Sidemål er ikke nødvendigvis nynorsk. I denne teksten skal vi se på både det positive og det negative med å ha to likestilte skriftspråk. I noen av fylkene er det faktisk tre(Samisk er likestilt i Finnmark og Troms). Jeg må hele tiden spørre meg selv om hvorfor vi har to likestilte skriftspråk og om det egentlig er en fordel.

Grunnen til at vi har to skriftspråk er at i en periode mistet Norge sitt orginale skriftspråk. Dette var etter svartedauen da alle skrivekyndige i norge døde. Deretter ble vi i union med Danmark og naturlig nok ble det en stor dansk inflytelse. Norge hadde i lang tid bare dansk som skriftspråk. Når unionen med Danmark var oppløst, ble det diskusjoner om hvilket skriftspråk Norge skulle bruke. Det var til slutt to alternativer. Enten å fortsette med en fornorsking av dansken eller samle alle dialektene som ble snakket i bygdene og lage et skriftspråk bygd på dette. Det var særlig Ivar Aasen som sto i spissen for å samle dialektene. Han reiste rundt i bygdene og hentet ord og utrykk og skrev den første nynorskordlista. Etter noen år ble begge disse skriftspråkene likestilt. Det ble etterhvert kommunens valg om hvilket skriftspråk som skulle benyttes.

Når det gjelder om det er rett å ha to skriftspråk er meningene ulike, og det kan aldri bli et rett svar. Noen sier at det hjelper på læreevnen å lære et ekstra språk i tidlig alder. Men hvis dette er tilfellet må det jo være bedre at elevene starter med sidemål før andre språk som tysk og engelsk, noe som ikke er tilfellet i dag. Jeg personlig mener at det ville være en stor fordel å gå i nynorsk klasse fra starten av skolegangen. Dette er fordi det meste av medier er på bokmål og derfor blir det en mindre vanskelig overgang fordi du kjenner bokmål. Hvis du har bokmål som hovedmål får du lite tilgang til nynorske medier før opplæringen kommer på skolen. Dette er fordi mye av de største tv kanalene og avisene er blir presentert på bokmål. Mye av gramatikken får du fra medier og lignende og derfor ville jeg helst vært i nynorsk klasse.

Andre mener igjen at det kan være visse problemer med at elevene kan blande språkene. Det er ikke en stor fare for det mener jeg. De fleste steder i Norge snakker man med en dialekt som er nærmere nynorsk enn bokmål. Derfor tror jeg det er sunt med to skriftspråk. Da har både folk som snakker dialekt og bokmål et skriftspråk som er tilnærmet lik deres dialekt. På den andre siden mener jeg ikke det skal være tvang å ha sidemål på skolen, men jeg vil råde folk til å gjøre det. Fordi uten sidemål utelukker du noen jobber som krever att du skal kunne begge språk.

Det er klart det er tungt for elever å lære et språk de ikke har hatt kontakt med før, men sidemål på skolen er veldig viktig. Dette er fordi uten sidemål vil du ikke forstå noen ord. Det er ikke store forskjellen på språkene. Derfor burde det egentlig vært ganske lett, men mange gjør det litt for vanskelig fordi de innbiller seg at det er vanskelig. De skriver kanskje mer tungvint enn de er nødt til.

Jeg tror at det er sunt å ha to språk i Norge, men mener at man burde begynt tidligere med sidemålsundervisning. Det kommer nok aldri til å bli enighet om dette , men jeg tror de fleste er fornøyde med dagens ordning. Elever som synes det er tungt kommer helt sikkert til å forstå viktigheten av det når de blir voksne.