Ja, jeg snakker til deg. Du som står der med en klump i halsen. Du som har øynene lukket, og er redd for å se. Du tror du er usynlig og at du har skjult deg godt, men jeg ser rett på deg. Ikke gjennom deg. Jeg hører et dunkende hjerte, som banker i rytme med mitt. Bak deg står et stort stygt monster, med fæle ord i munnen. Monsteret har knust speilet foran deg, og omplassert bitene, mens jeg står her bak speilet og roper at du er bra nok. Hør etter. DU ER BRA NOK! 

Du har kvaliteter ingen andre har, og du er helt unik. Man trenger ikke passe inn i en spesiell form for å være god nok. Du er jo ikke en pepperkake. Du er ditt eget kunstverk. Du er en spennende bok, men det blir nok vanskelig å lese deg når du er lukket. Åpne deg. Om det er en side om gangen, så går det fint. Du er mer en bra nok.

Noen dager er det tåkete og kaldt, og det gjør det enda vanskeligere å se seg selv. Det er lett å tro på det når monsteret står der og forteller deg at du ikke er bra nok, ikke elsket, ikke smart nok. Åpne øynene og sett puslebrikkene på plass. Be monsteret om å dra en viss plass. Du er perfekt. Fra hver eneste lille tå til toppen av hodet ditt. Si det til deg selv. Jeg er bra nok. Flott! Nå trenger du bare og holde fast på de ordene, som du hadde holdt fast på kanten av en klippe. Bare hold deg fast, du er sterk.

Du trenger ikke være en sau i en saueflokk. Du kan være en fugl, eller et lite piggsvin. Så lenge du tør å være deg selv. Uansett farge på hud, seksualiteten din, hvor du ble født, eller hvilket kjønn du er. Uansett om du liker å spille fotball eller om du liker å undersøke sommerfugler. Uansett hva. Du er bra nok. Du er elsket, og du er smart nok. Du er noens bestevenn, datter, sønn, eller elev. Du har en rolle, og en tilhørighet. Jeg vet ikke med deg, men for meg er det godt nok. Mer enn godt nok.

Pust dypt inn, og langsomt ut. Husk alt jeg har sagt, jeg er din gode stemme. Jeg sitter dypt inne i hodet ditt. Så husk det, neste gang du lukker øynene.