Innledning     

Problemstilling

Biografi

Om boken ”Demonens død"

Om boken ”Død joker”

Om boken ”Det som er mitt”

Konklusjon

Kilder

Innledning

Vi har valgt å skrive særemne om Anne Holt. Hvorfor Anne Holt? Fordi hun gjennom sitt arbeid i media og som politiker, er hun en kjent person som vi har hørt mye om og hun har fått mye ros for sine bøker. Det at hun skriver på en realistisk måte, som får hårene til å reise seg, gjør det så interessant å lese bøkene hennes. Steder og personer blir skildret på en så virkelighetsnær måte at du kan se det for deg. Hun har også fått tilnavnet Norges krimdronning.

Anne Holt er en person som ikke vil ut med så mye om privat livet sitt, men når det gjelder bøkene sine eller saker i samfunnet hun er opptatt av sier hun mer en gjerne hva hun mener om den saken.

Som hun sier i et intervju i Arbeiderbladet 12. september i 1995: ” Krimsjangeren er absolutt den sjangeren som best setter søkelys på skeive og skakke ting i samfunnet. For meg er krim en måte å bli lest av mange, samtidig som jeg faktisk får sagt noe”.

Dette kommer klart fram i bøkene hennes der temaene kretser rundt de svake i samfunnet. Hun tar for seg de problemene hun ønsker å belyse, dermed kommer tendensen fram.

Vi valgte å lese:

”Demonens død” (1995)

”Død joker” (1999)

”Det som er mitt” (2001)

Vi valgte også å lese de samme bøkene, slik at vi bedre kunne samarbeide og få best utbytte av dem.

Problemstilling

Som problemstilling har vi valgt å ta for oss de samfunnsproblemene som er hovedtema i de valgte bøkene. Hvilke holdninger hun har til de samfunnsproblemene og om de kommer klart frem i bøkene hennes.

Biografi

Anne Holt er født i 1958 i Larvik, hun vokste opp i Lillestrøm, Tromsø og USA. Har vært bosatt i Oslo siden 1977 og er gift med Tine Kjær. Sammen har de datteren Iohanne.

Hun debuterte i 1993 med ”Blind gudinne”. Etter det har hun nesten årlig utgitt en ny roman som alle har blitt stor selgere.

Bøker Anne Holt har gitt ut er følgende:

-1993 ”Blind gudinne”.

-1994 ”Salig er de som tørster”.

-1995 ”Demonens død”.

-1997 ”Mea culpa”.

-1997 ”Løvens gap”.

-1998 ”I hjerte av VM-en fotball reise”.

-1999 ”Død joker”.

-1999 ”Bernad Pinkertons store oppdrag”.

-2000 ”Uten ekko”

-2001 ”Det som er mitt”.

-2003 ”sannheten bortenfor”.

Litteraturpriser

-1994 Rivertonprisen

-1995 Bokhandlerprisen

-2001 Cappelen-prisen

Yrkeserfaring                                           

2000-     Hun arbeider nå som medierådgiver ved siden av å være forfatter.

1996-97 justisminister under Arbeiderpartiet

1991-00 åpnet hun egen advokatpraksis der har hun jobbet med barnevernsaker. Hun har også vært bistandsadvokat for mennesker som har vært utsatt for grove overgrep -vold, incest og voldtekt.

1988-90 var hun politifullmektig ved Oslo politikammer

Der samlet hun de nødvendige praksisår for å oppnå advokatbevilling. På politihuset jobbet hun i persongruppa der hun spesialiserte seg på vold, mord og seksuelle overgrep

1984-88 jobbet Anne Holt som programsekretær i NRK- Dagsrevyen

Anne Holt ser ut til å ha et samfunnskritisk blikk, ut fra de intervjuene og artiklene skrevet av henne eller om henne, har vi funnet ut at hun er opptatt av mange samfunnsproblemer. Blant annet årsaker til voldsforbrytelser mot barn. Fedres bitterhet over å føle seg overkjørt i barnefordelingssaker, pedofili, samfunnets kollektive omsorgssvikt, pressens overtramp, justis- mord m.m.

Resymé

Boka ”Demonens død” er en klassisk politiroman hvor vi følger Hanne Wilhelmsen og hennes politikollegaer i å oppklare drapet på bestyrerinnen på frelsesarmeens barnehjem Vårsol. Under drapsetterforskningen avdekkes mørke sider blant barnehjemmets ansatte. Slik som utroskap, underslag, dokumentforfalskning og pillemisbruk.

Forfatteren benytter det velkjente begrepet med å la mistanken veksle fra den ene til den andre av de mulige gjerningsmennene. Enten det gjelder barnehjemsbarna, de ansatte, eller pårørende ektemenn og elskere.

Drøfting

I ”Demonens død” står barna sentralt. Når verken samfunnet eller foreldre klarer å ta seg av barnet, ender det opp som taper. Hva gjør man med disse ungene? Oppklaringen av drapet blir en avslørende runde i omsorgsapparatet rundt den skakkjørte Olav.

Olav er denne bokas sentrale figur. Slik han skildres, blir han symbol på det moderne samfunns manglende evne til omsorg når samfunnet svikter. De barna som faller utenfor havner på Vårsol. Olav er 12 år gammel, overvektig, sterk og har utviklet hat mot samfunnet. Olav har enkelte lyse sider, av og til viser han både omsorg og hjertelag i forhold til de andre barna på barnehjemmet, men han er uberegnelig og kan eksplodere uten varsel. Gjennom Olavs mor Birgitte og hennes tanker får vi innblikk i Olavs oppvekst. På den måten kan vi som leser se for oss hovedtrekkene i guttens oppvekst og samtidig få et tydelig inntrykk av morens blanding av omsorg og maktesløse forhold til gutten.

Førsteinntrykket av Birgitte er at hun blir sett på som en fet sosialklient som barnevernet har tatt sønnen fra. Men etter hvert som vi blir mer kjent med henne forstår vi at hun er ei ressurssterk alenemor som gjør så godt hun kan. Hun mener Olav lider av MBD og søker stadig hjelp fra barnevernet for dette. Isteden for å få hjelp blir hun møtt med mistanke om omsorgssvikt og et barnevern som går rett fra ingen hjelp til omsorgsovertagning.

Hvem har så ansvaret her? Mora legger skylden på barnevernet, mens barnevernet legger skylden på mora. Men moren har ikke vært i stand til å hamle opp med det problemet hun har fått i fanget. Mer kompetente instanser burde ha grepet inn tidligere mens det ennå hadde vært mulig å gjøre noe med problemet.

I et intervju fra Dagbladet 28. februar 1998 skriver Anne Holt ”Barnevernet har ikke forstått at de må bli dyktigere, barnevernfaglig sterkere. Det skal godt gjøres med bare tre års utdannelse, ofte ringe livserfaring og alltid elendig lønn”

I denne boka er det barnevernet som har grepet for sent inn. Hadde det ikke vært bedre og fått til et samarbeid med mora på et tidligere tidspunkt? Morens rop om hjelp har blitt fullstendig ignorert. Mangel på kompetanse, faglig dyktighet og erfaring i barnevernet er en trussel mot rettssikkerheten for familier og barn, ikke barnevernloven. Og det er av avgjørende betydning av både rettssikkerhet og rettsvernet at de som utfører disse jobbene har den rette arbeidserfaringen.

Vi er enige med Anne Holt om at lengre utdannelse og praksis kan være en bra forutsetning for å gjøre en bra jobb. Høyere lønn innenfor dette yrket kan gjøre det mer attraktivt for folk med høyere utdannelse. Men en annen viktig ting er at vi må bry oss mer om hverandre, og våge å bryte inn i andres liv, om en mener det er nødvendig for barna. Vi mener også at i de fleste tilfeller gjør barnevernet en god jobb. De saker som vi blir kjent med i media er som oftest negativt vinklet for barnevernet. Fordi barnevernet har taushetsplikt, får vi bare høre den ene siden av saken. Slik som samfunnsutviklingen har vært de siste årene har det blitt et større behov for barnevernet. Der er en økt gruppe mennesker i samfunnet med psykiske- og rus problemer, som ikke har nok omsorg for sine barn. Barnevernsarbeidere ser rusede foreldre, de ser uskyldige, understimulerte og vannskjøtete barn. Får de anledning å hjelpe disse barna på et tidlig tidspunkt kan vi unngå å se barna som sosiale klienter og på kriminal statistikken senere i livet. Foreldre som er oppe i en situasjon med rus, psykiske lidelser eller andre personlige problemer, kan oppe i situasjonen vanskelig se at barnet lider og at de har behov for hjelp av barnevernet. Dette ser de kanskje i ettertid, om de kommer i en bedre livssituasjon.

Resymé

Ståle Salvesen var administrerende direktør i et lovende selskap. Da han blir siktet i en stygg sak som gjelder innside handel, lovbrudd og uregelmessigheter slår pressen dette stort opp. Salvesens liv blir blottet i media, og han blir forhånds dømt av pressen. Saken blir senere henlagt av Økokrim på grunn av bevisets stilling, men pressens håndtering av saken har ført til at Salvesen har mistet familie og hjemmet. Salvesen legger skylda på advokaten sin som han mener er den som har lekket ut saken til pressen. For å hevne seg dreper han kona til  advokaten på en slik måte at bevisene peker mot advokaten selv. Slik at også han skal få føle hvordan media fungerer.

Drøfting

Det Anne Holt vil med denne boken er å vise hvordan media kan ødelegge et menneske. Hun har selv fått føle hvordan det er å bli jaget av media etter hun ble syk da hun var statsråd.

Massemedia formidler kunnskaper, meninger, normer og verdier. I tillegg til nyheter gir en del av media oss kunnskaper om saker og problemer som er oppe i tiden. Vi får informasjon om maktmisbruk, korrupsjon og urettferdigheter i samfunnet. Det er bra at media tar opp slike saker, og vi kan si at vi er avhengige av de opplysningene vi får i media.

Medias stadige søken etter gode historier har ført til at privatpersoner blir dratt inn i media. Skillet mellom privatperson og som representant for en bedrift el. er i ferd med å bli mer utvisket.

Slik var det også for Salvesen. Da økokrim kom inn i bildet på grunn av bedriftens mistenksomme suksess, gikk media også til angrep på Salvesens privat liv. Dette førte til at bedriften mistet store kontrakter og gikk konkurs. Familien og hjemmet gikk tapt.

Hvordan kan dette skje? I et intervju fra Dagbladet 18.03.99 sier Anne Holt: ”Ved privatisering av det offentlige rom føler publikum en nærhet til kjente mennesker - uten at det er noe grunnlag for det - og kjente mennesker mister den mest grunnleggende strukturen i livet sitt”

Hvordan opplever de som blir hengt ut dette? Noen liker å leve i full offentlighet, mens de fleste ikke gjør det. Dette har ført til at det har oppstått et uheldig samspill mellom publikum og media. Hvorfor finner vi som lesere andres privatliv så interessant? Likhetstanken i Norge er veldig sterk og janteloven står høyt. Tanken er vel at andre ikke skal ha det bedre enn oss. Kommer privatlivet til høytstående personer med negativ omtale opp, klarer vi lettere å identifisere oss med disse personene. Vi som leser får dekket våre underholdningsbehov, men for dem som saken gjelder kan det få katastrofale følger. For å få en sak til å virke mer interessant drar de privatpersonenes liv inn i historien, men deres privatliv er egentlig uvesentlig for saken.

Anne Holt er svært kritisk til at det private liv får en stadig større plass i det offentlige rom. Medias makt over mennesket er stor. De kunnskaper og meninger de formidler har stor innflytelse på hvordan en sak blir framstilt.

Vi mener at media bør være mer nøytrale på hvordan de fremlegger en sak. Være mer saklige isteden for å spekulere i privatlivet til personer. Det er ikke opp til media å dømme, folk bør få en rettferdig dom som går gjennom rettsapparatet.

”Det som er mitt”

Resymé

Boken handler om en etterforskning, ledet av førstebetjent i Kripos, Yngve Stubø. Han får hjelp av Inger Johanne Vik til profilbyggingen av gjerningsmannen, Inger J Vik er psykolog og jurist. Saken de etterforsker er kidnappingen av tre små barn. To av dem blir levert hjemme hos familien etter at de er blitt drept, og en gutt blir drept i barnevognen utenfor hjemmet sitt. Alle hadde en lapp hvor det stod, ”Der fikk du som fortjent”.

Inger J. Vik på sin side er samtidig intenst opptatt av en gammel kriminalsak fra -56, som etter all sannsynlighet er et justismord på Aksel Seier. Han ble anklaget for voldtekt og drap på en 8 år gammel jente. Etter 9 år i fengsel blir han sluppet fri uten nærmere forklaring.

Drøfting

Hovedtema i boka er forholdet far og barn og fedres bitterhet over å føle seg overkjørt i barnefordelingssaker. Her innunder kommer morderen Karsten Åsli og grunnen til at han dreper. Karsten har selv vokst opp uten far. Han og mora bodde hos den svært dominerende bestemora som hindret enhver kontakt Karstens far prøvde å få med gutten. Da Karsten selv blir far til en gutt blir han nektet samvær fordi guttens mor mener Karsten kan være en fare for barnet, på grunn av hans ustabile psyke. Moren flytter med gutten til et ukjent sted fordi hun vil beskytte barnet fra å vokse opp med en slik far. Karsten føler seg sveket fordi han mener selv han ville bli en god far.

Karstens egen frustrasjon gjør at han hevner seg ved å drepe barna til mødre han tidligere har hatt et forhold til. På den måten får han en tilfredsstillelse fordi mødrene selv får kjenne hvordan det er å bli fratatt et barn. Karsten har alltid vært en outsider i samfunnet. Hans mangel på kjærlighet og erkjennelse gjør det lett for ham å drepe.

I denne boka er det ikke drapene men forholdet far og barn som er hovedtema. Under Anne Holts arbeid med barnevernssaker har hun erfart at det som blir gjort til det ”beste” for barna ikke alltid er det rette. Ut fra intervjuer vi har lest om Anne Holt har hun sagt at hun er opptatt av at barn og fedre har et forhold og at det er viktig for barna. Det kommer jo godt fram i karakteristikken av Karsten at det er derfor han har det så vanskelig både fordi han ikke har hatt en tilstedeværende far selv, og har heller ikke fått lov til å prøve seg som far for sitt eget barn.

Undersøkelser har vist at barn som ikke har hatt en engasjert far tilstede under oppveksten har større sjanse for å få atferdsproblemer. De er mer disponerte for å utvikle alvorlige psykiske lidelser som voksne, for eksempel schizofreni og dype depresjoner.

Karsten ser ut til å ha et forvridd syn på livet, kanskje er det oppveksten som har gjort han slik. Men foreldre bør ikke for en hver pris få lov til å oppdra barna sine. Det kan være bedre for barn å være uten sin biologiske far/mor om denne er voldelig, har psykiske lidelser, drikker eller bruker narkotika. Fordi Karsten er en person med psykiske problemer, var det da rett av moren å stikke av med sønnen til Karsten? Eller kunne hun latt han få noe rett til å se sin sønn under oppsyn. Da hadde det kanskje ikke klikket helt for han.

Det hele kunne kanskje vært annerledes for Karsten om bestemoren hadde godtatt at faren til Karsten, og latt han få lov til å ha kontakt med sin sønn. Grunnen til at bestemoren ikke vil at far til Karsten skal ha noe kontakt med Karsten er fordi far til Karsten er dømt for barne mord. Faren til Karsten er Aksel Seier som er uskyldig dømt for voldtekt og barnedrap i -56. Han er ikke blitt renvasket av samfunnet for den anklagen, men blir løslatt før full soning, grunnet mistanke om at han er et offer for justismord. Bestemoren hadde vel en god grunn til sine handlinger, ut fra sine opplysninger om Aksel.

Som Anne Holt sa til Dagsavisen 14. juni 2001, ”Jeg har befolket denne boka med mennesker i en rekke forskjellige familiekonstellasjoner. Håpet er at den kan vise at det ikke finnes noen mal for en ”riktig” eller ”god” familiekonstruksjon, men at betydningen av gode emosjonelle forhold på tvers av oppløste og/eller konfliktfylte familier ikke kan overvurderes når det gjelder barns levevilkår”.

Så det viktigste for oss foreldre er vel å oppføre oss som ”voksne” og ikke la hat og misnøye mot eks partner gå ut over barna og deres sjanse til å være med eller bli kjent med sin far på barna sine premisser. For barna er det viktig med noe kontakt med begge sine foreldre. Om det er under oppsyn og under ”kunstige” forhold, vil det allikevel være bedre med noe samvær, enn ingen kontakt Det er viktig at barna vet hvem sine biologiske foreldre er. Om en ikke møter sine biologiske foreldre vil en kanskje hele livet lure på hvem denne personen er.

Konklusjon

De hovedsamfunnsprobler som Anne Holt tar opp i de valgte bøkene er barnevernet, medias overtramp og fedre/barn forhold.

Anne Holts holdninger i barnevernsaker er at hun mener barnevernet er en bra instans. De bør gripe inn tidlig i barns liv, hvis det er behov for det, kanskje finne nye hjem til dem. Hun setter også spørsmålstegn ved utdanning av barnevernsarbeidere og om de har nok kompetanse til å ta disse avgjørelsene som gjelder barnets liv. Dette kommer frem i boken”Demonens Død” ved at moren ikke blir tatt alvorlig. Hadde barnevernet grepet inn tidligere og hatt bedre kunnskaper kunne Olavs liv blitt bedre. Vi mener også at barnevernet gjør en god og viktig jobb i samfunnet. Vi tror ikke at det er rett å flytte barna for tidlig fra hjemmet. Har tro på at mye kan bli bedre om at barnevernet hjelper og støtter i hjemmet og følger dem opp der. Tror nok også at barnevernsarbeidere kan ha behov for noe mer kompetanse, spesielt i de tyngste sakene.

Anne Holt er negativ til at media ikke skiller nok mellom privatliv og som representant for en bedrift e.l. Anne Holt har selv fått føle medias press på kroppen etter at hun ble syk og måtte gå av som justisminister i Jaglands regjering. Da hun gikk av fikk hun selv føle medias jag og deres søken etter gode historier. De gikk tett opp i hennes privat liv, noe som rystet henne sterkt. Hennes holdninger til media kommer klart fram i hennes forfatterskap og i de påfølgende bøkene etter hun ble syk, blir det lagt stor vekt på medias handlinger og deres urettferdige adferd av de forskjellige saker. Dette kommer frem i boken, ”Død joker” hvor pressen angriper Salvesens privatliv, og omtaler dette negativt i artikler og dermed legger hans liv i grus. Han blir dømt av media, men frikjent av Økokrim. Vi mener at media gjør en veldig viktig samfunns jobb med å granske og sette søkelyset på enkeltsaker og bedrifter/institusjoner. Men når pressen skifter fokus og går på privatpersonens liv og oppførsel i stedet for kjernen i saken blir det helt feil. Der har jo også i Norge vært enkelte tragiske utfall av slik feil fokus.

Anne Holt mener at det er viktig at fedre/barn har et godt forhold. Fordi om der er konfliktfylte forhold mellom foreldre, mener hun at alle må tenke på barnas beste. Hun har selv opplevd dette gjennom sitt arbeid som jurist. I boken ”Det som er mitt” kommer hennes holdning frem i måten Karsten har opplevd sin barndom uten kontakt med sin far og heller ikke har fått vært far for sitt barn, og med bakgrunn i dette blir han destruktiv. Vi mener at det er viktig med begge foreldres samvær. Det er også viktig at barna ikke opplever at foreldrene driver en ”sverte kampanje” mot den andre forelderen i barnas nærvær. Dette vil gi barna en ekstra påkjenning i tillegg til at foreldrene bor fra hverandre. Barna bør mest mulig skånes for foreldrenes negative meninger om hverandre, men heller få inntrykk av at barnet er mye verdt for begge foreldre. For eks: at mammaen sier at pappen er glad i barnet selv om han ikke bor her med oss nå, selv om hun hater pappaen.

Det at Anne Holt tar opp samfunnsproblemer er fordi hun vil sette fokus på dem og å få hver enkel av oss til å tenke. Er det samfunnet som er problemet, eller vi mennesker som lever i det? I den grad man kan trekke en tråd gjennom bøkene hennes, handler det nettopp om menneskers ansvar kontra det individuelle, og om hvordan det menneskelige ansvaret hele tiden svikter fordi vi ikke bryr oss om hverandre.

Kilder:

Demonens død -95,

Død joker -99

Det som er mitt -01

Alle tre bøkene av Anne Holt på Cappelens Forlag

Dagbladet 28.februar 1998, tilsendt på mail

http://www.dagbladet.no/nyheter/1993/03/18/160810.html

http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/07/10/342009.html

http://tekst.aftenposten.no/forfindeks/fi.cgi?fiart+

http://www.brekkeby.vgs.no/norsk/vestol/demon.html

http://www.cappelen.no/main/forfatter.asp?f=7035

http://www.anne-holt.com/pa_svenska/pa_svenska.html

Biblioteket, forfatterhefte om Anne Holt: