Analyse av «Leons hemmelighet» og «Nærmere kommer vi ikke».
Leons hemmelighet

Boka jeg har lest heter “Leons hemmelighet”, og er skrevet av Tor Fretheim. Den ble utgitt av CAPPELEN DAMM AS i 2016. Boka er en roman og handler om ungdom, og hvordan det er å være homofil i dag. Fonttypen er Sabo med skriftstørrelse 10,5 og 13,5. Boken er 107 sider lang og er delt inn i tre deler. Boka har liten tekst og veldig korte marger på hver side som gjør at de aller fleste skal klare å lese boka.  Det kan være vanskelig å finne ut av hvilken type bok dette er fordi det ikke står tydelig i teksten. Men i en anmeldelse jeg har lest står det at dette er en ungdomsroman(referanse) 

Forsiden på boka viser en gutt helt fremst. Jeg tror dette er Leon, som gjemmer seg i skyggen med sin hemmelighet. Gutten bak Leon er Bendik, den ukjente gutten som ga han en kinobillett. Jeg tror Bendik er tydeligere enn Leon fordi han er mer åpen med seg selv. 

Sammendrag

“Leons hemmelighet” handler om 16 år gamle Leon som får en kinobillett fra en helt fremmed gutt. De sitter sammen i salen, snakker litt sammen og koser seg. Så begynner Leon å kjenne på nye følelser som han ikke har kjent på før. At han forelsker seg i gutter.  Leon tar følge med Bendik nesten helt hjem til ham. Så snakket de ikke mer. Leon har observert Bendik gå sammen med en eldre gutt, det var broren hans. Det var ikke et blikk å få, ikke et smil en gang. Dette gjorde Leon mistenksom. Hver dag så han Bendik gå samme vei med broren sin. Men heller ikke da var det mye kontakt å få.  Plutselig en dag satt han utenfor oppgangen til Leon. De går hjem til Bendik hvor de kysser og kliner. Faren til Bendik er homofob og når han fikk greie på hva de gjorde smalt det skikkelig. Bendik forteller videre at han alltid har vært annerledes, han har alltid lekt med og kledd seg i dameklær. Det var bare slik han var. 

Leon pleier å ta turen til en botanisk hage hvis han trenger å slappe av. Dette er siste gangen Leon og Bendik ser hverandre. Over en periode har de blitt bedre kjent og alt ser lyst ut, men så kommer det en dårlig nyhet. 

Bendik skal flytte til Tyskland, og dette tar Leon tungt. Det ender opp med at de bare snakker over sms og Leon treffer nye gutter. De har det bra på denne måten, hver for seg.

Personer

Hovedperson heter Leon. Han virker som en hyggelig og snill person, men det virker som han holder mange av følelsene sine inni seg. Det kan se ut som han er litt fanget i sine egne følelser. Leon er ikke åpen om hans egen seksualitet og legning i starten av boka, men blir mer og mer åpen etterhvert. Tilslutt “dater” han flere og flere gutter som har gjort at han har bygget opp selvtilliten sin. 

Leon er ivrig etter å finne ut hvem Bendik er og finne mest mulig informasjon som mulig. Leon er en kristen gutt og må ta stilling til om det er greit å være homofil og kristen. Han går i kirken hver søndag med familien sin.  Et eksempel på når han er inne på dette:

“ Forelsket i en gutt?

Jeg.

Bendik.

Gud, sa jeg.

Halvhøyt og ut i løse luften. 

Fant ikke på mer og si.

Hvis gud har skapt meg sånn, tenkte jeg, så har en visst det hele tiden (s.35)”

Bendik

Bendik er gutten som ga Leon en kinobillett. Bendik er åpen homofil og ikke redd for å vise hvem han er.  Han virker som en utadvendt og pratsom fyr, og trives i selskap ,med andre mennesker.  Helt siden han var liten har han alltid følt seg annerledes enn andre gutter.  Alltid lekt med dukker og kledd seg i jenteklær. Han føler at han har skuffet sin far. Faren hans er er imot at han er homofil og at han har en feminin side . Et eksempel på dette er:

            “ Bendik kalte det annerledeshet.

            -Jeg har visst det så lenge jeg kan huske, sa han. - Jeg har alltid følt meg annerledes enn andre gutter…

- Noen syns det er en hemmelighet man skal dø med, sa Bendik. (s.87)”

Plottet:

I de aller fleste bøker er det et problem som skal løses, også i “Leons hemmelighet”. I boka blir vi satt i en posisjon hvor vi får se gjennom Leons øyne, hvordan det er å finne ut at man er homoseksuell. Gjennom hele handlingen bygges det opp en ytre spenning. Spenningen bygges opp ved at Leon kommer nærmere og nærmere målet om å bli åpen homofil. Jeg kan illustrere dette gjennom en spenningskurve: 

Virkemidler i teksten: 

“Leons hemmelighet” er en ungdomsroman. Så før jeg går inn på virkemidlene i boka vil jeg forklare hva som er typisk for en roman. 

            Det som er avslørende for en roman er at det er flere personer med i handlingen, og at den går over en lengre tidsperiode. Opp igjennom tidene har vi hatt dyktige forfattere som har skrevet de beste romanene som for eksempel:”Sult” av Knut Hamsun, “Peer Gynt” av Henrik Ibsen og “Jenny” av Sigrid Undset

Det er på dette området jeg synes “Leons hemmelighet” skiller seg ut fra andre romaner. Det er få personer involvert i handlingen. Vi får noen ganger høre om faren til Bendik, men det er han og Leon som er hovedpersonene.  Derimot går handlingen over en lengre tidsperiode. Jeg tror at handlingen går over en sommerferie fordi Leon besøker ofte en botanisk hage som kan være hyggelig om sommeren. Forfatteren skildrer også om at Leon har sin siste dag i ferien.

I “Leons hemmelighet” er det nesten ikke noen virkemidler. Men jeg har tenkt til å gå gjennom det jeg fant. 

Det første virkemiddelet jeg la merke til i boka er frampek. Spesielt er det en hendelse hvor forfatteren skildrer om en spesiell affære. Det er den siste dagen i ferien og Leon er på bussen når han kjenner en gutt smyger seg inntil ham. Han klarer ikke å få øye på hvem det er fordi bussen er overfylt:

“Da kjente jeg en kropp som presset seg tettere mot meg.

En arm som strøk inntil armen min.

Og en hånd mot min.

En finger strøk over hånden min, og en lillefinger lenket seg sammen med min.

Jeg klarte ikke å snu meg…(s.52)” 

Dette vil jeg si er et frampek fordi man skjønner at gutten som stryker han er Bendik. Dette tror jeg fordi etter at de går av bussen står den mystiske gutten og ventet på Leon. Dette kan ikke være noen andre enn Bendik . Frampek brukes for å legge inn hint om hva som vil skje i fremtiden og er et populært virkemiddel blant forfattere. I den kjente novella “At döda ett barn” av Stig Dagermann gir allerede tittelen oss et frampek på at noe fryktelig skal skje.  

            I boka er det ikke noen skikkelig presentasjon av Leon og Bendik, handlingen starter i “In medias res”og da er vi i gang med handlingen før vi har fått en ordentlig innledning. Vi får ikke vite hvordan guttene ser ut eller hvordan de virkelig er. Dette mener jeg vi er nødt til å tolke selv, noe som jeg synes er litt dumt fordi at vi får ikke et nært forhold til Leon og Bendik. 

            Det er også brukt minimalt med tid på handlingen med mye hopping i tid som gjør at det kan være vanskelig å henge med, og det kan bli tungt å lese. Noe som jeg la merke til er at det er blitt brukt altfor lite skildringer på for eksempel personene sitt utseende, væremåte og beskrivelser om hva som skjer i miljøet rundt dem.

I romanen er det ikke så mye sitater, men det er mye tankereferat fra Leon sin side. Dette kan være både positivt og negativt. Det positive er at vi får et innblikk i hvordan Leon har det og hvilke følelser han har på hjertet. Det negative er at boka blir litt for enkel og litt for  rett fram. Det er ikke så mye som skjer og det gjør boka ganske så kjedelig. 

For eksempel:  

“Ingen skulle få vite om min dypeste hemmelighet.

   Jeg kalte det en hemmelighet.

   Jeg klarte ikke å kalle det noe annet.

Det var mange ord som var for vanskelige.

De ble til fremmedord som jeg ikke engang klarte å si inni meg. (s.57)”

Tolkning

Jeg vet at temaet i “Leons hemmelighet” er kjærlighet, homofili og ungdom. Dette kommer godt fram i handlingen ettersom at Leon og Bendik får et forhold til hverandre. Man vet også at temaet er homofili fordi det står på baksiden at Leon forelsker seg gutter. 

Jeg opplevde teksten på den måten at forfatteren har iallefall prøvd å sette i gang noen følelser hos oss lesere, men det blir litt vanskelig å forstå teksten med lite skildringer. Mye av det som blir sagt og gjort er realistisk og det er kanskje slik en norsk ungdom ville kommet ut av skapet.  Jeg tror Tor Fretheim har skrevet denne boka for å få frem at det å være homofil ikke er tabu og at det er helt greit. I dagens samfunn er det enda mye fordommer med det å være homofil. Spesielt det siste året har det vært stor diskusjon om homofile, bifile, transseksuelle osv, skal få lov til å gifte seg i kirka. Leon er kristen og homofil, forfatteren tar for seg om dette er greit. Mange skeive i dag føler de synder mot gud, fordi i bibelen står det at homofili ikke er tillatt. Et eksempel på dette er: 

            “Skyld, tenkte jeg da jeg sto i rekken av dem som ventet på nattverden. 

            Jeg skulle bli tilgitt min skyld slik jeg måtte tilgi mine skyldnere. (s.39)”

Teksten kan bli oppfattet på mange ulike måter. Jeg tenkte at boka ville få frem i lyset det positive og det negative med homofili. Jeg tror at andre vil tolke “Leons hemmelighet” på samme måte som jeg gjorde. Men dette kommer an på alder. En liten gutt på åtte år har kanskje aldri hørt om homofili, og da kan det komme som et sjokk at en gutt kan være forelsket i en annen gutt. Mens en gutt på 15-16 år vil gjerne skjønne mer av hva boka dreier seg om, og at det kan være greit å være homofil. 

Jeg tror jenter har mer aksept til homofili enn gutter. Gutter har veldig lett for å spøke om det å være homoseksuell. Det er det jeg også tror forfatteren vil prøve å fram. At kjærlighet er vakkert uansett om du er heterofil eller homofil. Alle har rett til å leve det livet de selv ønsker å leve. Enkelt og greit, budskapet i boka er at du har rett til å elske og leve det livet du selv vil. 

Nynorsk: “Nærmere kommer vi ikke”

Boka eg las heiter “Nærmere kommer vi ikke” og er skriven av Monika Steinholm. 

Den blei utgjeven av forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016. Boka er ein roman om altoppslukande kjærleik enten ein er homo, hetero eller bifil.  Fonttypen er Sabon satt med skriftstørrelse 10,75 og 13,5.  Romanen er på 238 sider med 22 kapittel.  Det er middels-stor skrift som gjer den enkel å lese for dei fleste. Ein finn lett ut at dette er ein ungdomsroman sidan det står på baksida av boka. 

            Forsida viser to gutar som sit på ein stein eller liknande, med ryggen inntil kvarandre. Bak dei flyr det tre fuglar på kvar si side. Eg trur dei to gutane er hovudpersonane som sit saman rett etter at dei treftest for fyrste gong. 

Samandrag:

“Nærmere kommer vi ikke” handlar om Jens og Edor, som begge er usikker på deira legning. Ein dag oppdagar Jens kjensler han aldri har kjend på før. At han forelskar seg i gutar. Niklas går i frå å vere hans besteven, til å bli hans store kjærleik. Dette er ikkje enkelt å takle, så han bestemmer seg for å ta ein pause. Han reiser til sine homofile onklar for å lære seg “å bli homo”. Reisa til onklane vil bety meir for Jens enn det han sjølv trur, med oppturar og nedturar som vil hjelpe Jens med sin oppvakning. Det han ikkje veit er at ein sommernatt skal han møte Edor som blir hans nye forelsking. 

Dette endrar Edors personlegdom og han blir ein meir usikker person.  Det einaste han klarte å tenkje på var måten Jens fekk det til å krible i magen hans. Edor likar å tøffe seg og liker å vise at han ikkje er nokon reddhare.  For eksempel svømmer han for langt ut på djupet enn han burde, han brukar ikkje hjelm på motorsykkelen, og han likar å bade naken. Sjølv om han verkar tøff og kjekk på utsida, har han det ikkje så bra heime. Han taklar ikkje farens nye kjærast. Mora hans døydde og faren trengte nokon å dele livet tillsammans med.  

Jens og Edor går frå kvarandre den kvelden med med ulike tankar og kjensler. Samstundes planlegg onklane til Jens den fyrste homo-paraden på Finnsnes, noko som Jens vil ta sterk avstand frå. 

Personar og miljø

Handlinga skjer for det meste på Finnsnes, rett utanfor Tromsø. Eg ville tru at handlinga ville ha funnen stad etter 2010 eller noko liknande, fordi det var då det det blei mest vanleg med homoparade, eller ein såkalt “Gay-pride”.  Dette får vi vite fordi Jens seier at han skal til onklane sine på Finnsnes og at onklane skal lage den fyrste homoparaden i den lille kommunen. 

Personar

Hovudpersonane i“Nærmere kommer vi ikke” er Jens og Edor. 

            Jens er den fyrste guten vi blir kjend med i boka.  Han er redd for å drite seg ut, redd for vatn og redd for blod. Men ein ting han ikkje er redd for, så er det å køyre motorsykkel.  Jens var også ein biperson i den fyrste boka “Fuck verden”.  Jens finn ut at han er homofil og det er forsåvidt greit nok, men det som ikkje er så bra er at hans store forelsking er barndomsvenen hans, Niklas. Dette tar han svært tungt. Han veit ikkje korleis han skal fortelje dette til foreldra sine og til Niklas. Eit døme på dette: 

“ Det er da jeg skjønner det. Jeg kan ikke bli puddelen til Niklas. Jeg kan ikke fortsette å se på ham mens jeg ber en stille bønn om å bli elska. Bare tanken på det får meg til å svette enda mer, og T-skjorta klistrer seg til kroppen. Hvem har jeg egentlig, bortsett fra Niklas? (s.5)”

Jens har også dårleg sjølvbilde og ser ned på seg sjølv. Han føler seg dårlegare enn andre, og det er nok på grunn av at han er homofil. Eg trur forfattaren vil overtyde oss om at det å vere annleis og homofil er greit, og at det er på veg til å bli normalisert. Eit døme er: 

“Gutten bak disken er søt, men han er ikke Niklas. Jeg unngår å møte blikket hans. Prøver å gjøre meg usynlig, så han ikke skal se meg. Se at jeg er litt for tykk, med litt for mange fregner. Litt for langt hår. Litt for homo. Helt håpløs. (s.36)”

Den andre hovudpersonen heiter Edor. Han er den heterofile guten i boka, men som blir usikker på legninga si etter han møtte Jens.  Edor er ikkje redd for mykje, det einaste han er redd for er måten Jens får det til å krible i magen. Han er saman med den penaste jenta han veit om, Beate. Han øver på nye skatetriks, badar naken saman med Celia og svem lengre ut enn han burde. 

Vi vart introdusert til Edor i ein veldig sensuell scene kvar vi fekk vite kven han er og kven han er kjærast med. Edor er ein seksuell person som er veldig trygg på seg sjølv men han er ikkje så flink til å finne grensar til andre menneske. Her er litt av innleiinga av Edor: 

“ Beate er myk og varm under meg. Jeg vrenger av meg T-skjorta, som er klam av svette. Beate stryker meg over brystkassa. Kysser meg på halsen. Suger meg på øreflippene. Hun legger hånda rundt kuken min. Jeg flytter den vekk. Dytter henne bakover i senga. Vil ha henne så mye at det gjør vondt i hele kroppen. (s.39) “

Verkemiddel:

“Nærmere kommer vi ikke” har mange fleire verkemiddel enn “Leons hemmelighet”. Boka byggjes opp ved ein ytre spenning og man gleder seg til høgdepunktet og vendepunktet. Eg kan illustrere dette ved hjelp av ein spenningskorg.

            Handlinga er bygd opp i løpet av ei lang tidsperiode, og det er mykje som skjer heile tida. Boka er ein parallellhandling. Ein parallellhandling vil seie at ein fortel to eller fleire handlingar ved sida av kvarandre. Når ein gjør dette i ein tekst, veit lesaren meir om personane som er med i handlinga . Det er nettopp dette som er blitt gjort i “Nærmere kommer vi ikke”. Samtidig som vi får høyre om Jens og kva som skjer med ham, får vi også høyre om Edor etter kvart. Dykkar handlingar vil til slutt føre dei saman. Måten det er gjort på i boka er at fyrst får vi høyre om Jens ein stund, og så får vi høyre om Edor. Måten det er gjort på i boka er at på kvart nytt kapittel står namnet til den det skal handle om. Dette er veldig oversynleg og gjort på ein profesjonell måte. 

              Boka er startar i in medias res. Det tyder at vi blir dratt rett inn i handlinga i boka, og vi går rett på sak. Eit døme er: 

“Schwarzenegger har nettopp skutt hull i trettifem terrorister. Eller, jeg har ikke fått med meg hvem de er. Kanskje uskyldige sivile? Armen som Niklas har rundt skuldra til Gunn, har jeg derimot fått med meg. (s.5)

Boka er skriven i kronologisk rekkjefølgje som vil seie at alt skjer i rett rekkjefølgje. Det er ikkje mykje hopping i tid noko som gjer det enkelt å følgje med i handlinga. Men, det er allikevel litt retroperspektiv kvar man sjår tilbake på ting. At boka er skriven på denne måten gjer det enkelt for oss lesarar å følgje med på kva som skjer. 

Kontrast betyder motsetnad, noko som set opp mot kvarandre: vonde-gode, svart-kvit, forventing-verkelegheita.  “Nærmere kommer vi ikke”  har ein veldig tydeleg kontrast, nemleg kontrasten mellom hovudpersonane, Jens og Edor.  I boka er Jens gjerne den mest innettervende guten og han som er redd for det meste. Derimot er Edor ein av den meir utadvente typen og som torer litt meir. 

Det er også brukt samanlikning som verkemiddel. Det finnes mange språklege bilete, som alle har samanlikning. Dersom dei blir beskriven med ein av orda: lik, liksom, som eller likne, reknes bilete som ein samanlikning. Samanlikningar blir brukt for at lesaren skal kunne sjå det for seg. Eit døme på det er:

“ Det er som en maurtue. Masse folk, og det ser ut som alle vet hva de skal gjøre (s.37)”

Gjentaking tyder at setningar, ord, avsnitt eller situasjonar blir gjenteke fleire gonger i teksten. Dette er eit enkelt verkemiddel som skapar rytme og gjenkjenning. Eit døme på det er at Jens ofte nemner at onklane hans er homo, at dei er feminine og at den eine onkelen elskar Hanne Krogh. Eg syntest at dette er eit nyttig verkemiddel fordi da gløymer man ikkje alt man har lese.                                 

Det blir også brukt nokon overdrivingar i boka. I ein tekst vil den neppe vere morosam tekst, for den er så vanleg. Eit døme på det er: 

“ Den natta vi ble unnfanga, må det ha vært fullmåne eller noe annet som fikk hormonene til å løpe løpsk, så fedrene våre ikke klarte å holde pikken i egen truse. (s.50)”

Tolkning

Det eg veit er temaet i “Nærmere kommer vi ikke” er homofili og kjærleik. Dette veit man fordi vi kan lese det på baksida av boka, og så sit det to guter med ryggen mot kvarandre som kan bety kjærleik. 
            Eg opplevde teksten som veldig realistisk og eg kjende meg igjen i mykje av det som blei sagt og gjort i boka. Tankane som fyrst slo meg var at eg ikkje er åleine om å vere homofil og at det er fleire som har det vanskeleg. Eg synast boka klarer utruleg bra å formidle bodskapen om at det er lov å vere annleis, og at det skal vi vere stolt over. Eg trur også forfattaren ynskjer å hjelpe homofile med å kome ut til dei næraste, noko som eg veit er veldig vanskeleg. I boka kjem Jens ut av skapet til foreldra sine. Her er litt av den delen: 

“- Mamma. Jeg...Jeg…

Pappa ser på meg.

Jeg er forelska i gutter

Det høres ut som et seriøst problem……

….-Jens

Mamma er blank i øyene, men hun griner ikke.

Tar meg bare i hendene. (s.18)”

Eg trur at ganske mange vil få eit nytt perspektiv på korleis det er å vere homofil i dagens samfunn. Her er det tydelege skildringar som set lesaren i eit nytt perspektiv sett gjennom fire auge. I dag er det mange ungdomar, spesielt gutar som bruker homofil til noko negativt. Dersom alle gutar og jenter som bruker ordet “homo” til noko negativt hadde lest denne boka, trur eg dei ville skifta tankegong. Dette gjeld også alle homofobar og dei som synast at homofil er noko stygt. 

Sett frå ein anna side trur eg at mange andre unge homofile tenkjer på same måte som meg og at det kan vere til stor hjelp for dei også. 

Sammenligning

Nå som vi analysert begge bøkene er det på tide å se hva som er likt og ulikt. 

“Nærmere kommer vi ikke” og “ Leons hemmelighet” har samme tema og vil oppnå det samme. De handler om kjærlighet, homofili, ungdom og seksualitet. Dette kommer tydelig frem i begge bøkene. Dette kan vi for eksempel se på sitatene til hovedpersonene: 

Fra “Nærmere kommer vi ikke”:

“- Jeg er forelska….

- Det er Niklas. Jeg forter meg å si det mens han står med ryggen mot meg.

( s.14-15)”

Fra “Leons hemmelighet” 

“Forelsket i en gutt?
Jeg.
Bendik.
Gud, sa jeg.
Halvhøyt og ut i løse luften. 
Fant ikke på mer og si. (s.35)”

Her kommer det tydelig frem at begge guttene er forelsket og at det ikke er så lett. Begge bøkene har et ønske om å hjelpe andre homofile ut av skapet. Jeg synes at “Nærmere kommer vi ikke” lykkes mye bedre enn “Leons hemmelighet” på grunnlag av at boka har  brukt mange flere virkemidler og skildringer enn det Leon har. Jeg kan framstille akkurat dette i en tabell. 

Det man ser her er at boka til Tor Fretheim har nesten ingen virkemidler    

i forhold til Monika Steinholm. Det som skjer med boka da er at den blir enormt kjedelig fordi man får ikke et ordentlig innblikk i hvordan personene har det. 

Personene i bøkene er veldig like hverandre. Leon kan vi sammenligne med Jens. Selv om vi ikke får vite så mye om Leon kan vi få inntrykk av at han er ganske lik Jens. Begge to er veldig usikre på legningen sin i starten av bøkene men blir mer og mer selvsikre etterhvert. Begge to framstår gjerne som mer feminine enn Edor og Bendik. Ofte i et homofilt forhold er det en maskulin i forholdet og en feminin. Da ville gjerne Leon og Jens vært de feminine i forholdet, mens Edor og Bendik ville vært de maskuline.

Edor og Bendik oppfatter jeg som overraskende like. Guttene er fremstår som maskuline og sterke gutter som ikke er redd for noen ting. Det er bare en forskjell som utmerker seg spesielt og det er hvordan de forholder seg til å være homofil. Bendik er helt åpen for seg selv og har helt siden han var liten visst at han har vært annerledes enn andre gutter. På den andre siden er Edor veldig usikker på hvem han er, og det gjør han forsteinet. Han har allerede kjæreste og begynner å bli usikker på fremtiden. 

Begge bøkene er tilpasset til vår tid og er prøvd å bli gjort så realistisk som mulig. Dette synes jeg forsåvidt begge to har utført, fordi jeg kjenner meg igjen i noe av handlingene og tankene som blir gjort. Miljøet er helt forskjellig, Leon og Bendik kommer fra hovedstaden Oslo, mens Jens og Edor kommer fra den lille bygda Finnsnes. Bøkene er ulike hverandre på den måten at de skriver forskjellig til miljøet de har tilpasset seg til. Leon og Bendik har flere muligheter til å møte andre homofile på sin alder enn det Jens og Edor har. Dette kommer godt frem når onklene til Jens skal arrangere “Gay Pride” på Finnsnes med noen få deltakere, mens Leon møter mange gutter på sin alder utenfor byen. 

“Nærmere kommer vi ikke” er en ganske lettlest bok med tekst på hele siden. Dette er helt forskjellig fra “Leons hemmelighet”. Her kan det stå alt fra to setninger til en halv side. Lese opplevelsen føles da annerledes når jeg leser “Nærmere kommer vi ikke”. Man får et inntrykk av at ting tar mye lengre tid og spenningen holdes litt lengre. Når jeg leser “Leons hemmelighet” får jeg et inntrykk av alt skjer så fort, og at det ikke er så mye spenning involvert. Ting blir på en måte gjort i en fart.

Hver av bøkene er ungdomsromaner tilpasset ungdom i alderen 13-18 år. Forskjellen er bare at “Leons hemmelighet” er en så innmari kort roman at man skulle begynne å tenke at det var surrealistisk at dette faktisk er en roman. Jeg ville heller ha kategorisert den som en novelle. 

Dette er to bøker med sine sterke og svake sider. “Leons hemmelighet” er en bok for de som liker lettleste bøker med lite skildringer og virkemidler. “Nærmere kommer vi ikke” er en bok for de som er interessert i å få vite om hvordan det virkelig er å være homofil i dag. Hvis jeg skulle gitt bøkene terningkast hadde jeg gitt “Leons hemmelighet” en toer og “Nærmere kommer vi ikke” en sekser. 

Kilder: 
http://forum.kvinneguiden.no/topic/253293-andre-ord-for-date/ (12.01.2017)
https://www.forlagsliv.no/barnogunge/2016/08/22/tor-fretheim/ (17.01.2017)
http://www.voss.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&pubsok_txt_0=Leons%20hemmelighet (19.01.2017)
http://uprisen.no/tekst/leons-hemmelighet/ (19.01.2017)
http://www.klara-klok.no/spoersmaal/94547 (19.01.2017)
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/den-norske-kirke/kirken-sier-ja-til-vigsel-av-homofile/a/23656665/  (20.01.2017)
http://www.itromso.no/kultur/2016/07/06/Klar-med-ny-bok-handler-om-Bobbysocks-paljettjakker-og-Gay-Pride-p%C3%A5-Finnsnes-13002669.ece (23.01.2017)
http://barnebokmote.blogspot.no/2016/11/nrmere-kommer-vi-ikke.html (24.01.2017)
http://www.bsweblaan.no/static/content/9788241/9788241913327/9788241913327.pdf (25.01.2017)
http://uprisen.no/tekst/naermere-kommer-vi-ikke/ (26.01.2017)
http://ressurssidene.pedit.no/web/PageND.aspx?id=1 (30.01.2017)