Oppgave: Hvordan forholder historien i bøkene seg til den historiske tid og hendelser.

             

Jeg har lest 3 av 4 bøker i serien om Arn Magnusson. Serien er skrevet av Jan Guillou, en svensk forfatter. Alle tre bøkene er historiske romaner.

 

Serien omhandler historien om Arn Magnusson, en svenske. Arn blir tidlig i livet tilsynelatende skånet livet av Gud. Dette får store følger for resten av livet hans. Da han enda bare er en liten gutt blir han sendt i kloster av foreldrene sine som en takksigelse til Gud for at han sparte Arns liv. I klosteret blir Arn lært opp i diverse kunster og ferdigheter, som får stor viktighet for hans videre liv. Blant annet blir han lært opp i våpenkunst av en gammel tempelridder. Da Arn har vokst til blir, han sendt ut av klosteret for å møte livet. Han havner raskt i vanskeligheter og ender opp med å drepe allerede første dagen han er ute av klosteret.

Arn får raskt et godt forhold til både den fremtidige kongen og jarlen i Sverige, og er med på å drepe den gamle kongen. Hans politiske innflytelse gjør ham til gjenstand for mang en vise allerede før hans reise til ”det hellige land”.

 

På besøk i ei kirke møter Arn sin livs kjærlighet, Cecilia Algotsdotter. Han blir øyeblikkelig forelsket, og denne kjærligheten varer livet ut for dem begge. Arn og Cecilia får muligheter til å møtes alene, og det resulterer i et barn. Selv om de på denne tiden er trolovet, er det i mot reglene å ha seksuell omgang før brudesengen. Både Arn og Cecilia blir dømt til 20års bot for sine synder. Arn blir sendt for å tjene som tempelridder i ”det hellige land”, og Cecilia blir sendt til kloster.

 

I klosteret møter Cecilia sterk motstand fra de andre kvinnene. Delvis på grunn av sin ætt og delvis på grunn av sin trolovelse med en av de som var med på å drepe den gamle kongen. Disse problemene løses ikke før langt ut i serien.

 

I klosteret møter Cecilia etter hvert en annen Cecilia. Cecilia Blanka, som hun blir kalt på grunn av sin hårfarge, er trolovet med den nye kongen av Sverige, Knut. De får et sterkt og livslangt vennskap.

 

I ”det hellige land” blir Arn Tempelridder. Han stiger raskt i gradene og får sterkere og sterkere innflytelse på alt som skjer. En tid blir han til og med Jerusalems mester, som er den nest høyeste graden innenfor tempelridderordenen, sett bort i fra paven av Rom. Arn influerer i nesten alle de historiske hendelsene i sin tid som tempelridder, og blir også god venn med kjente historiske skikkelser som Saladin og Raymond av Tripoli. Da Arn kommer tilbake fra ”det hellige land”, bygger han opp sin ætts forsvar og gjør dem til den sterkeste makten i Sverige. Han styrker sitt vennskap med kong Knut og gifter seg med Cecilia Algotsdotter. De lever et relativt lykkelig liv på gården Forsvik, som nå blir handelssentrum og en treningsleir for Sveriges første kavaleri. Da kong Knut dør av naturlige årsaker, begynner problemene. Svekerne kommer sammen med danene over fra Danmark for å kapre kronen. De får viljen sin på en betingelse, at kronen ikke går i arv hos svekerne, men at Knuts sønn blir konge etter den første svekerkongens død. Svekerne bryter avtalen og alt blir kaos. Arns styrke kjemper og vinner to enorme slag på svensk grunn før svekerne og danene gir seg. Arn dør av skader fra det ene slaget.

 

Handlingen foregår i spesielt to miljøer. Det ene er i Sverige rundt 11-1200 tallet, og det andre er i Midtøsten på samme tid.

 

Arn Magnusson er en fiktiv person som er med på eller innfører de fleste store forandringene i Sverige på denne tiden. Han har sterk innflytelse helt opp til kongelig hold, og har en liten stund også indirekte kontakt med paven av Rom. Historien om Arn har store paralleller til filmen ”Forest Gump” der hovedpersonen er med på og har innflytelse på alle de historiske begivenhetene i Amerika rundt Vietnamkrigen. Jeg synes det er en god måte å skrive på. Men det blir litt for mye av det gode mot slutten av bøkene. Arn blir rett og slett en del av for mange historiske begivenheter og får for min del for mye innflytelse i historien, når han blir ”bestevenn” med Salah al-Din Yusuf ibn Ayyub, i den vestlige verden kjent som Saladin, blir Jerusalems mester og seierherre ved ”Mount risgard”. Han er den som råder Saladin til å spare Jerusalems innbyggere, og gir på den måten også Saladin meget positiv innflytelse på den vestlige verden, noe han blir husket for helt til den dag i dag. Ellers er Jan Guillou veldig historietro, han følger historien og har meget gode kunnskaper. Han lar til tider sitt personlige og politiske syn påvirke boka, men ikke i like sterk grad som mange andre forfattere. Dette er imponerende og gir en følelse av realitet.

 

Jeg har valgt å fokusere på tre problemstillinger. Hvordan hovedpersonen utvikler seg i løpet av serien, hvordan den reelle historien er i forhold til historien i boken, og hvordan forfatterens politiske og personlige syn påvirker handlingen og synsvinkelen. I denne oppgaven har jeg valgt oppgave 6 som omhandler hvordan den reelle historien er i forhold til historien i boken. Jeg har studert historien, relativt vagt i forhold til en professor og har ikke gått i dybden slik jeg kanskje skulle ønske. Men jeg har like fullt studert hvordan historien i boken skiller seg fra virkeligheten.

 

I Sverige er det enda det vi kaller vikingtid. Det er et utbredt bondesamfunn. Noe som forandres mot slutten boken da noen av bøndene går bort fra gårdsbruk til fordel for handel.

 

Sverige er nylig blitt kristnet og er sterkt påvirket av det. Klostre og kirker bygges overalt rundt i landet og alt selvefolket, de som har gård og grunn, er alle som en, tilsynelatende kristnet. Derimot hører det meste av trellene i landet til den gamle gudetro, det vil si norrøn mytologi. Den katolske kirke får en voksende makt og blir etter hvert så innflytelsesrik at konger ikke våger å sette seg opp mot den. Det fører i første omgang blant annet til at kongsmord ikke blir like populært som tidligere i frykt for bannlysning, og fører i andre omgang til bevaring av freden.

 

I Sverige på denne tiden er det spesielt tre ætter som makten og autoriteten er fordelt på. Det er Folkungætten, som hovedpersonen er en del av, Eriksætten og Sverkerætten. Folkungene og erikene er på denne tiden allierte i stridighetene mot svekerne. Erikene er med i kampen om kronen, og kongekronen blir nærmest sjonglert mellom erikene og svekerne. En konge styrtes av den andre ætten som så krones til konge og så tilbake igjen. Det virker som om higen etter makt er større verdsatt enn tanken på livet.

 

Gjennom hele serien er forholdet mellom folkungene og erikene sterkt. Og erikene beholder makten svært lenge, selv om folkungene etter hvert vokser forbi dem både i makt og innflytelse. Det er Arn Magnusson, hovedpersonen, som vissnok sørger for dette. Og han blir til slutt folkungenes overhode.

 

I begynnelse av boka foregår all handel med bytting. Vil du ha 10kg korn, må du gi en sau. Sølv blir sakte men sikkert innført, og ingen ringere enn mor til Arn er den som først utenom klostrene begynner å bruke denne nye reformen. Etter hvert som tiden går blir all handel omgjort til bytting til sølv. Dette er en viktig hendelse i moderniseringen av Sverige.

 

Kjærlighet er ikke forbudt i Sverige på denne tiden, men det er sannelig ikke langt ifra. Personer av selvefolket blir giftet bort av økonomiske, politiske eller av andre grunner som tjener familiene deres. Kjærlighet blir sett på som barnslig og meningsløst og noe som kommer med tiden i et ekteskap. Men noen får allikevel oppleve kjærligheten, og av disse er Arn Magnusson og Cecilia Algotsdotter. Det er kun de lavtstående og treller som gifter seg kun for kjærligheten. I ”det helloge land” er stridighetene store. Korsfareren har tatt kontroll over Jerusalem og delvis over områdene rundt. Saladin har nylig kommet til makten etter en svært ungkonges død. Saladin erobrer Damaskus, der han blir hilset velkommen av folket og blir erklært leder. Saladin samler mange av de muslimske statene, og for første gang etter korsfarnes inntog, møter de en trussel verdt merke seg.

 

Folket i ”det hellige land” lever som oftes side om side på tross av religion. Og pilgrimmer fra både kristendom og islam får fri passasje til sine helligdommer. Folket er ikke akkurat rike, det er til tider trengsel om maten.

 

I Jerusalem er intrigene om kronen større enn noe annet sted i verden. Erkebiskoper konger, prinser, kongssønner og adelige kjemper alle om makten. Men i motsetning til i Sverige foregår kampen bak lyset og i skjul.

 

Det er svært mange land som er involvert i de ”hellige korstog”, og alle sender store styrker til ”det hellige land” for å beskytte ”Guds helligge grav”. Alle de nye rekruttene har en illusjon om at muslimene har horn, er djevelens yngel osv. Dette forårsaker store problemer for lederne i Jerusalem når de prøver å bevare eventuelle våpenhviler. De nyankomne dreper eller plyndrer en gruppe muslimske pilgrimmer eller lignende, noe som fører til at våpenhvilen på nytt blir brutt. Et annet stort problem er nok at tro og fornuft ikke alltid kan gå hånd i hånd. Og i dette ”hellige” korstog er troen mye viktigere for de fleste, spesielt lederne, enn fornuften. Mange liv kunne vært spart med bare et lite snev av fornuft inn i bildet. Her blir også forfatterens politiske syn veldig synlig.

 

Tempelridderne er en orden som har veldig sentral rolle i de tre bøkene. Arn blir en del av ordenen og stiger raskt i gradene. Tempelridderne er et lys i mørket for mange og er på flere måter en av de tynne trådene som holder korsfarerne sammen. De sørger også for fred og orden og hjelper folket av Jerusalem til et bedre liv. Også i skildringene av tempelridderne er forfatteren svært historietro og imponerer med sine kunnskaper.

 

Det er mange dramatiske hendelser som har avgjørende karakter for historien i boka. Guillou bruker mange virkemidler for å skape spenning. I nesten alle de dramatiske hendelsene setter han mye på spill, slik at hvis hendelsen ikke går den veien som håper, vil personen eller gruppen som den omhandler tape mye. Dette i seg selv skaper spenning. Videre skildrer han ofte det uvisse og legger inn små hint om fremtiden som gjør at man funderer på hva som kommer, for man vet allerede at skyene mørknes. Han legger også de fleste dramatiske hendelsene så langt inn til den egentlige historia som mulig og gjør med dette at spenninga får en mer ekte karakter, og man får en viss følelse av at det faktisk skjer eller har skjedd. Han legger også alltid en av hovedpersonene inn iden historieske hendelisen slik at man også får en sympatisk følelse, at man vil at det skal lykkes for dem. Men det kanskje største virkemiddelet er at han lar det gå bra for en person eller gruppe for så å la dem møte motstand, la dem overkomme motstanden for så å få det bra igjen. Denne spenningskurven går som en bølge og er et veldig mye brukt virkemiddel i både filmer og bøker. En slik spenningskurve gjør at man hele tiden får en sinnsstemning som skifter fra glad og lykkelig til irritert, nervøs eller desperat. Det siste virkemiddelet han bruker er: at han lager det ofte slik, spesielt i krigene, at det blir satt ut feller for motstanderen. Alt står og faller som oftes på at disse fellene lykkes. Man blir revet med og håper at det for all del ikke må skje noe som avslører fellen. Når fellen da lykkes, får man en følelse av seier, føler at man har lurt noen slemme, og at det var for deres eget beste av det gikk galt for dem.

 

Min leseropplevelse er god. Som jeg kanskje har gitt uttrykk for har jeg visse bemerkninger, men er alt i alt veldig fornøyd. Det er tre spennende bøker som har gitt meg kunnskap, underholdning og et litt nytt syn på middelalderen og dens innhold og religiøse faktor.

 

Det er like sant at hans sjenerøsitet, hans rettskaffenhet, hans fraværende fanatisme, den blomsten av frihet og høflighet, som har vært så grunnleggende for vår gamle historie, vant ham ikke mindre popularitet i det frankiske Syria enn i de islamske landene.

-Rene Grousse -