Jeg har valgt å fordype meg i "Et Dukkehjem" av Henrik Ibsen og "Forrådt" av Amalie Skram. Ibsen og Skram er to forfattere jeg beundrer, hvordan de klarer å speile problemstillingene i ekteskapet på en så sosialt godt ankret og troverdig måte er en fryd.

 

Valg av særemnet var ganske enkelt, jeg ønsket å fordype meg i noe som var samfunnsreelt, noe jeg og andre kunne kjenne oss igjen i. Temaet mitt ble da "Ekteskapet". De fleste i klassen er i voksen alder og har mange relasjoner til det å dele hverdagen sammen med noen (ha en livsledsager). Jeg er opptatt av de påvirkningene vi påfører hverandre i positiv og negativ forstand. Den psykologiske innvirkning vi har på hverandre i et ekteskap kan være skremmende om vi går i dybden. Ser vi på boken "Forrådt" og dobbeltbindingen Ory har på Riber blir den psykologiske innvirkningen ganske stor. Eller om vi ser på Nora i "Et Dukkehjem" som ikke kan bli et helt menneske sammen med Helmer pga hans kvinnesyn, som får en negativ innvirkning på henne, grunnet mannens og kvinnenes ståsted i samtiden. Jeg må si at fascinasjonen er stor med tanke på at disse verkene ble skrevet på slutten av 1800 tallet og er like reelle i enkelte deler av verden den dag i dag. Ser vi psykologisk på det, er det selvfølgelig ikke så rart at begge verkene treffer menneskesjeler. Alle mennesker har et behov for å bli respektert som et likeverdig individ og ikke minst bli sett som det menneske man er. Selv om samtiden er noe annet i dag en for hundre år siden vil følelsene være de samme, sjelslivet er og blir uforandret. Vi føler like mye på godt og vondt som før, ekteskapet har fortsatt problemstillinger som begge forfatterne skriver om.

 

Mitt tema er "Ekteskapet og de psykologiske påvirkningene vi har ovenfor hverandre". Jeg ønsket og ta for meg begge bøkene og trekke personene inn i dagens ekteskap. Hva skjer med oss når vi ikke blir sett? Hvilken påvirknings kraft står vi egentlig ovenfor i forhold til hverandre i et ekteskap? Hva må til for å få et ekteskap til å bære frukter, hva må til for å være likeverdige individer. Dette er noe jeg ønsker å si noe om, for å vekke andres syn på seg og sitt ekteskap og forhåpentligvis gi noen ord til ettertanke. Dette opplever jeg virkelig at Ibsen og Skram belyser på en genuin måte.

 

Berte Amalie Alver (Skram)

Hun ble født i Bergen i 1846,(datter av en kjøpmann). Hun ble giftet bort bare 18 år gammel, til Skipsfører Muller. Reiste til sjøs i 1864-65, dro tilbake til Bergen i 1865. Fødte to sønner. Ekteskapet var ikke videre lykkelig, hun ble skilt i1882. Hun traff Erik Skram, giftet seg 38 år gammel. Fikk en datter med ham og ble skilt i 1899. Hun døde i København i 1905. Hun publiserte sin første fortelling "Madam Høyers leiefolk" anonymt i 1842. Men debuterte for alvor som forfatter i 1885 med romanen "Constance Ring". Hun skrev romaner, noveller og skuespill frem til hun døde. Hun regnes som en av de fremste naturalistiske Norske diktere, en forfatter som hadde et enormt mot til å beskrive og belyse menneskers lykke og ulykke. Hun er kjent for å være en lidenskapelig sannhetssøker med en sterk historisk og sosial forankring.

Forrådt er en av de mest opprørske og opprørende ekteskapsromaner i norsk litteraturhistorie. Den handler om Aurora Ingstad eller Ory som hun blir kalt, en 17 års gammel jente som ikke har kjennskap til livets hendelser eller gang. Hun blir giftet bort til den 32 år gamle skipskapteinen Karl Adolph Riber. Ory har ingen kjennskap til hva de ekteskapelige plikter medfører. Hennes mor som hun er svært knyttet til forteller henne ved avskjeden at hun nå som gift kvinne må lyde sin mann, hun forteller at Riber fra nå av har ubetinget makt over henne. Konfliktene starter allerede på bryllupsnatten, Ory blir forferdet over mannens tilnærmelser og prøver å flykte til foreldrenes hus, Riber klarer å overtale henne til å bli med han tilbake, han lover å være varsom med henne. Hun reiser med ham til London der de venter på at skipet Orion skal bli klargjort. Her får vi høre grunnen til at Ory ønsket å gifte seg med Riber (det var mange friere i kø) hun ble betatt av motet til Riber da han reddet et lite barn som falt gjennom isen. Ory blir introdusert i Ribers omgangskrets i London, dette er mennesker hun blir frastøtt av. Ribers fortid kommer på bordet, han har vært forlovet og hatt forhold til gledespiker, noe Ory ikke klarer å svelge. Denne kontrasten av Orys uskyldighet og uvitenhet og Ribers fortid, hans moralske holdninger og hans temperament gjør at ekteskapet blir svært ulykkelig. Ory lover Riber kjærlighet til gjengjeld for historier og bekjennelser om hans tidligere erotiske erfaringer, han lover å fortelle alt. Dette faller uheldig ut fordi Orys oppdragelse hindrer henne i å utvikle kjærlighet til ektemannen som har en slik fortid som ikke er like ren som hennes. (Hun straffer han med å avvise han seksuelt) Når det går opp for Riber at hun ikke vil gi han kjærlighet, slutter han å fortelle henne mer om sin fortid. Ory har makt over Riber, hun driver han til vanvidd med en form for dobbeltbinding som er umulig for Riber å kunne innfri. Når Riber forstår at Orys barnaktige renhet er farlig for han blir hun en slaks bøddel, han blir mer og mer depressiv og tar til slutt sitt eget liv.

Forrådt er en ekteskapsroman, størstedelen av handlingen foregår i London og ombord i skipet Orion. Tidsrammen er noe videre,(fortid og nåtid). Størstedelen av hendelsene skjer mellom Ory og Riber i lukkede rom. Språket er (var den gang ultramoderne), kortfattet og nøkternt. Hun bygger boken opp på virkelighetssanne skildringer fra andres og eget liv. Det er en spenningskurve fra begynnelsen, der problemstillingen oppstår allerede ved starten mellom Riber og Ory. I romanen skjer det en forskyvning ved at Ory fremstilles som offer i et borgerlig patriarkalsk samfunn, til at Riber er et offer for Orys makt. Spenningen holdes oppe gjennom hele boken med dobbeltbindingen, helt til Riber er drevet til vanvidd av Ory og tar sitt eget liv.

 

 Alle varslene om Ribers død (spøkelseshistoriene) har en repetitiv struktur. Formen er absolutt bestående av mange sceniske fremstillinger. Den blir fremstilt autoral i store deler av romanen, pga den sceniske fremstillingen virker det også som om fortelleren er nøytral og objektiv. Det Amalie Skram oppnår med den synsvinkelen hun har valgt er at det ikke bare er kvinnenes smerte, men også mannens smerte som blir satt i fokus. Et tragisk ekteskap fult av missoppfattet kjærlighet, sjalusi, fortid og uvitenhet. Begge har et stort ønske om å lære å elske hverandre. Helt fra begynnelsen av samlivet med Riber ber Ory til Gud "Hjælp mig til at elske Riber saaledes, som du har befalt det". (du ser jo hvor gjerne jeg vil.) Riber prøver det han kan for å få Orys hjerte, han tilbyr til og med å ta sitt eget liv for å fri henne. Dette er to mennesker som opplever ekteskapet på en grusom måte, begge er i utgangspunktet gode mennesker som sammen blir til stor psykisk belastning for hverandre. Dette er jo like aktuelt i enkelte ekteskaper i dag, det å bli sett og gitt det man trenger krever mye av en partner og er viktige faktorer for å kunne lykkes i et ekteskap.

 

Det er flere naturskildringer i boka, særlig om havet og hvor Orion befinner seg.
"Luften var kvelende tung, og solvarmen, så glødende, at beket smeltet i dekksnatene". Miljøet gjenspeiler også hvordan livet er ombord fra storm til godvær. ( Orys fortryllende glede over alle tingene som ble kastet rundt i lugaren under stormen.) Stiltonen er realistisk og troverdig, hun viser den enkeltes sjeleliv på en analyserende og psykologisk måte. Hvordan et ekteskap kan speile en så stor smerte for begge parter der utfallet blir fatalt. Det er mange stilistiske virkemidler som Spøkelseshistoriene. Riber blir omtalt som en "gammel sjøulk". Ory som Engel kvinnen med sin uskyld og samtidig en bøddel. Ribers møte med Slomen." Hele hans Krop kjendtes som død", "Spøkelsesskip". Riber sier til Ory " Du er en Forræder; sa han med langt Eftertryk paa hvert ord. "Judas Ischariot, som solgte Jesus for 30 Sølvpenge, var en engel mot Dig. Hvad ondt har jeg gjort Dig?" . I begynnelsen er Ory den som er forrådt mot slutten er det Riber som er den forrådde.

Den seksuelle kontrasten Ory speiler ovenfor Riber, hennes dobbeltbinding som er en blanding av sjalusi, nysgjerrig, opphisselse og avsky. Hennes plutselige stemnings- og følelsesskiftninger og Ribers enorme forvandling fra å være fryktelig sint til å gråte og trygle om tilgivelse. Forfatteren har lagt vekt på Orys uskyldighet og kontrasten mellom henne og Ribers fortid. Deres fortvilelse og den psykologiske innvirkningen de har på hverandre i en negativ form.

Amalie Skram har lagt noe vekt på Orys mor og deres forhold. Morens andel i datterens ekteskapsinngåelse gjorde at Ory føler senere hun er blitt narret og presset til å gifte seg "Hvis det skulde være sandt, hvad Riber havde sagdt, at de fleste var værre end han, hvor kunde da Mødre saa gjerne vilde ha sine Døtre gift. Hendes egen mor for Eksempel- hvor tilfreds havde hun ikke vært med Forlovelsen". Ory fremstilles som et barn, hun er svært knyttet til moren og hjemmet. Hun føler seg sviktet av moren som ikke har fortalt henne hele sannheten om hva ekteskapet innebærer. Faren blir beskrevet som en omsorgsfull far i begynnelsen av boken, ellers sies lite om han. Halfdan er en barndomsvenn som jobber som kahyttgutt på Orion. Han tar seg av Ory ombord i båten. Ellers nevnes Ribers venner i London.

Romanens tema er problemstillingen mellom Ory og Riber, motsetningen de imellom. Orys uvitenhet (kvinnenes uvitenhet) om livet, ekteskapet og ikke minst seksualiteten.. Det at hun føler hun er ført bak lyset og brutalt opplever virkeligheten. Hvordan hennes dobbeltbindig påvirker Riber til selvmord. Budskapet må være den smerten Ory og Riber blir utsatt for pga den ekteskapsformen som var den gangen. Det å gifte seg av kjærlighet, kunne få lov til å bestemme selv var ingen selvfølge på den tiden. Selv i dag skjer tvangsgiftning i enkelte kulturer hvor samtiden og kvinnesynet er som på 1800 tallet.

Det er klart en sammenheng mellom Amalie Skrams øvrige bøker, det er likhetstrekk mellom Forrådt og Lucie. Orys sjalusi over Ribers fortid ligner Gerners holdning til Lucies fortid. Gerner driver Lucie til desperasjon og Ory driver Riber til vanvidd. Auroras forhold til moren har mange likhetstrekk med Constances forhold til sin mor. Begge to søker støtte og trøst hos sine mødre, som gir dem samme svar "som gift kvinne må datteren være lydig mot sin mann". Amalie setter fokus på kvinnens og mannens forskjellige holdninger til seksualitet, i Forrådt er det første gang mannen tar sitt liv og ikke kvinnen som dør.

 

 I "Et Dukkehjem" har Ibsen valgt å skrive et realistisk og troverdig stykke. Han viser hvordan forholdet i ekteskapet og samfunnet hindrer Nora i å være seg selv. Han viser oss mennesker som objekter og det som skjer med dem. Han har en aktualitet som er sprengkraften i stykket. Ibsen oppnår en refleksjon og tankegang over eget ståsted og liv. Når Et Dukkehjem ble spilt for første gang på Det Kongelige Teater i København i 1879, var det en oppsiktsvekkende og uhørt handling at Nora gikk. I dag er vi mer opptatt av hvilke tanker som lå til grunn for at Nora valgte å gå. Ibsen er like aktuell i dag som for hundre år siden, grunnen er hans håp om å formidle at vi har en mulighet til å bestemme over vårt eget liv og våre meninger, både i og utenfor ekteskapet. I Norge er ikke problematikken så stor i forhold til i mange andre kvinnediskriminerende land. Derfor er "Et Dukkehjem" et like aktuelt stykke i dag pga Ibsens synsvinkel på menneskeverdet, kvinners livssituasjon og frigjøring. Likheten mellom verkene jeg har lest er stor, de mellommenneskelige relasjonene i ekteskapene grunnet samtidens syn på kvinnenes og mannens rolle og ståsted.

 

Verkene jeg har lest har vært fantastisk og fordype seg i, de psykologiske faktorene som kommer inn i bildet mellom Ory og Riber er utrolig inntresant. Hvordan hun hadde mot og ikke minst evner til å beskrive menneskesjeler på en så dyp og reflektert måte er utrolig inspirerende. Hun satte fokus der kvinnene trengte et fokus, ikke minst det å tørre å skrive om seksualiteten på den måten hun gjorde. Med tanke på at dette var et tabuområde på den tiden, noe man helst ikke snakket høyt om er utrolig vågalt. Det er like fascinerende med Amalie Skram som med Henrik Ibsen, Forrådt kan være like aktuell i deler av verden som Ibsens Dukkehjem er den dag i dag. Det er ikke ofte jeg blir fylt av en så stor begeistring av å lese bøker, men både Amalie Skram og Henrik Ibsen har fått min litterære lidenskap til å blomstre. En stor beundring og fascinasjon over begge forfatternes dybde og stil. En sann fornøyelse.

 

Intensivt leste verk.

Henrik Ibsens samlede verker 1877-99 "Et Dukkehjem" utgitt av Gyldendal Norske Forlag. Utgitt første gang av Fakkelserie i 1962.

Amalie Skram "Forrådt" utgitt av Gyldendals Lanternebøker i 1892

 

Ekstensivt leste verk.

Amalie Skram "Lucie" utgitt av Gyldendals Lanternebøker i 1888.

Camilla Collett "Amtmannens døtre" Norges nasjonallitteratur, 4 utgave, 1996 Gyldendal Norske Forlag, utgitt første gang i 1854-55.

 

 

Kilder

Ibsen museet i Oslo.

www. Ibsennett.no

Dagbladet.no.

Sammenbrudd og Gjennombrudd av Irene Engelstad.

Cappelen.no

"Fra saga til samtid Norsk litteraturhistorie". Gyldendals Norske Forlag A/S 1996.

Har hatt lange diskusjoner rundt Ibsen og hans samtidsdramaer med skuespillere og scene arbeidere på Nasjonalteateret.