I den siste tiden er debatten om homofili og adopsjon blitt svært aktuell. Før en kan drøfte om det på noen måte er etisk riktig for homofile å adoptere, må vi gjøre noen ting klare.

Vi må først og fremst ta hensyn til barnets beste. Fra et konsekvensetisk ståsted må vi ta stilling til om adopsjon til homofile foreldre på noen måte kan være skadelig for barnet. Det må jo være en forutsetning ved en adopsjon uansett av hvilken foreldre, at barnet vil få en god og stabil oppvekst. Videre kan vi se på om det homofile parets tanke bak adopsjonen er etisk god. Er tanken å hjelpe et barn i nød, er tanken å få barn sammen for å knytte parets forholdet tettere eller er det fordi paret ønsker barn sammen som de kan oppfostre i stor kjærlighet. Å drøfte med tanke på holdningene til adoptivforeldrene kan bli vanskelig, dette fordi hvert barn og familie er en enkeltsak som har sine spesielle omstendigheter. Forhåpentligvis er det par som virkelig ønsker seg barn av kjærlighet som adopterer. Egentlig virker det helt absurd og uvirkelig at par skulle adoptere av andre grunner.

Barn som vokser opp hos homofile foreldre, vokser vanligvis opp i hjem der kun ett kjønn bor sammen med barnet. Siden alle barn trenger rollemodeller av begge kjønn, konkluderes det da ofte med at homofile av den grunnen ikke skal få adoptere. Men det finnes ikke belegg for å si at dette forutsetter at barnet bor sammen med begge kjønn. Rollemodeller hentes fra ulikt hold. Det skal heterofile foreldre være glade for. Selv flere tiår etter de første likestillingsdebattene tilbringer norske fedre mer og mer tid på jobben og mindre til med barna sine. En mor og en far som lever sammen, gir derfor ingen garanti for at barnet skal få nærhet med far eller en god mannelig rollemodell.

Et bevisst forhold til kjønnsroller og et bevisst forhold til barnets behov for nære, trygge voksenpersoner av begge kjønn er et godt utgangspunkt enten man er heterofil eller homofil. Både enslige foreldre og homofile familier har mulighet til å kompensere for et manglende kjønn i hjemmet. Ved å alliere seg med andre omsorgspersoner i vennekrets og familie. Forskning viser at dette gjøres. Lesbiske kvinner som oppdrar barn, er svært bevisste på at deres barn også skal ha mannelige rollemodeller. I et samfunn der menn er fraværende i skole og barnehage, er dette spesielt viktig.

Hvor mange barn som vokser opp med homofile eller lesbiske foreldre finnes det ikke eksakte tall på. Landslaget for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) viser til tall som ligger rundt 20 000. Dette er basert på en svensk undersøkelse, og er temmelig usikker. Til sammen er det bare født 11 barn av mødre som var registrert i partnerskap i perioden 1993 – 2000. Mye tyder imidlertid på at flere og flere homofile og lesbiske par planlegger barn.

Når homofile eller lesbiske foreldre skal ha barn, dannes en familie som fra starten av bryter med den heteroseksuelle kjernefamilien. De er tvunget til å reflektere over valgene sine og må planlegge og organisere for å få det til. Det er refleksjonene rundt egen familiepraksis som kan gjøre til at den holdningsetiske delen er grei. Her går vi inn på om adoptivforeldrene er moden nok til å ha utviklet en god etisk dømmekraft. Denne blir utviklet gjennom oppdragelsen og livserfaring. Vi ser at det er en sammenheng mellom holdninger og handlinger.

For at det skal bli etisk riktig for homofile å få barn er det visse forhold de må ta for seg og gjøre greie for. Det er klart at barnets rettigheter må taes hensyn til ved en adopsjon av homofile foreldre. Informasjon til skole og nærmiljø om homofili og det spesielle ved barnets familiesituasjon er viktige elementer i å forebygge mobbing. Det krever et minimum av trygghet hos foreldrene. Barn må få kunnskap om familiens situasjon hjemme, slik at de ikke får overraskelser ute. Det fordrer åpenhet fra foreldrenes side, en problemstilling som homofile bør tenke gjennom før de velger å få barn. En slik åpenhet krever et bevissthetsnivå som mange heterofile ikke ser behov for. Der heterofile kan lene seg på kjente strukturer, rammer og bilder som forteller hvordan ”livet er”, må homofile selv velge rammer og fremtidsbilder. Livet blir ikke i så stor grad en selvfølgelighet, men det kan gi en positiv livserfaring parene kan gi videre til deres barn.

Mobbing er et samfunnsproblem, og må løses som et samfunnsproblem. Rasisme kan ramme pakistanske barn. Homofobi kan ramme alle barn. Men løsningen på rasisme har aldri vært å nekte utenlandske barn å komme til Norge. Løsningen på homofobi er heller ikke å nekte homofile å være foreldre. Spørsmålet er om det er problemstillinger som kun gjelder for den homofile familien. Barn i heterofile familier mobbes også. Heterofile menn som lever i ekteskap, kan være dårlige rollemodeller for sine barn eller være fraværende under hele oppveksten. Spørsmålene er viktige, men vi får gale svar om tror de besvares best ved å knytte dem til foreldrenes seksuelle legning. Da tilslører vi basisbegrepene i den vellykkede barneoppdragelse: tålmodighet, kjærlighet, tid, ressurser og omsorg.

Forskning viser at:

- Homoseksuelle og heteroseksuelle foreldre oppdrar barna sine likt.

- Lesbiske kvinner ser ikke ut til å skille seg ut fra heteroseksuelle kvinner i morsrollen.

- Homoseksuelle menn ser ikke ut til å skille seg fra heteroseksuelle menn i farsrollen.

- Homoseksuelles barn ser ikke ut til å mer psykiske eller sosiale problemer enn barn av heteroseksuelle foreldre.

- Barns problemer knyttet til foreldrenes homoseksualitet er små.

- Det er ikke en større sannsynlighet for at barn av homofile foreldre identifiserer seg som homofil, lesbisk eller bifil enn det barn av heterofile foreldre gjør.

Når dette er sagt, utelukker disse fakta at den homofile familie skader barnet. Det går ikke automatisk utover barnas mentale helse i negativ retning, dersom foreldrene er homofile. Ut i fra dette vil det derfor holde konsekvensetisk at homofile skal få adoptere barn. Det er selvsagt de som mener at barn av homofile vil ta skade. Det er derimot ikke bevist, og derfor blir det urelevant å trekke det inn i drøftingen.

Forestillingen om at det heteroseksuelle parforholdet utgjør den ”naturlige” rammen rundt barns oppvekst blir utfordret gjennom det homoseksuelle foreldreskapet. At homofile og lesbiske inngår partnerskap og får barn er et kulturelt fenomen som utfordrer både homofile og heterofile praksiser og verdier. Det viser dessuten av seksualkategoriene ikke er statiske og stabile. Tidligere slapp lesbiske unna forventningene om å skaffe seg familie og barn. Nå er ikke lenger barnløshet en nødvendig konsekvens av å leve homoseksuelt. Den direkte og logiske konsekvens av den endring som har skjedd i samfunnets syn på homofilt samliv, skulle tilsi at det nå er på tide å innse at barn trenger mennesker, uavhengig av seksuell legning.

Det er i dag lovlig om ikke etisk riktig å få barn på et ”one night stand” på byen. For en desperat lesbisk kvinne er dette mulig, hun kan da videre oppdra barnet som hun vil. Det som hindrer lesbiske i å få barn i Norge er kristendommen og dens syn på homoseksualitet. I Bibelen går det frem at homofili ikke skal godtas og at det er en synd. Prester, biskoper og statsminister Kjell Magne Bondevik mener også dette. Det er kristne normer som ligger nedfelt i historien som preger lovverket. Samfunnet er blitt mer sekualisert i vesten. Samfunnet er gått forbi konservative kristnes meninger og holdninger til homofili.

Samfunnsutviklingen gjør til at aksepten for homofili er blitt mer utbredt og også loven bør endres i forhold til dette. Loven skal ”gange den store masse”, og i dette tilfellet er det ikke de konservative kristne. At lesbiske må reise til Danmark for å få inseminering er en konsekvens av de kristne normene som ligger til grunn for norsk lovgivning på dette punktet. For de mannlige homofile er det noe vanskeligere, de må inngå en ”vennefamilie” med et lesbisk par og få barn sammen med dem, da tar de et barn hver. Dette kan virke barbarisk, men det er utbredt i det homofile miljøet. Denne måten å få barn på er ikke riktig i forhold til konsekvensetikk eller handlingsetikk. I følge de ti bud skal du elske din neste.

For homofile er det i dag kun en mulighet igjen, og det er adopsjon. Dersom vi bruker vår fornuft og anerkjenner også homofiles rett til å leve sammen, slik samfunnet i dag faktisk gjør gjennom partnerskapsloven, vil vi også måtte anerkjenne homofile og lesbiske retten til å adoptere barn. Ikke minst fordi dette vil styrke barnas rettsikkerhet i et samliv de vil befinne seg i uansett hva samfunnet ellers måtte mene. Fra mitt ståsted er likeverd for alle mennesker det som teller når slike tema blir tatt opp.