”John Carew er helten min. Han er både flink til å spille fotball og tøff i kjeften,” sa en fotballinteressert venn for noen dager siden. Det fikk meg til å tenke på hva man må utrette for å bli en helt i vår tid. Hvordan gjør John Carew seg fortjent til slik en heltestatus? Han er profesjonell fotballspiller, men gjør det alene han til en helt? Hva er det som gjør at han får all denne oppmerksomheten og statusen? Jo; han har litt flaks og litt talent, og han kan bruke all sin tid på seg selv, seg selv og atter seg selv. Er det det vi kaller helter? Det er altså en definisjon på, og et innhold i ordet helt jeg er ute etter.

Også poppstjerner blir i dag omtalt som helter. På hvilket grunnlag? Før i tiden måtte man gjøre noe det sto respekt av, altså en stor bragd, som å redde folk fra livsfare eller padle over Atlanterhavet i en liten jolle, for å bli kalt en helt. De oppdagelsesreisende på 1800-tallet var helter. De visste ikke hva de gikk til, og hadde heller ingen retrettmulighet da de reiste rundt jorden for å finne nytt land. Det var med livet som innsats de fikk denne heltestatusen. Ut i fra det jeg har sagt hittil er det klart at det som skal til for å bli omtalt som en helt, ikke er det samme i dag som for 100 år siden.

I Salomonsens konversasjonsleksikon fra 1898 står det: "Ved en Helt forstaar man den, der med ophøjet Energi og Mod sætter sit Liv ind i Kampen for en stor Sag der kommer Menneskeheden til gode."

Selv om det er over hundre år siden denne definisjonen ble trykket, og tidene stadig forandrer seg, gjelder den absolutt fremdeles. Forskjellen er bare at vågestykkene som ga heltestatus i de foregående århundrene, ikke lenger kvalifiserer til denne statusen. Om man skal reise jorden rundt i dag, har man tipptopp klær, mat som nesten ikke tar plass eller veier noe, nymoderne og avansert navigasjons- og kommunikasjonsutstyr, samt helikopterhjelp som er på plass innen få timer, om man mot formodning skulle havne i nød. Trengs heltemotet da? Og hva er bragden? Hvis man padler over Atlanterhavet i vår tid, vil det stå omtalt i et lite notat i VG, og være glemt neste dag. Hele verden er oppdaget, så vi trenger ingen nye oppdagelsesreisende, som med sitt heltemot tør å gå der ingen har gått før dem. Disse vågestykkene har ”gått ut på dato”. De kommer ikke lenger menneskeheten til gode og passer dermed ikke inn under Salomonsens definisjon. Derfor må dagens helter gjøre andre bragder.

Jeg mener det er en svakhet i språket til unge mennesker i dag, som gjør at navn som for eksempel Britney Spears og John Carew assosieres med ordet helt. For mange har ordet mistet sin opprinnelige mening, og fått flere nye betydninger. Både ”Forbilde”, ”helt” og ”idol” er tre ord hvis meninger er nokså entydige for unge ører. Det er likegyldig hvilke av disse ordene man bruker, for det er så mange som ikke skiller mellom dem. For noen tiår siden ville nok verken Britney Spears eller John Carew blitt omtalt som helter, siden de ikke har gjort store bragder eller vist heltemot.

Det er synd at vi mister nyansene i det norske språket, men jeg merker på samtalene i vennegjengen at det skjer. Det er få av oss unge som stopper opp midt i en setning og ”leter” etter et ord vi ikke kommer på; vi bare bruker et som betyr nesten de samme, og regner med å bli forstått allikevel. Og vi blir forstått, så hvorfor bruke de riktige ordene? Jo, for å bevare språket og kunne forklare nøyaktig hva vi mener. Det blir lett misforståelser når feil ord blir brukt. Diskusjonen rundt hva som ligger i ordet helt, er et godt eksempel. Det er nok få som mener at de som er penest, synger vakrest eller sparker en fotball hardest, er nåtidens virkelige helter. Grunnen til at det allikevel kan virke slik, er nettopp denne ”feilbruken” av språket, og at de falske heltene når så langt ved hjelp av VG og TV2. Medier er i stor grad med på å lage ”helter” av idoler og forbilder, og mediene når ut til mange i dagens mediesamfunn.

Da gjenstår spørsmålet: Hvem er dagens helter, og hva gjør folk til helter i vår tid? Jeg mener at det er de som hjelper dem som virkelig trenger hjelp og gjør en innsats for å bedre verden, som gjør seg fortjent til dette navnet. De menneskene som melder seg inn i humanitære organisasjoner som for eksempel Leger Uten Grenser, for å hjelpe de jordskjelvrammede i byen Bam. De som er med i Norsk Folkehjelp for å rydde miner i Eritrea. De som arbeider med Ebola-epidemier og risikerer å bli smittet og dø sammen med sine pasienter. De som ikke higer etter anerkjennelse og ros for sine handlinger, men som har en godhet i seg som gjør at de ønsker å bruke tid og ressurser på å hjelpe andre. Frelsesarmeens frivillige ildsjeler er et eksempel på at det også er mulig å arbeide som helt på lokalt plan.

Alle disse heltene trengs, kanskje mer enn noen gang, i et samfunn som blir tøffere og kaldere både i vår del av verden og i fjernere strøk. Helter trengs i en verden med mye nød og krig.

For å oppsummere vil jeg gjenta følgende: Måten vi bruker språket vårt på, gjør at vi omtaler idoler og forbilder som helter. Dette er ikke riktig. Derimot er de helter, de som jobber i Redd Barna, Kirkens Nødhjelp eller andre humanitære organisasjoner. De er i høy grad nødvendige for samfunnet og viser at Salomonsens definisjon fra slutten av 1800-tallet er en god rettesnor. Verken det å være helt eller definisjonen har ”gått ut på dato”. Heltene gjør bare andre bragder i dag enn for hundre år siden.

Kilder:

http://www.changemaker.no/article/view/2138