Nina åpner øynene. Foran henne ser hun seg selv. Speilbildet hennes forteller henne det hun allerede vet. Hun er feit. Hun snur seg rundt samtidig som hun gransker kroppen sin i speilet. Hvorfor blir hun aldri tynn? Hun blir mer og mer frustrert jo lenger hun stirrer. Hvorfor blir hun ikke tynnere? Hun som har vært så flink de siste dagene, spist nesten ingenting og trent minst to timer hver dag. Vel, hun gir ikke opp. Hun skal bli tynn, koste hva det koste vil….

Kropp. Kroppsfiksering. Skjønnhetsidealer. I går kveld lå jeg i sengen min og tenkte over disse begrepene. Hva betyr de egentlig? Hvorfor er vi mennesker så opptatte av dette?

Ordet “kropp” får det til å gå et gufs gjennom meg. Jeg ser på den halvspiste sjokoladekjeksen jeg har i hånden, og tar meg selv i å tenke på alle kaloriene jeg stapper i meg. Kalorier er den største trusselen for den som lengter og streber etter en kropp som ligner på de i reklamene. Jeg burde hat kjeksen jeg holder i hånden. Virkelig avsky den. Istedenfor elsker jeg den og velger å nyte den. Jeg driter i skjønnhetsidealet. I alle fall av og til.

Det har alltid vært skjønnhetsidealer tilstede i samfunnet. På slutten av 1700-tallet skulle kvinnene være lubne med kraftige understell, slik som Afrodite. På 1800-tallet ble “timeglass-figuren” det nye idealet. Tett snørte korsetter skulle gjøre midjene smale. For å gjøre hoftene brede, iførte kvinnene seg “panier” under skjørtet. Fra 1900-tallet og fram til i dag har vi også naturligvis hatt forskjellige idealer, og det er en ting som er klart: Kroppsidealer har aldri representert kvinnekroppen slik den faktisk ser ut. Det er alltid brukt ekstreme midler for å oppnå “den perfekte kropp”. korsetter og snøreliv, panier, elastiske bånd, eller det som er mest moderne: Å nekte seg selv næring. Man må lide for skjønnheten sies det, og det er det tydelig at vi har gjort til alle tider.

I Paris ligger noen av verdens største motehus, hvor dagens moteskapere setter sitt preg på moteverdenen. Karl Lagerfeldt er en av disse, og han kan fortelle at han liker den nye generasjonen modeller fordi deres “magre silhuetter gir dem en form for eleganse”. Når jeg ser Kate Moss og hennes avmagrede kolleger vandre opp og ned catwalken, ser jeg slett ikke eleganse. Det er mennesker som Lagerfeldt som til en stor grad styrer moteindustrien, og dermed også kroppsidealet i dag.

Over alt hvor vi snur oss, ser vi reklame som inneholder disse idealene det er snakk om. Vi ser det i blader og aviser, på tv, vi får det i posten, og ellers kan vi se det hvor enn vi befinner oss. De perfekte og lykkelige menneskene som vi ale ønsker å bli. Det kan ikke diskuteres hvorvidt vi skal ha reklame eller ikke, den er kommet for å bli. Det som etter min mening er verdig å ta opp til diskusjon, er derimot hvor banebrytende og provoserende den kan være. Sex selger, og sex blir dermed brukt. Vi ser ofte halvnakne personer, gjerne kjendiser, med idealkroppen. Disse har ofte ingenting med produktet å gjøre, men brukes som et hjelpemiddel for å trekke til seg vår oppmerksomhet. Denne enorme fokuseringen på kropp og perfeksjon kan få alvorlige konsekvenser. Det er på grunn av dette jenter med alvorlige psykiske problemer ligger over doskåla og brekker seg etter hvert måltid, eller simpelt hen slutter å spise.

Hver dag blir vi minnet på hvor viktig det er å ha en fin og sunn kropp. Allerede i eventyrene møter man fokuseringen på kropp og utseende. Snøhvit blir nesten tatt av dage fordi hennes stemor ønsker å være vakrest, og Ole Brum må slankes for å komme seg ut av hulen til Sprett. Mange møter også denne fokuseringen hjemme hos seg selv. Kjøleskapet er fylt med lettprodukter, og skapene med slankepiller og andre kurer. Er det rart at vi unge blir kroppsfikserte?

Jeg er selv en av de mange unge som kommer fra et hjem hvor kropp og utseende står i fokus. Broren og faren min trener mye, mens moren min er opptatt av kosthold og slanking. Jeg skal ikke nekte for at jeg prøver å spise sunt på grunn av kroppen, og at jeg trener av samme grunn, men allikevel tror jeg at jeg har et forholdsvis sunt forhold til kroppsfikseringen.

Alle er nok til en viss grad kroppsfikserte i dag, og det behøver ikke nødvendigvis å være negativt. Jeg tror og synes det er viktig å ta vare på kroppen sin, det er hvis man overdriver det er farlig. Et begrep man ofte hører er at “skjønnhet kommer innenfra”. Dette er noe jeg faktisk tror på. Ikke på den måten mennesker vanligvis tenker om dette begrepet kanskje, men allikevel. Jeg tror det er viktig å være fornøyd med seg selv, at det er det som betyr noe. Hvor skal man da begynne? Få vekk skjønnhetsidealet og kroppsfikseringen.