- Fullstendig umulig å praktisere, mener mange. Og de fleste i Human-Etisk Forbund er enige. Det er regjeringens forslag til en begrenset fritaksrett fra det nye kristendomsfaget vi alle snakker om da - et nytt fag som skal erstatte kristendoms- og livssynsfaget i forbindelse med innføringen av L-97 i grunnskolen fra høsten av.

Regjeringen er godt igang med å innføre det nye fellesfaget med hovedvekt på kristendomskunnskap. For å sikre seg at en i skolen ikke bryter med internasjonale konvensjoner om trosfrihet, har regjeringen innført faget med en begrenset fritaksrett. Den nye lovparagrafen sier at: " Elevene skal etter skriftlig melding fra foreldrene få fritak fra å si fram trosbekjennelser, lære utenat religiøse tekster, delta i salmesang eller i andre religiøse aktiviteter, delta i dramatisering eller lignende, og være til stede ved ritualer eller gudstjenester i ulike trossamfunn." I forbindelse med utarbeidelsen av denne paragrafen har regjeringen støttet seg på deler av lagdommer Erik Møses vurderinger om hva som kan komme i konflikt med internasjonal folkerett - "tvang" til å delta i salmesang og bønn i skolens regi blant annet. Men Møse oppfordret til et generelt fritak fra det nye kristendomsfaget (slik vi har i dag), for å unngå at retningslinjene for fritak prøves juridisk ved en nasjonal eller internasjonal domstol. Denne oppfordringen velger regjeringen å se bort fra.

Blir den begrensede fritaksretten vedtatt, kan de som blir fritatt, risikere å bli bedt om å gå på gangen, mens resten av klassen ber "Fadervår" eller synger salmer. Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, som faget så fint heter, var tenkt å være inkluderende, men vil nok i stedet vise seg å være ekskluderende. Slik en tenker seg en begrenset fritaksrett praktisert, vil det sitte elever med "særing-stempel" i de enkelte klassene. - Hvilken ti-elleveåring vil tåle det? Og hvilke foreldre vil sette sine barn i en slik situasjon. Konsekvensen blir trolig at foreldre vil unnlate å søke om fritak for sine barn. (- Lukk øra og syng salmer, gutt!)

Lærerne blir i lovforslaget oppfordret om å "vise skjønn og tilbakeholdenhet" i sin undervisning. Alle vet at det i skolen er like mange "skjønn" som det er lærere. En lærer vil kreve salmesang av alle i musikktimen, fordi salmer "utgjør en viktig del av vår kultur- og sangskatt". En annen lærer vil kanskje "kjøre safe", og ligge unna salmesang i sin helhet i sine timer. Elevene vil være fullstendig prisgitt sin lærers tolkning av lovteksten, eventuelt dennes livssyn. En slik frihet til private tolkninger ønsker ikke lærere. Det hele vil bli ullent, og skape usikkerhet...

Det eksisterer fortsatt ikke godkjente lærebøker for faget. Human-Etisk Forbund har så langt heller ikke kunnet gå inn for noen av de framlagte bokutkastene. Ingen har vist seg å være slik at "faget kan være åpent og bidra til innsikt, respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser og fremme forståelse og toleranse i religiøse og moralske spørsmål", slik det står presisert i læreplanen.

Jeg er ikke lenger sikker på at humanetikere og muslimer kan sende sine barn til skolen i trygg visshet om at de får kunnskap om kristendommen og andre religioner, men ikke påvirkes til å tro. I flere av lærebokforslagene står det nemlig utsagn av typen "Jesus sto opp fra de døde..." Det står ikke "De kristne tror at Jesus sto opp fra de døde..."

Det hersker nok uro og bekymring i skolen og blant lærerne ved innføringen av L-97. KRL gjør ikke situasjonen bedre... Lærere og skole vil få en umulig oppgave når de skal avgrense hva som er ordinær kunnskapsbasert religionsundervisning, og hva som er religiøs aktivitet. Lærerne vil være usikre, og flere vil være redde for å "trå feil". Vissheten om at ikke-kristne foreldre nå ekstra nøye vil følge med i hva som skjer i klasserommene, vil bli en belastning for mange. Det er også rimelig grunn til å tro at en begrenset fritaksrett vil bli prøvet juridisk på vegne av enkeltelever, eller av organisasjoner - som Human-Etisk Forbund.

Den opprinnelige tanken rundt et nytt fellesfag var å skape trygghet og ro. Alle elevene skulle få høre det samme - sammen. Målet var at ingen skulle behøve å søke fritak fra et slikt fag. Men dessverre - regjeringen bommer igjen. Heller ikke denne reformen vil skape ro. Den vil snarere skape uro, og gi foreldre, elever og enkelte lærere en følelse av tvang. KRL er ikke noe steg i riktig retning. Det er et stort tilbakeskritt, og en hån mot de som ser på nødvendigheten av toleranse og trosfrihet som noe absolutt i et pluralistisk Norge på vei inn i et nytt årtusen.

Kilder: Hummaren og andre skriv fra Human-Etisk forbud, div lokal- og nasjonale aviser og div leserinnlegg lagt ut på internet.