Innholdsliste

Innledning

Jens Bjørneboe

Bjørneboes verk

Handlingsreferat

Tema og budskap

Person- og miljøkarakteristikk

Anbefaling eller ikke

Kilder

Innledning

Jeg har valgt boka «Haiene» av Jens Bjørneboe. Denne boka valgte jeg fordi jeg har fått anbefalinger om den. Man kunne tenke seg at den handlet om haier, siden den heter: Haiene. Men det den egentlig handler om er 2. Styrmann Peder som reiste med båten: Sancta Vènere; Den hellige Venus. Som kommer utfor hardt vær. Noe av dette skal jeg skrive om i denne oppgava.

«For mennesket finnes det håp. Selvfølgelig bor destruksjonen i oss alle. I enhver av oss bor en morder. Men det bor også en frelser og en redningsmann i oss. I løpet av denne dødsnatten på korallrevet gikk dette opp for meg vi er alle villige til å slå hverandre i hjel, men vi er også villige til å sette livet inn for hverandre.» : Haiene.

Jens Bjørneboe

Jens Bjørneboe ble født 9. oktober 1920 i Kristiansand, og døde 9. Mai 1976 på Veierland i Nøtterøy kommune. Han kom fra en ganske velstående og kjent familie. Faren var skipsreder, belgisk konsul og Høyre-politiker. Hele familien hans var egentlig veldig opptatt av båter, forfedrene var dyktige sjømenn, så han hadde «saltvann i årene».

Jens Bjørneboe hadde en vanskelig barndom, han hadde de fleste barnesykdommen som man kunne ha, og i tillegg mange allergier. På skolen var han en bråkmaker som ofte kom i trøbbel og slåsskamper med andre medelever. Da han var tretten år gammel, så prøvde han å ta livet sitt, men lyktes ikke. Da han gikk på steinerskolen, hadde han veldig liten fritid, så han begynte å drikke mye alkohol. Dette ble det bare mer og mer av, men allikevel så han på de syv årene han gikk der med glede. Det første verket han ga ut var romanen «Jonas», som var et angrep på den vanlige skolen, og et forsvar for Steinerskolen.

I oppveksten så ble han veldig glad i å lese, spesielt litteratur og filosofi. Han leste boken «Myrsoldater» av Wolfgang Langhoff, som fikk stor betydning for hans senere diktning. Denne handlet om de tyske konsentrasjonsleirene, noe som gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han sa selv at han ikke ble den samme etter at han hadde lest den. Bjørneboes siste roman var «Haiene», som er om dramatiske handlinger ombord på barken «Neptun».

Bjørneboes verk

Dikt (1951)

•  Før hanen galer. Roman (1952)

•  Ariadne. Dikt (1953)

•  Jonas. Roman (1955)

•  Under en hårdere himmel. Roman (1957)

•  Den store by. Dikt (1958)

•  Vinter i Bellapalma. Av forfatteren Hans Berlows efterlatte papirer (1958)

•  Blåmann. Roman (1959)

•  Den onde hyrde. Roman (1960)

•  Ti bud til en ung mann som vil frem i verden. Dikt (1963)

•  Fugleelskerne. Skuespill (1966)

•  Drømmen og hjulet. Roman (1964) Inspirert av Ragnhild Jølsens liv og diktning

•  Til lykke med dagen (1965)

•  Uten en tråd (1966)

•  Trilogien Bestialitetens historie

   •  Frihetens øyeblikk. Heiligenbergmanuskriptet (1966)

   •  Kruttårnet (1969)

   •  Stillheten. En antiroman og absolutt siste protokoll (1973)

•  Aske, vind og jord. Sanger, viser og dikt (1968)

•  Semmelweis. Et anti-autoritært skuespill (1968)

•  Norge, mitt Norge. Essays om formyndermennesket (1968)

•  Uden en trævl II (1968) - kun på dansk

•  Vi som elsket Amerika. Essays om stormaktsgalskap, straffelyst, kunst og moral (1970)

•  Amputasjon. Arenaspill i en akt (1970)

•  Anarkismen - I dag? (1971)

•  Politi og anarki. Essays om katter, domstoler og mennesker (1972)

•  Hertug Hans. En novelle (1972)

•  Tilfellet Torgersen. Rekonstruert av aktstykker, skuespill (1973)

•  Haiene. Historien om et mannskap og et forlis. Roman (1974)

Handlingsreferat

Haiene handler om en ferd med den vakre barken «Neptun».

Hovedpersonen er da 2.Styrmann Peder Jensen, som forteller om sin ferd med den vakre barken «Neptun», som han døpte den. Den seilte fra Manila 21. April 1899, båten skulle til Marseilles, men et år etter den hadde seilt så ble den sporløst forsvunnet. Kapteinen på skuta var Mr. Andersen og 2.styrmann Peder, som begge var norske. Båten var lastet med Hamp, som skulle selges i Marseilles.

Helt i starten av reisen begynner ting å gå galt. To matroser kom i et voldsomt slagsmål. Hvis ingen hadde stoppet de, så hadde de sloss helt til de hadde dødd. Dette var ikke det eneste slagsmålet ombord på barken, det var mange andre etter det. Peder (2.styrmann) måtte ta seg av de skadde menneskene, men han var ikke noe særlig til medisinmann. Peder syntes ikke at barken burde ha fått manne-navnet: Neptun, men heller et kvinnenavn. Fordi en bark er noe av det vakreste og skjønneste i verden; som Peder sa i boka.

Da de hadde kommet halvveis, så begynte mannskapet å gjøre opprør. De sloss og kjempet, og plutselig kom den store stormen, akkurat når hele mannskapet lå med skader på hele kroppen. Det var det verste tidspunktet å få en storm på. Mastene ble revet av som det skulle ha vært fyrstikker. Noen av mannskapet ble skylt ut til havs, og ble aldri sett igjen. De måtte bruke et tau for å holde seg ombord på båten. Mannskapet ville gi opp, men kapteinen sa at de ikke måtte miste håpet. Og dermed så kolliderte de med et skjær, og alle føyk rundt på båten. Den lakk fra alle kanter, så kapteinen stupte ut i vannet, og svømte bort mot revet. Da han kom tilbake sa han at det var stor lagune inni revet. Kapteinen sa også at det var fruktbart på øya, sånn at de kunne overleve der en stund.

Alle hadde kommet seg over på øya, og blitt utlevert en revolver hver. Fordi de visste ikke om det bodde farlige dyr eller kannibaler der. Om natta måtte det stå en å ha vakt mens de andre fikk en god natts søvn, i hyttene de hadde lagd. Hyttene var lagd av trær og blader, altså det de kunne finne ute i naturen. Etter en uke på øya, fant de ut at de ikke var de eneste som bodde der. Det var innfødte med spyd og klubber, som ikke var særlig vennlige. De angrep dem, men da kaptein Arrowsmith skøyt med revolveren, så løp dem inn i skogen som noen redde mus.

Etter et par måneder kom det et polsk skip som hentet dem i livbåtene. Da de kom ombord på båten, fikk de Vodka og sigarer.

Tema og budskap

Jeg tror at budskapet med boka er at selv om det er mange forskjellige mennesker samlet, så kan de samarbeide. Ombord på barken Neptun, er det matroser og offiserer fra mange forskjellige land. Under reisen fra Manila til Marseilles var det mye uro blant mannskapet. Menneskene ombord på Neptun kom fra forskjellige etniske bakgrunner, noe som førte til slåsskamper og mye uro. På den tiden var det mye rasisme og undertrykking av folk med etnisk bakgrunn. Men til slutt så måtte de samarbeide, og da gikk det bra. På båten var det klart de hvite offiserene som hadde makten, selv om de var i mindretall.

Temaet i boka er at de blir forfulgt av Haiene, noe som han uttrykker med at er ondskap. Hvor enn menneskene er, så blir de forfulgt av Haiene (ondskap). Ondskapen finnes i alle mennesker, men det finnes også godhet og en frelser i mennesket.

Personkarakteristikk og miljøskildring

Jens Bjørneboe skriver som jeg-forteller i boka, som er 2.Styrmann Peder Jensen fra Hammerfest. Han var 33 år gammel, og var egentlig redd for havet, det var som et endeløst mareritt, men samtidig inspirerende og spennende. Hele familien hans hadde vært på sjøen i alle år, så han hadde en sjømann i blodet. Det han likte best, var skuta «Neptun», han skrev at den var det skjønneste på jord, og at det var skamfullt å gi den et manns-navn. Båten burde være oppkalt etter «Venus», en kvinnelig gudinne.

«Jeg avskyr det motbydelige, ondskapsfulle brølet fra brenningen. Egentlig har jeg en slags - både legemlig og åndelig - vannskrekk. Tanken på det halvmørke og mørke dypet, hvor så mange menn av mitt yrke har råtnet, fyller meg med ekte, dødelig angst. Alle sjømenn er redde for sjøen. De vet hva den er.»

Han beskriver miljøet hele tiden. Det er ikke bare en miljøbeskrivelse, men han beskriver alt fra hva han ser, og hva han føler når han er på båten. Miljøet på båten var ikke så bra, fordi det kom mennesker fra forskjellige steder, og derfor ble det mye rasisme og slåsskamper. I boka kan man lese at det hele tiden er slåsskamper og uroligheter, noe som skyldes bakgrunnen og kulturen til de forskjellige sjømennene.

«Hun var en av de vakreste skapninger jeg har sett; en hvitmalt bark med litt for stor seilføring. Nå er alltid en bark det edleste og vakreste, det mest grasiøse og skjønneste som flyter på havet. For meg er en bark det høyeste skips-byggerkunsten har nådd opp til. Men selv til bark å være, var hun usannsynlig; vill, lunefull, rask, vanskelig å seile, og en blendende skjønnhet. Skulle jeg selv ha døpt henne - efter utseendet - ville jeg ha kalt henne «Venus» efter skjønnhetens og kjærlighetens gudinne og efter den vidunderlige planeten på aftenhimmelen. Og så var all denne, nesten sanselige, deilig­heten besatt av djevelen.»

Anbefaling eller ikke

«Haiene» er kanskje ikke å anbefale for " den yngre garde", da Bjørneboe bruker en del vanskelige ord og forklaringer, som kan være vanskelige å forstå. Dette tror jeg kan være litt utfordrende for barn under 12 år. I boka er det mye vold og krangler, noe som også er med på at jeg mener det burde være 12 års aldersgrense.

Denne boka har vært inspirerende, så denne kan jeg godt anbefale! Det er mye spenning og fart i boka, noe som gjorde meg mer interessert i å lese mer av Jens Bjørneboe. Boka passer for folk som liker spenning, drama, og sjømanns-historier.

Her er et utdrag fra boka:

Ved synet av henne ville jeg ha døpt henne Sancta Vénere - Den hellige Venus. Og hun var kanskje den raskeste seiler jeg har hatt under føttene.

Kort sagt: Jeg var vilt forelsket i henne da jeg gikk ombord i Manila. Det var derfor jeg mønstret på. Jeg gikk ombord i henne med skipskisten og violinkassen, med mitt skjelvende hjerte og min febrile hjerne; alt jeg eier og har i denne under­lige verden. Den 21. oktober 1899 seilte vi fra havnen, tilbørlig lastet med tauverk og hamp. Der sto jeg på plankene med himmelen over meg og havet under meg. Du store gud for en situasjon! Det uendelige himmelrom oppad, og det bunnløse, mørke hav nedad. Tredjeparten av mannskapet, samt stuerten og tredje styrmann var døddrukne. Tømmermannen lå bevisst­løs efter et slagsmål med en av matrosene. Det forsinket av­seilingen, men det forhindret den ikke. «Haiene».

Kilder

http://home.hib.no/studorg/hibiscus/sak.asp?ID=672&page=3&max=10 Dato: 09.01.2011

http://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Bj%C3%B8rneboe Dato: 10.01.2011, 11.01.2011

http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=2871 Dato: 10.01.2011, 11.01.2011

http://www.daria.no/skole/?tekst=3075 Dato: 11.01.2011

http://www.daria.no/skole/?tekst=10253 Dato: 11.01.2011

http://www.daria.no/skole/?tekst=10348 Dato: 11.01.2011

http://www.daria.no/skole/?tekst=723 Dato: 18.01.2011

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281897 Dato: 18.01.2011

Boka: Jens Bjørneboe, «Haiene».