Innholdsliste

Forord

Erlend Loe

naiv.Super

Fakta om Finland

Doppler

Grunn til popularitet blant ungdom

Likheter

Tema

Konklusjon

Etterord

Kildehenvisninger

 

 

Forord

Valg av særemne er ganske viktig for norskfaget i 3. klasse allmennfaglig linje, siden det har såpass mye å si for den skriftlige norskkarakteren. Derfor lurte vi veldig på hvordan vi skulle gjøre dette. Henrik hadde lest Naiv.Super på grunnkurs og likte denne veldig godt. Dette var vel nesten den eneste norske boken noen av oss hadde lest, så derfor var det trygt å velge Erlend Loe. Vi har også hørt en del om han i media og av andre som leser bøkene hans. Videre ville vi ha noe som appellerer til ungdom.

 

Den 19. september begynte vi å lese de tre bøkene. Vi kom godt i gang, men var ikke helt ferdigleste til den 24. oktober. Dette kommer nok av at vi ikke har det for vane å lese så mye. Problemstillingene var ikke så enkel å finne, og vi byttet og omformulerte mange ganger. Til slutt kom vi fram til denne:

 

Erlend Loe, syn på mennesket og samfunnet: Naiv.Super, Fakta om Finland og Doppler

Problemstilling: Er det et samfunnstema som går igjen i disse bøkene Loe har lyst til belyse gjennom hovedpersonene, og hvilke utvikling har hovedkarakterene hatt? Hvorfor er bøkene så populære blant dagens ungdom og har dette noe med temaet og gjøre?           

 

Forfatteren Erlend Loe

Erlend Loe er født den 24. mai 1969 i Trondheim. Loe er cand. mag. i grunnfag folkeminnevitenskap og mellomfag filmvitenskap. Han er også utdannet manuskriptforfatter fra Den Danske Filmskole i København.

 

Han har vært anmelder i Arbeideravisa og jobbet på psykiatrisk sykehus. Loe bor og arbeider i Oslo med familien sin, hvor han høsten 1998 var med å starte Screenwriters Oslo, et kontorfellesskap for manusforfattere.

 

Han debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1993 med Tatt av kvinnen. Årene etter følgte han med en rekke bøker både for voksne og barn. Og han har også oversatt diktene til amerikaneren Hal Sirowitz til norsk. Med hans tredje roman ”L” slo han gjennom. Den slo alle rekorder - både med hensyn til salg og gode anmeldelser.

 

Erlend Loe er blitt omtalt som en forfatter for generasjon-x som har stor frihet til å velge. Med hans humoristiske, ironiske og enkle skrivestil har han vakt stor oppsikt og er den norske forfatteren flest norsk ungdom kjenner til og har lest.

 

Loe var aldri bestemt på å bli forfatter, selv om han tidlig viste at det var skrive han ville. Men i dag er han veldig disiplinert når han skriver bøker. En arbeidsdag for ham er en helt vanlig kontordag.

 

Han har mottatt flere priser - Kulturdepartementets barnebokpris for Den store røde hunden i 1996, Cappelenprisen for Naiv. Super. i 1997, Kritikerprisen for Kurt, quo vadis i 1998 og Bokhandlerprisen i 1999.

 

Han har også skrevet flere tv og filmmanus. Den siste, Detektor, er utgitt i bokform, og filmen hadde premiere høsten 2000. Den ble en enorm suksess på kinoene i Norge.

 

Biografi:

Volvo Lastvagnar (roman) 2005

Doppler (roman) 2004

Kurt koker i hodet (barnebok) 2003

Fakta om Finland (roman) 2001

Detektor (filmmanus) 2000

L (roman) 1999

Kurt, quo vadis? (barnebok) 1998

Sa terapeuten min (oversettelse av Hal Sirowitz) 1998

Kurt for alle (barnebok) 1998

Sa Mor (oversettelse av Hal Sirowitz) 1997

Naiv. Super (roman) 1996

Den store røde hunden (barnebok) 1996

Kurt blir grusom (barnebok) 1995

Maria og José (roman) 1994

Fisken (barnebok) 1994

Tatt av kvinnen (roman) 1993

 

Filmmanus:

2000: Detektor

1999: Latex (miniserie på NRK)

1995: Moonchild (kortfilm på Den Danske Filmskole)

1995: Jacobs liste (opplysningsfiksjonsfilm om klamydia, laget for dansk helsevesen)

 

Priser

Bokhandlerprisen 1999

Cappelen-prisen 1997

Kulturdepartementets barnebokpris

Trondheim Kommunes kulturpris 2002

 

 

Naiv. Super

En naiv person med mange tanker og problemer. Romanen er veldig morsom og underholdende samtidig som den får fram mange viktige temaer.

 

Handlingsreferat

”Jeg har to venner. En god og en dårlig. Og så har jeg min bror. Han er kanskje ikke like sympatisk som meg, men han er ok”.

 

Slik åpner boka ”Naiv. Super”

 

Middagsselskap, møter veggen:

Hovedpersonen fyller 25 år og hans bror og han er i et middagsselskap hos deres foreldre. Etter tapet i krokket for sin bror bryter han sammen og begynner å gråte. Som det står i teksten, så møter han veggen. Han mistet meningen med hans tilværelse og meningen med livet og alt sammen. Broren hans trøster ham og tilbyr å låne ham leiligheten mens han er borte i ”Afrika”, som han takket ja til. Dagen etter syklet han til byen og avviklet resten av hans gamle tilværelse. Han sluttet på universitetet, sa opp jobben, hybelen, telefonen og avisabonnementet, solgte alle bølene og Tv-en.

 

Etter noen uker i leiligheten føler han at alt er fremdeles meningsløst. Utover det at han fakser post over til broren i Afrika foretar han seg nesten ingenting. Han er opptatt av å skrive lister og telle ting. Den første listen vi får lese er over ting han har og ikke har.

 

- En god venn

- En dårlig venn

- En bror (i Afrika?)

- Foreldre

- Besteforeldre

- Et stort studielån

- En Cand.mag.-grad

- Et fotoapparat

- En håndfull (lånte) penger

- Et par nesten nye joggesko

 

Hans gode venn Kim er en meteorolog student på en øde øy. Kim er viktig i hovedpersonens liv. Han vet hvordan hovedpersonen har det og vil hjelpe til. De sender hverandre mange snodige fakser. Hovedpersonen sender spørsmål om alt. Alt fra spørsmål om tid og om meningen med det hele og spørsmål om de forskjellige tingene han har skrevet liste over. Kim svarer med en gang. Han sender mange fakser tilbake. Det virker som Kim er ensom og bare venter på å få faks.

 

Hovedpersonen har ting som hjelper ham i hverdagen. Han setter opp tingens kriterier før han kjøper den. Første tingen er en ball. Han bruker mye tid på å kaste ballen. Det gjør ham glad. Han gjør det flere kvelder på rad. Det får han til å glemme tiden og får ham til å tenke på andre ting. Andre tingen kjøper han etter en kveld med hans dårlige venn. Kent. Et bankebrett. Det hjelper ham å få ut aggresjon, den gir han mening og sammenheng. I noen dager gjør han ikke annet enn å banke. Det fyller ham med glede og stopper opp tankene, det gir ham overskudd og styrke.

 

Hovedpersonen er opptatt av tid. Han begynner å lese en bok som handler om tid og universet av en professor ved navnet Paul. Denne gjør ham uvel og urolig. Likevel fortsetter han å lese denne boken opp til flere timer hver dag. Paul sier at tiden ikke eksisterer og at den er forskjellig. Det fins mange tider eller ingen tid. Den er forskjellig på solen, ved bakken og på toppen av Empire State Building. Alle disse fakta setter ham ofte ut av spill og han må kaste ballen for å glemme det. Senere bruker han bankebrettet til å samle mot til å lese i boka. Når han leser boka bestemmer han seg for å skrive en e-post til Paul med spørsmål om tid og hvordan alt fungerer og om alt vil gå bra til slutt.

 

Hovedpersonen har også en sykkel. En dag etter en handletur møter han en 5 år gammel gutt. Han sier han heter Børre og bor i naboleiligheten. Børre er interessert i hovedpersonens sykkel. De begynner å prate og blir venner. En dag spør faren til Børre om han kan passe på Børre i noen dager. Samme kveld får hovedpersonen faks fra broren. Da innser han at broren er i Amerika og ikke i Afrika. Broren spør om han kan kjøpe en bil for ham. Hovedpersonen tar med seg Børre ut for å kjøpe bil. Når de er ute og prøvekjører en Volvo kommer de over en annonse over leker som en jente vil selge. Det er da hovedpersonen møter på Lisa, storesøsteren til den lille jenta. De går ut og finner etter hvert tonen. Til henne kan han fortelle alt. De treffes oftere og til slutt blir de et par.

 

Som takk for bilkjøpet inviterer broren ham til New York. Etter mye om og men og mange overtalelser fra broren og Lisa drar han dit. Han blir utrolig fasinert av New York, og han tror at alt han ser er Empire State Building. Han oppdager at han blir fasinert av store ting framfor små og hver dag så skriver han en liste over ting som fasinerte ham. Alt topper seg etter at de endelig besøker Empire State Building.

 

Broren prøver å få ham til å tenke på andre ting, eller heller å få ham til å slutte å tenke. Bare slappe av å ha det moro. Forholdet mellom brødrene blir veldig forbedret under denne turen. De opplever mange gode stunder sammen, som å ha det gøy med freesbien i parken og med å søke på navn i biblioteket. Det får dem til å glemme alt det andre. Man kan se tydelig at de kommer nære hverandre, spesielt da han låner bort bankebrettet når broren har kjærlighetssorg.

 

Når de reiser hjemover er hovedpersonen lykkelig. Han har smil om munnen. Han bryr seg ikke lenger om ting henger sammen eller om alt vil gå bra til slutt. Han vil la det være med og universet som det vil. Han tror på kjærlighet, lek og moro. Han gleder seg til å se på svaret fra Paul. Boka ender med at hovedpersonen får en e-post fra Pauls sekretær som skriver at Paul dessverre ikke kan svare på slike e-poster, da han får alt for mange.

 

Komposisjon

Hele romanen er skrevet som referat og er inndelt i mange, forholdsvis korte kapitler. Titlene på kapitlene er navn på tema som er i kapitlene og har ofte stor betydning for hovedpersonen i kapitlene, for eksempel ”Heis”, ”Dyrene” og ”Lille kattepus”.

 

Innledningen begynner ved at hovedpersonen er i brorens leilighet. I det første kapitlet tar han tilbakeblikk på det som skjedde hos foreldre, der han tapte i krokket og møtte veggen. Han forteller at han ga opp alt og flyttet til brorens leilighet. Deretter fortsetter handlinger kronologisk.

 

I hoveddelen følger vi hovedpersonen gjennom hans forvridde tilværelse med alle rare tanker og spørsmål. Hoveddelen bygger seg sakte opp med flere hendelser som møte med Børre, bilkjøpet og Lisa. Den er på sitt høyeste klimaks da han får tilbud om å dra til New York og besøke broren. Etter overtalelse fra broren og kjæresten Lisa takker han ja til turen.

 

Boka avslutter med at personen møter broren sin i New York. Hovedpersonen skjønner meningen med livet bedre. Han slutter å tenke på de forvirrende og avanserte tingene og klarer å få tanker på andre ting. Forholdet mellom broren hans og han blir bedre og de kommer nærmere hverandre. Til slutt drar han tilbake til Norge. Han er lykkelig. Boka har en slags sluttklimaks da han leser svaret fra Paul.

 

Hele romanen er skrevet i presens som referat. Det meste blir skildret gjennom hovedpersonens øyne, også alle samtaler og stemninger. Det er imidlertid ikke benyttet anførselstegn eller replikkstrek. Isteden legger jeg - personen til sine egne utsagnsverb. Det at Naiv. Super. ikke inneholder noen direkte replikker, burde understreke at synsvinkelen ligger fast plantet hos jeg - personen.

 

Virkemidler

Teksten er enkelt oppbygd, men benytter seg av flere grep som øker leselysten og leseopplevelsen. Det gjør at man blir lett bindet til hovedpersonen og hans rare tanker og ideer.

 

Det er ett virkemiddel som man ikke kommer utenom i denne romanen. Naiv. Super. er full av humor og ironi, først og fremst i form av situasjoner som vi kan kjenne oss igjen i. Humoren er enkel og lettfattelig, men samtidig skøyeraktig, og gjør boka uvanlig lettleselig.

 

Erlend Loe skriver veldig enkelt og uavansert, som et barn. Det gjør det lett for leseren å lese, og skaper en spesiell sinnsstemning som lett skildrer hovedpersonen. Korte setninger gir oss følelsen av at ting skjer raskt, når han kjeder seg, føler uro eller føler seg deprimert. Han orker ikke lage lange setninger. Mens setninger som er litt mer avanserte med mange rare ord bruker han når beskriver ting og opplever ro og harmoni.

 

Han bruker også mange motsetninger. Det ene er at han er voksen, men så kommer barnet i ham når han møter Børre og leker med ballen og bankebrettet. God og dårlig er også ofte brukt. Der han har både en god og dårlig venn, og alle hans lister med gode og dårlige ting. Og tid og rom. Der han har problemer med å takle tid med klarer seg fint med rom. Alle disse motsetningene som resten av virkemidlene gjør det lettere morsommere å lese boka.

 

En annen tydelig virkemidler som gjør det morsomt å lese er alle de listene over ting han lager. Det skaper huller teksten, sånne små vannhull i teksten som fungerer noen ganger humoristisk, andre ganger sentimentalt. Det livner opp stemningen i boka og får oss til å føle på hovedpersonens plass. Det får en til å undres om hovedpersonens tanker og hvordan vår egen liste ville ha sett ut.

 

Personkarakteristikk

Hovedpersonen i Naiv super er fortelleren. Han er jeg personen som forblir navnløs gjennom hele boken. Hovedpersonen er levende og utvikler seg gjennom hele romanen.

 

I begynnelsen av boken møter han veggen og skjønner ikke hensikten med ham, verden og alt sammen. Gjennom store deler av boka befinner han seg i en forvirret sinnsstemning. Han prøver vel å finne tilbake til noe som er opprinnelig og barnslig.

 

Disse listene som han skriver hele tiden viser barnet i ham som ikke har oversikt over tingene. Som et barn som teller på fingrene setter han opp lister for å få klarheten og orden på alle ting. Det gir han holdepunkter og gjør det lettere for ham å se ting i helhet. Når han skal forklare ting gjør han ikke det grundig, men bare setter opp enkle eksempler med innhold med enkel ordforråd.

 

Små ting gir ham gleder. Både ballen og bankebrettet skaper en ro i tilværelsen. Det gir ham tid til å tenke og glemme alt det som foregår i hans hode. Med hans sykkel begir han seg ut på mange sykkelturer. Som et barn liker han å sykle fort i skogen og hoppe på røtter og det uten hjelm. En gang ber han også faren sin om å gå rund huset med ham som de gjorde når han var liten.

 

Mens han sitter i leiligheten isolerer han seg fra omverdenen. Han har mange rare tanker i hodet. Boken som han leser på er en slags lederstjerne for ham. Han kvier seg for å lese, men likevel vender han tilbake til den. Boka gir han mange spørsmål. Han tenker hele tiden på meningen med livet, noe som er et veldig stort spørsmål, og han ønsker stadig at det skal skje noe mer, likevel liker han å banke på bankebrettet. Han er veldig opptatt av begrepet tid. Det virker skremmende på han, og han tenker ofte på om tid virkelig eksisterer.

 

En annen ting som forfølger ham gjennom boka etter leting etter identitet er hans bestefar. Eller rettere sagt kjernekar. Hans bestefar var en kjernekar, kommer det ut av et kapittel i boken. Han gjorde noe positivt en gang da jeg personen var liten, og det har tydeligvis satt et stort preg på ham. Han vil bli en kjernekar.

 

Hovedpersonen er levende og utvikler seg gjennom hele romanen. Ved begynnelsen av romanen finner han ut at han mangler en kjæreste og ikke har tro på kjærligheten. Ved at han plutselig møter på Lise snur på en måte på hele hans tilværelse. Hun gir han mening i hverdagen og hører og forstår ham. Hun overtaler ham til å dra til New York med broren. Fra å være på randen av et sammenbrudd og tenke at det ikke fins noen kjernekarer eller kjærlighet i verden, går han over til å ha tro på kjærligheten og tenke at han selv kanskje er en kjernekar.

 

Synet

I Naiv. Super kommer det fram hvor lett personene lett kan falle av pinnen og bare gjemme seg bort helt alene, helt ensomt. Man ser hvor forvirret et ungt, umodent og uerfarent menneske kan føle seg i dagens samfunn. Alle de snodige og kompliserte ting som surrer i hodet gir han en naiv tankegang og får ham til å stue seg i leiligheten.

 

Når han sitter inne der er det en ting til som opptart ham. Det at han ikke har kjæreste. Man kan se at han er ensom. Det som jeg merker er at han heller ikke har så mange venner. Han nevner bare den gode og den dårlige vennen.

 

Man ser at en person i denne tilstanden som jeg personen har kommet i har det vanskelig med å tenke på vanskelige og kompliserte ting. Inne i leiligheten levere han i en forenklet tilværelse. Han deler opp ting i godt og dårlig og skriver opp lister for å få oversikt over tingene. Det er også for å gi hovedpersonen trygghet. Man kan tydelig se at jeg personen er utrygg. Han er på leten etter trygghet og det er det han tenker på. Han husker derfor ofte på barndommen der han følte seg trygg.

 

Ut ifra romanen kan man se hvor lett det er å rive seg fra dagens samfunn stue bort alle hverdagslige gjøremål og forpliktelser. Det viser kanskje hvor mange det finnes her ute akkurat som denne personen, like forvirrede og like ensomme som sitter innestengt i sin egen verden med sine tanker.

 

 

Fakta om Finland

Fakta om Finland er en roman skrevet i jeg -person, denne personen blir vi med når han ganske tilfeldig treffer en dame han liker godt og situasjonene dem støter opp i. Boken har mange likhetstrekk med de andre bøkene vi har lest.

 

 

Handlingsreferat

 

Hovedpersonen frykter vann og alt som flyter, for flyten er et symbol for det ukontrollerte, følelser, og forandring. Denne frykten for forandring er et element som brukes gjennomgående. ”Jeg drømmer om vann igjen. Drømmer at vannet er på meg og i meg og rundt meg, og at det flyter og flommer og drypper, og jeg har hørt at det å drømme om vann betyr forandring og hver gang jeg drømmer om vann tenker jeg; satan forandring nå igjen. Skal det aldri ta slutt.”

 

Med denne starten begynner romanen ”Fakta om Finland”, hvor hovedpersonen skal ta seg til den finske ambassaden. Han er allerede sent ute og at bilen er stjålet gjør ikke situasjonen noe særlig bedre, han må ta taxi. På ambassaden vil han prøve å få jobben med å skrive en brosjyre om Finland. Selv kan han stort sett ingen verdens ting om Finland, men skryter likevel på seg masser av kunnskap om landet. Til og med at han har en bestemor i Finland som han har mange barndomsminner med i et land han aldri har vært i. Han får jobben, og her begynner en god, men kanskje litt langsom arbeid med å skaffe stoff.

 

Hjemme igjen slår det han at bilen kanskje ikke likevel er stjålet men tauet inn, noe som har skjedd de to forrige årene på samme årstid. Dette kommer av at det foregår vasking av gatene i Oslo til 17. mai. Når han henter ut bilen hos Falken treffer han på ei dame i skranken han med en gang begynner å like. Denne damen blir i resten av boken kalt ”søsteren”, og dette kommer av at hun har en yngre bror som heter Bim som får en sentral rolle i romanen. Hovedpersonen får en trang til å treffe ”søsteren” igjen og derfor feilparkere bilen samme kveld.

De finner raskt tonen og samme kveld ber hun ham om å hjelpe henne med å finne igjen Bim. Bim er en spesiell gutt som har lest veldig mye ættesagaer og blitt opphengt i det, han er med andre ord meget lett påvirkelig. På grunn av dette har han rotet seg bort i et feil miljø. Så jeg-personen og søsteren må ikke bare denne gangen, men flere ganger lete etter Bim, og dette sinker brosjyren.

På grunn av at Bim har lest Njålssagaene og liker dem veldig godt presenterer Søsteren jeg-personen som ”Njål” overfor Bim. Dette gjør at Bim ser litt opp til jeg-personen. Jeg-personen tar seg mer eller mindre av Bim og de får god kontakt, men jeg vil ikke si han oppfører seg som en far for ham. Han vil ikke nekte Bim eller bestemme over han.

Bim har ikke enda kommet seg ut av det dårlige miljøet som viser seg å være en nazistisk bevegelse. Så ut i romanen stikker Bim av sammen med nazistene til ei fiskehytte langs Gaulavassdraget, men angrer seg og ringer hjem til søsteren og sier han vil hjem. ”Søsteren” ser ingen annen råd enn at jeg-personen må hente han. Dette klarer jeg-personen så vidt, men de får en del trusler etter seg, noe som jeg-personen mener er tomme. Likevel finner de det tryggest i at Bim bor hos jeg-personen til sommeren.

 

Som en betingelse for at jeg-personen skulle få et hefte med info om Finland skulle han delta for Falcken i et stafettløp som befinner seg i slutten av boken. Laget taper, men jeg-personen klarer å slå den nokså atletiske troppen til den finske ambassaden. Dette er han veldig fornøyd over siden dem har hatt kontroll over han tideligere, men nå har tatt den tilbake. Når de fornøyd jogger hjem til jeg-personen finner de leiligheten påtent av nazistene, mens Bim har klart og kommet seg ut. Den nokså uferdige brosjyren klarte derimot ikke å komme seg ut. Noe som jeg-personen tar overraskende lett med denne setningen.

”Det er en velsignet brann. Det er den beste brannen jeg har hatt.”

 

Personkarakteristikk

Hovedpersonen er en mann vi ikke får vite navn eller alder på, likevel vil jeg tro han er en ung mann i slutten av 20 årene. Han tenker utrolig mye og er litt i sin egen verden, er nok dette som gjør han til en enslig mann. Videre vet vi at han er ferdig med nødvendige studier, for han er brosjyremaker, men samtidig er det ikke veldig lenge siden kom i arbeidslivet, for han nevner kunnskaper ved utdanningen heletiden.

 

Han har en ekstremt stor personlighet og tenker veldig mye på sin tilværelse og hvilke ting som er bra og dårlig. Men tenker mest på det negative, og ”til helvete med det” som han sier til seg selv flere ganger i boken. Noen ganger kan han virke noe engstelig, mens andre ganger er han skrytete av for eksempel hans ”media makt”. Vi vet aldri helt hva han finner på som gjør han lite pålitelig. Vi er aldri heller helt sikker på hvordan hans utseende er, men vi lager oss et bilde, så han blir indirekte beskrevet.

 

Jeg vil si han har en ganske stor forandring gjennom boken. Før han fikk brosjyreoppdraget virker det som hverdagene hans var veldig like, noe han heller ikke ville forandre på. Men når boken går mot slutten kan han ikke ha fått særlig større forandringer. Alt fra dame til en nedbrent leilighet.

 

Hennes navn får vi aldri vite, men hovedpersonen kaller henne ”Søsteren”, jeg ser for meg en kvinne i 20-årene. Hun jobber for å forsørge seg selv og broren Bim etter at foreldrene deres døde. Hun oppfører seg veldig voksent og er pålitelig, sterk og snill. Noen ganger er hun kanskje litt forlangende av ”jeg-personen” men hun har egentlig ikke noe valg. Hun passer godt sammen med ”jeg-personen” og deler masse av de samme meningene. Vi får aldri henne klart beskrevet, men også her kan vi se henne litt for oss.

 

Bim, som er broren til ”Søsteren” får vi aldri vite helt alder på, men han er nok i tenårene. Likevel virker han veldig ung til tider, samtidig som han virker eldre når han for eksempel blir med ny-nazistene på hytten. I slutten av boken skjønner vi raskt ut at han er veldig lett påvirkelig, når han plutselig blir veldig opphengt i bibelen og kristendommen. Han er egentlig en snill og grei gutt på bunnen, men han vil helst være noen andre enn den han er.

 

Hovedpersonens minst likte er nok ambassadefinnene han gjør brosjyre oppdraget for. Disse får vi vite svært lite om, men de har en autoritær rolle. Det er derfor ”jeg-personen” ikke syns noe om disse og altså blir veldig tilfredstilt når han løper fra finnen i stafettløpet. Finnene er nok aldri helt sikre på om ”jeg-personen” er den riktige for jobben.

 

 

Doppler

Romanen handler om Andreas Doppler som her en bra jobb, mye penger og en familie. Dette er en ganske usannsynlig roman men veldig morsom.

 

Handlingsreferat

Det hele starter i november med at Doppler dreper en elg etter å ha bodd ute i skogen i flere måneder på bær og stjålet mat. Er det noe han ikke kan fordra så er det mennesker og verden. Dette skulle han vekk fra. Etter å ha syklet i skogen og slått hodet i en stein gikk det opp for han at han ikke kunne fortsette tilværelsen slik han gjorde nå. Og med det flyttet han ut i skogen i et vanlig telt med hans eneste oppgave å skaffe mat.

 

Elgen han drepte hadde en kalv, og denne kalven fant det for godt å knytte seg til Doppler. Dette var ikke Doppler like begeistret av i begynnelsen, men siden han nettopp selv hadde mistet faren sin skjønte han hvordan den hadde det. Elgen og Doppler blir bestevenner, nesten som hund og menneske.

 

Doppler har som sagt tatt sitt steg ut i skogen etter å ha fått nok av menneskers verden. Han hater mennesker, det høres kanskje ut som en ensom psykopat, men ved å bestemme seg for dette gir han opp kone, to barn og en god jobb for å bo i skogen. Han vil vise hva han mener om samfunnet vi har i dag. Hvilke krav det setter til mennesket med hensyn til å alltid være flink. I skogen trenger han ikke føle det presset, der trenger man ikke gjøre noe annet enn å skaffe mat. Likevel slår det han flere ganger at han har kommet til å være flink. Dette vil han ikke at hans barn skal være, så han får med seg sønnen sin Gregus fra barnehagen og opp i skogen en stund.

 

Han er veldig glad i sjokolade og melk, og det må han stjele av husene utenfor skogen. Det er en spesiell person han har kunnet forsynt seg masse hos, nemlig Düsseldorf. Herr Düsseldorf, er pensjonert og bruker all sin tid på å bygge en miniatyr scene fra 2.verdenskrig, i stuen sin. Til minne om hans far som døde akkurat der, og på akkurat det klokkeslettet modellen er en kopi av.

 

Videre kommer Bosse som Doppler har snakket med før, han hadde tenkt på hva Doppler hadde sagt og nå vil han også bo i skogen. Doppler liker dårlig at høyremannen, som han har valgt å kalle han, til tross for at han har et navn, har flyttet ut i skogen til han og planlegger å forkynne for resten av Oslo også. Og ikke bare det, men Gregus er tilbake igjen også. Han hadde prøvd å rømme fra barnehagen og ble sett på vei opp skogbrynet. Der ble han plukket opp av politiet, og sendt hjem til en mor med stor mage. Hun ringte sin bror og fikk han til å spenne på seg skiene og pulken og overlate Gregus hos sin far i skogen. Og på toppen av det hele har Düsseldorf begynt å komme opp på besøk. Han spenner på seg skiene og tar seg en tur, og ligger gjerne over til neste dag. Mens alt dette pågår, tar den 11meter høye totempælen form. Dette er et minne han først og fremst skal lage for faren sin. Totempælen skal inneholde et rytmeegg, faren hans, kalven, han selv på sykkel og Gregus på toppen.

 

Midten av mai kommer, totempælen er reist, og Doppler vil vandre lenger inn i skogen der ingen finner dem. Men så kommer svogeren, han har med seg gevær, og når Doppler prøver å forsvare seg med pil og bue, får han en bedøvelsespil i låret. Bedøvet blir Doppler båret ned til Rikshospitalet, med kalven og Gregus hakk i hæl. Opp på rommet der Dopplers kone ligger med en gutt på magen. Doppler hvisker til han at han skal ta med broren på en lang reise, og at de sees om noen år. Han må ikke bli for flink på de årene! Doppler forteller planen om å reise rundt i skoger med Gregus, og kona går med på det så lett som bare det. Det er nok de smertestillende medikamentene som gjør henne så medgjørlig. Doppler og Gregus benytter anledningen og forlater sykehuset. De finner Kalven gressende bak sykehuset, og sammen begir de seg ut i dette langstrakte lands skoger.

 

Personkarakteristikk

Andreas Doppler var en pliktoppfyllende flink mann ved å være flink på skolen, flink sosialt, flink med kona. Flink til å skaffe seg hus, bil, barn og jobb. Penger skaffer han seg flinkt i den flinke jobben sin. Gjorde ellers de plikter som verden forventer av ham og ordner flinkt farens begravelse. Etter sykkelulykken bryter han alle bånd i søken på seg selv, og en upliktig eksistens. Han setter pris på det enkle i livet, det ukompliserte. Han søker etter sine røtter, gjennom å bryte alle bånd og å komme i kontakt med naturen. Han danner bånd der han tror han får noe praktisk tilbake, men ender opp med å innse at han må finne seg selv uten andres hjelp, noe som leder til oppbruddet som markerer slutten.

 

Düsseldorf er en gammel person som tar opp en god del av boken. Denne mannen har stor innvirkning på hovedpersonen, fordi han ser hva det ubarmhjertige samfunnet han hater har gjort mot ham. Og med det forakter samfunnet enda mer.

 

Elgkalven til Doppler som han kaller Bongo, framstår egentlig som en kamerat. Doppler kunne nok ønske mennesker var mer som den, aldri sa imot eller var uenig.

 

Så er det Dopplers sønn Gregus, han er det yngste barnet og den eneste Doppler ser sjansen til å få ryddet vekk flinkskapen fra. Ved dette blir Gregus med ut i skogen, hvor han likevel viser stort potensial til flinkhet. 

 

"Det er mulig at jeg skriver i en såkalt postmodernistisk stil, men det er ikke noe jeg tenker på. Jeg trenger heldigvis ikke å vite hva stilen min heter. Jeg bare skriver."

-- Erlend Loe i intervju med VG

 

Komposisjon
Denne boka består av fire veldig lange kapitler der hvert kapittel representerer en eller to måneder i skogen. Språket han bruker gjør det lett å henge med, samtidig som han tar opp alvorlige temaer.

 

I innledningen åpner det med at hovedpersonen har mistet faren og brutalt tar livet av en voksen elgku med bare sine egne hender og en kniv. Det er altså en veldig usammenhengende start, som videre i løpe av en halv side blir mer utdypet uten sammenheng.

 

I midtdelen får vi etter hvert mer og mer tilbakeblikk som setter det hele på plass. Problemer som hovedpersonen tar stilling til flommer på, noe han samtidig lærer av.

 

Avslutningen kommer med at vi får en liten åpenbaring men likevel en veldig åpen slutt med at Doppler og sønnen går videre inn i skogen. Det har som sagt kommet ut en etterfølger av denne boken.

 

Tidsforholdet er som i alle bøkene vi har lest i presens, og alt skjer igjennom hovedpersonen. Han sier hele tiden seriøst hva han mener om alt som skjer, det er nok ikke meningen at det skal være morsomt fra hovedpersonens ståsted, men mange av temaene er ganske sære. Presensformen skaper også en framdrift i historien, skaper spenning og inkluderer leseren.

 

Her også har Erlend Loe skrevet i 1. person entall. Men ikke helt som ”Fakta om Finland”, i denne boken får vi alt igjennom hovedpersonens tanker og kommentarer, men også en del fra Düsseldorf.

 

Virkemidler
Gjentakelser er også noe han bruker flittig i denne boken som i ”Fakta om Finland”. I stede for til ”helvete med”, og hvor hvordan alt flyter er det i denne om flinkhet, ”jeg har gjort så mye, jeg har vært så flink, jeg har vært så satans flink, (…) jeg var flink på ungdomskolen”.

 

I velkjent Loe stil er det humor med i bilde. I denne boken vil nok ikke hovedpersonen være morsom, men likevel kommer det ut komisk på grunn av hovedpersonens snodige og merkelige handlinger. Som at han snakker med en elg, har melkeavtale med en butikk, lager 11m høy totempæl og angriper på folk.

Syn

Loe vil i denne romanen som i alle de andre belyse temaer han mener er viktig. Her kommer hans syns på mennesker og samfunnet fram. Hovedpersonen Doppler liker som sagt ikke mennesker eller samfunnet, men etter å ha lest boken har vi funnet ut at det kanskje ikke er individer han misliker, men derimot grupper av dem.

 

Samfunnets prestasjonspress kommer tydelig frem som et tema, og dette mener vi er et godt tema. Vi tror ikke folk får lyst til å flytte ut i skogen og følge hovedpersonens fotspor for å komme unna presset, men at det blir belyst på en bra måte er det ingen tvil om.

 

Hovedpersonen er også i denne boken ensom, men her flykter han fra et vanlig liv. Han finner ut at det ikke har vært noe poeng med alt han har gjort for tilfredsstille samfunnets flinkhetskrav. Han vil vekk fra det, ikke forholde seg til noen andre, i motsetning til de andre Loe-bøkene.

 

Ensomheten kommer ikke bare frem hos hovedpersonen i denne boken, men også hos en biperson, nemlig herr Düsseldorf. Han ser Doppler på som et eksempel på hva samfunnet gjør med folk. Düsseldorf vil ta sitt eget liv, men igjen blir den ensomme personen reddet ut fra sin snevre tilværelse av en annen.

 

Selv om hovedpersonen gjør sitt beste til å være i fred, forfølger samfunnet han med personer som høyremannen, innbruddstyven, Düsseldorf, kona og svigerbror. Til slutt blir det for meget, og han ser sin eneste utvei i å flykte videre inn i skogen med sønnen sin. Der menneskers flinkhet aldri har vært tidligere.

 

 

Grunn til popularitet blant ungdom
Bøkene vi har lest er definitivt populære blant ungdom på grunn av virkemidlene og skrivemåten til Erlend Loe. Temaene han belyser er også sentrale for oss unge. Hans gode ordvalg er fundamentale for å få frem humoren i historien. Den tomme og tørre humoren som mange ganger går igjen er nok noe ungdom i dag faller litt for.

 

Et virkemiddel som går igjen i Loes tre bøker er gjentakelse. Dette kan nok noen ganger være litt slitsomt, men til tider absolutt veldig morsomt også. En blir nesten litt oppgitt, og er man i det riktige humøret kan en lett sitte og le høyt på bussen.

 

De sentrale og alvorlige temaene han tar opp kjenner unge i dag seg godt igjen i. Som ensomhet, presset til å være flink og meningen med livet. Hovedpersonene symboliserer disse temaene, men selvsagt på en veldig overdreven og spesiell måte, som gjør det lettere å lese. Kanskje uten å føle seg rar. Hadde det vært en dønn seriøs bok om ensomhet, der tittelen var ”Er du ensom?”, tror jeg neppe noen ville turt å låne denne hos bokhandleren.

 

Humoren til Erlend Loe treffer unge i dag veldig godt. De meningsløse situasjonene som dukker opp i hans romaner får oss rett og slett til å le. Som i ”Naiv Super” der han bruker rundt 20 sider med søking av navn som inneholder norske kallenavn på kjønnsorganer. Dette vil nok eldre folk finne ytterst unødvendig og usaklig. Men for oss unge er det nettopp noe vi kunne sittet å bedrive tiden med, derfor syns vi det nok er litt gøy at en seriøs forfatter gjør dette i en kjent bok.

 

 

Likheter
Vi kan helt klart se likheter i de tre bøkene vi har lest, og det burde det selvsagt være når det er samme forfatter. Disse likhetene er likevel ikke bare angående skrivemåten hans, men også i temaene, hovedkarakterene og humoren han bruker.

Måten Erlend Loe skriver på er veldig spesiell, og er nok det som har skilt han ut fra mengden og gjort han kjent. Korte setninger og enkelt språk går igjen i de tre romanene, men hvordan han deler opp bøkene med kapitler ser ikke helt likt ut. Som i naiv.Super er det temastyrt kapitelinndeling med så korte som tre siders kapitler. Fakta om Finland derimot har ikke kapitler i det hele tatt, dette gjør det noe vanskelig å lese, en får ikke holdepunkter og derfor må lage disse selv når en ikke vil lese mer. I Doppler er det heller ikke veldig mange kapitler, med fem stykker som representerer en eller to måneder i skogen, gjør det også her litt vanskelig å lese. Disse ulikhetene er kanskje noe Erlend bruker for å skjerme alle likhetene ellers for leseren.

 

Noen ganger kan vi spørre oss hva han snakker om, mens andre ganger er det veldig åpenlyst hva han vil ha frem. Temaene i de tre romanen handler mye om det samme. Loe tar opp samfunnsproblemer som ensomhet, samfunnspress og nestekjærlighet. Dette er viktige temaer for mennesker i dag, som Erlend Loe får veldig godt fram i romanen på en fin måte.

 

Temaene kommer frem igjennom hovedkarakterene. For i romanene går alt gjennom hovedkarakterenes syn og tanker. Som vi har nevnt er temaene Loe vil få frem ganske like, likevel har hovedpersonene forandret seg noe gjennom romanene og har litt forskjellig måter å få dem frem på. Dette kan komme av at Loe blir eldre og utvikler seg som forfatter. Måten hovedpersonen får frem tema har utviklet seg en god del fra Naiv.Super til Doppler. I Naiv.Super skriver hovedpersonen lange lister, mens i Fakta om Finland går dette over til store tankereferat, han har på en måte blitt mer voksen. I Doppler går han til verks, gjør alvor av hva han mener og stikker av inn i skogen.

 

Det virker som Loe har litt sans for kjærlighet. Både i Naiv.Super og Fakta om Finland treffer hovedpersonen en jente han blir forelsket med, mens i Doppler rømmer han fra denne jenta. I Doppler er også hovedpersonen mye eldre enn i de andre, og har kommet over det kjærlighetsstadiet kanskje.

 

 

Tema

Etter å ha lest disse tre bøkene av Erlend Loe kan vi tydelig se sammenhenger mellom temaer og samfunnssyn som han tar opp og prøver å belyse i disse bøkene gjennom hovedpersoner. Man ser at forvirring og menneskets indre tanker kommer tydelig fram gjennom hovedpersonene og enkelte av hans bipersoner. Man ser også hvor viktig det er med nestekjærlighet, det at mennesker hjelper og støtter hverandre. Et annet tema er hovedpersonens plass og samspill med samfunnet. Men det aller største og tydeligste temaet som går i alle tre bøkene er ensomheten.

 

I Naiv. Super er personen forvirret og vil bort fra samfunnet. Han gir opp alt og isolere seg inne i en liten leilighet og er ensom. I ensomheten vil han finne ut av ting. Han har mange spørsmål til samfunnet og vil finne ut meningen med alt. Man kan se at det å tenke og samle tanker og gruble over ting er viktig for ham. På grunn av hans forvirring klarer han ikke å tenke lenge om gangen. Der kommer også hans barnslighet og naivitet fram. Han må ha ball og brett for å roe ned tankene og lister med negative og positive ting for å få klarheten i hverdagen. For å komme ut av ensomheten ser man at det er viktig å ha folk rundt seg som hjelper til gjennom kriser. Man ser at det er viktig med nestekjærlighet. I Naiv. Super har hovedpersonen en god venn, bror, Børre og etter hvert en kjæreste. De er med på å få ha ut av krisen, ut av ensomheten, på andre tanker og gir ham meningen med alt.

 

I Fakta om Finland går de samme temaene igjen. Der kommer det fram at samfunnet er stressende og at mennesker ikke klarer å finne, og slå seg til ro med sin plass i livet. Ensomheten kommer fram ved at hovedpersonen nok engang er enslig. Det gjør ham negativ og smånevrotisk. Det er lagt vekt på hvordan samfunnet og miljø kan ødelegge og påvirke mennesker, særlig barn. Og hvor viktig det er at mennesker hjelper hverandre for å komme oss gjennom de negative påvirkninger av den. I boken møter hovedpersonen ”Søsteren”. Han blir glad i henne og hjelper henne og hennes ensomme bror. Han får den ensomme broren til å forandre seg og hjelper på en måte hverandre, og derfor kommer vi tilbake til ensomheten som blir brutt.

 

I Doppler kommer det fram de negative tingene ved samfunnet. Et av temaene er nok press og forventninger fra samfunnet og blant menneskegrupper og hva det gjør med folk. I romanen kommer det fram ikke bare ved hovedpersonen som gir opp alt og flytter til skogs, men også ved Düsseldorf som en stund hadde tanker om selvmord, innbruddstyven og høyremannen som prøver å være som hovedpersonen. Hovedpersonen er lei av livet og ”flinkheten” han vil gi opp prestigesamfunnet og flytte til skogen. Der vil han være alene. Det er det andre temaet, ensomhet. Han vil gi opp alt og være alene. I motsetningen til andre Erlend Loe bøkene der hovedpersonene kommer opp i ensomheten og til slutt klarer å komme seg ut av det, er det i denne romanen Doppler som selv vil dit og den slutter med at han flykter lenger inn til skogs der han kan være alene og der flinkheten aldri har vært tidligere.

 

 

Konklusjon

Vi har prøvd så godt vi kan å svare på våre problemstillinger og belyse innholdet på best mulig måte. Alle disse bøkene bærer mange likhetstrekk og temaer som går om hverandre og skrivemåten fenger oss ungdom.

 

Etter en god del analyse har vi oppsummert svarene på problemstillingene i korte trekk:

• Temaer som går igjen er ensomhet, samfunnspress og påvirkning fra samfunnet og konsekvenser av det, naivitet og nestekjærlighet.
• Vi ser at karakterene har forandret seg mye i hver enkel bok. Man kan også se stor forandring fra Naiv. Super til Doppler. Det gjenspeiler veldig mye i at Erlend Loe har blitt mer voksen. Hans personer har gått fra å være naiv og barnslig og forvirret i Naiv. Super, til mer moden og tenkende som mener alvor og gjør selv drastiske ting for å fremme sitt budskap.
• Erlend Loes enkle, humoristiske og direkte skrivemåte som på enkel måte tar for seg interessante og alvorlige temaer som ungdommer kjenner seg igjen i er grunnen for hans popularitet blant ungdom.

 

Etterord

Etter å ha lest de tre forskjellige bøkene, får man et meget godt bilde av hvordan Loe framstiller samfunnet. Det er imidlertid meget interessant å se hvordan Loe har brukt sin spesielle skrivemåte og bruk av hovedpersonene for å få frem dette bildet.

 

Vi lærte masse av å lese bøkene. Ikke minst at for å skjønne hovedinnholdet i en bok holder det ikke å lese igjennom en gang, men å analysere å drøfte temaer boken tar opp. Vi gruet oss litt for å gå i gang med særemnet, hadde litt startvansker og problemer, men når vi først kom i gang var det faktisk veldig interessant til tider. Vi har prøvd å svare så godt vi kan på problemstillingene, og syns vi har fått ned masse viktig og er fornøyd med resultatet.

 

 

Kildehenvisninger

 

Bøker og annet papir

 

Tittel:           Tatt av kvinnen

 

Tittel:           naiv.Super

 

Tittel:           Fakta om Finland

 

Tittel:           Doppler

 

- Odd med utklippsmappen sin