Innholdsfortegnelse

1.0 Innledning

2.0 Kabalmysteriet
  2.1 Virkemidler
     2.1.1 Personer
     2.1.2 Komposisjon
     2.1.3 Symbolbruk

3.0 Maya
  3.1 Virkemidler
     3.1.1 Personer
     3.1.2 Komposisjon
     3.1.3 Symbolbruk

4.0 Sammenligning

5.0 Avslutning

Kildeliste

 

 

1.0  Innledning

Jostein Gaarder er en norsk forfatter som ble født i Oslo i 1952. Han er utdannet cand. mag. og har tidligere jobbet som lærer ved en videregående skole og en folkehøyskole. Han har skrevet både lærerbøker og skjønnlitterære bøker, men er mest kjent for sine skjønnlitterære bøker med filosofisk preg. Han har skrevet slike filosofiske bøker beregnet for barn, ungdom og voksne. I dette fordypningsemnet skal jeg ta for meg bøkene Kabalmysteriet og Maya, som er bøker av filosofisk karakter henholdsvis skrevet for barn/ungdom og voksne.

 

Jeg har valgt å skrive om Jostein Gaarder på grunn av at han er en av mine favorittforfattere. Jeg valgte bøkene Kabalmysteriet og Maya fordi de har samme hovedtema og budskap.  Dette skjønte jeg kom til å gi en god mulighet for analyse, samtidig som det kom til å bli underholdende og lærerik lesning.

 

Hovedtema i både Kabalmysteriet og Maya er filosofi. Et av de mest sentrale filosofiske emnene som tas opp er skjebnen, spørsmålet om det som har hendt og om det som kommer til å hende er forutbestemt. Budskapet i bøkene henger sammen med temaet, og er at man skal forundre seg mer over verden. Det fins også andre tema i bøkene jeg kunne ha valgt å analysere og sammenligne, slik som slekt og identitet i Kabalmysteriet og kjærlighet i Maya, men det ville ha blitt for kort for oppgaven.

 

Jeg har på grunnlag av bøkenes felles hovedtema og ulike målgrupper valgt problemstillingene: Hvilke virkemidler bruker forfatteren for å få fram tema og budskap i Kabalmysteriet og Maya? Hvordan kan bruken av dem sees i forhold til at Kabalmysteriet er en barne-/ungdomsroman og at Maya er en voksenroman?

 

For å besvare dette må man finne en definisjon på barne- og ungdomslitteratur. Det er viktig å huske at litteratur skrevet for denne målgruppen ikke er homogen, men omfatter et mangfold av ulike teksttyper. Mye av denne litteraturen er i utgangspunktet ikke så ulik voksenlitteraturen, men har sine særtrekk knyttet til at den er rettet mot barn og ungdom. På grunn av at barn og ungdom ofte er i besittelse av mindre kunnskap en voksne, er bøkene skrevet med hensyn til dette. For eksempel blir det som er vanskelig å forstå grundig forklart fra grunnen av og det blir tatt hensyn til begrenset vokabular. Barn/ungdom blir ofte selv brukt som forteller, da leseren lettere klarer å identifisere seg med andre i lik aldersgruppe. Det er også ofte slik at ungdommen blir verdsatt som noe spesielt og annerledes enn det som er voksent.

 

2.0 Kabalmysteriet

Kabalmysteriet ble først utgitt i 1990 på Aschehoug forlag og er Jostein Gaarders første barne-/ungdomsroman. Den regnes som Gaarders første litterære gjennombrudd i Norge, og han har mottatt flere priser for den.

 

Boka handler om at Hans Thomas og faren hans, fattern, drar med bil til Hellas for å finne moren til Hans Thomas. På veien møter han en mystisk dverg som gir han en lupe, og en baker som gir han ei minibok innbakt i en bolle. Bolleboka handler om en fortelling som har gått over flere generasjoner bakere i byen Dorf. Historien forteller om da Baker-Hans, en av bakerne i Dorf, ble skipsbrudden og havnet på en mystisk øy. Der møtte han dverger som var oppkalt etter og merket som kortene i en kortstokk. Han møter også Frode, som forliste 52 år før. Han forteller Baker-Hans at dvergene er hans tankefostre. Dvergene finner ut av at Frode er skaperen deres, og øya blir ødelagt innenifra. De eneste som kommer seg ut er Baker-Hans og Joker. Bolleboka forutser det som kommer til å skje videre i livet til Hans Thomas. Han og fattern får mamma med hjem fra Athen, finner ut at bakeren i Dorf er faren til fattern og at dvergen som ga han lupa var Joker.

 

2.1 Virkemidler

Kabalmysteriet er et omfattende litterært verk der Gaarder har brukt en rekke virkemidler for å få fram tema og budskap. De kommer fram gjennom hovedpersonene og dialogene mellom dem, komposisjonen og symbolbruken.

 

2.1.1 Personer

Fattern: Fattern er faren til Hans Thomas. Temaet i boka kommer fram gjennom hans ekstraordinære interesse for filosofi.  Denne interessen blir vist blant annet gjennom de mange ”miniforedragene” han holder for Hans Thomas på turen ned til Athen. De handler om alt fra hans egen livsanskuelse til filosofene i det gamle Hellas.

 

Hans Thomas: Hans Thomas er en gutt på 12 år. Siden forfatteren har valgt å bruke Hans Thomas som jeg-forteller med personal synsvinkel, ser vi verden fra hans ståsted. Den unge alderen til Hans Thomas gjør det naturlig at filosofien som formidles fra fattern er på et grunnleggende nivå. Det blir vist i boka at han deler fatterns interesse for filosofi ikke bare gjennom at han lytter og stiller spørsmål til fatterns foredrag, men også gjennom hans egne tanker om en rekke filosofiske spørsmål. Det er også flere eksempler der foredragene utvikler seg til dialoger der Hans Thomas bidrar like mye som fattern med sine innspill.

 

Det er i disse samtalene mye av budskapet til boka kommer fram. Et eksempel er når Hans Thomas og fattern tar en stor båt til Patras. De snakker om å kaste over bord alle de som ikke klarer å svare på hvorfor de lever. I denne dialogen kommer det også fram at fattern mener at barn er de som er flinkest å forundre seg over verden. Selv har Gaarder sagt at ”Undring er ikke noe man lærer. Undring er noe man mister.” [1]

 

2.1.2 Komposisjon

Kabalmysteriet er delt inn i 53 kapitler, ett for hvert av kortene i en kortstokk. Alle kapitlene er plassert i rekkefølgen fra ess til konge i sin egen farge, mens joker er det midterste kapittelet. Selve kapitteloppsettet kan knyttes opp mot hvordan historien utvikler seg. Boka begynner med sparkapitlene og slutter med hjertekapitlene. Spar har ofte blitt forbundet med ulykke.[2] I begynnelsen av boka kan man trygt si at Hans Thomas’ familie er preget av akkurat dette. Moren til Hans Thomas er borte og fattern drikker mye. Hjerter, derimot, er brukt som et symbol på kjærlighet og andre positive følelser. Situasjonen på slutten er preget av akkurat det, fattern har sluttet å drikke og moren er kommet hjem.

 

Formen på romanen har blitt beskrevet som en ”kinesisk-eske”-komposisjon, siden den er bygget opp ”lag-på-lag”, og der alle delene hører sammen. Hans Thomas sin historie er den første vi møter, og så kommer historien i bolleboka. I bolleboka er det også flere ”lag”. Ludwig forteller om hva Albert fortalte om hva Baker-Hans hadde fortalt om det Frode hadde skapt. Det at det er flere lag i historien gjør at leseren blir mer fokusert på at det er en bok man leser, og at den er skapt av noen. Det er sammenhenger mellom det som skjer i bolleboka og i livet til Hans Thomas og fattern. Dette er et virkemiddel forfatteren bruker for å vise at det som hender i livet til Hans Thomas er forutbestemt. Vi kan si at forfatteren er skaperen av boka og kan derfor bestemme hva som kommer til å hende og forutse det. Dette kan overføres til den virkelige verden: Om verden har en skaper, må det finnes en skjebne.

 

2.1.3 Symbolbruk

Symbolene i romanen er blitt brukt for å si noe om mennesker, eller for å si det på en annen måte: for å gi leseren et utenfraperspektiv på seg selv og menneskeheten og de flestes passive forhold til vår forunderlige verden. Slik får forfatteren fram sitt budskap om at man må forundre seg mer. Et eksempel på et slikt symbol er kortstokken. Kortene som blir til dverger representerer menneskene. De kommer plutselig til en forunderlig øy og spør ingen spørsmål om hvor de kommer fra. De forundrer seg heller ikke over at de er til og det som er rundt dem. Det samme gjelder for mange mennesker i verden, som ikke stiller eksistensielle spørsmål.

 

Jokeren i kortstokken er et symbol for en spesiell type menneske. Jokeren tilhører ingen kortgruppe og har heller ikke noe tall. Derfor skiller han seg ut fra alle de andre kortene i kortstokken. En joker er altså et annerledes menneske som blir stående utenfor å observere de andre. Dette gjør at jokeren opplever verden annerledes enn de fleste. Forfatteren får dette fram gjennom at jokeren på den mystiske øya er den eneste som stiller spørsmål om hvor han kommer fra, og Hans Thomas og fattern betrakter seg selv som jokere i kortstokken.

 

Purpurbrusen er et annet eksempel på et slikt symbol. Det er en brus som man smaker i hele kroppen og som smaker alt mulig. Den ble drukket av dvergene på den mystiske øya. Først gjorde den dem mer reflektert og fikk dem til å stille spørsmål om både verden og seg selv, men etter hvert ble de vant til smakene og ble dummere enn det de i utgangspunktet hadde vært før de begynte å drikke den. I boka kan purpurbrusen være et symbol for livet og alle de inntrykkene mennesker møter. Først forundrer verden oss og vi stiller spørsmål til den, men denne forundringen avtar fordi vi blir vant til den. Det kan altså trekkes paralleller mellom purpurbrusen og barndommen, når man enda ikke har blitt helt vant til verden. Purpurbrusen kan også fungere som et symbol for rusmidler som kan virke sløvende på menneskers sanser. Et av argumentene Hans Thomas bruker for å få faren til å slutte å drikke er tatt direkte fra bolleboka. ”Glitrende drikk lammer Jokers sanser”.  

 

3.0 Maya

Maya er en voksenroman som ble utgitt på Aschehoug forlag i 1999. I motsetning til Kabalmysteriet, ble ikke denne boka godt mottatt av kritikerne. Den er blant annet blitt kritisert for å være mer pedagogikk enn romankunst; at den er en arena for å lufte ideer om filosofi, utviklingslære og kosmos framfor en god historie. [3]

 

Boka handler om en roman som John Spooke skriver med utgangspunkt i noen mennesker han møter på Fiji. Hovedpersonene i romanen er Frank, en norsk evolusjonsbiolog og Ana og José, et spansk par. Romanen er et fiktivt brev fra Frank til hans ekskone Vera hvor han forteller om Ana og José og andre han møtte på Fiji, hva de snakket om og hva José fortalte han noen måneder etterpå i Spania. José fortalte historien om dvergen og det magiske bildet. Fortellingen er om Joker fra Kabalmysteriet sine møter med flere generasjoner av en sigøynerslekt og hvordan hans evne til å reise fram og tilbake i tid gjør at et fotografi av Ana er utgangspunktet for et bilde malt for 200 år siden. Etter at John har skrevet romanen møtes alle de fem hovedkarakterene i Sevilla. På slutten av boka er det lagt ved et biologisk-filosofisk manifest som består av 52 sentenser oppkalt etter kortene i en kortsokk.

 

3.1 Virkemidler

Maya er mer et pedagogisk verk enn et litterært verk på flere måter, noe som innebærer at færre virkemidler har blitt brukt for å få fram bokas tema og budskap. De kommer i hovedsak fram gjennom personene og dialogene mellom dem, men også litt igjennom symbolbruken og komposisjonen.

 

3.1.1 Personer

John Spooke: John Spooke er en 65 år gammel britisk forfatter som har mistet kona si. I deler av boka er han jeg-forteller med personal synsvinkel. Slik får forfatteren hans mange filosofiske tanker fram.

 

Frank: Frank er en nordmann i førtiårene som er evolusjonsbiolog. I romanen til John får vi et innblikk i tankene til romankarakteren Frank. Her kommer det fram at Frank er i et punkt av livet sitt hvor han finner ut mye om seg selv og sitt forhold til verden og livet. Han har lange samtaler med en gekko. I disse samtalene tar han i betraktning ulike livsanskuelser, selv om han tidligere mente at det ikke var noen intensjon bak naturprosessene. På denne måten får forfatteren diskutert mange forskjellige filosofiske emner, samtidig som han viser at man i denne vitenskapsorienterte verden ikke må miste evnen til å undre seg.

 

Store deler av boka består av konversasjoner mellom personene på øya om ulike emner som angår universet, først og fremst i forhold til om universet er tilsiktet og andre eksistensielle spørsmål. På grunn av at forfatteren har valgt voksne karakterer i denne boka, er det naturlig at de emnene som diskuteres er omfattende og krever en del forkunnskaper for å forstå.

 

Skjebnen får Gaarder fram gjennom dype diskusjoner. Det blir for eksempel hevdet opphavet til livet var universets streben etter å forstå seg selv. Dette blir igjen drøftet i forhold til at meningen med en bestemt tildragelse ikke inntreffer før lenge etter selve tildragelsen, slik som for eksempel de første amfibiene som senere skulle vise seg å være menneskenes forfedre. Hendelser som virker meningsløse kan vise seg å være skjebnebestemte, nettopp fordi de fører til noe som er meningsfullt.  

 

Budskapet til forfatteren kommer også fram gjennom samtalene. Et utsagn José gjør i forhold til skapelsen lyder slik: ”Det mest overraskende med denne tildragelsen var Adams manglende forbauselse.”

 

3.1.2 Komposisjon

Maya er som Kabalmysteriet, også ei bok inne i ei bok. Den første delen av boka er en prolog der forfatteren John Spooke forteller litt om da han var på Taveuni. Neste del er romanen til Spooke, som han har skrevet som et brev til Vera med Frank som forteller. Den nest siste delen er etterordet, der John Spooke forklarer at brevet til Vera er delvis basert på virkeligheten, og forteller hva som virkelig hendte. I Maya er det retrospeksjon. John Spooke skriver om noe som hendte tidligere. Komposisjonen kan ses på som en videreføring av det boka formidler om skjebnen, der veien mot romanen kan sammenlignes med veien mot intelligent liv. Meningen med John Spookes besøk på Taveuni kan virke meningsløst fram til han ser tilbake på det, og det blir et opphav til en ny roman.

 

3.1.3 Symbolbruk

Sammenlignet med Kabalmysteriet er Maya like preget av symbolbruk. Siden historien fra bolleboka blir fortalt i Maya også, går symbolene som brukes i den igjen. Kortsokken blir brukt som et symbol på menneskeheten og Joker på en spesiell type menneske (se side 6). Denne delen utgjør riktignok en kort seksjon av Maya.

 

4.0 Sammenligning

Selv om personer og samtalene mellom dem går igjen som virkemiddel i begge bøkene, er de blitt brukt ulikt. For å gjøre det lettere for leserne relatere til hovedpersonene, har forfatteren valgt personer som har samme alder som målgruppene som fortellere. Som jeg har skrevet tidligere har dette utslag på filosofien som formidles i bøkene. I Kabalmysteriet er den på et grunnleggende nivå. Den blir koblet opp mot de mest kjente vestlige filosofene og tar for seg grunnleggende filosofiske tanker som for eksempel om det fins en gud. I Maya er filosofien mer omfattende og det kreves forkunnskaper for å forstå den. Her kommer for eksempel også tanker fra Østen, som for eksempel at verden ikke er mangfoldig, men at alt er ett (Brahman, eller verdenssjelen). Dette er i samsvar med kunnskapsnivået til målgruppene.

 

I forhold til målgruppene kan det trekkes fram at forfatteren har vektlagt de ulike virkemidlene forskjellig i bøkene. Mens mesteparten av filosofien kommer fram gjennom personene og dialogene i Maya, er de ulike virkemidlene sin funksjon mer jevnt fordelt i Kabalmysteriet, noe som gjør at mer av filosofien kommer fram gjennom selve handlingen i boka. Dette har sammenheng med at barn/ungdom foretrekker historier med god framdrift. Det at det blir dratt fram at barn har en særegen måte å se verden på i Kabalmysteriet, er også et typisk særtrekk med barne- og ungdomslitteratur.

 

Det som er spesielt med begge bøkene er at temaet kan knyttes til komposisjonen av dem. Forfatteren har valgt å ha en ”kinesisk-eske”-komposisjon i begge bøkene som gjenspeiler de tankene om skjebnen som formidles i hver av dem. Forfatteren har brukt samme type komposisjon for å få fram temaet, men på grunn av at det er ulike tanker den skal få fram, er den brukt litt forskjellig. I Kabalmysteriet er den brukt for å legge fokuset på at det man leser er en bok, og for å ha to verdener det kan trekkes paralleller imellom, mens den i Maya er brukt for å vise at en skjebnebestemt hendelse sin mening ikke vises før etter en stund.

 

5.0 Avslutning

Voksenromanen Maya og barne-/ungdomsromanen Kabalmysteriet er to bøker som på tross av å ha felles budskap og tema også har mange ulikheter. Jeg valgte å se på de ulikhetene som er knyttet opp mot de virkemidlene som blir brukt for å få temaet og budskapet fram. Jeg fant ut at disse virkemidlene er personene, komposisjonen og symbolbruken i begge bøkene, men de at er blitt brukt på forskjellige måter avhengig av de ulike målgruppene bøkene er beregnet for. For eksempel har forfatteren valgt jeg-fortellere som tilhører aldersgruppen til målgruppene, dette har ført til en vanskelighetsgrad på filosofien som er tilpasset dem.

 

I dag er det mange som ser på verden fra et vitenskapelig perspektiv, og det er lett å glemme å forundre seg over hvor fantastisk planeten vi lever på egentlig er. Gjennom å lese bøker som Maya og Kabalmysteriet kan man bli mer bevisst på hvordan man opplever verden og kanskje ta i betraktning de forskjellige livsanskuelsene man møter i bøkene og revurdere sin egen. Jeg vil ikke gå så langt som å si at disse to bøkene har forandret livet mitt totalt, men jeg vil absolutt påstå at de har fått meg til å stille flere spørsmål til det omkring meg. Arbeidet med dette fordypningsemnet har med andre ord ikke bare utfordret meg faglig, men det har også utfordret de tankene jeg har hatt om verden.

 

 

Kildeliste

 

Primærlitteratur

Gaarder, Jostein (1990): Kabalmysteriet. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)
Gaarder, Jostein (1999): Maya. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)

 

Sekundærlitteratur

Mjør, I., Birkeland, T., Risa, G. (2000): Barnelitteratur – Sjangrar og teksttyper. Oslo: J.W. Cappelens forlag

http://home.hio.no/~helgerid/barnelitt.html 26.01.10

http://media.photobucket.com/image/joker%20card/deriyna/JokerCard.jpg 30.01.10

http://no.wikipedia.org/wiki/Jostein_Gaarder 17.01.10

http://no.wikipedia.org/wiki/Kabalmysteriet 19.01.10

http://www.aschehoug.no/forfattere/alfabetisk/vis?contentItemId=649815 17.01.10

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.525205 24.01.10

http://www.ordtak.no/index.php?fn=Jostein&en=Gaarder 24.01.10

http://www.unexplainedstuff.com/Prophecy-and-Divination/Cartomancy-Tarot-Telling-fortunes-with-modern-playing-cards.html 27.01.10

 

 

Vedlegg

 

Kabalmysteriet – Kapittelsammendrag

Spar

 

1. Spar Ess

Far og Hans Thomas er på vei til Athen for å finne moren deres som dro fra dem for å finne seg selv. Far liker å snakke om moren til Hans Thomas, og merkelige ting som opptar han(filosofere) på røykepausene.

 

I Hamburg snakker han om sin egen mor, som ble forelsket i en tysk soldat (Ludwig Messner) under krigen og gravid med han. Både livet som mor og tyskerunge ble fælt. Fattern reiste til sjøs, møtte senere mamma, fikk barn sammen. Mamma fikk jobb som modell og reiste bort. Fattern bruker å drikke for mye. Det er en slektsforbannelse at en av foreldrene mangler.

 

2. Spar To

På grensa til Sveits er de innom en bensinstasjon. Der er det en dverg som sier de burde overnatte i Dorf,(korteste veien til Venezia) og gir Hans Thomas en lupe, og sier at han blir å få bruk for den i Dorf. Idet de drar spør han om de er fra Arendal.
Far filosoferer i røykepause. Vi er ikke alene i universet og Gud ler av oss.
De har blitt sendt på en omvei av dvergen.

3. Spar tre

Hans våkner opp i Dorf. Det minner om en dukkelandsby og det lukter honning der. En sjø heter Waldermarsee og gjestehuset heter Shøner Waldermar. Fattern drikker om morgenen, så de skal ikke reise videre i dag. De tar taxi opp et høyt fjell og går ned. De ser ”et begravelsessted for marihøner” og går forbi en hytte hvorfra det kommer røyk av pipa. Drikker fra vannpost.

 

4. Spar fire

Kommer tilbake til Dorf. Spiser, etterpå drikker fattern alpebrennevin, Hans Thomas legger kabal og leser Donald. Vil ha fatteren opp på rommet, men blir sendt ut for å se seg om i byen, noe han er glad for nå. Byen er liten. Kjedelig, tenker på turen videre. Ser inn i et bakerivindu og oppdager en merkelig fisk i en ukomplett fiskebolle. Det er en mann inne i bakeriet som vinker han inn. Han kan norsk, har bodd i Grimstad for lengesiden Får en god brus.
Bakeren har ventet en ung for å hente skatten sin. Gir han boller når han må dra, må spise den største bollen til sist helt alene.
Det var en minibok inne i bollen. ”Purpurbrusen og den magiske øya.” Må bruke lupen for å lese.

 

5. Spar fem

Personen som har skrevet boka som er forteller. Skrevet i 1946 av bakeren, var da en ung mann. Forutsi møtet deres. Mener det er best om kun en person vet dvergenes hemmelighet, enn at alle glemmer den.
På grunn av kjærlighet osv. måtte han rømme fra Tyskland, og kunne ikke reise tilbake til Norge heller. Gikk over fjellene i Sveits til han kom utsultet til en trehytte utenfor Dorf. Hvor en hvithåret mann som het Albert Klages(baker) hadde tatt han inn, han hadde vært ventet. Han (som rømte) Ludwig. Det var et bord av stein der med en gullfisk oppå ute.

Ludwig bor hos Albert og lærer å lage brød og får venner på vertshuset. En sier at Albert er rar, i likhet med den forrige bakeren. Har mange gullfisker og har aldri beveget seg utenfor Dorf. Kanskje trollmann?
Ville fortelle han hemmeligheten når tiden var moden. Hadde et hemmelig loft.

 

6. Spar seks

Hans Thomas er forteller igjen. Forstår ikke at ”eventyret” gjelder ham. Leser til han sovner, neste morgen reiser de. Vinket til bakeren i det de dro. Leser i bolleboka bak i bilen.
Albert forteller om barndommen sin. Moren døde da han var ung, faren begynte etter hvert å drikke. Han ble mobbet for det. Ble venn med ekssjømannen baker-Hans. Hans hadde tatoveringer.
Da han var 13 ble han bakersvenn, og var allerede sønn av Hans.
En dag forsvarte han Albert(12 år), og lovte han etterpå at han en dag skulle gi han en brus som er tusen ganger bedre enn vanlig brus.
En dag kom han og spurte om Albert kunne holde en hemmelighet, det kunne han. Albert måtte gå til Hans den kvelden.

 

7. Spar syv

Hans Thomas er forteller igjen. De kjører gjennom Sankt Gotthardtunnelen. Hans Thomas leser stedsnavn baklengs. De er i nærheten av en elv som heter Ticino og fatteren tenker på havet og kanaler, og filosoferer om jorda, som er en merkelig planet. HT leser i bolleboka igjen og syns det er vanskelig med så mange bakere.

 

8. Spar åtte

Tilbake i bolleboka. Albert er i hytta til Baker-Hans, hvor det er mange rare ting fra sjøreiser, pluss mange gullfisker. De drikker vin og spiser ost, og Baker-Hans tar Albert med opp på loftet hvor han introduseres til de siste dråpene i verden av purpurbrusen. Den har mange farger og smaker alt i hele kroppen. Man kan bare drikke en slurk av den, men hvorfor får han vite når han får høre om Frode.

 

9. Spar ni

HT er forteller igjen. Han er opptatt av å lese i bolleboka og orker ikke snakke med faren. De er i det italienske delen av Sveits og stopper og har pause i Lugano. Fattern kjøper en kortstokk fordi han samler på jokere. HT føler seg som en sigøynerunge når fatteren samler jokere. Fattern betrakter seg selv som en joker. HT er enebarn og liker å legge kabal og har nå bortimot hundre kortsokker. Kjører en omvei fordi naturen er så vakker, og krysser grense til Italia og det er en sjø der med båter.

 

10. Spar ti

Tilbake i boka om purpurbrusen. Albert har smaken av brusen i kroppen. Får ørefik av faren for å være hos Baker-Hans, deres siste ”ord” utveksles. Neste dag besøker han Baker-Hans igjen.
Hans forteller om livet sitt. Født i Lübeck 1811, dro til sjøs som sekstenåring. I 1842 forliste skipet, med han som eneste overlevende. Seilte rundt i redningsbåten i over en uke (forsøkte å seile mot vest). Så en øy til slutt (liten prikk), men det var en stri strøm som han brukte lang tid på å ro seg forbi. Tilslutt kom han endelig i land. Da han kom i land kunne han se hvor øya gikk, den var liten. Ble større jo lenger inn han sprang, med forskjellige planter. Til slutt kunne han ikke se havet.

 

11. Spar knekt

Hans-Thomas forteller igjen. De er kommet til Como, HT vil på tivoli og får overtalt faren sin til slutt. Fra pariserhjulet mener han at han ser dvergen se på dem, faren ser han ikke/tror ikke på han. HT speider etter dvergen, fatteren drikker av små spritflasker. Han blir spådd av ei spåkone, og syns datra hennes er fin. Spåkona sier at han er en spesiell gutt med mange hemmeligheter, og at framtiden vil bringe ham mye. På hotellrommet forteller faren røverhistorier fra verdens syv hav. HT lurer på hvorfor de dro med bil i stedet for fly. Fattern sovner, og HT tenker på bolleboka. Alle bakerne har hatt en vanskelig tid, men bindes sammen av hemmeligheten.

 

12. Spar dame

HT vekkes tidlig, de skal til Venezia. Har hatt en drøm om dvergen og sigøynerkona. De kjører over den veldig fruktbare Po-sletta, og fatteren stopper og holder miniforedrag om artenes opprinnelse. HT mener naturen og bolleboka er like rike på hemmeligheter.

Tilbake i bolleboka. Baker-Hans bruker hele dagen på å følge stier på øya. Ser aldri hav, men til slutt kommer han til et stort vann. Han drikker og bader, det er fine gullfisker i vannet. Spiste gule bær og sovnet. Neste dag utforsker han øya, med mange forskjellige underlige landskap og skapninger, han ser fortsatt ikke havet, men følger en elv inne i et fjell for å finne den. Det er et hull i fjellveggen som han går igjennom og oppdager det vakreste landskapet han noen gang har sett. Der så han noen enda rarere vesener enn før: molukkene.

HT forteller igjen. Vanskelig å lese de små bokstavene. Spiser middag i Verona, der Romeo og Julie hadde bodd. Kjøper en kortstokk med nakne damer.

 

13. Spar konge

De ankommer Venezia. Under en gondoltur ser HT dvergen igjen. Etter gondolturen sitter de på en kafé og fatteren drikker en kaffedrikk og filosoferer om jordboere. Tilbake til hotellet, geleider en kakerlakk ut. Fattern sover, HT leser videre i bolleboka.

 

Kløver

1. Kløver ess

Bolleboka. Baker-Hans er fortsatt på den mystiske øya. Han går rundt i den frodige hagen hele dagen. Møter på menneskeskikkeliser i dvergestørrelse med fet svart hud. De hadde like mange kløverformede merker på ryggen som de hadde knapper i jakkene, og snakket om konger og damer. To drakk av en brus som hadde en merkelig effekt, og andre red på molukker. Flere ga merkelige beskjeder. For eksempel ”ETTER 52 ÅR KOMMER SKIBBBRUDDEN SØNNESØNN TIL LANDSBYEN”. Han undrer fælt på hvem de er, men får ingen fornuftige svar.

 

2. Kløver to

HT forteller igjen. De våkner opp i Venezia og fatteren bestemmer seg for at de skal ta båt til Patras noen mil for Athen. De besøker en glasshytte. Fattern forteller om sjølivet og hvordan det gradvis forsvinner pga teknologisk utvikling. HT tenker på bolleboka og om de merkelige dvergene, og begynner å lese igjen.

 

3. Kløver tre

Tilbake til bolleboka. Baker-Hans oppdager en glasshytte med rødkledde ruterdvergkvinner som blåser glass og mange knuste flasker og boller. De er tomme i hodet og får ikke til å tenke og blir lett ulykkelige. Han er overbevisst om at han har kommet til et reservat for mentalt forstyrrede mennesker og undrer stadig på hvilken verdensdel det er han har havnet på.
Han møter også en fager dverg med gul kjole, hjerter ess. Hun har hørt om Hans, og ga en merkelig beskjed før hun forsvant.

 

4. Kløver fire

HT forteller igjen. Filosoferer over boka, ser sammenhenger mellom den og egen reise. HT filosoferer over tilfeldigheter og framprovoserer et miniforedrag ut av fatteren om forfedre og tilfeldigheter. Livet er et svært lotteri der bare vinnerloddene er synlige, det samme er to komplimentære tilfeldigheter som oppstår på samme tid. Bolleboka er tilsikta.

 

5. Kløver fem

De kommer til den store båten, har fin lugar. Fattern klunker flaska hver eneste kveld. De spiller kort og alt HT tenker på er kortdvergene i boka, og har noen glipp. Fattern ber om jokere når de drar. De legger seg.

 

6. Kløver seks

Baker-Hans kommer inn i en liten landsby. Har forstått seg på ”kastesystemet” og at de forskjellige fargene har ulike oppgaver og ranger. Han går inn i et bakeri hvor hjerter fem gir han brød og det er en gullfiskbolle der. Han snakker med en knekt som kan snakke baklengs, det kan han og, og forvirrer han, han tror han er joker, og drikker den drikken som gjør dem sløv. Han vil til den ledende kongen, men finner til slutt ut at det er lurest å spørre etter Frode, som han blir ført til. Frode er gammel og dårlig til beins, og tar han med opp til hytta hans over byen. Der sender han en joker ned til byen.

 

7. Kløver syv

HT forteller igjen. Tenker over bolleboka, om det var sant osv. Filosoferer over mennesker, og at de er like bevisstløse som alle de sløve dvergene på den magiske øya. Livet er forunderlige eventyr, men alle syns det er normalt og er på jakt etter noe unormalt, som for eksempel overnaturlige vesener. HT syns verden er som en forunderlig drøm, og får en følelse i kroppen som han aldri har mista siden: Følte seg som en mystisk skapning som var sprut levende, men som ikke vet noe om seg selv.

 

8. Kløver åtte

Fattern og HT snakket filosofisk ved frokosten. Burde kapre båten for å kunne spørre ut alle om meningen med livet osv. HT driver med filosofiske undersøkelser av mennesker hele dagen, observerer mange. Følger for eksempel etter ei amerikansk dame og spionerer på henne, senere på kvelden tigger han jokerkort fra henne første gang. Fattern og HT diskuterer hjerner ved middagen, at vi ikke kan forstå hjernen vår fordi den er komplisert. Kanskje det fins en Gud som forstår hjernen, men ikke seg selv.
HT får en åpenbarning om at han også har begynt å filosofere, og ikke bare fattern.
Han leser i bolleboka i lugaren og fattern går i baren.

 

9. Kløver ni

Baker-Hans og Frode snakker sammen. Frode forteller at han hadde vært sjømann, men at båten forliste i Bermudatrianglet selv om det var helt vindstille, og at han var den eneste overlevende, i likhet med Hans. Det er merkelig at det fins en så stor ”øy” (han har enda ikke sett havet igjen) som ikke fins på kartet. Har bodd der i 52 år og laget alt selv. Faren var glassmester. Fant på to drikker: Tuff, som virker oppkvikkende/søvngivende og purpurbrusen som har mer negative effekter samtidig som den er fantastisk. Skal fortelle om ”hjelperne”.

 

10. Kløver ti

HT legger ned bolleboka fordi han er usikker på når faren kommer til lugaren. Ser dvergen i vinduet, blir redd og gråter, faren kommer og sier det er tull. Fattern lurer på om de filosoferer for mye, men det gjør de ikke. Ga HT litt brennevin sånn at han skulle sove godt den natta. HT ga faren jokeren han fikk fra den amerikanske dama, og fattern gjorde et korttriks som HT ikke skjønte hvordan han fikk til. Fattern spurte mannskapet om det hadde vært en dverg om bord, og det hadde det ikke (måtte være blindpassasjer).

 

11. Kløver knekt

HT våkner opp og begynner å lese. Fattern hadde heldigvis ikke lagt merke til boka og lupa på nattbordet.
Frode forteller baker-Hans om figurene. Han hadde med seg en kortstokk på øya han hadde brukt mye der, pga ensomheten. Etter hvert la han til personligheter og utseende til de forskjellige personene i de forskjellige ”familiene” i kortstokken. Han begynte å snakke med dem, og etter hvert begynte de å svare han (i hodet). I drømmer var de spesielt levende.

En dag møtte han to av dem etter at han hadde våknet, og de bygget en hytte sammen. I løpet av flere år ble hele kortstokken gradvis levende: og det oppsto forskjellige klasser osv. Han var forelsket i hjerter ess. Alle figurene hadde klart å trenge seg ut av bevisstheten hans og inn i verden. I morgen er det jokerfest.

HT mener hele verden er en tryllekunst, men det er vanskelig å avsløre kunstneren når han ikke vises på podiet engang. De er snart framme i filosofenes hjemland.

 

12. Kløver dame

Kjøper det motebladet der de tidligere hadde sett moren. Ser et bilde av henne og finner ut hvilket modellbyrå hun tilhører. Gud eksisterer men burde ha skrevet under på verket sitt, men på en annen side er verket i seg selv nok til å vite at han fins. Drar innom Delfi for å spørre oraklet om de finner moren. Tvetydig svar.

 

13. Kløver konge

Fattern holder et miniforedrag om filosofi og Delfi (om Sokrates, som visste ingenting). De som opplever verden som et fantastisk eventyr er en joker, og de er det få av. Fattern opplever eventyret hver dag. Fattern går inn på verdens-navle-museet, mens HT leser i bolleboka.

 

Joker

Joker

Frode forteller om jokeren. En dag kom han, etter de andre. Forskjellig. En dag begynte han å stille spørsmål til Frode om hvordan alle dvergene var blitt til osv. Kalte Frode mester. Innrømmer at om han fant ut at det var Frode som hadde skapt ham, ble han å drepe ham for å gjenvinne sin ære. Grunnen til at han plutselig begynte å tenke i slike baner var fordi han hadde drukket av purpurbrusen, og da blir man først smart- senere dum. Han delte med resten av dvergene og nå drikker alle den, derfor har de blitt sløve.
Fantasifigurer eldes ikke, og blir de å være der etter at Frode blir borte? I morgen skal Frode fortelle om jokerspillet og kalenderen.

HT og fattern sitter og ser utover Korinth-bukta.

 

Ruter

1. Ruter ess

HT undersøker at fattern våkner med et smell. Det gjør han. Snakker om hvor godtroende grekerne var, trodde på mange guder, HT mener de eksisterte så lenge folk trodde på dem.
Røykepauseforedrag om skjebnen og Ødipus. Myten om Ødipus ender jo med at han stikker ut sine egne øyne, men han var jo blind hele tiden, egentlig. Slektsforbannelse.
HT leser i bolleboka igjen.

 

2. Ruter to

Baker-Hans våkner opp og husker han er på øya i Frodes hytte. De står opp og spiser frokost ute mens Frode forteller om kalendersystemet de opererer med. Det er 52 uker, en for hvert av kortene, og den dagen som blir til overs kalles Jokerdag. Hver av fargene representerer en årstid (spar/vinter for eksempel). I dag er første Jokerdag (og jokerfest), hvert av kortene husker en setning som jokeren skal sette sammen slik at det blir en sammenhengende fortelling. Det virker som om, på tross av at hver av dvergene lager setningene sine uavhengig av hverandre, at fortellingen har eksistert fra før. Forrige jokerfest sa dvergene ”Ung sjømann kommer til landsbyen siste dag i Spar Konge. Sjømannen gjetter gåter med glassknekt. Gammel mester mottar viktig melding fra hjemlandet.” Hvert år har hvert sitt kort, og nå er alle kortene ”brukt opp”.
Baker-Hans er sønnesønn til Frode.

 

3. Ruter tre

HT tenkte på slektsforbannelsen i boka. Spiser lunsj og HT forteller om kortkalenderen som om han fant på den sjøl. Fattern imponert. HT er født skuddår, derfor jokerdag fordi han og fattern er joker.l Kjører forbi et skilt som sier Athen på gresk (Atina) det er Anita baklengs. HT mener at moren ble tiltrukket av hennes eget speilbilde og at dette var hennes skjebne.

 

4. Ruter fire

Frode og Baker-Hans blir hentet ned til byen av dverger. Frode er nervøs, fordi det var sparkort som hadde sagt de setningene om Hans forrige gang, og det betyr ulykke. Frode, Joker og Hans har egne spesielle stoler, mens de andre sitter rundt hvert sitt bord. Dvergene danner en sirkel ut i fra rekkefølgen på dem (året). Hver familie har sitt eget utseende. Joker er mer selvsikker enn noen gang. Sannheten ligger i kortene, og den skal fram.

 

5. Ruter fem

HT og fattern år seg hotell i Athen, med stor takterrasse med panoramautsikt. Setter seg på terrassen og snakker om at de skal til Akropolis i morgen. HT skjønner plutselig at fattern gruer seg til å møte mamma, og at det ikke er sikkert at hun blir med dem. Dette gjør vondt for han og innse og han blir mer voksen av det.
Fattern skjenker han, og begge føler seg nok ekkel da de sovna.

 

6. Ruter seks

HT tar opp klunkinga med fattern. Skarpeste hodet nord for alpene blir ødelagt av klunkinga. Anita vil sikkert ikke ha en klunker, det har også fattern tenkt på. HT får en følelse av at fattern kanskje vet en grunn til at Anita dro (pga drikkinga?). De drar rundt i Akropolis og fattern forteller om athenerne. HT leser i boka igjen.

 

7. Ruter sju

Alle sier hver sin setning – noen har Hans hørt før fra dvergene. Han syns alle setningene er meningsløse, og begynner igjen å lure på om øya er et reservat for sinnssyke. Eller kanskje alt bare foregår i hans egen fantasi? Noen av setningene gjelder HT og faren, som et blikk inn i framtida.
Joker kommer bort til han og snakker om fantasier som blir levende og stiller eksistensielle spørsmål. Frode har gått ut, joker sier det er fordi han blir redd av det som blir sagt. Jokeren gir han purpurbrus og han smaker alt og tenker lure tanker. Vil drikke alt men Frode stopper han og kaller jokeren en lømmel.

Lupen brenner boka, siden blir brent. HT forstår nå at det virkelig er en direkte sammenheng mellom det som står i boka og livet hans. Når fattern kommer spør han med en gang om filosofer for å tenke på noe annet.

 

8. Ruter åtte

HT og fattern er fortsatt i ruinene i Athen. HT mener at fattern kanskje har levd der i et annet liv. Fattern forteller om tidens tann, at alt forsvinner med tida, men at sjela er konstant, ideenes verden. HT skjønner ikke alt, ikke helt ferdig filosof.

 

9. Ruter ni

HT og fattern ferdig i Akropolis, og spiser middag. Fattern skal gjøre noen undersøkelser for å spore opp mamma, men HT orker ikke å bli sittende. Forsøker å gi hvert kort sin egen setning og sette sammen, forvirrende. Begynner å lese, forventer en vending i historia.

Hans sovner etter brusen, blir vekket av Frode i tide for å høre gåten til jokerspillet. Joker flytter på dvergenes rekkefølge, alle like tall blir stående ved siden av hverandre. Historien som skapes av disse setningene, er ikke bare fortida, men også fremtida. Frode avsløres som skaper, av den enslige jokeren som har spyttet ut drikken, han skal bli drept og Hans skal slippe unna. Hans blir å fortelle om øya og dvergene til Albert. HT og fattern blir å lete etter mora. Dvergen gir lupen. Bollemann roper i magisk rør, og fattern spytter ut sterk drikk. Kabalen er en slektsforbannelse og det fins alltid en joker som gjennomskuer blendeverket. Spar konge sier siste, ulykke.

 

10. Ruter ti

HT har en vill storm av tanker. Hans hadde ikke fått med seg hele spådommen, så han visste ikke alt som ble å skje enda. Ergrer seg over dette. Forstår sammenhengen mellom boka og virkeligheten, byen er Dorf, far slutter kanskje å drikke? Noen ting består uforstått.
Ser dvergen igjen, tenker og slutter å være redd for han. Fattern kommer tilbake. HT blir nesten avslør når kelner sier ”It’s very small”, men lurer seg ut av det.

 

11. Ruter knekt

Fattern har funnet ut om mammaen. Hun kaller seg Sol Strand og er en av de mest ettertraktede modellene i Athen. Skal ringe i morgen. HT heller sprit i dass, fattern slutter å drikke, de drikker brus på takterrassen.
De snakker om å finne en maur i maurtua, mamma er dronninga, mener HT. Fattern snakker om telefoner, HT skjønner hva ”bollemann roper gjennom magisk rør”. Forteller fattern fortellinga i bolleboka, sier han har funnet på det selv, og forandrer litt.
Begynner å lese i bolleboka når han våkner neste morgen.

 

12. Ruter dame

Alle dvergene går ut av ringen, joker vil snakke, dvergene vil drikke. Holder seg for øynene og ørene. Skal kappe av han joker, han begynner å gråte, og får snakke. Frode bryr seg mest om Joker. Joker vil fortelle, og de begynner endelig å lytte.
Joker har ingen familie, ingen tall, intet yrke, han har observert og oppdaget ting de andre har vært blinde for. Han har sett seg selv, at han er levende, hvor kommer han fra? De drikker bare purpurbrus, og har derfor smakt hele verden i munnen, men glemt at de har en munn. De er Frodes fantasier, sier Joker, like umulig som sol og måne, men de er sanne. Frode må også komme fra et sted, sin egen stokk.
Dvergene snakker sammen og kommer fram til at det er sant det Joker sier, og at det er sørgelig, for nå må Frode dø. Hvis ikke minnes de på at de er kunstige konstant, og fordi han har holdt dem for narr. Men Frode er allerede død. Hans var ensom, sint på joker som rømte, og hjerter ess rømte og.
Hans sprang også ut.

 

13. Ruter konge

Fattern våkner. Hatt en vill drøm om at alle menneskene var små dverger som i fortellingen til HT, utenom HT og Fattern hadde alle tall og merke under tåneglen. Derfor ble de redde for dem. De var jokere og forbauset over livet.
Fattern kommer til å bli farlig filosof uten drikking, og de skal ikke forlate livet før de finner ut litt mer om hvem de er og hvor de kommer fra. Men ikke uten mamma, mener HT.

 

Hjerter

1. Hjerter ess

Fattern er oppspilt, kanskje fordi de skal ringe agenten som kanskje leder dem til mamma den dagen. Spiser lunsj, og går og ringer. HT finner fram bolleboka.

Hans springer opp til hytta til Frode og pakker med mange ting fra hytta, gullfisk osv. Jokeren kommer og sier de må finne havet, øya knuses innenifra. De springer samme vei som Hans hadde kommet først til øya, samtidig som øya ble stadig mindre og den rumlet og dvergene fulgte etter. Til slutt smatt de gjennom hullet i fjellet og dvergene kunne ikke følge etter fordi det lukket seg.
Hentet fisker opp fra vannet, som nå var kjempelite, et lite skår ble knust av glassbollen. De er ved båten, øya er i ferd med å synke i havet, ser hjerter ess. Sier en gutt tenker på henne, og hun må til den stranden der hun hører hjemme. De andre dvergene når dem igjen, men forsvinner, og bare spillekortene er igjen. Biller var igjen etter molukkene. Joker og Hans ror bort i fra øya som synker i havet.
Ble plukket opp av en Arendals-skonnert, joker sa lite, og stakk av når de kom fram til Marseille uten å si hade.
Fant fram til Dorf, fortalte aldri om øya til noen, men voktet det han hadde med i sekken resten av livet. Ble baker.

 

2. Hjerter to

HT sin is har smelta. Tenker på at joker fortsatt er i verden et sted. Han innser at det var dvergen, som også var kald på hendene og uskadelig. Tenker på hjerter ess.
Fattern kommer, han vet hvor mamma er. Nær tempel, slik som orakelet i Delfi sa. De kjører til Kapp Sounion, hvor hun er. HT vet hun blir med til Norge.

 

3. Hjerter tre

De finner mamma på stranda, hun blir fotografert i en gul kjole. Springer mot HT og klemmer han og gråter. De går rundt og snakker og kjører tilbake til Athen sammen. Sitter på terrassen og snakker, men mamma sender HT ned til hotellrommet, de må ha voksensnakk. HT leser i bolleboka.

 

4. Hjerter fire

Hans er ferdig å fortelle historien til Albert. Albert studerer kortstokken til Frode, alle kortene er der foruten om joker. Han er i Europa et sted. Hans har sett han kun en gang siden han forlot øya, og det var den dagen han banket opp de slemme guttene for Albert, nøyaktig 52 år etter at øya kollapset, på jokerdagen. Om 52 år vil en ulykkelig soldat komme fra landet i Nord, og da skal Albert være bakeren.
Hans begraver hver av fiskene som dør i skogen, med en liten hvit stein over. Når Hans dør detter en setning ut av han om at jenta i nord føder gutt.

Fattern kommer inn på hotellrommet, får se om mamma blir med til Arendal. Lurt smil. Skal på konditori med HT i morgen.

 

5. Hjerter fem

HT forsøker å få mamma til å bli med til Arendal ved å gi henne dårlig samvittighet. Hvorfor dro du, hvorfor har du ikke tatt kontakt? Det var vellykket og fattern og mamma ble forelsket igjen. Mamma brøt kontrakten og de begynte å kjøre tilbake til Norge. Han fikk endelig lest i bolleboka i Nord-Italia, der han fikk enkeltrom.

 

6. Hjerter seks

Albert er ferdig med å fortelle til Ludwig. Forstår at kjæresten hans i Norge har født hans sønn. Han begynner plutselig å tvile, kanskje Albert er gal? Albert tok ham med på loftet, han mistet enhver tvil på grunn av alt som var der oppe. Fikk se kortene til Frode, hjerter ess roter seg alltid bort. Han fikk smake på purpurbrusen.

 

7. Hjerter sju

HT våkner neste morgen og forstår at bollemannen i Dorf er hans farfar, høyst sannsynlig. Kanskje Joker husker de setningene som Frode hadde glemt i jokerspillet? Fortalte mamma og fattern at han visste at bollemannen i Dorf var bestefaren, de trodde han ikke. Ringte til farmor, hun var reist til alpene. De reiser mot Dorf, selv om mamma og fattern tviler. Overnatter på samme hotell i Como, HT leser ut bolleboka.

 

8. Hjerter åtte

Ludwig kjenner effekten av purpurbrusen fare gjennom kroppen. Innser at han er til og at der er merkelig. Om han hadde drukket drikken flere ganger, ville han smakt verden så mange ganger at han hadde blitt vant til den. Så alt for ofte, derfor sluttet han å undre seg over det. Han filosoferer og tenker, også ser han joker. De hilser. Det er jokerdag, Ludwigs andre fødselsdag (for nå har han blitt født på ny). Joker forteller at Judwig må skrive en bok og putte i en bolle, og om lupen sin. Albert har en hemmelighet, men den største gåten ligger åpen i dagen – verden selv.

 

9. Hjerter ni

Resten av boka er i vanlig skriftstørrelse. Skriver om at HT snart kommer til Dorf, og at da skal han ringe Line i Norge. En dag kan hele verden få vite om bolleboka, men først må folk se den åpne gåten. Joker har sendt han brev med hele jokerspillet.

 

10. Hjerter ti

HT er ferdig med å lese boka. Tenker på joker, som har fulgt etter dem. Liv er kort, men tar sammen del i en historie som overlever alle. Blir de å treffe farfar i Dorf?

 

11. Hjerter knekt

Fattern og mamma tror ikke bollemannen er farfar, men de kjører dit. På et stopp glipper hele greia ut av HT, om bolleboka. De tror han selvfølgelig ikke, og han begynner å grine og sier at han skal vise dem bolleboka når de kommer til bilen. Men når de kommer ut er det en liten mann som leter igjennom bilen. De når ham ikke igjen, og han har tatt bolleboka.

 

12. Hjerter dame

De kommer til Dorf og møter av alle mennesker farmor. Farfar døde i natt, HT hadde rett. HT griner. Snakker om at HT forsto at det var farfar, og farfar forsto at det var hans sønnesønn. HT forstår at bolleboka forblir hans hemmelighet for alltid.

 

13. Hjerter konge

På veien hjem finner de ut at bensinstasjonen hadde vært nedlagt siden 70-tallet. Ludwig har testamentert alt han eide til HT, kanskje han blir baker i Dorf en dag? HT filosoferer om hva som er den største gåten. HT har fått en liten søster, den største filosofen, snakker som en foss. Det drar fortsatt en joker omkring i verden.

 

Maya – Kapittelsammendrag

Prolog

En brite ser tilbake på en dag i Januar 1998 på Fiji, han sitter i Croydon. Møtte Frank Andersen, nordmann, førtiårene, evolusjonsbiolog.

 

Foran seg på skrivebordet sitt har briten et postkort fra Vera, datert 1992 fra Barcelona. Frank presenterte han for kortet. Det var fra Vera, sa hun hadde noen med seg fra Spania og snakket om en trylledrikk. Ferdig med doktoravhandlingen sin, hun var paleontolog. Hun var gravid med deres barn da hun skrev dette brevet, og mente at dette var denne evighetsdrikken de hadde drømt om. De hadde en kompromissløs livstørst begge to.

 

De hadde vært gift i ti år, men høsten 1997 hadde Vera flyttet hjem til Spania. De hadde mistet barnet sitt, 4,5 år, og klarte ikke lenger å leve sammen.

 

Både Frank og briten ønsket evig liv, de bondet. Det var padder der. Frank er himmelstromer og har bakkekontakt. Ana og José møtes på hotellet. Frank og Vera skulle på samme konferanse i Salamanca i slutten av April. Frank gir briten kortet fra Vera før han dro.

 

Merkelig nok møtes de et år senere. Briten får nok et brev fra Frank, det han hadde skrevedt til Vera etter at han hadde truffet henne i April på konferansen. I brevet står det en del om det han opplevde på Fiji. Det er snart millenniumskifte. Da er briten 67 år, konen døde da hun var 59. Vil putte brevet til Vera i en tidskapsel.

 

Folkene fra frelsesarmeen henter tingene til kona i morgen. Han skal også få besøk av Chris Batt, hovedbibliotekar ved biblioteket i Croydon. Skal spørre om man skriver forordet før eller etter man er ferdig med boka. For å gjennomskue skjebnen må man overleve den. Applausen etter det store smellet kom først femten milliarder år etter at det smalt.
John Sppke, juni 1999

 

Brevet til Vera
Noen uker siden de så hverandre. Så Ana og José i Salamanca. Møtte José igjen halvannen uke senere, og dagen etter igjen da han tenkte på hva José hadde fortalt ham. Han gir ham en bunke bilder før han springer, det står noe bak. Det er manifestet. Hele kabalen.

 

Må sende alt på en gang, må også jobbe for å overbevise henne. Ble trukket inn i edderkoppnettet på Fiji. Dette er kanskje noe som kan gjøre at de forsoner seg med at livet er så kort. Må tilbake i tid for å vise det.

 

Den som ser sist, ser best
På stillehavs-ekspedisjonen så han hvordan innføringen av nye plante- og dyrearter og hadde ødelagt den biologiske balansen som hadde blitt bygd opp naturen over flere millioner år. Innførte en art, fikk problemer, innførte en ny for å få bukt med problemet osv. Dette skyldes ulike typer dårskap.

 

Han er fasinert av reptiler, hva som ville skjedd med oss pattedyr om dinosaurene ikke hadde dødd ut, hvorfor de døde ut. Studerte flere gamle krypdyrarter i Oseania, levende fossiler. Skap publisere en rapport med sine studier omkring tusenårsskiftet.

 

Ville ta noen dagers stop-over på Fiji, Taveuni, for å fordøye alle inntrykkene. Ble satt på et lite skummelt fly med kun en pilot, ble utrolig redd. Hans livsfølelse, som ellers kommer fram etter å ha drukket og når han våkner om morgenen, kom fram. Vil lodde litt dypere i hva han følte, gjennom å fortelle om Gordon, og Anna og José.

 

Forteller om en hendelse med en død kalv i skogen som forandret hans liv, fikk han til å innse sin udødelighet og vekket hans naturinteresse. Ser seg selv under evighetens synsvinkel, at han er kun et lite menneske, med kort liv. Det er en sjelelig belastning.

 

Øya er ”the last paradise”, men vil om noen tiår bli ”The lost paradise”. Den som ser sist, ser best. Øya har klart seg godt av ulike årsaker. Rikt dyreliv og fin natur. Fortellertradisjonen. Alle stadiene av virveldyrenes utvikling er representert på øya: Fra fisk til amfibium til krypdyr og videre til fugler, flaggermus og menneske. Føler seg nærmere beslektet firfisler enn flaggermus.

 

Kannibalisme hadde vært utbredt på Fiji til slutten av 1800-tallet, det er en av grunnene til at det har klart seg så godt økologisk (vesten var redd for å gå i land der). Kannibalisme strider mot menneskets naturlige rettigheter, men den økologiske ubetenksomheten strider mot menneskets naturlige forpliktelser.

 

Han blir litt kjent med Bill, Laura og John. Han var som en fjellklatrer med høydeskrekk. Tenker over seg selv i en større sammenheng, at han stammer fra det første livet, har vunnet i lotto flere tusen ganger, men denne forferdelig lange stafetten var over.

 

Adams manglende forbauselse

Så en mann og en kvinne gående utenfor hytten. Tenkte på Gud og skapelsen. De snakket om skapelsen, både vitenskapelig og religiøst. Senere møtte han dem på en liten strand. De heter Ana og José og er spanske filmfolk, ifølge dem selv. Frank mener at han må ha møtt henne før, kanskje i et tidligere liv.

 

Bestemte seg for å gå de fem kilometerne til datolinja. Så hele veien mange lykkelige folk, under samme forhold som i Edens hage. Filosoferer om kannibalismen. Genetisk?

 

Han kommer til datolinja, og tenker på alt som blir å hende der ved tusenårsskiftet. Ana og José kjører dit og gir han skyss tilbake til hotellet. De lager en reportasje om tusenårsskiftet. Frank føler seg tankelest, de vet at han er norsk og etternavnet hans. Det er som om de er på en slags høyfrekvent bølgelengde.

 

Frank har ikke røpet at han kan spansk. Ana og José sier merkelige, poetiske ting til hverandre på spansk. ”Alvene er mer mystiske enn de er i stand til å begripe. Bare Joker har revet seg løs.” Tilbake på hotellet dusjer han, og drikker gin. Fast ritual. Hører noe sveipe over takbjelken.

 

Avantgarde amfibier

Går for å spise middag. Obsereverer de andre. John Sppke er forfatter som er på øya for å delta i et tv-program om århundreskiftet. Ana og José snakker rart igjen. Låner penn av John for å notere det. Spiller Bridge mot Ana og José med en italiener, de vinner hver gang og sier rare ting.

 

De snakker om evolusjonen. Planter vil utvikle en bevissthet. Universet vil forstå seg selv. Vi er en gåte ingen gjetter. John blir med. Meningen med noe kommer ikke fram før lenge etter selve tildragelsen. Vi er sensibel for meningsløsheten.

 

Laura er miljøaktivist fra San Fransisco. Vi har et kosmisk ansvar. Bill er pensjonert amerikaner, har jobbet i oljeindustrien, var flink. Plutselig slår Laura bokstavelig talt Bill. Alle går litt etter litt. Bare José, Ana og Frank er igjen. Stiller eksistensielle spørsmål, sannsynligheten for at noe blir til av ingenting eller at noe eksisterer forevig. Bare på grunn av at et svar ikke fins innen rekkevidde- betyr ikke at det ikke fins. De sier godnatt og går hver sin vei. Ana og José snakker, i himmelen lager de ikke visittkort.

 

Myggmann for en gekko

Det er en gekko på ginflasken til Frank. Vil ha gin for å sove, men må være forsiktig at gekkoen ikke velter flaska. Den ginen må vare i 3 dager. Kaller den Gordon etter ginflasken. Minnet han om piloten til kasseflyet. Snakker med gekkoen om deres historie, felles stamfar, om reptilenes storhetstid. Klarer å drikke ca. en dl ut av ginflaska ved hjelp av sugerør, men gekkoen sier at han ikke må gjøre det igjen, for da velter han flaska. Gekkoen sier at han må sitte i nærheten sånn at det kommer flere mygg (Frank fungerer altså som en myggmann for gekkoen). Snakker om virkeligheten, og at det plager han at han ikke kan vende tilbake etter å ha lagt seg nedpå (dødd). Hjernestørrelsen til menneskene er begrenset av kvinnenes bekkenparti. Vet vi allerede alt som er verdt å vite? Er det mulig å begripe mer? Gordon begynner å snakke som Ana og José. Frank strekker seg etter flasken, den velter og det er bare en dl igjen. Gordon sier ting mens Frank sover.

 

Neandertalernes feterte halvbror
Tilbake til å referere seg til Vera. Ber at hun skal møte henne i Sevilla på fredag. Hun vil nok føle det samme når hun har hørt historien om Ana og det magiske bildet som José fortalte ham.

 

Tilbake på Fiji. Våkner med angst for hva han hadde fortalt gekkoen. Møter John, ”redder” livet hans. Snakker om Ana og José. Ana er flamencodanser. Frank innrømmer at han mener han gjenkjenner Ana, og John har samme problemet.

 

Laura dyttet Bill i bassenget. Hun blir med Frank å spise frokost. De snakker om studiene hans og miljøet. Hun kaller jorden Gaia og mener ”hun” har en sykdom. Alt er beslektet så vi er også jorda. Mer i slekt med en hibiskus enn to vanndråper er med hverandre.

 

Lånte bil for å kjøre til Tavoro National Park, og fikk kjøpe ei flaske Gordon’s Dry Gin. Putter vann og hibiskus i den tomme flaska. Gekkoen Gordon er på gardinbrettet. Gordon sier han er verdensånden og vet alt.

 

Drar til parken til et sted hvor han har tenkt å bade naken, siden det aldri er folk der. Men Ana og José er der og bader. Frank tenker på Adam og Eva i edens hage igjen. Overhører at de sier ting om en joker som lever som primat. Han ser at det kun er ansiktet til Ana han gjenkjenner fra tidligere, og ikke kroppen. De drar og han bader.

 

Hører de igjen i palmehagen. De sitter på verandaen og sier merkelige setninger om evolusjon og primater og snakker om kort. Frank går og skriver det ned og diskuterer det med gekkoen Gordon. Mennesket er skapt sånn at det er alt for mye å ta farvel med. Han drar til Ana og José og blir tilbudt vin. Frank sier en frase han tidligere har overhørt av dem, men får ingen respons, som er uventet. Begynte å lure på om det han hadde hørt mellom dem var slik som samtalene hans med gekkoen. Etter dette hørte han aldri dem snakke seg imellom på en poetisk måte om filosofiske og evolusjonsrelaterte spørsmål.

 

Tropisk toppmøte

Middag. John tok på seg oppgaven som ordstyrer. Han mener at alle som var samlet på øya hadde en særskilt interesse for det moderne menneskets dilemma. Ville snakke om noe som angikk dem alle, universet, for eksempel. Alle spørsmål John stilte, var enten-eller-spørsmål, med ja- eller nei-svar. Alle får presentere sin livsanskuelse.

 

Laura hadde et panteistisk verdensbilde, og Maya er verdensillusjonen. Ana sier at vi er flyktige ånder på gjennomreise. John gjentar det og kaller henne Maya, og José og Ana blir da hysteriske og drar.

 

Laura heller en mygge isvann ned ryggen på Bill. Bill gir henne en ørefik. Laura forteller Frank at høan må tørre å mistre seg selv, eller illusjonen om et selv. Laura spør om han er sikker på at kvelden er over, en innbydelse?

 

I hytten sitter Gordon på speilet. De snakker om panteisme, at alt er ett. Verdensånden snakker med seg selv. Drikker gin og sovner.

 

Den appelsinfargete duen

Tilbake til å referere seg til Vera. Har spist. Har også snakket med Gordon, selv her i Madrid.

 

Siste dagen på Taveuni dro han for å møte en eldste i landsbyen Somosomo for å snakke om hva de hadde gjort de siste årene for å bevare habitatet til en rekke arter. Ble fortalt at den første engelske guvernøren på Fiji var Sir Arthur Gordon. ”The Gordon Island?”

 

Møtte Ana og José i en liten butikk. Spurte Ana hvor han kjente henne igjen fra. Ble møtt av samme oppførsel som dagen før, da John hadde nevnt Maya. Fikk tilslutt et svar om at han sikkert hadde sett henne før fra Ana. Han skjønte at hun måtte vite hvorfor han kjente henne igjen.

 

Møtte Laura, hun hadde sett den appelsinfargete duen! Og var kanskje den eneste i verden som hadde tatt bilde av den. Hun fortalte myten om hvordan Fijis nasjonalblomst oppsto, det fins to. Hun har opplevd innholdet i begge: Tvangsekteskap og å bli avvist av moren sin. Hun gråter litt og de kysser. Frank fortalte om mytene han hadde hørt på øya, og også myten om Verena og den magiske drikken, og at hun fortsatt vandrer på jorden og ikke klarer å forelske seg. Laura forteller at det er en ”gunusede” fest den kvelden, og at han må sitte sammen med henne.

 

Frank satt sammen med Laura og John, Bill satt med noen andre. Ana og José satt med Mark og Evelyn, kanskje for å trekke seg tilbake. Laura og Frank drakk ”kava”, et svakt narkotisk stoff. Bill liker det ikke. Laura mente at det fantes narkotiske stoffer som hjalp med å bedøve de delene av hjernen hvor illusjonen om et ”jeg” og ”materien” ligger.

 

John ville ha Ana, som var flamencostjerne i Sevilla, til å danse. José svarte strengt nei. Laura sier til Frank at de stikker, og han er enig. Bill sier at det burde hun ikke. Når de er på Frank sin veranda sier Laura at det er faren hennes. Frank innser at det forklarer en del av deres oppførsel mot hverandre.

 

Laura forteller at faren valgte ut en mann for henne, og at hun forlot ektemannen for to uker siden, til Australia, faren kom og sa de skulle reise sammen. Det er faren som ga henne stipendiet. Hun elsker han. Frank og Laura tilbrakte natten sammen.

 

Neste morgen var hun borte, men han fikk mail fra henne med bilde av duen og det medfulgte et brev der hun fortalte hun hadde dratt tilbake til ektemannen, som hadde forandret seg og begynt å lese i Bhagavadgita.

 

Han skulle dra den dagen klokken to. Pakket kofferten, og kom i snakk med Gordon. Mennesker er nakne, slik som de andre dyrene. Men kjærlighet tror Frank bare fins hos høyerestående primater. Gordon spør hvem han helst ville ha tilbrakt resten av livet med, Vera eller Laura. Han går og spiser frokost. Ana har et slags anfall, kanskje for mye kava? Uansett så får ikke Frank se dem mer.

 

Rett før han drar sier John noe merkelig, at når han skal til Salamancakonferansen, at han må innom Pradomuseet.

 

Du valgte å dele sorgen i to

Det er fjorten dager siden han kom til Salamanca, hvor han skulle holde innlegg om migrasjon og bioversitet og kom til å møte Vera. Hadde mange tanker om dette. Da de møttes gråt de over Sonja, og kanskje tapet av hverandre også. Begge sa at de ikke kunne leve noen gang sammen igjen, men han mente det ikke. Stolthet er noe de har tilfelles. Hun forsvarte han på foredraget.

 

Han viste henne rundt. På en måte var Sonja med siden de snakket inngående om henne. Hadde hun levd hadde hun vært der.

 

Gikk etter avslutningsmiddagen sammen ned til elvebredden Tormes. Snakket nå om seg selv. Oseania. Stipendiet til Vera. Vera snakker om Sonja, mens Frank tenker på å bli sammen igjen. Hun merker han blir stille. Det var Vera som forårsaket ulykken, men hun som forlot han. Hun delte sorgen i to.

 

Plutselig ser han Ana og José. Han forteller Vera om dem, men hun bare ler. Hun tror han forteller skrøner. Det var siste kvelden de så hverandre.

 

Frank ble en dag ekstra og lette etter Ana og José. Ved en tilfeldighet var de på samme restaurant som han da han spiste lunsj. Ana ropte at hun villle hjem til Sevilla og sprang ut. José ropte at han og Frank måtte snakke sammen og spurte om han brukte å være på Pradomuseet, før han sprang etter henne. Tenkte på hans siste samtale med John. Reiste dagen etter til Madrid.

 

Bellis Perennis

I Madrid bodde han på Palace, hvor Vera kunne ha funnet han. Tok to uker før han dro til Pradomuseet. For to døgn siden gikk han dit, innså at de to samtalene, med John og senere José, var hint. Mens han studerer et bilde, ”Lystens hage”, hører han plutselig stemmen til José. Han sier ”Det tar noen milliarder år å skape et menneske, og det tar noen sekunder å dø. Frank forstår at Ana er død.

 

De gikk til et bilde som het ”Den nakne maja” og den ”påkledte maja”. Det var Ana, bare fyldigere. Nå forstår han reaksjonene deres tidligere.

 

José forteller historiene bak bildene. Maja er en sigøyner. Det er av to kvinne; kroppen er en kvinne, og hodet er en annen. Kroppen kan være av hertuginnen av AZlba.

 

De drar i den botaniske hagen og José forteller om Ana. Ana var sigøyner, og han ble det og etter at de møttes. Hun hadde en hjertefeil og måtte stoppe å danse flamenco, og kunne ikke få barn. Hun døde etter å ha havnet på sykehuset etter å ha jaktet på en dverg med ringlende bjeller som tok bilde av henne.

 

José hadde flere forklaringer på hvorfor Ana var så lik damen på bildet. Dagen hun døde var hun døde var hun helt lik, verket var komplett. Like før han skulle fortelle om Anas forklaring, måtte han dra.

 

Frank ringer Vera for å be henne om å lese det han har skrevet, slik at hun blir med til Sevilla på messen til Ana på fredag. José har allerede ringt (noe som er veldig merkelig, siden Frank ikke har gitt noe telefonnummer eller nevnt noe av det).

 

José har gitt Frank manifestet, bilder der Ana har skrevet noe på baksiden. Kanskje Vera blir med.

 

Dvergen og det magiske bildet

Frank hadde ikke avtalt noe møtested med José, men møtte han i Retiroparken dagen etter. José forteller Ana sin forklaring på hennes likhet med bildet, nemlig historien om dvergen og det magiske bildet. El Planeta var tipp-tipp-oldefaren til mayha, og han møtte 1842 en hoffnarr-dverg som kom med et skip sammens med en skipsbrudden tysker. Han lånte ham en jakke for å dekke klovnejakken, og forsøkte å kommunisere med hverandre gjennom fingerspråk og tegninger.

 

I 1894, for 104 år siden i boka, møtte Anas oldefar Manuel, ”el solitario” narren. Han hadde hørt historien om El Planeta og dvergen før. Dvergen fortalte han om sin herkomst, nemlig at han, og en hel kortstokk, hadde i 1790 klart å kravle ut av bevisstheten til en tysk sjømann som forliste i Bermuda. 52 år senere, kom en ny skipsbrudden sjømann til øya, og de to klarte å forlate den før den gikk i oppløsning. Han hadde vært den eneste som gjennomskuet at det var den første sjømannen som hadde ”skapt han”. Han ble drept noen år senere ble han slått i hjel en kveld han fortalte om dvergen.

 

52 år senere, i 1946, hadde grandonkelen til Ana sett han på Plaza Virgen de los Reyes i Sevilla.

 

Det skjer altså noe med dvergen og familien til Ana hvert 52 år, og dette året var det 52. året. Og Ana ble tatt bilde av. Dvergen kom fra en magisk kortstokk som ble trykket på slutten av 1780-tallet. Siden dvergen er av ånd, kan han bevege seg fram og tilbake i tid, og eldes dessuten ikke. Derfor sto han på kaien den dagen ”El Planeta”, fem år, solgte den magiske kortstokken til sjømannen. I lommen sin hadde han et merkelig miniatyrbilde som han brukte for å komme seg unna trøbbel som var malt med en teknikk som ingen før hadde sett.

 

I 1797 møttes dvergen og Goya. Goya ville male dvergen, men han ville ikke, og for å slippe unna ga dvergen han bildet. Bildet var det fotografiet han tok av Ana den dagen hun døde, og myten sa at det ble å være av en av El Planetas etterslekt som ble å dø når bildet var blitt tatt.

 

Da El Planeta hadde møtt dvergen i Marseille hadde dvergen sagt 52 vers, et til hvert vers i en kortstokk, på tysk. Selv om han ikke kunne det, husket han noen av versene. Men da Manuel hadde møtt han 52 år senere, hadde han gitt han alle 52 versene oversatt til spansk. De har vært i familien siden. Ana og José har brukt dem til å jukse i kortspill. De har laget sitt eget livsmanifest med disse setningene som grunnlag.

 

José forteller at de visste nesten fra første stund at han kunne spansk, og var interessert i det at han var evolusjonsbiolog, og at de derfor gikk i nærheten av han og sa disse merkelige setningene. De snakker også om det samme John og han hadde snakket om på Fiji, om at det som hender nå, og har hendt tidligere, ofte får sin mening i etterkant. Samarbeider de?

 

Før de skilles gir José han en gul konvolutt som er til han og Vera. Han må altså ha snakket med John. Det var manifestet, bilder tatt på Taveuni der Ana hadde skrevet bakpå.

 

Logikken er altfor fattig på ambivalens

Nå er det John som er forteller, og brevet er ferdig. Han møtte Frank på Palace hotell et halvt år etter at han hadde skrevet brevet til Vera. John fikk ikke en utskrift før ett år etter det ble skrevet. Han fikk en plan da de møttes på Palace.

 

Han skal skrive etterordet, men først presenterer han et brev Frank skrev til Vera like etter at hun hadde ringt han på hotellrommet etter å ha lest det lange brevet.

 

Vera blir å komme til Sevilla. Trodde Frank samarbeidet med Ana og José, siden José hadde ringt og sagt akkurat det samme som han. I tillegg hadde de snakket med henne i Salamanca før de gikk ved elvebredden for å spille et puss på Frank. Vera tror ikke på historien enda. Frank har skiftet mening og tror nå at universet er tilsiktet. Ord blir lagt i munnen på dem. Kanskje Ana var profetisk, og de egentlig skal til en fødsel.

 

Etterord

Lenge siden han har skrevet en roman. John hadde lagt merke til Ana og José før han traff Frank. Han forsto ikke spansk, men la merke til måten de snakket på hverandre og ville skrive om dem. Da han oppdaget hvor det var han kjente henne igjen holdt han det hemmelig, han ville ikke forstyrre Frank og snakke seg tom på noe før han fikk skrive om det.

 

Mener at det fins to mennesketyper i verden: De som er fornøyd med å leve et visst antall år og de som vil ha evig liv. De som er livsnytere, og er inneforstått med at de har kort tid igjen, har det paradoksalt nok gøyest. Han kommer snart til å dø, og har ikke noen å dø med.

 

Kvelden Frank kom til Taveuni merket han seg adressen hans i Oslo og hytten. Fortalte Ana og José at han sikkert var en god kortspiller og satt alene på verandaen sin i hytta.

 

Mye av det som står i brevet til Vera stemmer, men noe er også funnet på. Uansett så møtte han faktisk Frank på Palace hotell, samme sted som han hadde forestilt seg at han hadde sittet og skrevet brevet til Vera. Han utførte planen sin, som var å ta en telefon til Norge til Vera, som han inviterte til Sevilla dagen etter. Det samme gjorde han med Frank.

 

Begge ble med. Der så de en flamencoforestilling med Ana. Hun og José hadde fått barn, tre måneder gammel. Vera var gravid og det var med Franks barn: De hadde hatt sex i Salamanca.

 

Frank forteller om hvordan man kan putte noe i en kapsel i et monument på Taveuni som skal være der til neste årtusenskifte i år 3000. John tilstår at han hadde tenkt å legge inn et manifest (et referat fra det tropiske toppmøtet) fra det 20. århundre (det som var vedlagt brevet fra ”Frank til Vera” i romanen sin).

 

Ana forteller om en merkelig dverg som bor i Alcázars hager og tar bilde av turister og selger det til dem. Ingen vet hvor gammel han er.

 

På Plaza de España der det er porselenmosaikker som representerer hver av de 52 provinsene i Spania. Ana tilstår at hun og José har diktet opp små historier til hver av provinsene som de forsøker å fortelle i riktig rekkefølge når de er ute å reise, eller finne på nye.

 

Etter at John ble skilt fra de to parene, dro han på en sjelemesse i Santa Ana-kirken. Da han gikk ut møtte han dvergen fra Alcázars hager. Han ga han et bilde han hadde tatt av han, og ba ikke om betaling. På baksiden sto det noe om mennesket, og ansvaret som følger med vår bevissthet.

 

Etter etterordet følger manifestet, et biologisk-filosofisk-manifest som tar for seg de filosofiske spørsmålene boka har tatt opp, samt vårt biologiske opphav. Det er arrangert som en kortstokk, der hvert kort har sitt eget lille avsnitt.

 

[1] http://no.wikipedia.org/wiki/Jostein_Gaarder 17.01.10

[2] http://www.unexplainedstuff.com/Prophecy-and-Divination/Cartomancy-Tarot-Telling-fortunes-with-modern-playing-cards.html 27.01.10

[3] http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.525205 24.01.10