Boka ”Brødre i blodet” handler om Kjell Bjarne og Elling som etter en lang og slitsom tid på Brøynes rekreasjonssenter får sin egen trygdeleilighet på selveste Majorstuen i Oslo. De skal prøve å tilpasse seg livet i den virkelige verden. Boken starter med at de nettopp har kommet inn i den nye leiligheten deres, sammen med Frank som er sosialarbeider fra Oslo kommune som kommer på besøk hver torsdag. Frank hadde ansvaret for Kjell Bjarne og Elling.

Etter hvert som dagene som går, tilpasser Kjell Bjarne og Elling seg sakte men sikkert samfunnet utenfor Brøynes rekreasjonssenter. På vei hjem fra en restaurant, finner de en gravid kvinne med navnet Reidun Nordsletten på trappen bevisstløs. Etter hvert i romanen blir Elling besatt av å skrive poesi, han begynner risse de inn i offentlige toaletter og smugle de inn surkålposer som han planter i butikker. Han deltar også i poesi møter, der blir han kjent med Alfons Jørgensen.

Vennskapet mellom Elling og Alfons utvikler seg, Reidun og Kjell blir et par. Alfon inviterer Elling, Kjell og Reidun til hytte der de tilbringer en helg. Elling føler vennskapet mellom han og Kjell svekkes fordi at Kjell tilbringer mer tid med Reidun, og ikke med han. En dag rundt under frokost oppdager Elling en artikkel som handler om en viss ”Surkål-Poet”. En gammel mann har funnet et dikt i surkål pakken sin, som var undertegnet E. Det Elling håpet på var hadde skjedd.

Fra boken brødre i blodet til filmen Elling finner vi store forskjeller. Som for eksempel navnet til boka kommer fra at Elling og Kjell uheldigvis blander blod, og at de er så gode venner og er så mye med hverandre at de ses på som brødre. I filmen blander de ikke blod med hverandre, og i filmen handler mye mer om Elling.

I boken, brødre i blodet leser vi at hovedpersonene Kjell Bjarne og Elling får seg to kattunger. Disse hører vi ikke noe om i filmen. Elling og Frank liker ikke hverandre, men lengre inn i boka utvikles vennskapet mellom dem. Men i filmen virker Frank mer brutal og streng mot Kjell gjennom hele boken. En av de største forskjellene ifra bok til film er at kapittel 7 er sløyfet i filmen. I kapittel 7 leser vi om hvordan Kjell Bjarne kommer seg fra Brøynes til Oslo. Mens i filmen reiser Kjell Bjarne og Elling sammen til Oslo, og møter Frank fra Oslo kommune. Frank viser dem deres leilighet. Kapittel 7 i boken er et slags tilbakeblikk på hvordan de startet sin tilværelse sammen i Oslo. I kap 7 reiser også Kjell Bjarne og Elling på besøk til Frank og hans forlovede. I filmen skjer ikke dette, og vi får ikke det samme innsynet i Frank sitt liv som i boken. I boka blir det beskrevet ganske mye om barten til Frank, noe som han ikke har i Filmen.

Forholdet mellom Elling og Reidun blir skildret bedre i boka enn i filmen. I boka spiller Elling en ganske stor rolle i hvordan Kjell og Reidun blir et par, Elling hjelper Reidun Norsletten med å komme tettere innpå Kjell Bjarne. Dette gjør han blant annet med et restaurant besøk med Kjell Bjarne, hvor han også inviterer Reidun uten at Kjell Bjarne vet noe om det, dette skjer ikke i filmen. Det fører til at Elling virker sjalu i filmen.

Boken begynner med inn medias res, rett på sak, mens i filmen starter med en forklaring om livet til Elling. Dette fører til det er enklere å forstå handlingen i filmen enn i boka. I Konklusjon til overgang fra bok ”Brødre i Blodet” og film ”Elling” blir at det finnes en del ulikheter og likheter. Boka er mye mer detaljert enn filmen, noe som man merker med engang etter man har sett filmen.  

Diskusjon av problemstilling

Som sagt har jeg valgt problemstillingen ”Kan en film bli bedre en boken den er basert på? Hvorfor, hvorfor ikke? På mange måter kan ”Elling” være bedre enn ”Brødre i blodet”, men på mange måter kan den ikke være det. I boka ”Brødre i blodet” handler det meste om tankene til Elling, det er lite som skjer, altså lite handling, som for eksempel ” Gjennom intense telefontrening, hadde jeg endelig lært meg å bli venn med praktiske instrumentet, og jeg ville for enhver pris beholde det. Jeg var rett og slett blitt en telefonens mann. Jeg ville ikke finne meg i at Kjell Bjarne ødela dette for meg” og en del tilbakeblikk, blir det vanskelig og konsentrere seg, dette fører til at man leser, men ikke får med seg handlingen. Dette har filmen forbedret, litt med å kutte ut unødvendige kappitler, som for eksempel om når Kjell og Elling kjøper seg katter.

I boka får leserne virkelig tid til å sette seg inn i Kjell og Elling liv, ved tilbakeblikk i livene til Elling og Kjell, i filmen er disse tilbakeblikkene ikke med, Dette får i filmen fatale følger, både for Elling og Kjell Bjarne’s rollefigur. Man blir rett og slett ikke godt nok kjent med de to. Dette er helt klart filmens største svakhet. 

Hvordan man forestiller seg personene, hvordan de oppfører seg og hvordan de er beskrevet utseendemessig etter å ha lest boka er så forskjellig fra hvordan de er i filmen. Forholdene mellom personene er annerledes som for eksempel at i filmen får vi inntrykk av at Elling faktisk hater Frank, men i boka starter det med at dem er ganske uenige i mange situasjoner, men som sagt utvikles det et vennskap mellom dem.

Hvis en film skal være bedre enn boka den er basert på, burde den kunne bearbeide og forbedre boken. Elling” er helt klart blitt bearbeidet til å nå et bredere publikum, fordi filmen er mer overfladisk en boken. Men når filmen ikke kommer med en erstatning for det som har gått tapt i bearbeidingsprosessen, så gjør det at filmen blir mangelfull. På grunnlag av dette vil jeg si at boka har helt klart bedre historie, enn det filmen har. Filmen har også ikke greid å få frem budskapet boken gir. Men noe filmen har gjort bra er å kaste ett nytt lys over romanen, et artigere lys.

Avslutning

Kan en film bli bedre en boken den er basert på? Hvorfor, hvorfor ikke?

Konklusjonene på problemstillingen min er at filmen ”Elling” ikke presenterer noe høyere kvalitet enn boka ”Brødre i blodet”. Grunnen er at filmen ikke kommer med noe nytt, den gjenforteller boka på en måte. Som sagt utelater ”Elling” store deler av boka som er så bra, nemlig Ellings indre tanker og monologer.

Skal en film forbedre en roman burde den beholde viktige deler av boka, og i tillegg oppdage en urørt kilde som for eksempel på slutten av boka, der Elling finner en artikkel i avisen om ”Surkålpoeten”, dette burde filmen utdypet mer, enn det boka har gjort.

Når man har lest boka, og sett filmen. Sitter man igjen med to forskjellige følelser. Etter å ha lest boka sitter man igjen med en slags ”wow” følelse, men etter filmen føles det ut som om du har lest boka på nytt. Helt klart kan en film bli bedre enn boka den er basert på, burde den forbedre bokens svakheter og beholde de bedre delene med boken. Men dette blir igjen vanskelig fordi, etter at man har lest boka sitter man igjen med et slags bilde av hvordan hovedpersonene og miljøet er, og dette blir ekstremt vanskelig å framstille i en film, pågrunn av det med valg av skuespillere og hvor filmen spilles, og dette må være helt likt boka. Den type handling det er i ”Brødre i Blodet” gjør det mer vanskelig å framstille i en film, synes jeg. På grunn av at det ikke er så action fylt handling, men mer følelser og slikt.