Forord

Denne oppgaven omhandler norsk faget, på VK2 Allmennfag ved Hønefoss vgs. Dette er min reaksjon på en film jeg så. Grunnet at filmen passet ikke inn i den sammensetningen den skulle være.

 

Oppgaven er også i forhold til hvordan språket i barnefilm har utviklet seg det siste 10året. Derfor valgte jeg å avgrense oppgaven, og velge et antall filmer fra nåtiden og fortiden. Slik at jeg på best mulig måte kan få fremstilt min hensikt med oppgaven.

 

Arbeidet med oppgaven har til tider ikke vært like lett. Det å sette alt i et perspektiv og få alle ord ned på papiret. Men har så mye i hodet som man vil ha med, men det kommer ikke frem.

 

Jeg vil takke mine kjære søskenbarn, Magnus 15 år, Martin 12 år og Even 4 år. De har hjulpet meg i dette arbeidet ved å sette filmene i et litt annet perspektiv, enn det jeg hadde før jeg begynte.

 

Innhold

1 innledning

         1.1. Bakgrunn for valg av tema

         1.2. Problemstilling

         1.3. Innhenting av data

 

2 Teoretisk del

         2.1 Generelt

                    2.1.1. Terkel i knipe

                    2.1.2. Shrek

                    2.1.3. Istid

                    2.1.4. Madagaskar

         2.2 Språket

                    2.2.1. Nåtid

                    2.2.2. Fortid

 

3 Drøfting

         3.1 Svarene

         3.2 Samsvar

 

4 Konklusjon

 

Kilder

 

 

1 Innledning

 

I barnefilm har språket endret seg mye gjennom tiden. Forandringen er helt utrolig hvis man ser nærmere på det og legger merke til det. Og det vil jeg se nærmere på her.

 

1.1. Bakgrunn for valg av tema

Grunnen til at jeg har valgt dette temaet er fordi barnefilm er noe som interesserer meg, og jeg reagerte utrolig på en spesiell barnefilm, ”Terkel i knipe”. Denne filmen slo meg i ansiktet første gang jeg så den, og viste med en gang at dette måtte jeg få uttrykket på en måte.

 

Valget av hva jeg ville se nærmere på var enkelt, språket i et utvalg barnefilmer. Filmen var så utpreget i språkbruken sin, så dette måtte jeg se nærmere på. Hensikten min ved dette valget er å få frem at slik kan det ikke være. Slikt språk i en film med den aldersgrensen kan ikke tillates i dette land, men det er allerede for sent. Hensikten min er å fremheve hvordan språket er i denne filmen i forhold til andre filmer, og eldre filmer.

 

1.2. Problemstilling

”Hvordan er språket i et utvalg barnefilmer i dag, sammenliknet med tidligere barnefilmer?”

Jeg kom frem til denne problemstilling ved at jeg tenkte på hva jeg ville finne ut mer om, hva som var mitt fordypningsområde. Emnet og temaet er valgt på bakgrunn av min reaksjon på ”Terkel i knipe”.

 

Svarene skal stemme overens med problemstillingen, på en slik måte at besvarelsen blir fullverdig. Jeg vil ha frem at en slik film kan ikke ha 11års aldersgrense, dette vil jeg vise ved fordypning i emnet.

 

1.3. Innhenting av data

For å komme frem til det svaret jeg har kommet frem til har jeg brukt filmer, filmanmeldelse og kritikk på filmene. Da har jeg sett alle filmene som jeg avgrenset oppgaven til og tok utgangspunkt i et utvalg artikler om filmene (kilder).

 

Jeg har tatt utgangspunkt i disse filmene:

- Terkel i knipe

- Istid

- Madagaskar

- Shrek

-  Løvenes konge

- Mummitrollet

- Ivo Caprino produksjoner

 

Noen problemer har det vert underveis. Mine valg av filmer var på et tidspunkt feil. Jeg tok direkte barnefilm, som passer 3 åringer. Mens jeg skulle ta utgangspunkt i 7-11år.

 

 

2 Teoretisk del

 

I dette kapitlet vil jeg fremstille den teorien jeg har kommet frem til. Kapittelet blir innledet med et kort utdrag og sammendrag av filmene som blir brukt. Og avsluttes med teoretisk svar på problemstillingen.

 

2.1. Generelt

I denne oppgaven er det blitt brukt et utvalg filmer. Disse er valgt på bakgrunn av mitt syn på barnefilm og ut i fra problemstillingen.

 

Det er tatt utgangspunkt i en film som jeg reagerer sterkt på, ”Terkel i knipe” og vil komme nærmere inn på hvorfor senere i kapittelet. Det har tidligere vært store og forskjellige reaksjoner på denne filmen, det er særlig i forhold til hvordan denne blir fremstilt og språket i filmen.

 

2.1.1. Terkel i knipe, en delvis barne- og ungdomsfilm.

Filmen handler om Terkel, en pysete gutt i 6.klasse. han er egentlig en snill gutt, vi følger hans hverdag på skolen og i hjemmet. Terkel har et lite problem med å passe inn på skolen, hvert fall ovenfor bøllene Stein og Saki. Bøllene mobber Terkel og river til slutt med seg pysa.

 

Terkel i knipe er en vanvittig komedie om en hemmelig forelskelse, en psykopatisk morder, jernrør, svik, mobbing, vennskap på prøve, blod og gørr.

 

2.1.2. Shrek, oscar vinnende animert barnefilm.

Da Shrek oppdager at den elskede sumpen hans er truet, begir han seg ut på et spennende eventyr for å gjenerobre hjemstedet sitt. Han får hjelp av et rappkjeftet esel (Eselet). På veien må den motvillige duoen redde livet til Prinsesse Fiona og hindre den onde planen til puslete Lord Farquaad, om å gifte seg med Prinsesse Fiona. I eventyrets punkt hvor alt er bra og eventyret snart er over, finner Shrek ut at han er forelsket i Prinsessen. Dette blir den vanskeligste oppgaven for Shrek, fortelle Fiona hans hemmelighet.

 

Shrek er en lattervekkende og fantastisk film. Etter å ha sett denne filmen vil man lett forstå hvorfor den er blitt tatt så godt i mot av publikum og kun fått bra og positiv kritikk.

 

2.1.3. Istid, barnefilm som får deg til å le.

For 20 000 år siden, ved istidens begynnelse blir tre totalt ulike skapninger tilfeldigvis ført sammen. Sid, et rappkjeftet dovendyr. Manfred, en gretten og lodden mammut. Diego, en nifs sabeltanntiger. Disse tre slår seg motvillig sammen om å redde en menneskebaby tilbake til familien sin. Under den utrolige ferden møter de på kokende lavadammer, de unnslipper farlige tunneler og treffer Scrat, en forhistorisk ekornrotte som jobber desperat for å begrave den kjære eikenøtten sin.

 

Dette er en film som er full av fart og spenning. Men ler mye av alle de ironiske og ”mindre intelligente” kommentarene disse figurene kommer med. Humoristisk og ironisk til en hver tid, tidens kuleste eventyr.

 

2.1.4. Madagaskar, en kantete humoristisk barnefilm.

Fire bortskjemte og bedagelige dyr fra Central Park Zoo i New York kommer på villspor. Av en grunn skal de bli skippet til et annet sted, men blir skipbrudne på den eksotiske øyen Madagaskar. Her oppdager de at det finnes en jungel, ikke bare New York.

 

Dette er en gøyal og firkantet humoristisk film. Veldig stressende til tider, men man henger med. En usikker, forvirrende, småhyggelig og tam opplevelse av villmarken.

 

2.2. Språket

Språket er noe forandret på 10 år. Det har blitt mer humor og ironi, på samme måte er det ikke lenger så mye budskap i filmene. Tidligere kunne det være en hensikt med en film, for eksempel at skole er morsomt eller at foreldre er ikke teite de vil bare ditt beste. I nye filmer er det ikke samme fokuset. Bank far din og brenn skolebøkene.

 

2.2.1. Nåtid

I nåtidens barnefilmer er det utrolig mye humor og ironi, noen ganger kan det også gå over streken og bli for mye. I ”Terkel i knipe” blir det brukt mye negative ord, spesielt banneord og veldig mye frekke kommentarer. Dette spesielt ved mobbing. For eksempel:

~      ”FleskeDorris, eru feit i dag?”

~      ”Han er rimelig fucked i huet!”

~      ”Halla sædface, haru bæsja i bleia?”

~      ”Din soppspiste pittbullkukforhud!”

~      ”Kom a Terkel, så banker vi far din!”

~      ”Hadde detta vært millitærpsitol, hadde jeg skutt av deg ballene!”

~      Fuckface

~      Kjukkebolla

~      Ronketrynet

~      Pikkantilope

~      Motherfucker

~      Flatpanna horunge

~      Faen, fitta

~      Fleskeberg

~      Feite ku

~      Dyreplager

~      Rompepuler

~      Sippetrynet

 

Ovenfor er det sitater og ord tatt fra filmen (Terkel i knipe). Alle de ordene og uttrykkene som blir brukt er en dårlig påvirkning på barna og dem som ser filmen. Noen av kommentarene og utsagnene som figurene kommer med kan barna oppfatte som oppfordrende. ”Kom a Terkel, så banker vi far din!”. Noen barn kan oppfatte og tolke dette som greit, siden de på film gjør det. De kan tenke at det er kult. Man kan oppfatte at det å banke andre, blod og gørr er kult. ”For man vet jo aldri når man får bruk for et jernrør!”

 

Denne filmen er særdeles flink til å oppfordre til noe og gjøre at man endrer holdning til noe. Det blir presentert i filmen at Dorris er en utstøtt og overvektig person, mens hun blir fremstilt som FeiteDorris, den feite stygge kua. Gjennom hele filmen blir hun mobbet og plaget på skolen. En dag blir også Terkel mobbet, Dorris strekker ut en hjelpende hånd og er snill mot han. Terkel skjønner ikke situasjonen, får panikk og blir nervøs og mobber henne ”…nei ikke den feite kua der!”. Dorris velger da å ta sitt eget liv, ved å hoppe ut av vinduet på skolen. Terkel får ganske dårlig samvittighet, men prøver å ikke vise det. Rett etter hendelsen kommer en lærer bort til Terkel og spør Terkel om hva som skjedde. Terkel svarer ikke, men får en kommentar av læreren: ”Ja, det var bra ingen fikk den feite kua i huet da!”. Her skal egentlig læreren som voksen fremstilles som ansvarsfull, hjelpsom og ikke minst voksen.

 

Mens læreren er på lik linje med de andre useriøse figurene i filmen. I filmen er det direkte mobbing av enkelt personer. Dette er noe av det filmen vil få frem, enkeltpersoners ”jævlige” liv. Den direkte mobbingen foregår gjennom hele historien. Mobbing og trakasering. De voksne figurene fremstår som uansvarlige og egoistiske individer, ingen av dem er villige til å hjelpe de indre når de trenger det.

 

Shrek, Istid og Madagaskar er forholdsvis like filmer når det kommer til språket. I disse filmene er det brukt utrolig mye ironi og humor. Dette er filmer som er morsomme å se, men de kan være vanskeligere å forstå. All bruk av ironi og humor påvirker språk bruken, og det blir vanskeligere for den yngste delen av barnegruppen å forstå. De ser mer på figurene, om en faller å slår seg er det morsomt, enn en ironisk kommentar som den eldre delen av gruppen forstår.

 

Språket i de tre filmene er noe vanskeligere, i forhold til forståelsen av filmen. ”Terkel i knipe” er lett for barna og skjønne, for der er det ord som ikke er lov og ikke blir brukt til vanelig. Disse ordene er lettere å huske, dem klistrer seg i den lille barnehjernen. Mens de tre andre barnefilmene er det tyngre og vanskeligere språk å forstå, så det vil de fortere glemme og ikke huske like godt som alle de stygge ordene. Det er ikke like spennende.

 

2.2.2. Fortid

Fortidens barnefilmer var noe mer seriøse enn nåtidens. I de filmene (fortid) som er tatt utgangspunkt i, ut i fra problemstillingen er ganske forskjellige fra nåtidens barnefilmer. Løvenes Konge, Mummitrollet og Ivo Caprino filmer er mer troverdige. De er også veldig barnevennlige. Dette er fordi disse filmene har en mening i seg. Hver film har en mening, som de vil få frem til barn. Og dette ved hjelp av språket. Språket er pent, dem forsøpler ikke språket. Det er fullstendige uttalelser, ingen forkortelser eller vri på ordene som for eksempel slang og ungdomsspråk.

 

Kontrastene mellom snill-slem og god-ond kommer veldig godt frem ved hjelp av språket. De som er snille/gode prater og utaler seg på en noe penere måte og bruker penere ord. Mens de slemme/onde har lett for å slippe litt lett på det. Ikke fullstendige ord, men i stedet forkorte og forandre på det. Slippe litt på uttalelser og være mer glemsomme.

 

I Ivo Caprinos ”Karius og Baktus” kommer kontrastene veldig godt frem, men her kommer også budskapet til barna godt frem ved hjelp av språket. Dem snakker pent, dem setter mildere ord på ting, i stedet for å banne. I stedet for ”fytti helvette” så sier dem ”å hutte tu” eller ”å fy skam deg” eller ”å fy søren”. Dette beviser fortidens barnefilmers språk.

 

 

3 Drøfting

 

I dette kapitlet vil jeg bekrefte, oppsummere og drøfte teorien jeg har kommet frem til.

 

3.1. Svarene  

Jeg har kommet frem til at språket i nyere barnefilmer er noe mer aggressivt enn tidligere barnefilmer. Det er mye banning, ironi og humor i nyere filmer, slik at mange barn har vanskelig for å forstå poeng, hensikt og mening med filmene. ”Terkel i knippe” er en film barna forstår lett, det er på grunn av alle de ukjente ordene som er stygge banneord som de vet de egentlig ikke skal legge merke til og/eller bruke. Barna synes det er mer spennende med disse filmene for det er mer utfordrende og de kan oppnå noe ved bruken av ordene. De kan oppnå at de er kule i sin sosiale omkrets eller i det hele tatt mer oppmerksomhet fra den eldre generasjonen. Mens i eldre filmer er det mer en hensikt med språket. Det er ingen banning og ingen ”slenging med leppa”. Disse filmene har mer ett budskap i seg ved hjelp av språket. De vil komme frem til noe, for eksempel i ”Karius og Baktus” så er språket veldig pent og de vil frem til at det er lurt å pusse tennene eller så kommer dem og lager opprør.

 

Svarene som jeg har kommet frem til var ikke helt som forventet. Jeg trodde det kunne komme noe mer konkret ut fra dette, i forhold til problemstillingen min. Men i all sammenheng er jeg fornøyd med det svaret jeg har kommet frem til. Det kunne vært vanskeligere. Jeg forventet at svarene mine skulle måles opp mot et høyere nivå og komme mer konkret frem. Arbeidet med å få alt til å stemme med problemstillingen har ikke vært like enkelt, har kanskje valgt litt feil eldre barnefilmer. De nye barnefilmene jeg valgte var 7-11 års aldersgrense på, mens de eldre filmene var der 0-7 års aldersgrense.

 

3.2. Samsvar

Teorien stemmer overens med det svaret jeg har fått. Jeg har tatt utgangspunk i et utvalg filmer, vært på internett og brukt anmeldelser av filmene og en side hvor man kunne legge inn kommentarer (dette vil bli vist i kildene). Jeg har også gått mye ut i fra min egen mening og egne synspunkter. På internettsiden hvor man kunne kommentere de forksjellige filmene har jeg hentet noe teori. Her er det barn helt ned i 7-8 års alderen som har skrevet. De har da skrevet sin mening om de forskjellige filmene. Men dette er spesielt de nyere filmene. Barna er veldig hissige på ”Terkel i knipe”, stort sett alle sammen synes dette er tidenes film, og at det er den beste de noen sinne har sett. Noen av dem mener også at aldersgrensen skulle sunket, som aldri kommer til å blir tilfelle. I Danmark er det 7 års grense på ”Terkel i knipe”, noe som ikke ble tilfelle i Norge, her ble det 11 års grense. Noe som flere er svært fornøyd med. Jeg vill aldri vist filmen for noen under 12-13år.

 

Årsaken til at jeg ikke kom frem til det svaret jeg ville ha er at problemstillingen min er det ikke noe konkret svar på, som jeg trodde. Jeg trodde at dette var en enkel oppgave og løse, som jeg kunne ”score” høyt på. Man alle kan ta feil.

 

 

4 Konklusjon

 

Språket i det utvalget filmer jeg valgte, nyere og gamle filmer er noe variert. I de eldre filmene er språket pent og kontrollert. Det er positivitet, glade ting i språket og veldannet. I de nyere filmene er språket preget av humor og ironi som er en stor faktor i forståelsen av filmen. Barna har vanskelig for å forstå sammenhengen og hensikten med språket. Noen vil også mene at ”Terkel i knipe” er en forsøpling av språket.

 

 

Kilder

 

Jeg har brukt filmene:

- Terkel i knipe

- Istid

- Madagaskar

- Shrek

-  Løvenes konge

- Mummitrollet

- Ivo Caprino produksjoner

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=283094

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/4883841.html

http://interaktiv.vg.no/filmextra/
allekommentar.php?film=7448&tittel=TERKEL%20I%20KNIPE

http://interaktiv.vg.no/filmextra/allekommentar.php?film=7413&tittel=MADAGASKAR

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=288764

http://interaktiv.vg.no/filmextra/
allekommentar.php?film=769&tittel=SHREK

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=7881495