europa militært overlegen i forhold til andre kontinenter. Kolonitiden og slavehandelen startet ganske snart etter. Mennesker i andre verdensdeler ble jaktet på som dyr, og enten utryddet direkte eller brukt som slaver.

For å rettferdiggjøre en slik behandling av andre mennesker, var det viktig for europeerne å forklare at "de andre" ikke var fullverdige mennesker, at det var deres plikt å sivilisere disse primitive skapningene.

Våre vanlige sosiale klassifikasjoner går ut på at man går ut fra at en person med et bestemt utseende har bestemte egenskaper. Selv om dette mange ganger viser seg å være feil, forlater vi ikke selve måten å klassifisere på. Når vi ser menn med dyre dresser og gullklokker antar vi at de er meget velstående. Ser vi menn med skjegg, islendere og frynsete skjerf, antar vi at de er motstandere av atomvåpen og gasskraftverk. På samme måte er det når vi ser mørkhudede mennesker; vi tillegger de egenskaper uten å vite noe om disse som individer.

Mange er skeptiske til innvandrere og har sterke fordommer. Mange tror for eksempel at alle gambiere er narkolangere. Mange er overbevist om at de fleste flyktninger egentlig ikke trenger hjelp, men kommer for å snylte på våre goder. Mange tror også at innvandrerene er årsaken til arbeidsløshet, mangel på boliger og sykehuskøer.

Norge er et av de landene i verden med strengest flyktningepolitikk. Det skal svært mye til for å få politisk asyl. Det er ikke nok å være voldtatt, torturert eller alvorlig syk. Du får ikke politisk asyl hvis du ikke kan bevise at du er forfulgt pga. politiske årsaker på individuelt grunnlag. En av grunnene til at Norge fører en så streng politikk er at de andre ledende landene i Europa gjør det samme. Skal grensene innad i Europa fjernes til fordel for fri flyt, må man være nøye med hvem man slipper inn i området. Dette ser ut for å være den offisielle meningen som EU- landene står for.

Rasisme skyldes i stor grad uvitenhet og frykten for det ukjente. En av grunnene til denne uvitenheten er at kontakten mellom innvandrere og nordmenn er for dårlig. Tallet på innvandrere som sier de ikke har noen norske venner er foruroligende høyt. Innvandrerne samler seg gjerne i grupper og isolerer seg fra det norske. Det er forståelig at de vil være sammen med andre fra sitt hjemland, men dette skaper til gjengjeld fremmedfrykt og rasisme. Nordmenn har også mye skyld i dette. Vi er ikke flinke nok til å ta kontakt og vise interesse for fremmede kulturer og mennesker med annerledes utseende. Er det noe innvandrerne kan gjøre for å minske denne fremmedfrykten? En løsning er å innrette seg mer etter norske forhold. Å lære seg det norske språket er en forutsetning for bedre kontakt.

Å stemple all frykt og skepsis overfor andre kulturer som "rasistisk" er en temmelig sikker strategi for å skape et rasistisk folk. Skepsisen overfor det som er kulturelt fremmedartet er for så vidt naturlig, og den kan tolkes som et sunnhetstegn, et bevis på at man har en verdensanskuelse og en kulturell identitet i behold. Det er respektløsheten og den uvitende likegyldigheten som er uakseptabel.