Innledning

Agnar Mykle

Sangen om den røde rubin

Handlingsreferat

Tema

Motiv

Jens Bjørneboe

Uten en tråd

Handlingsreferat

Motiv

Christian Krogh

Albertine

Handlingsreferat

Motiv

Etterord

Kilder

Agnar Mykle og Sangen om den røde rubin

Jens Bjørneboe og Uten en tråd

Christian Krogh og Albertine

Hva er en forbudt bok? Er det en bok moren og faren din sier du ikke skal lese, eller er det boken som predikanten kaller blasfemisk? Det er vanlig å anse en bok som er beslaglagt av myndighetene som en forbudt bok, for da har selveste staten sagt at den ikke er noe for folket, at den rett og slett kan være skadelig for enkeltindividet. Den kan gjøre harme. En slik bok kan en vel forstå at noen ville fjernet, en bok som er ute etter å gjøre vondt, og en slik bok ville jeg gledelig bli skjoldet fra, for jeg ønsker jo ikke at det skal skje meg noe stygt. Denne måten å beskrive utrykket på leder oss til neste spørsmål, kan en slik bok virkelig skade? Kan ens evner til å yte og forstå bli svekket av å lese en bok som berører samfunnets tabuer? En bok som gjør dette har vel heller den motsatte effekt, den åpner øyner. Da blir det igjen vanskelig å forstå hva som er en forbudt bok, og hvorfor den er det.

Vi må kanskje se på de som bestemmer om boken skal være lov eller ikke. De har makten til å få boken inndratt, og dette gjøres for å holde et flertall av borgere bak seg. Det er mange som provoseres og misliker å se noen grave i tabuer. Vanligvis er en hel mengde mennesker redde for å se de blottet, det er jo nettopp dette som gjør disse såre temaene til akkurat det de er. En grov seksuell skildring gleder kanskje et fåtall mennesker men dersom flertallet stiller seg provosert og ille berørt er det kanskje ikke verdt det. Det er vel heller dette som menes med at bøkene skader; at de kan irritere.

Innholdet i en bok vil treffe leseren helt avhengig av tiden den er gitt ut på. Skarp kritikk av adelen i Frankrike i siste halvdel av 1700-tallet ville ikke vekt noen spesiell oppsikt i dag. Å anklage Bush-administrasjonen for valgfusk vil om ti år ha liten hensikt i forhold til det det kunne hatt tre år tilbake. En bok som skal angripe et følsomt tema vil jo bare få en sterk reaksjon dersom dette temaet er aktuelt. Derfor er det at bøker som er blitt beslaglagte bare forblir det i en viss periode.

Jeg har valgt et tema som interesserer meg, nemlig bøkene som i sin tid møtte stor nok opposisjon til å bli beslaglagte. Dette er meg interessant først og fremst fordi forfatterne som gir ut slik en bok trenger en god porsjon mot. Det er også spennende hvordan bøkene går til angrep eller blotter et tema som ellers er unngått eller ikke ansett som stuerent.

Jeg har valgt å lese tre bøker som utgangspunkt til å skrive denne oppgaven. Hovedboken min er Agnar Mykles Sangen om den røde rubin. Ellers har jeg valgt Christian Kroghs Albertine og Jens Bjørneboes Uten en tråd. Det som interesserer meg spesielt ved disse bøkene er årsaken til deres utgivelser. Hvilken grunn hadde forfatterne til å gi dem ut? Jeg vil også se om det finnes noen fellestrekk i forfatternes motiver. Jeg tror at bøkene har meget forskjellige årsaker til både beslagleggelse og til å bli skrevet.

Agnar Mykle(8. august 1915 - 14. januar 1994) ble født i Trondheim. Han vokste opp i Trøndelag og tok så utdanning ved Norges Handelsskole i Bergen. Lasso rundt fru Luna (1954) regnes for å være hans gjennombrudd i litteraturen. Denne boken handler om Ask Burlefot, en ung mann som reiser nordover for å jobbe. Han har fått jobb i en handelsskole og har tatt den først og fremst for å komme seg ut i verden. Under tiden sin i nord setter han barn på to kvinner. Boken solgte godt og mottok god kritikk men allerede her stilte noen seg skeptiske til de erotiske beskrivelsene Mykle tok i bruk. Etter Lasso kom Sangen om den røde rubin (1956) ut. Mange mener at Mykle med denne ikke nådde fullt så høyt som med Lasso, men den diskusjonen er det stor uenighet i[1]. Rubinen handler også om Ask Burlefot, her en tjuetreårig student som reiser til Bergen for å studere økonomi (noe i likhet med Mykle selv). Ask har allerede to barn utenfor ekteskap og har store problemer med seg selv. Problemene kommer først og fremst av hans lengsel etter å ha ordentlige følelser for en kvinne. Så langt i hans liv har han bare hørt om kjærligheten, gjennom Rubinen søker han denne.

Mykles Sangen om den røde rubin var kanskje ikke hans største verk, men det var den som skapte mest oppstyr. Utgivelsen av boken på Gyldendal forlag førte til politianmeldelse og i 1957 ble boken beslaglagt grunnet ”pornografisk” innhold. Beslagleggelsen førte til Myklesaken som i ettertid har blitt sett på som et bilde på datidens samfunns seksualmoral og trang til å unngå tabuer. Etter rettssaken ble boken i 1957 tatt ut av salg, men etter en anke ble beslagleggelsen opphevet og boken kom igjen på trykk. Prosessen mot boka påvirket Mykle sterkt og førte til at han ikke skrev mye i sin resterende tid. Frem mot sin død i 1994 skrev han romanene:

- Tyven, tyven skal du hete (1951)

- Lasso rundt fru Luna (1954)

- Sangen om den røde rubin (1956)

- Rubicon (1965)

Han er også svært kjent for sine noveller, blant de mest kjente har vi Kors på halsen (1958) og Largo (1967).

Sangen om den røde rubin

Handlingsreferat

Ask Burlefot er en mager, over middels høy sosialist på 23 år. I boken blir han beskrevet som en ”høy vadefugl-lignende nordmann”. Han har tidligere i livet fått barn med to kvinner, den ene har truet med å anmelde han på radio for å ha stukket av fra ansvarsrollen som far. I starten av boken tar Ask hurtigruten til Bergen hvor han skal studere sosialøkonomi ved Den Økonomiske. På ferja møter han en gammel venn ved navnet Daniel som også skal til Bergen for å studere. På båten treffer de noen jenter og i løpet av natta ender Ask opp i senga med en av dem.

Ask starter studiene ved Den Økonomiske men er svært frustrert over skolen og strukturen i undervisningen. Han ser alt som en stor kunnskapskonkurranse mot de andre elevene. I forelesningene føler Ask at lærerne sløser tid med å moralisere hvert tema de gjennomgår. En dag kommer han over en stor artikkel i en blå bok som han blir nærmest besatt av og lærer seg ut og inn. I en lengre periode tror han han kan lære mer fra boken enn fra lærerne så han går ikke til forelesningene, noe som fører til enda et nederlag når han ser at hans medelever plutselig har lært mye.

Gjennom boken kommer det fram at temaet er Asks søken etter den ekte kjærlighet. I løpet av året ved Den Økonomiske har Ask fire kjærester, som kanskje heller bør anses som seksuelle partnere. Den første møter han når han deler hybel med Daniel. Ask har bare en seksuell tiltrekning til henne. Hun gir ham en tom følelse under samleiet ettersom hun ikke kjenner noe i underlivet. Senere er han med to kvinner på likt. Med den ene, Wilhelmine, har han et kjempegodt seksualliv, men igjen er ikke alt som det skal ellers. Den andre er en forsiktig men veldig god jente. Fysisk er han svært tiltrukket til henne men han møter senere Embla som fører til at de slår opp. Det fjerde forholdet bygger igjen på fysisk tiltrekning og ender med at de skiller lag.

Ask er sosialist, og det tar ikke lang tid før han blir med i det sosialistiske studentlaget i Bergen. På det første møtet føler Ask seg veldig dum når han blir spurt om grunnen til at han studerer ved Den Økonomiske. Han finner ikke noe svar og i skam og frustrasjon tør han ikke komme tilbake på flere måneder.

Møtene er på et sted som kalles Stallen. Stedet eies av Embla, en ung blåøyd sosialist som Ask forelsker seg i. Han planlegger en reise til Frankrike etter eksamenene og uten å ha fått snakket ut om sine følelser med henne reiser han. Etter Krigen treffer de hverandre igjen og gifter seg.

Tema

Bokens viktigste temaer er forholdet mellom mann og kvinne, sex og moral og det unge manns sinn. Boken fortelles fra Asks synspunkt og en ser gjennom boken hvordan han forholder seg til kvinner. Til tider ser han dem kun som partnere som kan brukes for å få nytelse. Hans forhold med Wilhelmine illustrerer dette. Han vet de ikke passer godt sammen utenfor det seksuelle aspektet ved affæren, men de har et godt erotisk samliv. Noe av det samme finner vi mellom Ask og Molly. Denne jenta har absolutt ingen følelser i underlivet og får derfor ingenting ut av seksuelt samleie. I begynnelsen liker Ask dette ettersom han lett kan tilfredsstille seg, men med tiden skaper forholdet avsky i den unge mannen fordi han starter å se det som noe svært ensomt, en slags onani.

”Efterpå fikk han anfektelser. Han følte det som om han utnyttet henne, benyttet seg av hennes angst for pine til å nøre oppunder sin egen brunst.[…]Når hun kom til han, efter slike samvittighetsoppgjør, var han enda sultnere på henne enn vanlig;[…]Det hendte han tenkte: siden hun ikke kjenner noe, er det jo som bare en annen form for ene-elskov.”[2]

 Dette viser at selv om protagonisten er opptatt av selv å få nytelse så liker han det bare så lenge han gir noe tilbake. Boken skildrer også andre forhold til kvinner, som det han har til Constance. Han vet fra første kveld han møter henne at han vil få henne, men at det må skje med ro. Han respekterer henne i stor grad og er redd for å rote til sjansene sine med henne. Det viktigste forholdet er det han får til Embla. Her ser vi at studenten Ask som tidligere har hatt seg med kvinner i hist og pist til slutt faller for en. Han er nesten redd henne, som i slutten av boken hvor han er livredd for å vise tegn til følelser for henne i frykt for å bli avvist.

”Han er henne så ufattelig nære; jeg kunne se på hennes ansikt, tenker han, og bare være naturlig; ta hennes varme hånd i min og si: «Embla, jeg holder så av deg.»

Er det den navnløse redsel for det eventuelle avslaget som holder ham tilbake? Vissheten om, at viss hun måtte si nei, da var resten av hans liv uten håp, hans liv for all evighet uten mening og innhold?”[3]

Handlingen i boken fortelles fra Asks synspunkt i fortid. Fortelleren har innsyn i saker som går utover handlingsforløpet i boken. Mykle skriver for eksempel at Ask aldri vil glemme en begivenhet, eller at han aldri treffer et menneske igjen, som piken han har samleie med på hurtigruta. Boken gir oss alltid et direkte innblikk i Asks sinn. Små hendelser kan skape reaksjoner i Ask som beskrives over hele sider. Som når Ask først møter opp til et møte med sosialistene og folk der spør om hvem han er, og hans venn Eirik Floden sier ”han er vår mann”. Her beskrives nøye hvordan han først er uendelig takknemlig for å bli sett på som et ledd i gruppen, men så blir han redd for han tror ikke han kan bli noens mann. Gjennom fortellingen er han fullstendig åpen og vi kan se absolutt alt han tenker og føler. Vi kommer da i nærkontakt med hans sinn og får et personlig forhold til hovedpersonen. Rubinen er en av de få bøkene som gir et så godt innblikk på mannens sinn.

Boken har på en måte to fortellinger. En hvor Ask går fra å være en nyankommet student i Bergen til å møte mangfoldige kvinner, erfare mye med dem og til slutt å møte Embla og bli gift med henne. Den andre foregår i hans sinn, og skildres gjennom de mangfoldige refleksjonene Ask, eller Mykle gjør gjennom bokens forløp. Her går han fra å være en ung mann med ønsker om å finne kjærligheten til å bli en mann som har funnet den og lært den. Han sier at ”kjærligheten er en ensom ting”, dette fordi han i slutten av boken spør Embla om hun kan huske når de gikk sammen i parken før krigens utbrudd og hun svarer nei. For han var dette noe av det største som skjedde ham i hans liv, og kan kanskje anses som bokens handlingsklimaks, men for hun var det ikke spesielt fordi Ask ikke formidlet det han følte overfor henne.

Motiv

Det er klart at Mykle ønsker å fortelle om den seksuelle delen av spesielt en manns liv. I boken er Ask svært opptatt av kvinner og mye av tiden forstyrres og avledes han av dem.

”Og dessuten kom jo synene til. Og da var han solgt, da måtte han be Molly komme til seg igjen. Disse synene av den halvt avklædte Molly meldte seg særlig ofte og særlig forstyrrende i forelesningene på Den Økonomiske, hvor foreleseren sjelden kunne holde hans interesse og hans oppmerksomhet lang tid ad gangen; da gikk tankene så vide, da mintes han kvelden i forveien; dosenten talte stammende om den mest hensiktsmessige måte å anordne aktiva på i en status; Ask så for seg Mollys kjønnsmunn”[4]

Gjennom boken har han mange partnere, dette var Mykles tilskudd til debatten om samspillet mellom seksualmoral og ytringsfrihet. På 1950-tallet rådde et svært konservativt syn på seksualmoral og for forfattere var det vanskelig å skrive som en ønskte uten at myndighetene skulle ha et ord. Det er litt spesielt å tenke på hvordan denne boken hadde blitt mottatt i dagens samfunn. Bokens skildringer av mannens sinn og sitt synspunkt på kvinnen er fortsatt aktuelt. Han skrev boken på en tid hvor mannen og kvinnen hadde svært klare roller og posisjoner i samfunnet. Mannen skulle forsørge familien mens kvinnen skulle fostre barna og holde seg i huset. Bestemoren min forteller ofte om hvordan det ble oppstyr da hun hadde sitt første barn og bestefaren min skiftet bleie på den og våknet på natten dersom den gråt. Agnar Mykle kan på noen måter sammenlignes med Erlend Loe. Han har skrevet romaner som Naiv. Super. som handler om en ung manns møte med ”veggen”, og hvordan han jobber seg gjennom det. Tatt av kvinnen er lik Rubin i hvordan den beskriver en manns opplevelser med kvinner. Som Ask møter hovedpersonen tilfeller av både ekte kjærlighet og forhold som ikke bygger på seriøse følelser. Loes bøker viser hvordan mannen slettes ikke trenger å leve opp til stereotypen, men kan være en helt annen.

Ingen kan si at Agnar Mykle var noe annet en sterkt preget av beslagleggelsen av Rubinen. Selv om han skrev en bok om noen temmelig kontroversielle emner regnet han ikke med å vekke så store reaksjoner. Det sies om Mykle at Myklesaken var grunnen til at han senere skrev så få bøker.[5]

Denne boken skiller seg fra de to andre i at den er skrevet ut i fra en manns synspunkt. Asks sinn og synspunkter på det meste er utforsket gjennom boken, mens i Uten en tråd får vi kun et overfladisk kjennskap til hovedpersonen. I Kroghs bok får vi også se noen av Albertines tanker, men ikke i samme grad som i Rubinen. Det er også interessant å se hvordan samfunnets holdning til seksuelle skildringer har forandret seg gjennom tidene. Mykle beskriver alle erotiske hendinger i mye større detalj enn det Krogh 70 år tidligere hadde gjort, og i enda mindre grad enn det Bjørneboe ville gjøre et tiår senere. Det er fascinerende å se hvor stort sprang som er gjort fra 1956 til 1966 i forhold til det som ble gjort fra Albertine til Rubinen.

Jens Bjørneboe

Bjørneboe (1920-1976) levde et nokså kort og ulykkelig liv. Han forsøkte å ta selvmord da han var bare 13 og da han var 19 døde hans far. Fra 1950 ble han lærer og i 1951 debuterte han med diktsamlingen Dikt. Han har skrevet kjente romaner som Jonas(1954) og Haiene(1974), og trilogien om Bestialitetens historie regnes for å være hans største verk. Han gav ut Uten en tråd i 1966 men boken ble beslaglagt grunnet pornografisk innhold.

Uten en tråd

Handlingsreferat

Lilian er en 19-årig pike som er student ved gymnas. Hun har en venninne som heter Brita. De var først venner men etter en krangel fikk læreren dem til å dele rom noe som ende opp med at de ble ikke bare kjent, men seksuelle partnere. Lilian har et problem, og det er at hun ikke kan nå klimaks under samleie dersom hun er med gutter. Hun har et ganske seriøst forhold med en gutt ved navn Henry. Etter at hun lærer om problemet sitt bestemmer hun seg for å leke med Henry på den måten at hver gang han er i ferd med å få orgasme unngår hun det ved å trekke seg unna. Dersom hun ikke får noe ut av samleiet skal ikke han gjøre det heller! Dette gjør Henry fra seg og til slutt trenger han seg på henne med makt.

Lilian forklarer problemet til venninnen sin og hun sier at hun bør besøke Dr. Peterson. Han er orgasmespesialist og har hjulpet henne med det samme problemet. Lilian oppsøker doktoren og får eventuelt regelmessige timer der. Behandlingen går ut på å jobbe med Lilians samvittighet og på å forbedre hennes evne til å nyte den seksuelle akten. Under samleie føler hun seg alltid skyldig, og ser for seg sin mor og sin bestemors fjes og føler at hun gjør noe fryktelig galt. Lilian må slutte å skamme seg for å kunne nyte samleiet. Dr. Peterson ønsker også å lære Lilian til å fokusere på å tilfredsstille partneren under samleie, istedenfor seg selv. Behandlingen holder på lenge men til slutt er Lilian i stand til å få orgasme med menn. Hun avslutter sine studier og bestemmer seg for å reise ut i verdenen.

Hun tar turen sørover og får haik med en lastebilsjåfør ved navn Gøran Anderson. Gøran spør om hun kunne tenke seg å være med i innspillingen av en pornografisk film og etter litt overtaling blir hun med. Neste dag reiser hun til studioet hvor filmen skal spilles inn og spiller inn sin del av filmen sammen med skuespilleren Mikkel.

Videre reiser hun til Danmark hvor hun møter Lise. De reiser sammen til Lises leilighet og har sex. Dagen derpå har hun invitert en til som er sønn av en overklassemann. Lilian stusser på hvordan de all tre (Lise fra arbeiderklassen, Lilian fra middelklassen og Jan fra overklassen) forenes seksuelt. Turen går så til Tyskland hvor hun har noen svært spesielle opplevelser. På dagen velger hun å gå ut for å lete etter bøker. På kvelden opplever hun en annen side ved Tyskland når hun besøker en ”familierestaurant”, et kjellerlokale med gjørmebryting for eldre kvinner og horestrøket. Hun liker seg ikke i noen av stedene og er heldig nok til å bli plukket opp av en eldre velstående herre. Hun reiser med ham til sitt hus og får et godt måltid. Utpå natten har de samleie og Lilian oppdager at mannen er opptatt av en mer brutal form for seksuell omgang. Turen går derfra mot Italia og på veien møter hun Freddy. Han er engelsk og de to kommer godt overens.

Etter Italia reiser Lilian til Frankrike hvor hun også møter Pierre. Han er mekaniker og møter henne når hun leter etter et hotell. De forelsker seg og ender opp sammen.

Motiv

Det første jeg tenkte da jeg leste boken var at Bjørneboe må ha ment å provosere med denne boken. Ingen forfatter kunne være så naiv at han gir ut en bok på 60-tallet med så drøye seksuelle skildringer uten å vite at det ville vekke sterke reaksjoner. Bjørneboe har skrevet essayet I stedet for en forsvarstale hvor han selv gir greie for sine egne motiver ved utgivelsen. Det første han skriver er at, selv om det ikke var bokens viktigste oppgave, hadde han klare økonomiske motiver for utgivelsen. Da han skrev Uten en tråd var han også opptatt med Frihetens øyeblikk og han gav ut begge samme år. Bjørneboe ønsket også å kritisere datidens mannssamfunn, og det kjønnsdiskriminerende kvinnesynet som rådde. Bokens hovedperson, Lise, er fri fra dette. Gjennom boken er hun sjef over sine egne valg og seksualitet og lar seg aldri herse med.

Bjørneboe sier han hadde tre ubevisste motiver som han først i ettertid ble klar over. Det første var koblet til Frihetens øyeblikk. Han skriver at han har gjort to helt like ting i begge bøkene, men på to forskjellige plan.

”det som blir gjort på det seksuelle område i den første boken, blir gjort på det rent tankemessige og kunstneriske i «Frihetens øyeblikk», nemlig det å være helt konsekvent, helt hensynsløs, - og uten tanke på hva folk ville si eller mene.” [6]

Bjørneboe mente at for å kunne utgi Frihetens øyeblikk måtte han først utforske en ny måte å skrive på hvor han ignorerte alle hemninger. Gjennom en bok som Uten en tråd kunne han lett skrive sånn, og erfaringene fra denne boken kunne han igjen bruke på en annen måte i øyeblikk. Det andre ubevisste motivet lå i at Bjørneboe ønsket å utvikle seg som forfatter. Han sa selv at dersom en kunstner skulle komme videre måtte han ingen vei tilbake ha, og brukte uttrykket ”å brenne sine skipe”. Bjørneboe ønsket ikke lengre å skrive bøker som var ”moralsk forsvarlige”, men heller bøker som hadde en ”sannhet”.

”…jeg vet at skal jeg gjøre nytte for meg i framtiden, da vil denne nytten bestå i at jeg skriver den sannhet, som er min egen sannhet, den som bare jeg kjenner, - fordi bare jeg er jeg, og bare jeg kan se verden på min måte.”6

Med Uten en tråd ville Bjørneboe løsrive seg fra sin fortid som en forfatter kjent for ”halv-dokumentariske av et socialkritisk, humanistisk innhold”.6 Boken var det stikk motsatte av dette og var den perfekte antitese.

Det som gjør denne boken annerledes er dens fokus på det rent lystige. Mens Albertine og Rubinen har klarere sosialkritiske motiver forteller heller denne boken om nytelsens uskyldighet. Bjørneboe vil med boken si at den eneste seksualmoral er at så lenge du ikke skader noen så kan du gjøre hva enn du måtte ønske. Boken er også skrevet, i motsetning til rubinen fra en kvinnes synspunkt, og tar et standpunkt for kvinnefrigjøringen. Den sier at kvinnen er sjef over sin egen kropp og skal ikke være offer for samfunnets moralprekener.

Krogh (1852-1925) var maler, forfatter og journalist. Han var sønn av jurist Georg Anton Krogh og hans mor døde da han var bare 9 år gammel. Med årene studerte han både jus og kunst. Etter sin fars død studerte han ferdig ved Die Grossherzoglich Badische Kunst-Schule i Karlsruhe og avsluttet deretter sine studier i Berlin. Han debuterte i 1876 med bildet Et farvel. Mot slutten av sitt liv var han professor og direktør ved Statens kunstakademi.

Albertine

Handlingsreferat

Boken handler om den fattige piken Albertines veg mot offentlig prostitusjon. Boken starter med at vi får vite at piken har lenge sittet inne og sydd. Hun har gått mange dager uten å reise ut og hennes mor synes det er på tide at hun får seg litt luft. Albertine ønsker ikke ut fordi hun har ingenting å ha på seg, hennes eneste alternativ er hennes søsters regnkåpe, men bare tanken vekker forakt hos henne. Søsteren har nemlig vært prostituert, og minnet om dagen hun meldte seg er noe Albertine ofte sliter med. I tillegg har hun en syk bror, Edward, som ikke har lenge igjen å leve. Til slutt gir hun seg og reiser ut med kåpen. Hun reiser med venninnen Jossa som selv er ute ofte og ikke har et veldig godt rykte.

Senere under en dansegalla møter hun en mann ved navn Helgesen. Han fungerer som en slags mentor for henne og lærer henne å oppføre seg som en kvinne. Det tar ikke lang tid før de får følelser for hverandre og Helgesen som alt har en hustru avslutter forholdet. Politifullmektig Winther har i lengre tid overvåket Albertine, og etter at forholdet mellom henne og Helgesen avsluttes får hun en innkalling. Hun må møte opp hjemme hos ham for utspørring. Winther gir henne drinker som gjør at hun blir slapp og sovner. Hun våkner ikke lenge senere og opplever seg selv bli voldtatt av politifullmektigen. Herfra blir det bare verre med Albertine, ikke lenge etter blir hun kalt inn til stasjonen. Etter voldtekten og frem til innkallingen har hun vært mye ute og blant annet festet med Winther selv, så når han under samtalen de har på stasjonen antyder at hun har oppført seg uanstendig bare ler hun. Winther tar denne responsen svært alvorlig og sender henne til politilegen. Å bli sendt dit var på den tid det samme som å stemples prostituert. Dette er for Albertine den høyeste skam; å gå i sin søsters fotspor. Etter det avslutter boken brått, men slutten tyder på at Albertine har blitt prostituert, og badet i skam bryter hun sammen midt på Karl Johan.

Motiv

Denne boken skiller seg i størst grad fra de andre, ikke bare i mangelen på nøye beskrevne seksuelle hendinger, men også i at den har et tydeligere samfunnskritisk motiv. Krogh gikk med denne boken til angrep på den offentlige prostitusjon som fant sted i Norge på 1800-tallet. Kroghs bok var hans innspill i 1880-tallets ”Sedelighetsfeid”, som var en stor moraldebatt om prostitusjon, seksualmoral og kvinnens rolle i samfunnet.[7] Krogh mislikte dobbeltmoralen i den offentlige prostitusjon. På den tid måtte prostituerte møte til legesjekk hver uke på grunn av den store spredningen av kjønnssykdommer. Krogh så at staten på samme tid som å hjelpe de prostituerte med å bekjempe sykdom og å holde hygiene ved like, satte dem til sitt arbeid og spilte en rolle i næringsvirksomheten. Boken viser hvordan en svært vakker men ellers normal pike blir offer for dette prostitusjonsvesenet.

”Naar denne bog har undgaat Justisens Tiltale – saa er det, fordi jeg fandt, at det ikke var denne bog, som paa den naturalistiske Litteraturs Vegne burde optage Kampen med dette Lands Politi”[8]

Boken ble beslaglagt bare dagen etter utgivelsen. Redaktøren i Verdens Gang skrev at beslagleggelsen av boken ikke var for å beskytte dyd og sedelighet, men for å forsvare de usedelige embetsmenn. Kjente naturalistiske forfattere som Amalie Skram, Georg Brandes og Margrete Vullum sa seg enige med dette utsagnet og priste Krogh for utgivelsen.[9]

Krogh kan ikke ha gjort annet enn å vekke enorm debatt ved bokens utgivelse. Bortsett fra dette er det meg også svært interessant å sammenligne Albertine med de to andre bøkene jeg har valgt å lese. Det første som slår meg er at denne boken i motsetning til de to andre har nesten ingen seksuelle skildringer. Det nærmeste vi kommer en slik gjengiving er når Winther voldtar Albertine. Krogh har i sin forsvarstale forsvart denne scenen.

”Jeg vilde ikke ha dette, at naar de læste nedover her, om hvordan hun gaar ind i Soveværelset og vender sig i Døren og siger: «Jamen jeg tager ikke af mig Klæerne», jeg vilde ikke ha, at de saa skulde bli siddende der og fantasere over, hvor liderlig mon den blev, den Scenen derinde” 8

I tillegg skiller boken seg ut ved å være kritisk til et system som påvirket mange, i stedet for å gå på noe personlig. Selv om spørsmål om seksualitet stilles i offentlighet er det noe som går på enkeltindividet. Seksualitet er jo personlig. Prostitusjon derimot er annerledes. Ikke bare i at det går på andre etiske spørsmål, men det er også noe som er synlig i samfunnet.

Jeg føler at gjennom perioden jeg har jobbet med disse tre forfatterne og deres tre oppsiktsvekkende bøker har jeg lært mye. Jeg hadde verken hørt eller sett mye om disse før, men etter å ha fordypet meg i dem ser jeg at det er mye spennende en kan finne. I starten av oppgaven spurte jeg meg selv om hva slags grunner forfatterne hadde for å gi ut bøkene. Jeg tror jeg må konkludere med at det ikke et fasitsvar som dekker alle tres motiver. Hver forfatter hadde egne grunner for sine utgivelser. Mykle ønsket å skrive en bok som utforsket den unge manns sinn, noe han vanskelig kunne klare uten å gjøre deg helt kjent med den unge student Ask. Bjørneboe ønsket å provosere. Han skrev en bok om en jente som nyter sin og andres kropp uten hemninger på en tid hvor seksualitet fortsatt ikke var et stuerent tema. Boken er også den som tydeligst kjemper for likestilling mellom kjønnene. Hovedpersonen er sin egen sjef som reiser ut for å lære verden å kjenne, og for å ha alle de opplevelsene hun måtte ønske. Han skrev også boken for sin egen del, for å ta et steg videre i sin utvikling som forfatter. Kroghs bok er den eneste som ikke ble beslaglagt for å være ”pornografisk”. Mens Mykle og Bjørneboe treffer tabubelagte temaer som for det meste dreier seg om seksualetikk angriper Krogh slutten av 1800-tallets prostitusjonsvesen og dets dobbeltmoral. Albertine handler ikke om sex og moral knyttet til det, men om hvordan politiet ofte spilte en rolle langs veien til prostitusjon som flere unge piker fulgte.

Lett kan en i hvert fall si at de forbudte bøkene er svært viktige. De er viktige for oss fordi de viser oss hva vi ikke er klare for, og når vi ser tilbake på dem kan vi lettere forstå fortidens samfunn og samfunnets utvikling. For vi ser hva et folk ikke har vært rede for før, og hvordan de har blitt det. De stiller spørsmål som åpner våre sinn, som får oss til å tenke. Jeg tror Bjørneboe sa det best da han fortalte oss hva vi heller bør unngå:

”Umoralsk, skadelig, nedbrytende er den litteratur som dysser oss i søvn; skadelig og farlig er en litteratur som virker sløvende og fordummende. Nedbrytende og destruktiv er all harmløs litteratur.”6

http://srm.net/forbudt/

Agnar Mykle og Sangen om den røde rubin

http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=6476

http://www.forskning.no/Artikler/2002/april/1017915236.4

http://no.wikipedia.org/wiki/Myklesaken

http://www.kloken.no/litteratur/tekst.asp?ID=158

http://no.wikipedia.org/wiki/Agnar_Mykle

Jens Bjørneboe og Uten en tråd

http://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Bj%C3%B8rneboe

http://www.dagbladet.no/bjorneboe/index.html

Istedenfor en forsvarstale av Jens Bjørenboe

Christian Krogh og Albertine

http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Krogh

http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article87367-961.html

http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article87288-961.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Albertine_%28roman%29

Forsvarstale for høyesterett av Christian Krogh

[1] Omslag, Sangen om den røde rubin

[2] Sangen om den røde rubin, s. 105

[3] Sangen om den røde rubin, s. 401

[4] Sangen om den røde rubin, s. 108

[5] http://no.wikipedia.org/wiki/Agnar_Mykle

[6] Istedenfor en forsvarstale av Jens Bjørenboe

[7] http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article87288-961.html

[8] Forsvarstale for høyesterett av Christian Krogh

[9] http://srm.net/forbudt/albertine.shtml