Innledning

«Fantasy er å rømme, og det er det som er best ved den. Hvis en soldat er fanget av fienden, er det ikke hans plikt å rømme?... Hvis vi setter pris på frihet for tanker og sjel, hvis vi deltar i frihet, da er det vår plikt å rømme, og ta med oss så mange folk vi kan!»                                             -  J.R.R Tolkien 1.

Tolkien har rett når han sier at fantasy er å rømme. Vi rømmer fra det virkelige liv med dens stress og plager, og heller søker en verden hvor vi kan drømme oss bort. Dette er kjerneideen bak fantasysjangeren, en sjanger som har vokst veldig i popularitet i de siste hundre år. For hundre år siden var det nesten ingen som leste fantasy for gøy og underholdning, men nå topper sjangeren lister overalt i verden. Hvordan gikk fantasysjangeren fra bare å være barneeventyr til å bli det enorme fenomenet det er i dag? 

For å kunne forklare hvordan fantasysjangeren er blitt så populær, må vi først finne ut av hva fantasy er og hva sjangeren består av. Fantasy, eller fantastisk litteratur, er en spesiell sjanger som har en del klare kjennetegn. Handlingene i disse bøkene funnes sted i en omhyggelig konstruert verden. Ofte kan det være et helt nytt oppdiktet univers, som regel noe som kan likne Europa under middelalderen. Det kan i senere tid også forekomme at verdenen er veldig lik vår egen verden fra nåtiden. Fantasyforfatter J. R. R. Tolkien brukte sytten år på å skrive Ringenes Herre og konstruere et helt utrolig oppdiktet univers. Han hadde så mye bakgrunnsinformasjon om verdenen i Ringenes Herre at det ble utgitt enda en bok med kun bakgrunnsinformasjon og historie om Tolkiens univers. Også universet til Harry Potter, og mange andre kjente fantasy verker, finnes sted i et nøye gjennomtenkt univers. 

Et annet viktig kjennetegn ved fantasy er magi og trolldom. Dette var noe som folk under middelalderen trodde på. Uforklarlige hendelser, folk og gjenstander som forsvinner, sykdom og uhell ble skylt på trolldom samt folkene og versnene som utøvde det. I fantasy er magi og trolldom et viktig element fordi magi står over naturens lover og man kan da gjøre akkurat det man vil. Dette er noe av det som gjør fantasy til noe helt unikt i forhold til andre sjangere, alt er lov. 
Med magi kommer også fantastiske vesener. Vesenene er ofte hentet fra mytologier og historier fra store deler av verden og forskjellige vesener dukker opp ettersom hva slags fantasy man leser. Leser man en klassisk fantasybok kan det fort dukke opp snakkende dyr, ulike siviliserte skapninger som alver og dverger, vesener som driver med magi selv, som feer, hekser og trollmenn. Det er ikke alle fantsyfortellinger som har magi, for eksempel kan det være at magi er glemt for lenge siden eller det er bare noen veldig få personer eller vesener som kan bruke det.

I fantasy er det ofte noen gjengangere innen setting og hendelser. Her er det typiske gode mot det onde, en blodig krig mellom to parter, eller bare en legende om en helt som reddet verden en gang for lenge siden. At det dukker opp alver, dverger, drager og drauger er heller ikke unormalt i disse historiene, men som oftest blir de sett på som underliggende eller overliggende det normale mennesket 2. 

Som oftest er ikke fantasy «ren» fantasy, men er blandet med andre sjangere som krim, drama og thriller, eller andre sjangere innen skjønnlitteratur. En blanding som har blitt veldig populær er å blande fantasy med science fiction. Dette blir kalt scifi-fantasy og det kommer mer om det siden.

Hva er fantasy?

Hvor kommer fantasysjangeren fra, og når oppstod den? Det er typisk for fantasy å hente elementer fra gamle eventyr, legender og sagn. De gamle historiene kan være hentet fra hele verden og fra alle tidsperioder. Fra gamle Hellas og Romerriket har vi historier om guder, Minotauros, halvguder og en mengde andre elementer som har funnet veien tilbake til moderne skjønnlitteratur. Fra Tyskland har vi eventyr om prinsesser, drager og hekser, og fra England har vi de overnaturlige alvene og feene, og fra Norge har vi tusser, troll og nøkken, for å nevne noen. Nesten alle land i verden har sine egne legender og fortellinger med sine egne overnaturlige vesener og steder. I dag henter flere forfattere inspirasjon fra disse eventyrene og bruker dem i sine egne historier. 

Det er vanskelig å si hvor grensen går mellom fantasi og eventyr, både i dag og historisk sett. H. C. Andersen skrev eventyr med fantastiske trekk, og Charles Dickens skrev «En julehistorie» med både spøkelser og reiser i tid. Ingen av disse historiene kommer inn under sjangeren fantasy, men heller eventyr. Dette er på grunn av aldersgruppen historiene ble skrevet til. Historiene til Andersen og Dickens er ment for barn, derfor regnes det som eventyr fordi det er det barn leser eller blir fortalt. Den første boka med fantastiske trekk som var beregnet for en eldre aldersgruppe, var «Phantastes» av George McDonald. Den ble utgitt i 1858 og blir regnet av mange som den første virkelige boka under sjangeren fantasy. Historien handler om en mann som blir trukket inn i en annen verden hvor han jager en kvinne. McDonald har skrevet flere bøker i fantasysjangeren. På 1800-tallet var fantasy veldig likt eventyr, men i McDonalds bøker går historiene mer og mer bort fra eventyr og likner mer på den moderne fantasyen. Fra 1860-tallet dukket det gradvis opp flere bøker i fantsysjangeren, men de ble fortsatt kalt for eventyr. Det hadde enda ikke kommet noen gode ord for å beskrivelse den nye sjangeren. Før fantasy ble kalt fantasy ble det gitt ut en rekke bøker som vi i dag kan kalle klassiske fantasybøker; Peter Pan, Trollmannen fra Oz og Alice i Eventyrland er bare noen eksempler. I 1923 fikk forfattere som skrev fantasy kallenavnet fantastister, eller fantastist. Dette var begynnelsen på navnet fantasy. Men i 1937 ble det gitt ut en bok som revolusjonerte sjangeren for alltid og satte sjangeren på kartet. Det var boka «Hobbiten» av J.R.R Tolkien. 

J.R.R Tolkien

John Ronald Reuel Tolkien regnes som fantasysjangerens far. Selv om det fantes fantasy før han begynte å skrive, var det verkene hans som satte sjangeren i fokus. Han regnes som en av de beste og mest kjente forfatterne i verdenshistorien. JRR Tolkiens karriere begynte med at han fortalte og konstruerte enkle eventyrhistorier for barna sine. Dette skapte fundamentet til noe mye, mye større. Tolkien var oppvokst i England, og var professor på Oxford universitet etter å ha kjempet under første verdenskrig. Han hadde alltid vært interessert i språk og ulike kulturers mytologi og historier. Han hentet inspirasjon til de små historiene fra kulturer overalt i verden, men spesielt fra England, Skandinavia og Finnland. Tolkien begynte så smått å sette sammen en egen verden basert på gamle religioner og legender. Etter en stund skrev han et samlet eventyr om et lite menneske i en stor verden. Boka kalte han Hobbiten, og var skrevet til hans egne barn. Historien var så godt skrevet og utrolig at den kort tid etter ble publisert av et forlag. Den ble straks en bestselger, ikke bare hos barn, men voksne også. Den ble så populær at forlaget ba Tolkien skrive en oppfølger, noe han gjorde. 

Tolkien bygde videre på den informasjonen han allerede hadde om legendariske vesener og mytologier, men han trengte mer. Tolkien fikk tak i oversatt kulturhistorie av stort omfang fra store deler av verden, men først og fremst Finland, Skandinavia, Tyskland og hjemlandet England. Tolkien tok også i bruk bibelen og andre mytologiske fortellinger. Spesielt var han inspirert av den norrøne og bibelske skapelsen. 
Tolkien satte dette sammen til sin egen skapelsesfortelling om en helt annen verden. Universet han diktet opp kalte kan Arda, hvor handlingene til Tolkien foregår. Han diktet opp vesener, landformasjoner, legender og mytologier som han sydde inn i den nye verdenen sin. Samtidig tok han seg tid til å oppdatere den forrige boken han skrev, Hobbiten, med ny informasjon. Kart over reisen, slektstrær og bedre forklaringer på hendelser og vesener. I 1966 oppdaterte han Hobbiten for tredje og siste gang. Siden den nye boka skulle være en oppfølger til Hobbiten, kunne han ikke gå bort i fra historien som ble fortalt der. Det var også vanskelig å bygge på en historie som hadde en konkret slutt. Det endte med at han fant på nye personer og steder i stedet for å følge personene fra Hobbiten. Bøkene ble så forskjellige at leserne hadde vansker med å tro at dette var det samme serie. Tolkien begynte å skrive om den mystiske ringen som hadde dukket opp i Hobbiten, og hentet inspirasjon fra all bakgrunnsinformasjonen til verdenen han allerede hadde funnet. Han kalte bakgrunnsinformasjonen som han hadde funnet fra før av for Sirmarilion, som var en slags skapelsesfortelling. Sirmarilion ble i etterkant utgitt som tredje bok i Tolkiens univers. Den hadde all bakgrunnshistorie til verden Arda, og Midgaard som er kontinentet bøkene finner sted i. Mens han skrev den nye boka, dukket det opp flere nye elementer til historien. Tolkien hadde tidligere studert språk, og fant ut at folkeslagene i Midgaard trengte egne språk. Tolkien komponerte rundt ti til tolv språk i bøkene sine 3, komplette med uttalelser og grammatikk. I dag er det mulig å ta språkkurs i språkene som blir snakket i Tolkiens verden. Språkene har egne skrifttegn, som han tegnet og designet selv basert på andre skrifttegn i vår virkelige verden. 

Det som er blitt skrevet ovenfor er bare overflaten av hva Tolkien laget i sin tid som forfatter. Mye av det han diktet fikk han ikke gjort ferdig eller forklart før han døde. Sønnen hans, Christopher, tok på seg jobben å samle sammen alt Tolkien hadde skrevet til da. Det var notater og små tekster om enkelte hendelser og skapninger som ikke var med i Ringenes Herre eller Hobbiten. Det var nok informasjon til å skrive flere tykke bøker. Christopher greide å samle sammen mye av den innviklede og uferdige informasjonen, som ikke alltid hang sammen, og samlet det viktigste i en bok. Den kalte han Sirmarilion etter hva hans far hadde kalt bakgrunnsinformasjonen, og er leselig den dag i dag. Med alt oppdiktet materialet Tolkien hadde kunne han ha skrevet mange flere bøker enn det han gjorde. 

Under andre verdenskrig ble Toklien sendt til Sør Afrika for å gjøre tjeneste på en flybase. Han kunne ikke ta med seg alt arbeidet på boka til Sør Afrika, og måtte la det bli liggende hjemme. Christopher jobbet videre på boka mens faren var i krigen. Tolkien sendte brev hjem med nye forandringer og ideer, men på grunn av papirmangel ble veldig lite av boka skrevet på denne tiden. Da Tolkien ble sendt hjem orket han ikke å begynne med boka igjen og tok en pause. I 1946 tok han en siste innsats for å gjøre ferdig boka. Et år senere fikk bokforlaget et utkast på oppfølgerboka til verdenssuksessen Hobbiten. Den hadde Tolkien kalt Ringenes Herre, og den besto av et manuskript på hele 9250 sider. Selvfølgelig var det en umulighet å publisere en bok på nesten ti tusen sider, og de ba Tolkien å kutte den ned så mye som mulig. Det endte med store krangler mellom Tolkien og redaktørene i forlaget. Tolkien måtte kutte ut store deler av bakgrunnsinformasjonen som han hadde hentet fra Sirmarilion, men historien var fortsatt mange tusen sider for lang. Tolkien nektet å kutte mer fra historien og forlaget ble nødt til å gjøre noe som få hadde gjort før dem. Grunnet den fortsatt store mangelen på papir, ville Ringenes Herre være for dyr og for tykk til at de kunne lage den. Forlaget ville splitte boka i seks deler, men Tolkien protesterte, og de ble nødt til å dele den i kun tre deler. Den første delen av Ringenes Herre ble publisert i 1954, og ble kalt Ringens Brorskap. Det var fortsatt store problemer med publikasjonen fordi boka manglet innholdsfortegnelse og kart over Midgaard, som var helt essensielt for å holde tritt med historien. Dessuten hadde forlaget valgt den minst mulige skriftstørrelsen, for å få mest mulig tekst på hver side. Etter hvert ble de to neste bøkene gitt ut ganske raskt og hele historien om Ringen var ute blant publikum. Forlaget ga også ut den første boka igjen med både innholdsfortegnelse og kart. Ringenes Herre ble en massiv suksess og satte den grunnleggende standarden for nesten all fantasy som skulle komme i fremtiden. Ringens Herre er en av de mest solgte bøkene i verdenshistorien med over 150 millioner eksemplarer solgt. 

Etter Tolkien

Tolkiens mesterverk satte som sagt standarden for fantasy for all fremtid. Etter Tolkien eksploderte det i antall bøker skrevet i sjangeren, og en rekke undersjangere har dukket opp siden. Nå kan vi dele fantsaysjangeren i to hovedkategorier; high fantasy og low fantasy. Det er ingen god oversettelse til norsk for disse begrepene, men antakelig ville det ha vært klassisk fantasy og ny-fantasy. High fantasy er en betegnelse for de fantasybøkene som har den klassiske fantasy stilen; en ny verden med ukjente vesener og steder. Low fantacy er fantasyhistorier med handling som foregår i vår egen verden, men at verdenen har en liten twist. Bokseriene til Rick Riordan, som handler om oldtidens mytologiske guder og halvguder i vår moderne verden, er noen klare eksempler på low fantasy. Tolkiens verker regnes som essensen i fantasy generelt, men den er også det mest klassiske eksemplet på high fantasy som finnes. Fantasy har flere undersjangere, som episk fantasy, komisk fantasy, helte-fantasy, historisk fantasy og middelalder fantasy. Episk fantasy er en fantasyhistorie full av action, slag og voldsomme kamper. Episk fantasy kan også kalles spennings fantasy. Komisk fantasy er en fantasihistorie som har fokus på humor og ironi i stedet for slag og drama. Her er det ofte at karakterene, eller til og med forfatteren av historien, bryter den fjerde muren og henvender seg direkte til leseren. Helte-fantasy er en typisk fantasifortelling med en helt som skal redde verden fra det onde. Den har ofte fokus på personlige egenskaper, kamper mellom hva som er riktig og galt, og hva som er fornuftig. I historisk fantasy er historien inspirert av virkelige historiske hendelser i verdenshistorier, som kriger, tragedier eller andre viktige hendelser som er hentet fra historiebøkene våre. Det særegne med disse historiene er at de ofte er fortalt fra et annet perspektiv enn det historiebøkene våre gjør, og har ofte en annen forklaring av hendelsen. Den mest vanlige undersjangeren er middelalder-fantasy som foregår i en middelalder setting, med fattig befolkning, riddere i skinnende rustninger, sykdom og kriger mellom de mange kongene i området. Dette er de mest populære undersjangerne i fantasy.

Fantasy i dagens media

Tolkiens bok har ikke bare inspirert andre forfattere til å skrive fantasy, men også i film- og spillindustrien har sjangeren blitt populær. Filmselskaper og regissører satser stort på å filmatisere de beste historiene fra fantasysjangeren. I de senere år har flere av filmatiseringene av fantasybøker vært suksessfulle. De urealistiske og fantastiske elementene i fantasyfortellingne gjorde det tidligere vanskelig å filme. Det krever ofte enorme mengder spesialeffekter for å få til de fantastiske elementene, og det først i våre dager at spesialeffektene ser virkelighetstro ut. Før 1990-tallet måtte man klare seg med praktiske effekter og manuell dataredigering. Filmatiseringene av Trollmannen fra Oz (1939) og Den Uendelige Historien (1984) var suksessfulle i sin tid, men filmene kan ikke måles med dagens suksess på fantastiske filmatiseringer. Harry Potter og Legenden om Narnia-bøkene ble filmatisert på begynnelsen av 2000-tallet og de hadde en enorm suksess. I 1978 kom  Ringenes herre ut som animert film. Den ble ikke godt mottatt av publikum, selv om filmen var tro mot boka. Publikum mente filmen var alt for komplisert, og de av publikum som ikke hadde lest boken, forsto lite av handlingen. Etter dette var det mange regissører som mistet troen på en ny Ringenes Herre-film. De mente boka var alt for komplisert og at man måtte kutte ut store deler av historien for å få det til å fungere. Derfor ble det sagt at en ny filmatisering av Ringenes Herre var umulig. Helt siden regissør Peter Jackson var barn hadde han som drøm å se en bra filmatisering av yndlingsboken sin. Da han forsto at alle mente det var umulig, tok Jackson saken i egne hender. Peter Jackson ga ut den første filmen i Ringenes Herre-trilogien i 2001. Filmene ble en enorm suksess og sprengte datidens rekorder innen filmbransjen. Tilhengerene av Tolkiens verker ble svært fornøyde, selv om noe av stoffet fra boken var kuttet ut. Nå regnes Ringenes Herre som en av de beste bøkene i verden, òg som en av de beste filmene i verden, historien som begynte som en liten idé til et barneeventyr for over hundre år siden. 

En undersjanger av high fantasy er dark fantasy, eller mørk fantasy på norsk. Den er blitt veldig populær med HBO-serien Game of Thrones. TV-serien er basert på bokserien til George R.R Martin, som er sterkt inspirert av Tolkiens verker. Disse bøkene og TV-serien er nå blitt så populære, at noen mener at George R.R Martin kan regnes som vår tids Tolkien. Dark fantasy henter inspirasjonen sin fra mareritt, spøkelseshistorier og legender om grusomme skapninger som terroriserer folk. Denne undersjangeren kan beskrives som den mørke siden til fantasy, men fokus på svik, grusomheter, meningsløse kriger, slaveri og religiøs ekstremisme. Den har også ofte temaer om seksualitet, selvmord, frykt og depresjoner. Spesielt i data- og TV-spill er denne sjangeren blitt veldig populær, med spill som Diablo og Dark Souls. 

Noen av de mest populære spillene gjennom dataspillhistorien er basert på en fantasiverden. Spillserier som The Elder Scrolls og The Witcher er kåret som de beste spillene i sjangeren. Innen film og media har filmatiseringene av Harry Potter, Ringens Herre, Pirates of the Caribien og den nylige filmatiseringen av Hobbiten, blitt utrolig populære, og med dagens teknologi gjør vi det mulig å skape realistiske fantasyverdener som man kan leve seg inn i. TV-serier med fantasy-tema har blitt populært, og mange TV-produsenter satser på å lage serier med fantastiske elementer. Game of Thrones, Once Upon a Time, Supernatural og The Walking Dead var noen av de mest populære TV-seriene i 2016. 

Fantasy og andre sjangere

Fantasysjangeren kan blandes med andre sjangere. En roman med et komplisert kjærlighetsdrama, hvor en vampyr er med i historien, kan regnes som fantasy. Det er det samme med krim og spenning. Science fiction, eller sci-fi, kan man regnes som det motsatte av fantasy innen skjønnlitteratur. Mens fantasy ofte handler om kriger kjempet med sverd og drager, handler sci-fi om fremtiden. Ny spennende teknologi, romfart og romvesener er typiske elementer som dukker opp i sci-fi. Golak, Haikerens guide til galaksen og Elders Spill er typiske bøker med sci-fi. Siden de to sjangrene er så forskjellige skulle man tro det var vrient å kombinere de, men tvert imot er denne kobinasjonen enkel å skrive og svært populært. Sjangerkombinasjonen blir kalt scifi-fantasy, eller science fantasy. 

Norsk fantasy

Norske forfattere har ikke hatt like stor suksess med fantasyfortellinger, som de har hatt med for eksempel krim. Nordmenn leser mest importert og oversatt fantasylitteratur. Selv om vi har hatt liten suksess utenlands, har norske forfattere hatt en viss suksess i eget land. Av kjente fantasyforfattere i Norge har vi blant annet Siri Pettersen, som har skrevet Odinsbarn, Sigbjørn Mostue, som har skrevet trilogien Alvetegnet, og Kenneth B. Andersen som har skrevet bokserien Djevelkrigen. De tre er de mest kjente norske fantasyforfattere og de har hatt en relativt god suksess her i Norge. En annen norsk fanatsyforfatter er Olav Havnes. Av de få bøkene han skrev, er trilogien Den Siste Nattkrigeren(1993 - 1994)  klart den mest suksessfulle. Triologien handler om den siste krigeren, i en lang rekke enslige opprørere. Det finnes lite opplysninger om skriveprosessen med triologien, men man kan forstå fra bøkene at det har gått mye tid og ressurser på å planlegge og skape universet i Den Siste Nattkriger. Verdenen i bøkene har ikke noe navn, men den har en innholdsrik historie som strekker seg over flere tusen år. Dette er ikke en klassisk fantasiverden, men heller en realistisk verden. Innbyggerne er vanlige mennesker som tror på legender og eventyr om fantastiske vesener og magi, uten den vanlige magiske floraen man finner i fantasyfortellinger. Fremstillingen av verdenen har en setting fra tidlig middelalder og er et sted hvor man fortsatt tror at verden er flat og har en ende. 

Nattkrigeren

Historien handler om Den siste nattkrigeren, og legenden han etterlater seg i historiene. Store deler av verdenen blir hersket av en mektig keiser som kaller seg Kraken. Kraken har beholdt maktsetet så lenge historien kan huske. Kraken sies å være uendelig, fordi etter han dør vil ettefølgerne være akkurat lik som forgjengeren, tenke likt, snakke likt, handle likt. Kraken omgir seg med rikdommer og slaver. Barnearbeid, henrettelser, undertrykkelse og arbeidsleirer er daglig kost for befolkningen som blir undertrykt av Krakens store hærstyrker. Det er kun noen få frie stammer igjen i verden, og de er spredt over alle verdenshjørnene. Kraken har en plan for alt. Han oppfører seg som en gud som bestemmer skjebnen til alle. Det er kun én ting keiseren er redd for; Nattkrigeren. 
Historien begynner med at soldater terroriserer en landsbyen. En mann finner seg ikke i det, og tar livet av flere soldater. Som straff blir han dømt til døden som gladiator i Krakens gladiatorarena. Han vinner alle kampene sine, mot både mennesker og dyr. Tilslutt vinner han finalen, som ingen har vunnet før. Som premie blir han sendt som slave til en dal, hvor han blir tvunget til å grave en tunell gjennom fjellet. Da tunellen er nesten ferdig, greier han å rømme gjennom et gammelt elveleiet i fjellet. Etter flere år i fangenskap, sverger han å få drept Kraken en gang for alle, og styrte hele hans verdensorden. En hevngjerrig tar seg inn i Krakens palass. Der brekker han nakken til Kraken og stjeler det mest verdifulle smykket i verden, selve symbolet på Krakens makt. Samtidig lærer han keiserens mørkeste hemmelighet. Den rømte slaven kommer seg unna, men keiseren overlever og setter i gang en flere tusen år lang jakt for å få tilbake smykket og ta knekken på den eneste personen i verden som kan hemmeligheten hans. 
Etter at slaven kommer seg unna med smykket, gjør han alt for å skape kaos og uro i keiserdømme. Den rømte slaven blir en eldre mann, men han syntes ikke tiden er inne for at verden far vite Krakens hemmelighet, og bestemmer seg for å finne en etterfølger som kan fortsette å holde på hemmeligheten og stikke kjepper i Krakens hjul. Slik begynner den lange rekken med nattkrigere.

Etter flere tusen år, har fortsatt Kraken makten og nattkrigeren hemmeligheten. Etter utallige nattkrigere har arven av kunnskap og hemmeligheter økt, og vi møter en gammel nattkriger på jakt etter en ny arvtager. Han finner en liten gutt i en fjellandsby, og tar ham med seg til trening og opplæring i nattkrigrerens veier. Etter mange år med trening og uutholdelig tortur, forsvinner den gamle nattkrigeren og etterlater seg en ny og frisk kriger. Den gamle hadde satt seg et mål, at dette skulle være den siste krigeren, og tiden var inne for Krakens fall. Slik begynner historien om Den Siste Nattkriger.
Historien er svært innholdsrik som har en meget spesiell fortellermåte. Trilogien har tatt mange fortellerellementer fra de gamle sagaene, som å fortelle historien med karakterer som forsvinner like fort som de dukker opp, store gap i tidslinjene og en ellers ganske nøktern stil. Leseren får ikke kjennskap til tankene hos karakterene i historien. Historien blir fortalt fra forskjellige personers perspektiv. Mens hovedpersonen, som er Nattkrigeren, forteller historien, blir historien samtidig fortalt fra andre karakterers perspektiv. Det er som om Nattkrigeren går fra å være hovedpersonen i historien, for så plutselig bli en støttende bi-karakter. Vi blir som oftest fortalt historien fra en som har vært der og opplevd det, men som ikke er hovedpersonen selv. 
Selv om det er en ganske typisk fantasyhistorie, en undertrykt godhet som kjemper mot det overveldende onde, greier Havnes å sette historien i et slikt lys, at det kan virke som en helt ny form på den klassiske fantasyen. Med Havnes spesielle fortellerstil og spennende takning på en tradisjonell problemstilling gjør at dette er en helt unik historie.

Oppsummering

Vi har nå gått igjennom hovedelementene i fantasysjangeren. Fantasyhistorier kjennetegnes ved at de foregår i et omhyggelig konstruert univers, fylt med fantastiske steder og vesener fra mytologier og legender. Magi og andre overnaturlige krefter spiller ofte en stor rolle i disse historiene. Fantasyens historie, fra begynnelsen med eventyr, til det enorme fenomenet den er i dag.  Fantasy henter mange elementer fra gamle eventyr og mytologier, og drar viktige elementer fra dem og danner en egen historie med et selvstendig særpreg. Det er viktig å påpeke at fantasy appellerer til alle aldersgrupper, mens eventyr er hovedsakelig for barn. Den som satte sjangeren i fokus og formet den til den moderne fantasyen vi har i dag, var J.R.R Tolkien med boka Hobbiten og Ringenes Herre. 

Etter Tolkien ble mange forfattere inspirert til å skrive fantasy og mange forfattere fant stor suksess med sjangeren. Det dukket etterhvert undersjangere som dark fantasy og middelalder fantasy. Fantasysjangeren ble også delt inn i to undersjangere med high fantasy og low fantasy. High fantasy er mer av den klassiske fantasysitilen hvor settinga foregår i et middelaldermiljø, mens low-fanatsy har setting i en verden veldig lik nåtidens verden. En sjanger som fantasy ofte blander seg med er science fiction, som er en sjanger som hovedsakelig foregår i fremtiden med ny spennende teknologi og sivilisasjoner. Blandingen av disse sjangrene blir ofte kalt scifi-fantasy. 

Norsk fantasyforfattere har hatt stor suksess her i Norge. De mest populære forfatterne er av Siri Pettersen, Sigbjørn Mostue og Kenneth B. Andersen. Olaf Havnes skrev trilogien om den siste nattkirger som han kalte Saga om Den Siste Nattkriger. Sagaen er om en mann som kjemper alene mot en tragedie av en keiser. Historien strekker seg over flere tusen år hvor nattkrigeren kjemper mot keiserdømme mens han trener sin neste arving i rekken av nattkrigere. Hver nattkriger for vite en hemmelighet om keiseren fra sin forgjenger som kan fjerne han fra maktsetet en gang for alle. 

Kilder:

Ukjent forfatter (sist redigert: 1. okt 2016) https://no.wikipedia.org/wiki/Olaf_Havnes 
Lest 17. des 2016

Morten Haugen, Anne Eilertsen (sist redigert: 30. mai 2016) https://snl.no/fantasy 
Lest 3. des 2016

Jon Bing, Anne Eilertsen (sist redigert: 11. mars 2009) https://snl.no/science_fiction 
Lest 3. des 2016

Linda Eilertsen (fagansvarlig) (sist redigert: 10. aug 2016) https://snl.no/J._R._R._Tolkien 
Lest 10. des 2016

Linda Eilertsen (fagansvarlig) (sist redigert: 8. juni 2015) https://snl.no/Hobbiten 
Lest 10. des 2016

Linda Eilertsen (fagansvarlig) (sist redigert: 5. aug 2016) https://snl.no/Ringenes_herre 
Lest 12. des 2016

Basert på foredrag av Melina Edvartsen, 7. mai 2015, skrevet på vegne av Telemark fylkesbibliotek (2015) http://www.lesersorvis.no/fantasy-2-2/ Lest 4. des 2016

Skrevet på vegne av Telemark fylkesbibliotek http://www.lesersorvis.no/fantasy-2-2/barn-fantasy/ 
Lest 4. des 2016

Skrevet på vegne av Telemark fylkesbibliotek http://www.lesersorvis.no/fantasy-2-2/ungdom/
Lest 4. des 2016

Skrevet på vegne av Telemark fylkesbibliotek http://www.lesersorvis.no/fantasy-2-2/dark-fantasy/
Lest 4. des 2016

Skrevet på vegne av Telemark fylkesbibliotek http://www.lesersorvis.no/fantasy-2-2/magisk-realisme/ Lest 4. des 2016

Skrevet på vegne av Telemark fylkesbibliotek http://www.lesersorvis.no/fantasy-2-2/mytologisk-fantasy/ Lest 4. des 2016

Skrevet på vegne av Telemark fylkesbibliotek http://www.lesersorvis.no/fantasy-2-2/humoristisk-fantasy/ Lest 4. des 2016

Author: David Doughan, visepresident: Priscilla Tolkien, (sist oppdatert: 6. Des 2016) https://www.tolkiensociety.org/author/biography/ Lest 10. des 2016

(Sist oppdatert 5. des 2016) http://www.imdb.com/list/ls009669258/ Lest 16. des 2016
Forfatterkommentar: «Jeg har bare brukt denne til å se når fanatsyfilmer er blitt utgitt».

Ukjent forfatter (sist oppdatert 4. jan 2017) https://en.wikipedia.org/wiki/Fantasy 
Lest 4. jan 2017
Forfatterkommentar: «Det står kanskje ikke hvem som skrev det som står her, men kildene han har brukt er oppgitt og er verdige kilder. Her står det dessuten mye mer om tema enn noe annet sted jeg kan finne, og det virker profesjonelt og troverdig». 

Ukjent forfatter (sist oppdatert 4. jan 2017) https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_fantasy
Forfatterkommentar: «Igjen velger jeg å bruke Wikipedia. Det er fordi det er vanskelig å finne troverdige kilder med mye informasjon. Det virker som om nesten alt innen fantasy på Wikipedia er skrevet av samme forfatter(e) og igjen er masse kilder oppgitt. Det er egentlig valget mellom wikipedia og noen blogger og amatørnettsider, f.eks: http://fantasy100.sffjazz.com/admin_history.html, men her står heller ikke forfatter oppgitt og det virker ikke profesjonelt nok».

Ukjent forfatter (sist oppdatert 4. jan 2017) https://en.wikipedia.org/wiki/The_Lord_of_the_Rings
Forfatterkommentar: «Jeg vet at wikipedia kan bli redigert av hvem som helst, men nok en gang er det her jeg har funnet mest informasjon. Det er også fansiden til Tolkiens bøker, men de er fulle av reklame og er stort sett bare kopiert rett fra wikipedia».

Ukjent forfatter (sist oppdatert 18. nov 2016) https://en.wikipedia.org/wiki/Science_fantasy
Lest 4. jan 2017
Forfatterkommentar: «Nok en gang finner jeg ingen bedre kilder …»

John R. R. Tolkien, norsk oversetter: Torstein B. Høverstad (1994): Ringenes Herre, 
4. utgave, Tinden Norsk Forlag

Olaf Havnes (1993): Saga om Den siste Nattkrigeren: Ørnens Sønn, Aschehoug

Olaf Havnes (1994): Saga om Den siste Nattkrigeren: Havlandet, Aschehoug

Olaf Havnes (1994): Saga om Den siste Nattkrigeren: Svart Storm, Aschehoug

Fotnoter:

1.      http://www.goodreads.com/author/quotes/656983.J_R_R_Tolkien
Litt under halvveis ned på nettsiden finner du gjengivelsen til Tolkien på Engelsk og den er ikke knyttet til en bok.

2.      Her mener jeg at det er som rasisme og apartheid, at en rase er overlegen den andre.

3.      Ti til tolv fordi det er faktisk litt usikkert på akkurat hvor mange faktsik kan regnes somm egne språk.