Det er harde tider for oss som iblant ønsker oss tilbake til fj‘rpennens tid, og verre kan det bli: Om ikke jentene kvitter seg med redselen for datamaskiner, henviser vi oss selv til lavstatusjobber i framtida. Ikke minst fraskriver vi oss muligheten til makt og innflytelse.

- Data er et selvfølgelig erfaringsområde for gutter. Vi må unngå at det i framtida oppstår nye klasse- og kjønnsskiller som en følge av at jenter ikke har den samme erfaringen og kunnskapen. Dette er et nytt felt uten egentlige tradisjoner som mannsområde. Jenter er tradisjonelt avventende, men det ei, farlig å overføre gamle hemninger til et nytt felt, sier Kjellaug Pettersen, leder for likestillingssekretariatet 1 Utdanningsdepartementet. Departementet er i gang med en handlingsplan for informasjonsteknologi i skolen.

Kompetanse
- Vi har v‘rt opptatt av dette de siste ti åra, og på 80-tallet var det også kampanjer for å få flere jenter til å velge utradisjonelt. Så kom en motreaksjon, hvor stimulitiltak ble dempet og det ble viktig å oppvurdere det jentetradisjonelle, mener Kjellaug Pettersen, som gjerne bruker det amerikanske ordet ,backlash,, tilbakeslag - om situasjonen.

I dag anslås det at 25 prosent av alle norske hjem har en datamaskin, som landets vordende menn kaster seg over uten frykt og med stor entusiasme. Ved hjelp av actionspill, bilspill, voldsspill, sexspill eller strategispill leket, de seg fram til teknologisk kompetanse. For de fleste jenter fortoner maskinene seg som uinntakelige, små festninger. Få spill er utviklet for å appellere til dem, og fokusering på et fenomen som hacking - kunsten å lure seg inn på andres og gjerne viktige nett bidrar ikke til å øke interessen. - Overskriftene i media gjelder stort sett hackere, sier Tone Bratteteig ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo. - Det er et fenomen jenter distanserer seg fra og ikke vil bruke livet til. Det er vanskelig å få fram at informatikk ikke er slik.

Nytteverdi
På hennes eget institutt synker jenteandelen dramatisk. 1 1988 var den på 23 prosent på hovedfag, mens den nå anslås til rundt ti. - Jenter må se at de kan ha nytte av maskinene. Da vil det bli interessant, tror Kjellaug Pettersen, som gjerne ser at det utvikles spill som appellerer til jenter - om det nå blir strikkeoppskrifter, eventyrspill eller rollespill med utgangspunkt i film og teater. Noe for markedsbevisste spillprodusenter? Hun regner med at i grunnskolen har tre av fire skoler i dag et par datamaskiner, som i liten grad er tilgjengelige: - De blir ikke brukt. Brukes de, er det i valgfagene og ikke opp mot de obligatoriske fagene. Dette ei, noe ,som må fokuseres i en handlingsplan, og det er ingen tvil om at det blir dyrt for kommunene. Men for, å unngå redselen for data. må vi få det inn i fagene. Vi må unngå at noen kan, mens andre står utenfor - et viktig maktfelt. - Blir dette, dataalderens svar på 70-åras likestillingskamp? - Det er et snev av en ny likestillingskamp Da krevde jenter å få slippe til, nå gjelder det å motivere dem for at de skal kunne. Vi vet mye om at jenter tenker annerledes, har perspektiver og er sv‘rt bevisste på hva de vil. Tidligere, da man ikke var nødt til å føre opp et annetvalg ved søkning til høyere studier, så vi for eksempel at jenter, bare søkte på ett, som sykepleie. Det førte til at 70 prosent av dem som ikke fikk noe tilbud, var jenter - - Vil jenter i framtida henvises til frisøryrket, om de ikke l‘rer seg å bruke teknologi? - De blir, i hvert f’all utelukket fra viktige områder. Når kriminalitet eksempelvis utfoldes og avsløres via dataskjermen, skal da jenter ikke v‘re med og avsløre sånt? Vi kan risikere at andre bestemmer hvilken informasjon vi skal få. Her er det ikke manglende evner som utelukker jenter. Det dreier seg om kommunikasjon og der har jenter solid erfaring. Før de snur ryggen til, må de gjennomskue hvem som vinner. For øvrig har frisøryrket høy status blant jenter.

Ingen karriere
Det er en jobb som ikke kan automatiseres, i motsetning til andre tradisjonelle kvinnejobber. Når vi betaler regninger pr. telefon og tar ut penger i minibank, gjør kundene den jobben bankansatte gjorde før. Slik har mye kvinnearbeid forsvunnet, hvilket henviser mange til servicearbeid. - Det kan v‘re renhold eller annet som ikke kan automatiseres arbeidsintensive jobber som ikke har karrieremuligheter. Da trenger du et løft og en utdannelse, mener Tone Bratteteig. På Institutt for informatikk skal et introduksjonskurs i programmering nå gjennomføres ved hjelp av strikkeoppskrifter, for kan du lese slikt, kan du også programmere, ifølge de innvidde. Så hva med oss som ikke en gang håndterer pinner og garn #9B3C45