Bankebrett, elger som spiller dyrelotto og brosjyrer om Finland. De er alle en del av Erlend Loes humoristiske og filosofiske univers. Siden sitt gjennombrudd i 1993 med ”Tatt av kvinnen”, har Loe inspirert mange med sine humoristiske og merkelige bøker, der han skildrer livene til enkeltpersoner i samfunnet, med sine problemer og tanker. Er det slik at bøkene han skriver er samfunnskritiske, og på hvilken måte er de det? Det er denne problemstillingen jeg har satt meg for dette særemnet, og det er denne problemstillingen teksten i all hovedsak vil dreie seg om.

For å kunne besvare problemstillingen min, har jeg valgt meg ut tre av Loes bøker som jeg vil se nærmere på: ”Fakta om Finland”, ”Naiv. Super.” og ”Doppler”. Grunnlaget for valget av disse bøkene var ganske enkelt: ”Naiv.Super.” og ”Doppler” fordi de er såpass populære, og det er interessant å finne ut hva som fenger ved dem, og ”Fakta om Finland” fordi det er en mindre kjent bok som vil skape litt perspektiv på hele oppgaven. Først vil jeg skrive et kort handlingsreferat fra hver bok, i tillegg til å drøfte bøkene hver for seg. Deretter vil jeg skrive en helhetlig konklusjon av det jeg har kommet frem til.

”Naiv. Super.”

”Naiv. Super.” er en fortelling om en person som får sammenbrudd etter å ha tapt en crocket-kamp mot broren. Hovedpersonen selger leiligheten sin, avbryter studiene, selger TV-en og alle bøkene sine og flytter inn hos broren som skal reise bort i et par måneder – han starter på nytt. For å kunne begynne å strukturere livet sitt igjen, begynner han å lage lister over enkle ting, som for eksempel ting han har, og ting han ikke har. Etter hver blir han kjent med Børre, en fire år gammel gutt som beundrer sykkelen til hovedpersonen. Børre og hovedpersonen blir med tiden gode venner og har interessante samtaler, spesielt om dyr. Gjennom Børre møter hovedpersonen en jente som han åpenbart liker, og har lyst til å være mer sammen med, og midt i det hele vil broren at han skal komme en tur til New York. Motvillig sier han til slutt ja, og setter seg på flyet. I New York får hovedpersonen nye inntrykk, og blir overbevist av broren om at spørsmål som tid og uendelighet ikke spiller så stor rolle, og de kommer begge nærmere hverandre og hovedpersonen oppdager morsomheten ved enkel moro og menneskelig samhold.

Hovedpersonen levde et således normalt liv, men når alt en dag rakner for ham, så starter han med blanke ark, og vil forsøke å se forbi ubetydelige ting som det å tape i crocket-kamper, og heller se på betydningen av tid og universet, og konsentrere seg om de store spørsmålene i livet. Han finner en bok som beskriver mye av det han lurer på, og i begynnelsen er han ganske skeptisk til det som står der, men etter hvert blir det som et slags oppslagsverk for ham. Denne boka kan han bruke til å se på det som virkelig betyr noe – de grunnleggende spørsmålene for vår eksistens.

Hovedpersonen har også to venner. En god, og en dårlig. Det viser seg at han i liten grad bryr seg om disse to vennene, og graden av interesse forandrer seg ikke selv om vennen er god eller dårlig. Vennene betyr i realiteten ganske lite for ham, og det er viktigere å lage lister og konsentrere seg om fundamentale spørsmål. Dette forandrer seg derimot den dagen han blir kjent med Børre, den fire år gamle gutten som beundrer sykkelen til hovedpersonen. Børre er en person som hovedpersonen kan ha overraskende lange samtaler med, og som han kan lage lister sammen med. Børre blir en slags døråpner, som gjør at hovedpersonen kan begynne å bevege seg ut av disse endeløse og umulige spørsmålene, og heller konsentrere seg om enkle ting som hyggelig prat. Gjennom Børre blir hovedpersonen kjent med en jente – en jente som gladelig hører på hovedpersonens nokså spesielle tanker om det meste, og som liker ham for det. Igjen blir han trukket lenger vekk fra disse store spørsmålene i livet, og kommer nærmere det som egentlig betyr noe, det enkle, men allikevel fundamentale i menneskenes liv, det å gjøre noe enkelt og det å gjøre sammen med andre mennesker.

I tillegg er den endelige døråpneren for hovedpersonen kommer i form av en tur til New York der broren er. Broren er ganske forskjellig fra hovedpersonen, og ser på livet på en ganske annen måte. Han er mer inneforstått med at de store spørsmålene helt klart har en betydning, men at det er andre ting i livet som er viktigere, og at det er essensielt å sette et klart skille mellom ting som har en betydning for menneskets eksistens, og ting som har betydning for enkeltindividet. Dette oppdager også hovedpersonen på biblioteket i New York der han søker opp ord som ”fitte” for å se hvilke forfattere som har det som etternavn. For mange virker det som helt meningsløs moro, men når man har en stor mangel på enkle ting i livet som det, så er det faktisk slik meningsløs moro som skal til for at livet skal få en mening igjen, noe som er ganske ironisk, men veldig sant. En amerikansk underholder, Eddie Cantor, sa en gang: ”Ro ned, nyt livet. Det er ikke bare landskapet du går glipp av ved å stresse, men også hvor du er på vei, og hvorfor.” Akkurat dette beskriver ”Naiv.Super.” sitt budskap skremmende godt, og beskriver hva hovedpersonen må gjøre med livet sitt for å få det på rett kjøl igjen. Noen ganger må du rett og slett roe ned, ikke være så opptatt av hvor mange ganger et cesium-atom svinger per sekund og om tiden går fortere her eller der, men heller ta en titt på hva som er rundt deg og se hvilke muligheter du har; nyte livet og se hvor du faktisk er på vei.

Boka skrevet på en såpass fengende måte med enkle setninger, få fremmedord og humor. For eksempel med teksten: ”Tidligere var et sekund 1/86.400 av en dag, men nå er det blitt 9.192.631.770 svingninger av et cesium atom. Jeg syns det er mange.” Dette er setninger som viser hvor enkel tankegang en tilsynelatende kompleks person kan ha, og det skaper humor og interesse for leseren, og er grunnen til at den blir såpass lettleselig. Det beviser rett og slett at en filosofisk bok ikke nødvendigvis må være fylt av fremmedord og lange utredninger, men snarere at en filosofisk bok kan være morsom og lettlest.

”Fakta om Finland”:

”Jeg drømmer om vann igjen. Drømmer at vannet er på meg og i meg og rundt meg, og at det flyter og flommer og drypper, og jeg har hørt at det å drømme om vann betyr forandring, og hver gang jeg drømmer om vann tenker jeg; satan, forandring nå igjen. Skal det aldri ta slutt?”

Slik starter ”Fakta om Finland”, og viser med det den grunnleggende tanken som ligger i bakgrunn gjennom hele boken; vann er flytende, og vann betyr forandring.

Hovedpersonen har søkt jobb som brosjyreskribent for et finsk firma. Brosjyren skal vise hvordan Finland virkelig er, med sine utallige innsjøer, vakre fjell og hyggelige mennesker, og dermed trekke nye turister til landet. Problemet er at hovedpersonen vet svært lite om Finland, og prøver å dekke over dette med oppfinnsomme løgner om finske bestemødre og finsk julefeiring som barn. I tillegg har bilen hans blitt stjålet for tredje år på rad på grunn av en feilparkering, og han ser seg nødt til å gå til inntauingsfirmaet og betale avgiften for tredje gang – til hans store forargelse. Kort etter blir hovedpersonen kjent med en søt jente, som blir omtalt som Søsteren, og lillebroren hennes, Bim. Midt oppe i all seriøsiteten med seriøse tanker og brosjyreskriving, oppdager hovedpersonen gleden ved å spille motorsykkelspill, og lever seg langt inn i den virtuelle verden, og ser verdien av å koble av med enkel moro. Romanen slutter med at Bim blir forfulgt av sine nazist-venner, og nazistene brenner ned leiligheten til hovedpersonen der ikke bare Bim befinner seg, men også den ferdigstilte Finland-brosjyren. Hovedpersonen ser på dette som en befrielse, og finner tilbake til sitt opprinnelige jeg.

”Fakta om Finland” er en bok med lange utdypinger om hovedpersonens tanker. Det er lett å tolke dette som svada, men tankene er bygget opp av mye kunnskap om emnet det skrives om, viser at hovedpersonen slettes ikke er noe uintelligent menneske. Hovedpersonen står fast i livet, og har ikke noen familie eller venner å ta seg til når ting ikke går som det skal. Dermed blir han opphengt i livets små problemer, som for eksempel det å få bilen sin borttauet, eller det at vann er forferdelig fordi det forandrer. Disse problemene utgjør på en måte fundamentet til handlingen gjennom boka, og mange av handlingene og mye av det hovedpersonen sier, har utspring i disse problemene. Dette forandrer seg når han en dag tar til seg mot og drar til inntauingsområdet for å betale ut bilen sin; han møter en jente. Helt til nå hadde han ikke hatt noen person i livet sitt som hadde betydning for ham, men når han denne ene dagen møter et menneske som vekker til live følelser han ikke hadde hatt på lenge, så begynner han å innse at livet faktisk ikke er så ille som han før syntes. Han hadde glemt alt det grunnleggende i livet som kjærlighet og enkel prat med andre. Det er ikke alltid slik at det er viktig å tenke i lange baner på saker som opptar menneskeheten, og det er dette hovedpersonen oppdager i ”Fakta om Finland”.

I begynnelsen av ”Fakta om Finland” er det brosjyren om Finland som står i fokus. Det er i aller høyeste grad viktig å ferdigstille den innen fristen, og gjøre den så troverdig som mulig; så troverdig at selv finnene tror forfatteren av brosjyren er finsk. Derimot utvikler hovedpersonen seg på en slik måte at det ikke lenger er det materielle som er av stor verdi for livet, men to mennesker - Søsteren og Bim. I begynnelsen kunne hovedpersonen ikke orke tanken på forandring, men ettersom Bim blir viktigere for ham, gjør han ting som å padle i kano og konfrontere nazister, rett og slett på grunn av medmenneskelighet, og trosser dermed frykten for det han hater aller mest – forandring. Kroneksempelet på dette kommer på slutten av boka der leiligheten der både Finland-brosjyren og Bim befinner seg, brenner opp. Det er ikke lenger brosjyren som er viktig, men det at Bim kom seg ut og overlevde, og på den måten får hovedpersonen en slags åpenbaring og går tilbake til sitt opprinnelige jeg – før drømmene om vann, og før Finland, tilbake til en person med medmenneskelighet.

”Doppler”:

”Min far er død. Og i går tok jeg en elg av dage. Hva kan jeg si.”

Andreas Doppler har flyttet til skogen, drept en elg og fått seg en ny venn, Bongo, en elgkalv. Det hele begynte da Doppler krasjet med et par trær da han syklet i skogen, og han innså at han hatet mennesker og deres konstante flinkhet. Derfor melder han seg ut av samfunnet, drar fra kone, to barn og en svært god jobb, og slår seg ned i skogen der han lever så primitivt som mulig. Visse behov har han derimot. Han må kjøpe skummet melk og stjele noe mat fra Düsseldorf, en eldre mann som bor for seg selv, med kun minnet om faren som en pådriver for videre levetid. Doppler og Düsseldorf blir med tiden gode venner, og Düsseldorf flytter opp i skogen, sammen med en turgående høyremann som også har fått en slags åpenbaring, dog en litt annen enn Doppler, noe Doppler misliker. For Doppler var poenget med å flytte ut i skogen det å komme seg vekk fra samfunnet og menneskene, og gjøre absolutt ingenting – slutte med all flinkheten. Når to andre flytter opp i skogen sammen med ham, innser han at han ikke kan bo der han bor lenger, og legger ut på en reise mot andre, nye skoger sammen med Bongo og sønnen.

”Doppler” er først og fremst en humoristisk bok med mange rare tankeganger og situasjoner; ikke ulikt Loes andre bøker. En mann har gått lei av samfunnets konstante forventning av at mennesker skal være flinke, til å prestere sitt beste og ha fokus på materielle verdier. Hele tiden skal man oppnå høyere status gjennom gode prestasjoner og riktige valg, og dette har Doppler sett seg lei av. Det er ikke lenger viktig å ha en bra kone som du egentlig ikke er noe særlig glad i, eller en jobb som gir deg økonomisk trygghet for flere generasjoner av gangen. Ikke skal man følge samfunnets stadig varierende moter til punkt og prikke, og leve så normalt som mulig. Normalt blir heller et synonym for likhet, som er det motsatte av variasjon – en ting de aller fleste mennesker strever for å oppnå. Dermed prøver alle å oppnå det de egentlig strever for å motvirke, og derfor har Doppler meldt seg ut av det samfunnet, og går tilbake til en primitiv levestandard, med kun et par materielle goder som skummet melk og sjokolade.

Igjen kommer man inn på det med materiell velstand, og hva det betyr for folk flest i dag. Et godt eksempel på akkurat dette er når Doppler blir tvunget til å sove hjemme, og midt på natten bryter en tyv seg inn i huset hans. En ganske latterlig situasjon oppstår, og det første hovedpersonen sier, er: ”God kveld i stuen.” Men en så enkel og presis setning blir ikke bare situasjonen humoristisk, men den beskriver også hele tankegangen til hovedpersonen, og hvordan han vil takle situasjonen. Doppler ser ikke lenger verdien av å ha materiell velstand, og ber tyven forsyne seg med både DVD-spilleren og DVD-samlingen til sønnen, og syns heller det er viktigere å være medmenneskelig og vise empati overfor tyven, og sette seg inn i hans situasjon. Ironisk nok sier også tyven at han bryter seg inn i hus som Doppler sitt, fordi det er der det bor SV-folk, og SV-folk stoler på det gode i menneskene. Høyrefolkene derimot, er skeptiske og har husene fulle av alarmer. Dermed blir de menneskene i samfunnet som stoler på det gode i menneskene utnyttet, og andre mennesker bruker svakhetene ved deres positivitet til å oppnå egne goder. Akkurat i denne situasjonen er det Erlend Loe beskriver samfunnet slik det er, men også slik det i realiteten bør være. Hvorfor være opptatt av materielle goder, når det som virkelig teller, er det å vise medmenneskelighet?

Det med medmenneskelighet og samhold er noe som går igjen i ”Doppler”. Ikke bare gjennom Dopplers tanker om faren og Düsseldorfs presise gjenskaping av sin fars død, men også gjennom elgen Bongo. Det blir aldri nevnt at det å ha en elg som venn er merkelig, og det er heller ingen som reagerer på Bongos nærvær når han går rundt samme med Doppler. På en måte er dette ganske merkelig, men det viser at Loe ikke vil gjøre leseren opptatt av at det å ha en elg som venn er rart, men snarere at leseren skal legge merke til forholdet mellom Doppler og elgen. For Doppler blir Bongo en slags person å støtte seg til når han trenger noen å være sammen med, og for å fylle trangen for samhold med en annen levende organisme. I tillegg kan ikke Bongo snakke, og blir med det en relativt ukritiserende person som støtter opp om Dopplers handlinger, uten å være for negativ eller for positiv til det han gjør. Dette er noe dagens samfunn mangler; noe som man kan støtte seg til når man sliter, eller noe som får deg til å sette et litt større perspektiv på ting, og som forholder seg nøytralt. Noe som hjelper deg med å sette pris på de små tingene i livet og heller ta en pause fra all flinkheten og all den materielle velstanden, og starte på nytt med de grunnleggende livsverdiene som fundament for det du gjør, noe som også er budskapet i ”Doppler”.

Først og fremst hersker det absolutt ingen tvil om at Loes bøker er kritiske til det samfunnet vi er en del av i dag. Med disse tre bøkene har Erlend Loe gått til verks med en helt ny type samfunnskritikk og filosofi, som det er ytterst få, om ikke noen, forfattere som har gjort før ham. Han har gått ned til grunnmuren av vår eksistens og stilt fundamentale spørsmål for hvilke verdier vårt samfunn er bygget på. Jeg tror det er akkurat dette som gjør bøkene til Loe så populære som de er i dag. Det er kritikk og filosofi pakket inn i lettlest tekst i form av latterlige situasjoner og humor. Dette er geniale, litterære virkemidler som uten tvil fenger de aller fleste, og som intuitivt bringer frem budskapet i Loes bøker.

Felles for hovedpersonene i bøkene til Loe, er at de til slutt blir nødt til å finne en enkel glede i livet, en glede som ikke kan beskrives med hvor mange ganger et cesium-atom svinger per sekund, men snarere en glede så enkel som å søke på ”fitte” i et digitalt oppslagsverk for forfattere. Denne gleden kan kun finnes ved å gå vekk fra det å lage store problemer ut av ingenting, og det å tenke på store spørsmål. Man må finne seg selv, roe ned og ikke bry seg så mye om å skaffe seg en bra jobb og materiell velstand. Det er ikke det at slike ting ikke er viktige, men man kommer ikke langt uten disse små gledene, enten i form av meningsløs moro, eller i form av samhold med andre mennesker. Med det har Erlend Loe virkelig revolusjonert norsk filosofilitteatur, spesielt med ”Naiv.Super.”, og kritiserer samfunnet på en krass måte gjennom humor og finurlige personligheter, noe ingen før ham har gjort.