Erlend Loe
2. Forfatteren Erlend Loe
Erlend Loe ble født i 1969 i Trondheim. Loe er
Cand.mag., med grunnfag folkeminnevitenskap,
mellomfag filmvitenskap og mellomfag litteraturvitenskap.
Han er også utdannet manuskriptforfatter fra
Den Danske Filmskole i København.
Bildet er fra www.cappelen.no
Han tok ett år i Frankrike som utvekslingselev etter 2. klasse på videregående, og gjorde ferdig videregående som privatist. Han tok cand. mag. – eksamen med fagene folkloristikk, litteraturvitenskap og medievitenskap. Han har jobbet som frilanser i Adresseavisen. Hans debutroman var "Tatt av kvinnen", som jeg vil gå nærmere inn på i denne oppgaven.
Erlend Loe er blitt oppfattet som en talsmann for en generasjon med stor frihet til å velge. Hans humoristiske, ironiske og melankolske skrivestil vakte oppsikt fra første stund. Alle satte pris på bøkene til Loe, uansett alder eller kjønn.
I et intervju sier han at han ikke bevisst valgte å bli forfatter, men at han hadde lyst til å skrive. Han sier også at han er svært disiplinert når han skriver bøker. En arbeidsdag for han er som en helt vanlig kontordag.
Siden hans debutroman i 1993 har Erlend Loe gitt ut en hel rekke bøker, både for voksne og for barn.
I tillegg til å skrive bøker, har Erlend Loe skrevet flere film- og tv-manus. Den nyeste filmen, Detektor (2000) ble en enorm suksess på kinoer i Norge.
Bokutgivelser
2001: Fakta om Finland
1999: L
1998: Oversettelse av ”Sa terapeuten min” (Hal Sirowitz)
1997: Oversettelse av ”Sa Mor” (Hal Sirowitz)
1996: Naiv Super.
1996: Den store røde hunden
1995: Kurt blir grusom
1994: Fisken
1994: Maria & José
1993: Tatt av kvinnen
Filmmanus
2000: Detektor
1999: Latex (miniserie på NRK)
1995: Moonchild (kortfilm på Den Danske Filmskole)
1995: Jacobs liste (opplysningsfiksjonsfilm om klamydia, laget for dansk helsevesen)
Priser
- Bokhandlerprisen 1999
- Cappelen-prisen 1997
- Kulturdepartementets barnebokpris
- Trondheim Kommunes kulturpris 2002
3. Naiv Super
”Naiv Super” ble utgitt i 1996. Den ble roset til skyene av kritikerne, og regnes for å være gjennombruddsromanen til Erlend Loe. Den vakte stor interesse hos ungdommen, og ble karakterisert som en ungdomsroman. Loe har flere ganger uttalt seg om suksessen, og nedenfor følger to av sitatene:
- Å kunne være en slags Ole Brumm for voksne er på en måte målet mitt med «Naiv Super.»
- Naivitet forbindes ofte med noe negativt, jeg ønsker å gi begrepet en positiv ladning.
4. Handlingsreferat
”Jeg har to venner. En god og en dårlig. Og så har jeg min bror. Han er kanskje ikke like sympatisk som meg, men han er ok”.
Slik åpner boka ”Naiv Super”.
Når hovedpersonen har bursdag drar han til foreldrenes hus, hvor også broren er. Brødrene bestemmer seg for å spille krokket. Hovedpersonen taper. Det å tape dette krokketspillet gjør at hovedpersonen bryter sammen og begynner å gråte. Han går inn i en eksistensiell krise. Det kommer fram i tittelen at han i dette kapitlet møter veggen. Broren foreslår at han flytter inn i leiligheten hans mens han selv skal reise bort. Han tar i mot dette tilbudet. Han bestemmer seg i tillegg for å slutte på universitetet, si opp hybelen, telefonen og avisabonnementet og selge bøkene og tv-en.
Hovedpersonen er veldig opptatt av å skrive lister. Den første listen vi får lese er listen over hva han har.
- En god venn
- En dårlig venn
- En bror (i Afrika?)
- Foreldre
- Besteforeldre
- Et stort studielån
- En Cand.mag.-grad
- Et fotoapparat
- En håndfull (lånte) penger
- Et par nesten nye joggesko
Kim er en viktig person i hovedpersonens liv. Han er en meteorologlærling som er plassert på en øy uten noen andre enn han selv. Kim sender mange fakser, og hovedpersonen svarer når han føler seg i stand.
Det er veldig mye spesielle ting som betyr enormt mye for hovedpersonen. For eksempel kjøper han seg en rød ball i en leketøysbutikk som han bruker mye tid på å kaste mot en vegg. Det får han til å føle seg bedre med seg selv. Senere i boka kjøper han seg et bankebrett som han kan banke på når han føler seg deprimert. Han har også store problemer med å takle tiden. Som han selv sier det:
”Jeg gir stort sett faen i rom, men jeg har problemer med tid”.
Han begynner å lese en bok om tid som er skrevet av en professor som heter Paul. Etter at han har lest litt, angrer han. Han føler seg uvel når han finner ut at tiden går saktere på solen. Og på toppen av Empire State Building. Når han har lest litt i boken bestemmer han seg for å skrive en mail til Paul med de spørsmålene han vil ha svar på.
Hovedpersonen er også veldig glad i sykkelen sin. En gang han er ute og sykler treffer han på Børre. Børre er en liten gutt på 5 år som bor i naboleiligheten. De kommer i prat. Når faren til Børre må reise til sykehuset fordi mora hans er syk, blir hovedpersonen barnevakt for Børre. Han får en faks fra broren, og det går opp for han at han ikke er i Afrika, men i Amerika. Han blir bedt om å kjøpe en bil. Det er mens han passe Børre han treffer Lise, som han senere ringer til. De treffes oftere og oftere og blir til slutt et par.
Når hovedpersonens bror inviterer han til USA, er det Lise som overtaler han til å dra. Broren bor i New York, og hovedpersonen er veldig fascinert av alt han ser. Hver dag skriver han en liste over det som har gjort inntrykk på han. Særlig det å besøke toppen av Empire State Building gjør inntrykk på han.
Forholdet mellom de to brødrene blir veldig forbedret under dette besøket. Ett godt eksempel på hvordan de kommer nærmere hverandre og forstår hverandre er når broren låner bankebrettet når han har kjærlighetssorg.
Boka ender med at hovedpersonen får en mail fra Pauls sekretær som skriver at Paul dessverre ikke kan svare på slike mailer, da han får alt for mange.
5. Komposisjon
Boka er delt opp i mange kapitler. De har navn som ”ballen” og ”sykkelen”. Titlene forteller oss litt om det som er viktig for hovedpersonen, som forblir navneløs, i kapitlene.
Handlingen begynner når hovedpersonen bor i brorens leilighet, og ved at han tenker tilbake på hvordan livet hans har vært merkelig i det siste. Det første kapitlet i boka er et tilbakeblikk. I det andre kapitlet er det nåtid, og derfra er handlingen kronologisk. Hele boken bygger opp mot høydepunktet som er når han får seg en kjæreste og ar i mot tilbudet å reise til New York. Etter dette får han et helt nytt perspektiv på ting og livskvaliteten hans vil gå gradvis oppover. Han er opptatt av dette med kjærligheten, og nevner det flere ganger.
”Hvorfor har jeg ingen kjæreste? Jeg kan ikke se noen god grunn. Folk som er langt mindre sympatiske enn med har kjærester. Jeg burde absolutt hatt en kjæreste.”
Det er ikke lenge etter at han har tenkt dette at han blir kjent med Lise. Jeg vil se på det som et frampek, et hint om at snart vil det skje noe i hovedpersonens kjærlighetsliv.
I slutten av boka får hovedpersonen en følelse av at alt ordner seg. Han begynner å tro på kjærligheten, og han innser at han har flere gode venner, og bare én dårlig. Forholdet hans med broren har også blitt kraftig forbedret og han får tro på seg selv.
Synsvinkelen i boka er 1. person entall. Det er jeg-personen som er hovedpersonen. Dette gjør at vi får et godt innblikk i tankene hans og klarer å sette oss inn i hans situasjon. Det finnes ikke en eneste replikk i boka, den består kun av indirekte tale.
Til tross for at hovedpersonen har sluttet på skolen vil jeg påstå at han lever i et studentmiljø. Han har ikke mange venner, men de vennene han har studerer fortsatt. Han får låne den flotte leiligheten til broren. Miljøet er ikke så godt skildret før hovedpersonen reiser til New York. Der får vi virkelig et godt innblikk i omgivelsene. Et eksempel på dette er alle listene han skriver om ting som har gjort inntrykk på han.
Nedenfor er et utdrag av en av disse listene:
- En mann i hvit skjorte som tente en sigarett på en stentrapp, mens han slappet av for første gang på lenge (slik så det i hvert fall ut)
- En telefonkiosk hvor to telefonrør hang og dinglet i ledningene sine
- En mann med walkman som gikk fort gjennom den delen av naturhistorisk museum som handlet om menneskets utvikling
- En gutt på kafé som kikket ut i luften hver gang kjærestens hans sa noe, men som ville at hun skulle se på ham når han sa noe
Slike detaljerte miljøbeskrivelser preger de kapitlene som skildrer oppholdet hans i New York. De er alle humoristiske, men viser oss at hovedpersonen ikke er vant til store steder med mange mennesker. Det er en stor kontrast for han å komme til en så stor by når han er vant med å sitte inne på leiligheten.
Det fins flere motsetninger i teksten. For eksempel, det at hovedpersonen blir kjent med Børre på 5 år. Disse to blir gode venner, og hovedpersonen kjenner igjen sin barnslige side i Børre. Barnet i hovedpersonen kommer fram flere ganger, for eksempel når han kjøper ballen og bankebrettet.
Han går igjennom en periode der han frykter å bli voksen. Det er Børre som gjør at hovedpersonen treffer Lise. På den måten kan vi si at Børre fikk hovedpersonen til å innse at det å bli voksen kan være fint, og ikke bare en skremmende tanke.
Andre motsetninger er god og dårlig. Han har en god venn (Kim) som han får mange fakser fra. De har et godt og fortrolig forhold. Når det gjelder hans dårlige venn, er dette hva hovedpersonen har å si om han:
”Hvis Kent hadde en rolle i en Die Hard-film ville han bli knust av en bil eller en heis allerede under fortekstene.”
En annen, kanskje litt tvilsom motsetning, er tid og rom. Hovedpersonen har store problemer med tid, men han takler rom fint. Disse to vil kanskje ikke regnes som motsetninger av oss lesere, men for hovedpersonen er disse to vidt forskjellige, og denne forskjellen er utrolig viktig. Han blir uvel bare av å tenke på tid.
Språket i boka er veldig enkelt. Setningslengden varierer veldig ut i fra situasjonen hovedpersonen beskriver. Når han er opphisset eller oppgitt er det korte setninger. De korte setningene får oss til å føle at ting skjer raskt. Dette eksemplet er når han har lest i Pauls bok.
”Nå legger jeg boken fra meg. Jeg kjenner at jeg blir matt. Jeg er i opprør. Kanskje leser jeg mer i den en annen dag. Dette rokkerer et og annet. Det finns ingen tid. Jeg kan vanskelig se at konklusjonen kan bli annerledes. Det finns i hvert fall ikke én tid. Min tid. Din tid. Pauls tid. Solens tid. Mange tider. Mange tider er det samme som ingen tid. Hvis det er tilfelle burde jeg være glad. Hvorfor er jeg ikke glad? Jeg kjenner meg stresset. Kanskje jeg blir glad senere".
Et eksempel på når han bruker lange setninger er når han skal beskrive noe. Dette gjør setningene humoristiske. Nedenfor er et eksempel hentet fra side 28:
”Grunnen til at jeg valgte bort fysikk var jo fordi vi satt og tegnet protoner og nøytroner uten å fatte hvordan det hele egentlig hang sammen. Jeg kjedet meg. Jeg ville heller snu meg mot jentene og lage en ring med tommelfingeren og pekefingeren på venstre hånd, og så ta høyre pekefinger inn og ut av denne ringen mange ganger.”
På meg virker det som om korte setninger blir brukt når det er noe som kjeder hovedpersonen, eller som gjør han deprimert. Når noe morer han, forteller han det i lange setninger. Dette gjør det lettere for oss å ane humøret til hovedpersonen uten at han sier hvilket humør han er i.
Humor er et viktig virkemiddel i ”Naiv Super”. Til og med veldig alvorlige tema kan få oss til å le, men likevel forstår vi den alvorlige undertonen. Et eksempel på dette er når hovedpersonen beskriver det å kaste en ball mot veggen:
”Det er noe som er veldig bra med å kaste. Jeg vet ikke helt hva det er. Flere burde kaste. Vi burde kaste alle sammen. Da ville ting sett annerledes ut. Vi ville vært gladere.”
Jeg tror at det hovedpersonen her egentlig mener er at vi alle en gang i blant burde slippe løs barnet i oss. Da ville vi alle vært gladere. Og bare en liten ting som å kaste en ball mot en vegg kan få oss til å føle oss bedre.
6. Personkarakteristikk
Det er helt tydelig at hovedpersonen i ”Naiv Super” er fortelleren. Dette kommer tydelig fram ved at det er hans tanker og følelser vi følger hele boka. Hovedpersonen forblir navnløs gjennom hele boken. Han skriver veldig mange lister, min teori på hvorfor han gjør dette er at han prøver å skape en slags orden på ting.
Hovedpersonen har også store vanskeligheter ved det å bli voksen. Et godt eksempel på dette er at han en gang ber faren sin om å gå en tur rundt huset sammen med ham, slik som de pleide å gjøre da han var liten.
Han trekker seg litt unna samfunnet. Liker best å tilbringe dagene i brorens leilighet eller ta lange sykkelturer i skogen. Når broren ber han komme til New York får han en panikkfølelse og bestemmer seg for at han ikke skal reise. Lise klarer heldigvis å overtale han. Denne reisen forandrer mye i hovedpersonens liv. Han får et helt nytt perspektiv på ting og han lærer å bli glad i seg selv. Han innser også at broren er minst like sympatisk som han selv.
Det første man legger merke til med hovedpersonen er hans banalt enkle ordforråd. Han forklarer ikke ting grundig, men trekker kun fram eksempler. Han er veldig sterkt følelsesladet, noe som resulterer i at han kanskje overreagerer i enkelte situasjoner, både positive og negative. Et godt eksempel på dette er at han føler seg direkte uvel etter å ha lest om tid.
Til tross for at hovedpersonen kan virke veldig naiv og litt uopplyst er han veldig handlekraftig og gjør noe for å forbedre tilværelsen. Han tror det hele vil bli bedre dersom han slutter på skolen, derfor gjør han det. Han tør å være seg selv og følge sin egen intuisjon.
Hovedpersonen gjennomgår en veldig stor forandring i boka. Fra å være på randen av et sammenbrudd og tenke at det ikke fins noen kjerneskarer eller kjærlighet i verden, går han over til å ha tro på kjærligheten og tenke at han selv kanskje er en kjerneskar.
7. Oppsummering
Jeg vil påstå at ”Naiv Super” har flere temaer. For eksempel kan det være at det å være naiv ikke nødvendigvis er noe negativt, men i enkelte tilfeller faktisk kan være positivt. Dette kommer allerede fram i tittelen. Naiv som normalt blir regnet som et negativt ord blir forsterket av et positivt ord som super. (se sitat i generelt om boka)
Et annet mulig tema er søket etter meningen med livet og den store kjærligheten. Det kan også være at vi må bli flinkere til å se de små gleder i livet. Hovedpersonen har problemer med det å bli voksen, og i vanskelige situasjoner får han god hjelp fra et bankebrett og en ball fra Brio. Kanskje burde vi andre også ta frem barnet i oss av og til??
Jeg mener at noe av budskapet til Erlend Loe i denne boka er at enkeltindividet har et ansvar i den store sammenhengen, men at vi ikke må henge oss for mye opp i det. Hovedpersonen frykter det som vil skje med verden om 1 milliard år, men innser at det strengt tatt ikke angår han, og han klarer å slappe av og leve sitt liv der og da. Jeg tør å påstå at Loe vil advare oss mot å henge oss for mye opp i ting vi ikke har mulighet til å finne ut av eller gjøre noe med, ikke tenke for mye på om alt vil gå bra til slutt, men i stedet leve livet slik vi ønsker det akkurat nå.
8. Tatt av kvinnen
Tatt av kvinnen er Erlend Loes debutroman fra 1993. Den ble godt mottatt, men først og fremst som en kultbok. Etter at han gav ut ”Naiv Super” i 1996 økte interessen for bøkene hans, og flere og flere leste også ”Tatt av kvinnen”.
9. Handlingsreferat
"Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satte seg ned og pratet. Alltid om hvor glad hun var i stillhet, om hvor godt det er bare å være alene".
I Frankrike tar de inn på en gjestegård, og de drar senere på besøk til en svensk oberst. Marianne blir godt kjent med oberstens kone som også heter Marianne. Når hovedpersonen reiser hjem, blir Marianne igjen der for å bli bedre kjent med oberstens Marianne. På vei hjem møter hovedpersonen en annen kvinne som han blir litt betatt av, men han bestemmer seg for å reise hjem.
Når han kommer hjem er Marianne fortsatt i Frankrike. Når hun kommer hjem fortsetter forholdet som før, om ikke enda bedre. De drar på turer sammen og har det veldig fint. Marianne får seg jobb som lærer på en øy. Hun må flytte dit. Til å begynne med skriver de veldig masse brev til hverandre, men når Marianne slutter å skrive like ofte og ikke vil ha besøk av hovedpersonen, blir han bekymret og reiser til øya for å treffe henne. Han ser da at det sitter en mann ved kjøkkenbordet hennes. Hun har funnet en annen. En kraftig bygd jeger ved navn Tor.
Hovedpersonen blir grepet av en kraftig kjærlighetssorg og prøver å undertrykke sine følelser ved å delta på et utdrikningslag sammen med naboen Halfred. Han finner seg også en ny dame som heter Lollik. Hovedpersonen er slett ikke forelsket i denne kvinnen. Hun er en veldig vulgær og utadvent kvinne, helt ulik Marianne, og dette tiltrekker han til å begynne med fordi han er ergelig på Marianne. Hovedpersonen reiser til øya for å vise Lollik til Marianne og kanskje får fram litt anger. Det ender med at han ber Lollik ”dra til helvete!”.
Etter mye om og men blir Marianne og hovedpersonen sammen igjen, selv om Marianne er gravid med Tor. Hovedpersonen har lært å stå opp mot Marianne, og våkner plutselig, lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve hans liv er han.
10. Komposisjon
Boka er delt opp som et filmmanus, med 300 små kapitler/scener fordelt på 158 sider. Handlingen foregår kronologisk og er refererende.
Boka starter med at hovedpersonen forteller oss hvordan Marianne kommer inn i livet hans. Den bygger opp mot flere små høydepunkt. Det første lille høydepunktet er når paret bestemmer seg for å holde fest for vennene sine. De drikker seg fulle og drar på karaokebar. Det andre, kanskje viktigste vendepunktet er når hovedpersonen mister jobben, og de bestemmer seg for å dra på Interrail. Andre små spenningstopper er når hovedpersonen ser en annen mann på kjøkkenet til Marianne, og når de to blir sammen igjen helt på slutten av boken.
Boka slutter med at hovedpersonen innser at han ikke lenger kan la Marianne styre livet sitt. Han forstår at det er kun han i hele verden som skal leve hans liv. Vi får ikke vite hva som skjer etter dette, men dette er, etter min mening, et stort skritt i riktig retning.
Synsvinkelen er 1. person. Vi følger hele tiden fortellerens tanker, og han beskriver følelser og tanker veldig detaljert, og ofte med symbolikk og bilder.
”Det blir nok oss to, sa hun. Og hun sa det så fint at jeg ble liggende søvnløs lenge, på gråten, men stille og uten tårer, som i en langtrukken, trist orgasme.”
Hovedpersonen beskriver ikke miljøet rundt seg godt. Vi får bare små innblikk som for eksempel at det var mange trær og et par dyr. Han går aldri inn i detalj, men jeg vil likevel si at han beskriver akkurat nok. Et eksempel på dette er kapittel 153:
”Det er ikke et menneske å se på perrongen.”
Det er en helt tydelig motsetning i boka. Denne er hovedpersonen og Marianne. De to er helt ulike personligheter med ulike verdisyn. Dette vil jeg komme tilbake til i personkarakteristikken.
Erlend Loes stiltone er, som nevnt tidligere, veldig enkel og banal. Han har en lav skrivestil, men av og til glimter han til med en høyere skrivestil (se sitat fra avsnittet om synsvinkel). Disse stilbruddene gjør boka variert og humoristisk. Språket i boka er veldig sideordnet, noe som gjør den enkel å lese.
11. Personkarakteristikk
Hovedpersonen har, i motsetning til Marianne, et tilsynelatende godt forhold til foreldrene sine. Han forteller om mora som blir helt ute av seg når sønnen hennes står uten jobb, og den idylliske julefeiringen i familien.
Hovedpersonen gjennomgår en forandring i boka. Fra å være den som føyer seg etter alt Marianne sier, blir han den som tør å si fra og vet at kun han skal leve sitt liv.
Det første en legger merke til ved hovedpersonen i ”Tatt av kvinnen” er at han er veldig sympatisk og til dels usikker på seg selv. På reisen han og Marianne gjennomfører kjøper han seg et bilde. Det viser en strekmann som prøver å få tak i en diger blå klump med en bitteliten håv. Hovedpersonen sier han kjenner seg igjen i denne mannen. Også han prøver å fange noe veldig stort med noe veldig lite. Det han kan mene med dette er at han har et dårlig grunnlag for å finne seg selv og tørre å stå opp mot dem som prøver å forandre han, men at han likevel hele tiden forsøker. Vi ser gjennom hele boka at tankene hans motstrider Mariannes tanker, men at han ikke får sagt det til henne. Helt til slutt i boka klarer han endelig å få tak i sin blåe klump.
Marianne er en moderne kvinne med moderne livssyn. Hun er veldig dominerende og har stort behov for å bestemme over seg selv og andre. Hun har sterke meninger om alt, og gir sjelden etter. Hun er det motsatte av hovedpersonen, og jeg tror det er noe av det som fører dem sammen. Til å begynne med er Marianne glad for å ha funnet noen hun kan herse med, men etter hvert blir det til kjærlighet. Hun forandrer seg ikke noe gjennom boka, men hun møter derimot motstand fra hovedpersonen, noe som kan forandre henne til det bedre over tid.
Marianne har ikke noe godt forhold til faren sin. De to er ikke på talefot, og faren er ikke særlig begeistret for hovedpersonen. Dette kommer tydelig fram gjennom telefonsamtaler de to har. Hovedpersonen prøver å få forholdet mellom de to forbedret, men uten å lykkes, Marianne har bestemt seg for at hun ikke skal ha kontakt med faren, og da blir det sånn.
Det fins flere eksempler som viser at forholdet mellom de to for det meste er fysisk. For eksempel det at når Marianne er ferdig med utdannelsen, og de to har vært sammen i flere måneder, spør hovedpersonen henne hva hun har blitt. De snakker ikke mye om hverandre. Til gjengjeld blir sexlivet deres beskrevet som veldig bra flere steder i boka, og setningen ”vi lå med hverandre” går igjen veldig ofte.
12. Oppsummering
Temaet er ganske enkelt et samfunn i forandring. Fra den tiden da mannen dominerte og var ”herren i huset”, har kvinnene kommet mer og mer inn, og er i enkelte tilfeller i ferd med å ta over hele kontrollen. Vår kvinne, Marianne, kan til tider være hensynsløs, egoistisk og manipulerende.
Temaet kan også være hvordan det føles å bli dumpa, og å bli sammen igjen. Mange oppfatter boken som en kritikk til dominerende kvinner, det kan være et hint om at likestillingen nå har gått for langt og vendt helt opp ned i stedet for å bli rettet opp.
Budskapet i boka kan være at man ikke skal la seg dominere, men huske at kun du selv skal leve ditt liv, og du står fritt til å leve det akkurat som du vil. Det kan også virke som en advarsel for at dette med likestilling og kvinnefrigjøring er i ferd med å gå for langt.
Temaet i stikkordsform
- Samfunn i forandring
- Kvinnekampen
- Likestilling
- Kjærlighet
13. L
L ble gitt ut i 1999. Den er skrevet på grunnlag av en reise som Loe og seks andre hadde til Polynesia i 1998. Den er en hysterisk morsom bok om et prosjekt som er dømt til å mislykkes. Romanen ble en suksess og førte Erlend Loe til nye høyder, både når det gjelder salg og god anmeldelse. Da han ble spurt om bakgrunnen for tittelen til boka, svarte han dette:
"Den samme L`en som er bak på biler som øvelseskjører, betyr Learner - under opplæring."
14. Handlingsreferat
Etter å ha tenkt mer på denne teorien, bestemmer han seg for å lede en ekspedisjon til Manuae, en øy i Polynesia, for å forske på teorien. Til dette trenger han midler, og prøver derfor å fri til den 19 år gamle datteren til en rik direktør i håp om at han skal finansiere ekspedisjonen. Jenta sier selvfølgelig nei, men faren bestemmer seg likevel for å gi Erlend pengene.
På ekspedisjonen tar han med seg seks andre, blant andre sin yngre bror, Even. Alle deltakerne har hvert sitt lille prosjekt, som alle blir fiasko. På øya driver de med forskjellig forskningsarbeid som å lete etter gullskøyter på bunnen av lagunen og se på blad i mikroskop. Boka handler kort sagt om en ekspedisjon som er dømt til å mislykkes.
De tilbringer 5 uker på øya, og det blir etter hvert lite å ta seg til. Dessuten er varmen mye mer uutholdelig enn de hadde trodd. En av de mest spesielle tingene de gjør for å få tida til å gå er å prøve ut ulike styringssett, som sosialisme, anarkisme, enevelde, konservatisme og apartheid. Siden alle fungerte ganske dårlig, klarer de ikke å komme til en konklusjon om hva som fungerte best.
15. Komposisjon
Boka er delt opp i flere kapitler med enkelte underkapitler. Fortelleren er jeg-person og han forteller i nåtid, men det kommer tydelig fram at det er noe han ser tilbake på.
Handlingen begynner med at Erlend sitter hjemme i leiligheten og ergrer seg over at han ikke har vært med å sette Norge på kartet. Handlingen er ikke kronologisk hele veien, vi finner enkelte tilbakeblikk. For eksempel når han sitter på flyet, sitter han og tenker tilbake på når de forberedte ekspedisjonen.
Jeg mener at boka bygger opp mot høydepunktet som er når de akkurat har ankommet øya. Denne delen av boka er veldig spennende, og alle er ivrige etter å starte på ekspedisjonen. Etter dette blir de mer og mer lei av øya, og det neste høydepunktet vil jeg påstå er når de prøver ut de ulike ideologiene.
Et helt tydelig frampek i boka blir til og med kommentert av fortelleren selv.
”Even og jeg sitter bedagelig på terrassen og gjør ingenting. Vi er slått ut av varmen og flyturen. Litt søvn ville vært lurt, men det kjennes umulig. Jeg føler en nesten altoppslukende matthet. Vi vet det ikke ennå, men denne følelsen kommer til å dominere hele ekspedisjonen. Dette er egentlig et flashforward. Eit frampek. Men vi vet det ikke.”
Miljøet på øya er veldig godt beskrevet. Jeg fikk et veldig godt innblikk i hvordan øya så ut, med skogen, strendene og lagunen. Vi får også beskrevet varmen som slår dem helt ut og som gjør at en av dem får solstikk.
Språket i boka er veldig likt språket i de to andre bøkene. Det er humoristisk, naivt og kanskje litt ironisk. Det er lett å forstå hva fortelleren mener, og det er flere replikker i boken. Setningslengden er veldig varierende.
Humor er det viktigste virkemiddelet i L. Hele handlingen, ekspedisjonen som er dømt til å mislykkes, får meg til å le. Det er også andre små absurde detaljer, som for eksempel broren til Erlend, som stadig forsøker å nå sin Kritiske søvn ved å sove over 17 timer i strekk. En annen morsom liten detalj som ga meg en god latter, var når Martin, som har store problemer med lånekassen, blir sikker på at båten som ligger utenfor øya er lånekassen som følger med dem. Dette går så langt at når menneskene om bord svømmer mot land, flykter han inn i jungelen og får solstikk. Det viser seg å være noen innfødte.
Boka inneholder flere brev og bilder av oppholdet på øya. Dette gjør at ekspedisjonen blir virkelighet for oss, noe som den også var, i og med at Loe og 6 andre faktisk reiste til en øy i Stillehavet.
16. Personkarakteristikk
Han har problemer med å bli voksen, dette får vi vite av at han hele tiden snakker om O-fag, et fag han hadde i grunnskolen. Han sammenligner mye med O-fagstimene og O-fagslæreren og vurderer ting ut fra dette perspektivet. Erlend har veldig mange merkelige ideer, og selve handlingen i boka er et godt eksempel på en slik idé.
Hovedpersonen gjennomgår ikke noen bemerkelsesverdig forandring gjennom boka. Han innser til slutt at ekspedisjonen er mislykket og at de ikke kommer til å bli møtt av jubel og orkester, rett og slett fordi de ikke har funnet ut noen ting.
Erlend er ikke spesielt kunnskapsrik. Han kan mye om geografi, men utover det er han ikke den skarpeste kniven i skuffa. Da han var liten var han den gutten som satt hjemme og så på Tsarens kurer i stedet for å dra på fest sammen med de andre på hans alder.
En positiv ting jeg kan si om Erlend er at han i alle fall ikke er redd for å følge sin egen drøm eller intuisjon. Han får en idé og bestemmer seg for å bygge videre på den, koste hva det koste vil. Han er seg selv tvers igjennom.
Erlend er også glad i å skrive opp lister over tankene sine. Eksempel på dette er fra flyreisen:
Tanke på fly 3.
Tanke nummer én: Himmel og hav. Hva er det jeg har satt i gang?
Tanke nummer t Det er så mye jeg ikke vet
Tanke nummer tre: Hvorfor insisterer de så høylytt på at vi skal sitte med sikkerhetsbeltene fastspent?
Tanke nummer fire: Rister ikke flyet i meste laget?
Tanke nummer fem: Teorien min kan umulig holde mål.
Tanke nummer seks: Jeg burde ha blitt lege.
17. Oppsummering
Temaet i ”L” er etter min mening ønsket om å kunne føle at man har gjort noe. Det å kunne føle seg viktig for andre, og bli husket når man går bort. Ønsket om berømmelse og popularitet. Dette ønsket er veldig sterkt hos hovedpersonen, kanskje fordi han føler at han tidligere ikke har fått nok oppmerksomhet. Budskapet til Loe i denne boka er at man skal tørre å følge sine drømmer, selv om man møter motstand på veien. Dette samtidig som at han forteller oss at berømmelse ikke er det viktigste, men det er hvordan vi føler oss med oss selv. Erlend blir skuffet når han innser at teorien hans ikke holdt mål, men likevel har han et håp om at folk skal vite hvem de var om hundre år. Jeg vil også påstå at budskapet er: Vær positiv!
18. Sammenligning av bøkene
Jeg har valgt å sammenligne alle bøkene når det gjelder hovedpersonene, språk og virkemidler. Virkemidler har jeg tatt for meg under sammenligning av språket. Jeg har også valgt å undersøke om bøkene er selvbiografiske.
19. Sammenligning av hovedpersonene
Hovedpersonene i disse tre bøkene har flere likheter. Siden hovedpersonene i ”Tatt av kvinnen” og ”Naiv Super” forblir navnløse vil jeg i denne sammenligningen kalle dem for NS og TAK.
Alle hovedpersonene er i aldersgruppen 25-30 år. De treffer alle en dame som de vil tilbringe livet sammen med. NS treffer Lise, TAK treffer Marianne og i ”L” treffer Erlend Eva som er datter av en rik direktør. De treffer dem riktignok på helt ulike måter. I ”Naiv Super” ringer hovedpersonen Lise og de begynner å treffes på kafé. I ”Tatt av kvinnen” begynner Marianne plutselig å dukke opp i leiligheten til hovedpersonen, og i ”L” prøver Erlend å innlede et forhold til Eva kun på grunn av interesse for farens penger.
Alle hovedpersonene er veldig sympatiske mennesker som ikke vil noen andre noe vondt. Jeg vil påstå at alle er naive. Erlend beviser alle rede fra første gang han introduserer oss til teorien sin at han ikke er den skarpeste kniven i skuffa. Tittelen ”Naiv Super” forteller det meste. TAK er naiv som ikke forstår at Marianne dominerer han før langt uti boka, og dumsnill som ikke tør å jage henne ut når hun kommer midt på natta.
Både NS og Erlend har et spesielt forhold til det å skrive lister. NS skriver lister over det meste, mens Erlend begrenser seg til å kun skrive lister over tankene han har på flyene og over ting han finner på øya. Et eksempel på hvor lik disse listene kan være er nedenfor:
|
Naiv Super – en liste over ting han har |
L – en liste over ting han finner (utdrag) |
|
- En god venn - En bror (i Afrika?) - Foreldre - Besteforeldre - Et stort studielån - En Cand.mag.-grad - Et fotoapparat - En håndfull (lånte) penger - Et par nesten nye joggesko |
En bitering, en leketelefon, en liten rød racerbil (Kina), en flaske med James Borrough-etikett, gin? (England), sjampo fra Øst-Europa, en Benson & Hedges-lighter (Usa?), fire tau, tre Colgate tannbørster hvorav én veldig værbitt merket ”Colgate Classic”, en flaske fra the White Horse Cellar (Skottland), et oransje plasthåndtak, tre blåser fra skip – en av dem merket ”Orana”, en tannbørste som heter Close-Up, en sandal fra Brasil, en tusj, en fiskekasse (property og United Fiheries – Unathorized users prosecuted). |
Det er flere likheter som kun er mellom NS og Erlend. De har veldig spesielle ideer som de helhjertet tror vil bli en hit. NS vil starte opp en teletorgtjeneste som han vil kalle ”Lille kattepus-linjen”. Dit kan folk ringe for å høre en barnestemme synge den kjente barnesangen og få litt ro i kroppen. Erlend vil starte opp en bedrift som han skal kalle ”Rent a squirrel”. Han tror at dersom han realiserer dette, vil folk leie et ekorn i stedet for filmer på lørdagskveldene, og de kan sitte og se på at de små tassene spiser og løper rundt i huset.
NS og Erlend har problemer med å bli voksen. Gode eksempler hos NS er bankebrettet, ballen og det at han får faren til å gå rundt huset med ham, noe de pleide å gjøre da han var liten. Erlend viser sin angst for å vokse opp ved at han til stadighet snakker om O-fag, og ikke helt klarer å gi slipp på dette skolefaget.
NS er mye mer depressiv enn de andre to hovedpersonene, og han stenger seg inne i seg selv. Han er ikke spesielt utadvendt, det er heller ikke TAK, men han har i alle fall noen å prate med.
Som en konklusjon kan jeg si meg enig i Loes utsagn, at hovedpersonene like godt kunne vært samme person i ulike stadier i livet.
20. Sammenligning av språket
Erlend Loe bruker et karakteristisk språk i bøkene sine. Som nevnt tidligere er det veldig enkelt, litt naivt og til tider banalt. Jeg har tatt for meg ett utdrag fra hver bok som skal vise likheten i språket. Alle bøkene er karakteristiske ved at ting blir gjentatt flere ganger.
|
Naiv Super |
Tatt av kvinnen |
L |
|
Min bror kommer tilbake om en måneds tid. Da kan jeg ikke bo her lenger. Jeg har en måned på meg. |
Hun svarte ja, men at det ikke gjorde noe for hun hadde spist en så veldig stor og deilig soft-is. Hva! Skrek jeg, i oktober? Hvordan da soft-is. For helvete, Marianne, spiser du virkelig soft-is i oktober. Selvfølgelig spiser jeg soft-is i oktober, sa hun.. |
Heyerdahl er den mest berømte nålevende nordmannen. Han er berømt og han lever. I skrivende stund lever han iallefall. Han er århundrets nordmann. Det tyvende århundrets nordmann. Man har kåret ham til det. |
I Naiv Super er det ikke noen replikker, det er kun hovedpersonen som refererer det som blir sagt. De to andre bøkene er preget av replikker, dette kan man også se i eksemplet ovenfor.
Humor blir brukt veldig mye, selv lo jeg til tider høyt av alle tre bøkene. Språket faller i smak hos ungdommen fordi det ikke krever mye å lese det samtidig som det er fylt med ironi og melankoli. Loe har sagt at humoren i bøkene ikke er noe som kommer av seg selv, men at det er noe som må jobbes med. Likevel mener han at bøkene er mer depressive enn humoristiske.
21. Er bøkene selvbiografiske?
På spørsmål om Erlend Loe skriver om seg selv ga han dette svaret:
Bøkene er altså ikke selvbiografiske, men basert på Erlend Loes egne erfaringer. Erlend i L er mest lik han selv, og TAK er minst selvbiografisk. Boka L kan man trygt si er skrevet av egne erfaringer, fordi Loe og broren og en vennegjeng dro på en ekspedisjon til Polynesia. Mange av hendelsene er ting som faktisk har skjedd.
22. Oppsummering av svar på problemstilling
i korte trekk har jeg funnet ut dette:
- Hovedpersonene er i samme aldersgruppe.
- De treffer alle en dame.
- Alle hovedpersonene er sympatiske og naive.
- NS og Erlend er har mer til felles med hverandre enn TAK.
- NS er depressiv, ikke de to andre.
- I Naiv Super er det ingen replikker.
- Humor er et viktig virkemiddel.
- Språket er banalt enkelt og morsomt.
- Bøkene er ikke selvbiografiske, men basert på Loes erfaringer.
23. Konklusjon
”Naiv Super”, ”L” og ”Tatt av kvinnen” har mange likheter, blant annet treffer alle hovedpersonene en dame og de er alle sympatiske. Hovedpersonen i ”Naiv Super” er mye mer depressiv enn de to andre, og i denne boken er det heller ingen replikker.
Det er enkelt å kjenne seg igjen i hovedpersonene, selv om de kan være en smule overdrevet. Dette vil jeg også si er en av grunnene til Loes suksess.
Bøkene til Erlend Loe er ikke selvbiografiske, men de er skrevet på grunnlag av hans egne livserfaringer. Han vil identifisere seg minst med hovedpersonen i ”Tatt av kvinnen” og mest med hovedpersonen i ”L”, som faktisk har samme navn som han selv. Hovedpersonene kunne også ha vært samme person i ulike stadier i livet.
I løpet av arbeidsprosessen har jeg lært å kjenne bøkene til Erlend Loe, og jeg må innrømme at jeg føler meg flau som ikke har lest flere verk av han. Jeg vil garantert lese ”Fakta om Finland” og etter hvert også begynne på Kurt-bøkene, jeg har hørt mye bra om dem. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å skrive særemne om Erlend Loe.
24. Kilder
Bøker
|
Tittel på boken: |
Naiv Super |
| Forfatter: | Erlend Loe |
| Forlag: | Cappelens |
| Utgivelsesår | 1996 |
|
Tittel på boken: |
Tatt av kvinnen |
| Forfatter: | Erlend Loe |
| Forlag: | Cappelens |
| Utgivelsesår | 1993 |
|
Tittel på boken: |
L |
| Forfatter: | Erlend Loe |
| Forlag: | Cappelens |
| Utgivelsesår | 1999 |
| Tittel på boken: | Analyseboka |
| Forfatter: | Hans Petter Løvold, Magne Eide Møster |
| Forlag: | Norsk undervisningsforlag |
| Utgivelsesår: | 1988 |
Avisartikler
|
Tittel på avisen: |
Aftenposten |
|
Tittel på artikkelen: |
Langdryg ”L” fra Loe |
|
Forfatter: |
Helge Steinsland |
|
Utgitt (dato og årstall): |
15. september 1999 |
|
|
|
|
Tittel på artikkelen: |
Kjernekar søker kjerne |
|
Forfatter: |
Erik Fosnes Hansen |
|
Utgitt (dato og årstall): |
23. oktober 1996 |
|
|
|
|
Tittel på avisen: |
Klassekampen |
|
Tittel på artikkelen: |
Om å legge en elg i bakken |
|
Forfatter: |
Rune Teigen |
|
Utgitt (dato og årstall): |
16. september 1999 |
|
|
|
|
Tittel på artikkelen: |
LOE, Erlend Naiv Super |
|
Forfatter: |
Ukjent |
|
Utgitt (dato og årstall): |
6. januar 1997 |
|
|
|
|
Tittel på avisen: |
Dagbladet |
|
Tittel på artikkelen: |
Utspekulert naivisme |
|
Forfatter: |
Ukjent |
|
Utgitt (dato og årstall) |
29. oktober 1996 |
|
|
|
|
Tittel på artikkelen: |
Loe kan le hele veien til banken |
|
Forfatter: |
Håkon Moslet |
|
Utgitt (dato og årstall): |
14. september 1999 |
Internettsider
|
Tittel på siden: |
Cappelen |
|
Sidens nettadresse: |
|
|
Forfatter: |
Ukjent |
|
|
|
|
Tittel på siden: |
NTNU |
|
Sidens nettadresse: |
|
|
Forfatter: |
Mange forskjellige |
|
|
|
|
Tittel på siden: |
Erlend Loe |
|
Sidens nettadresse: |
|
|
Forfatter: |
Paul Anders Holte |
|
|
|
|
Tittel på siden: |
Erlend Loe |
|
Sidens nettadresse: |
|
|
Forfatter: |
Ukjent |
|
|
|
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst