Innledning:

Jeg valgte å ha om Henrik Ibsen fordi jeg ville ha et tradisjonelt særemne, med en kjent norsk forfatter. Jeg har hørt veldig mye positivt om hans verker, så valget falt naturlig der. Ibsen er et veldig stort navn innen litteraturen, og de aller fleste har hørt om han. Nå i den senere tid har han også blitt kjent i andre deler av verden enn vår og. Han har skrevet en lang rekke verker som har hatt en stor innvirkning på vårt samfunn, og hans verker har fortsatt ikke gått av moten. Ettersom det var skuespillene jeg hadde hørt mest snakk om ble det naturlig for meg å velge noen av disse. Som dere vil se senere er alle de fire skuespillene jeg valgte skrevet ganske nær hverandre i tid og det var mye fokus rundt kvinnens posisjon på den tiden. Det har de siste årene skjedd en helt enorm utvikling på kvinnesynet, og jeg fant det da interessant å se hvordan kvinne ble fremstilt i hans stykker.

 

Kort om Ibsen.

Ibsen ble født i 1806 og levde sine første år i Skien. Han flyttet ut av hjemmet det året han konfirmerte seg for å bli læregutt på apoteket hos J.A. Reimann. I 1846 får han sitt første barn, utenom ekteskapet. I 1859 var hans første skuespill, Catalina, ferdig skrevet. Han flytter til Kristiania, og etter hvert videre til Bergen hvor han får jobb på Det Norske Theateret. Der skriver han fra 1853 – 1857 ett skuespill hvert år. Året etter dette giftet han seg med Suzannah Thoresen og fikk sønnen Sigurd like etter. Etter dette er han mye på reisefot mens han skriver, og ender opp i Roma i fire år. Da han så seg lei Roma reiste han mye rundt i Europa og bodde litt forkjellige steder og skrev en rekke av sine berømte skuespill. I 1878 drar han på nytt og bosetter seg i Roma, hvor han fullfører ”Ett dukkehjem”. Villanden ble også påbegynt mens han bodde der. I 1885 flytter han tilbake til Norge enda en gang. Enda flere dikt og skuespill blir skrevet og etter seks år drar Ibsen på nytt ut for å oppleve verden. Han bosetter seg for siste gang i Norge i 1895 og bor resten av sitt liv her. I 1900 rammes han av sitt første slag, og i 1906 døde han.

 

Problemstilling:

Etter hvert som jeg leste skuespillene synes jeg det var interessant å kunne se på om karakteristikkene Ibsen ga de forskjellige personene hadde noen innvirkning på de to selvmordene.  Den endelige problemstillingen min ble derfor:

- Hva slags personkarakteristikker har de sentrale kvinnene i skuespillet, og kan man bruke det til å forklare hvorfor Hedvig og Hedda tok selvmord?

 

Skuespillene

Skuespillene jeg har valgt, Ett dukkehjem, Villanden og Hedda Gabler, er valgt med tanke på at jeg ville ha skuespill som er skrevet ganske nært i tid, pluss at kvinnene måtte ha en sentral rolle. Det jeg kommer til å sette fokus på underfremlegget er å finne personkarakteristikker til Hedvig, Gina og Hedda, samt å prøve å finne noen grunner til hvorfor de to selvmordene ble utført for å svare på problemstillingen. For å få fulgt tidsbegrensningen, og rådet om at ”Det er bedre med litt om mye enn mye om litt” på vurderingsarket vi fikk, har jeg sett med nødt til å prioritere disse tre personene på fremlegget, og kommer kun til å nevne Nora litt i sammenhenger der det faller naturlig.

 

Referater

 

ETT DUKKEHJEM av Henrik Ibsen.

Skuespillet handler om Nora og Torvald Helmer som lever i ett tilsynelatende godt ekteskap. I huset bor også deres tre barn som de har sammen, en stuepike og en dagmamma, samt Dr Rank som er Torvalds beste venn. Dr. Rank var en syk mann, men fungerte til en viss grad fortsatt. Torvald var av typen som likte å vise frem sin status og å ha ett godt rykte. For han er det viktig å ha kontroll over Nora, og virker en smule nedlatende mot henne bl.a. ved navnekalling. Nora selv virker tilsynelatende til å godta dette.

 

En dag kommer Fru Linde, en av Noras venninner, på besøk og de to sitter sammen og forteller om sine liv. Nora beretter om hvor vidunderlig hennes liv var blitt og om Torvald som skal tre inn som sjef i aksjebanken. De begynte også å snakke om tidligere tider, deriblant om ett år Nora og Torvald hadde tilbrakt i Italia. Mens de hadde vært der hadde Torvald blitt syk og legen hadde sagt til Nora at hvis hun ikke skaffet penger til behandling ville Torvald dø. Hun hadde da hemmelig lånt penger til det, men sagt til Torvald at hun fikk pengene av sin far sånn at han ikke skulle skamme seg eller bli sint for at hun hadde lånt pengene. Dette fortalte hun, kanskje uten helt å mene det, til Fru Linde. Ettersom Fru Linde hadde kommet for å søke arbeid måtte Nora da overtale Torvald til å gi henne jobb så hun ikke skulle fortelle hvor pengene egentlig kom fra.

 

Sakfører Krogstad kom også på besøk. Det var han som hemmelig hadde lånt Nora pengene, og ville nå avsløre hemmeligheten som var blitt hold så lenge hvis Nora ikke klarte å overtale Torvald til å la ham beholde jobben sin i banken. Nora hadde over lang tid strevd veldig hardt for å tjene penger for å betale tilbake lånet.

 

Torvald nekter da Nora foreslår å beholde sakfører Krogstad med den grunnen at han ikke vil ha noe med han å gjøre ettersom han har forfalsket underskrifter, noe hun selv måtte gjøre med farens underskrift den gangen i Italia. Det går da opp for Nora at hennes hemmelighet vil bli avslørt og hun tenker for å finne en siste løsning. Det hun da kommer opp med som en siste utvei er å spørre Dr Rank om han kan dø for henne sånn at hun kan bruke pengene fra han til å tilbakebetale lånet før Torvald finner ut av det. Da hun skal til å spørre sier Dr Rank at han elsker henne, noe hun blir forvirret av. Samtidig sier han at han skal sende ett visittkort med ett svart kors på for å si farvel.

 

Oppkommende er ett stort kostymeball der Nora og Torvald skal danse tarantell sammen. For anledningen trenger hun ett spesielt kostyme og Fru Linde hjelper henne med å sy dette ferdig. Nora klarer ikke å holde inne med alle sine bekymringer å forteller alt om at hun ikke har klart å ordne med Sakfører Krogstads stilling i banken, noe som betyr at han har lagt brevet i postkassen til Torvald som avslører lånet hun har hos ham. Muligheten for at hun kan få ut brevet fra postkassen er også liten, ettersom Torvald alltid går med nøkkelen på seg.

 

For å kjøpe tid sier Nora at hun helt har glemt dansen og at Torvald må være helt og holdent hennes fremtil ballet, uten forretninger og brevlesing, sånn at hun kan lære dansen igjen. Han går med på dette, men åpner postkassen så snart de kommer hjem. Da finner han først to visittkort fra Dr Rank hvorav ett har ett svart kors påført, noe bare Nora skjønner. Deretter finner han brevet fra Sakfører Krogstad og blir fly forbannet på Nora og skjeller henne regelrett ut. Samtidig kom stuepiken inn etter det har ringt på døren med ett brev i hånden. Der står det at Sakfører Krogstad konstaterer at han ikke vil gå lenger med lånet og også sender med gjeldsbrevet. Torvald blir da i godt humør igjen og tilgir Nora. Men hun tar da over kontrollen og har innsett at det finnes ett bedre liv enn dette og forteller han at hun ikke lenger ønsker å leve som hans dukkekone. Selv om Torvald tryglet og ba tok hun med seg sine ting og dro ifra alt der.

 

VILLANDEN av Henrik Ibsen.

Villanden er ett av de mange skuespillene Henrik Ibsen skrev. Skuespillet er skrevet i 1894 og tar utgangspunkt i den tids samfunnsnormer. Historien er om de to familiene Werle og Ekdal. Det som har skjedd før handlingen trer i kraft (avslørt ved bruk av retrospektiv teknikk) er at Grosserer Werle og løytnant Ekdal drev skogbruk sammen. Selskapet foretok ulovlig hogst på statens grunn, og Ekdal ble dømt til flere år på tukthus, mens Werle gikk fri. Mens Ekdal sonet sin straff kunne Werle jobbe opp sin anseelse gjennom firmaet sitt, var en veletablert og respektert mann da Ekdal var ferdig. Ekdal hadde da veldig lav status og dårlige jobb muligheter, og fikk derfor en beskjeden støtte av grossereren med avskrivningsarbeide. Hjalmar, som er sønnen til gamle Ekdal, blir ledet inn i ekteskapet av Werle. Den utvalgte er Gina, som er hans tidligere husjomfru. Like etter giftemålet blir Hedvig født. Gregers som er sønnen til Werle, har forlatt hjemmet i byen og dratt opp til det fjernliggende jernverket faren eide. Det hele starter i skuespillet med et stort selskap hos Werle hvor Gregers er hjemme på besøk en tur. Grosserer Werle sier der til sin sønn, Gregers, at han vil trekke seg ut av forretningen og overlate den til han. Grunnen er det sviktende synet hans, samt at han har ett ønske om å gifte seg med fru Sørby. Far og sønn har også en lang snakk om tidligere tider, og Gregers innser der og da sin oppgave i livet: han skal redde Hjalmar ut av det falske ekteskapet han lever i. Han flytter med det i tankene inn i et ledig værelse hos kameraten, og vil få frem sannheten om ekteskapet. Hans tankegang er at når dette skjer så vil det være ett sant oppgjør mellom Hjalmar og Gina, og at de deretter kan grunnlegge sitt ekte ekteskap. Han forteller Hjalmar sannheten mens de er ute og spaserer en tur, men utfallet ble ikke som Gregers ønsket. Hjalmar tror på det, men vender seg heller mot Gina uten å ta ett oppgjør med henne. Da han innser at Hedvig antagelig ikke er hans datter heller støter han henne fra seg, noe Hedvig, som er så glad i og avhengig av sin far, takler dårlig. Hun snakker med Gregers om det hele, og han forslår at hun skal ofre villanden de har i ett rom på loftet for faren. Hun er veldig glad i anden og Gregers mener at dette vil bevise hennes kjærlighet til faren. Skuespillet ender så med at Hedvig tar med en ladd pistol og går ut på loftet og skyter – seg selv. Hennes død skaper så den forsoning mellom hennes foreldre som Gregers hadde prøvd å få i stand.

 

HEDDA GABLER av Henrik Ibsen.

Dette skuespillet er skrevet i 1890 og handler, som tittelen tilsier, om Hedda Tesmann, datter av general Gabler. Hun er nå gift med Jørgen Tesmann. At det ble Jørgen er temmelig tilfeldig, men har også litt med økonomi å gjøre. Jørgen derimot ser på Hedda ser som et slags trofé siden hun er en meget attraktiv og ettertraktet kvinne. Handlingen i skuespillet finner sted i Hedda og Jørgens bolig hovedsakelig, selv om det blir fortalt en del som skjer utenfor. Hedda og Jørgen har akkurat kommet hjem fra et halvt års bryllupsreise. Jørgen har brukt mye av reisetiden på sine studier, og Hedda innrømmer for sin husvenn assessor Brack at hun har kjedet seg. Trass i sin motvilje mot ektemannen er hun blitt gravid, men dette er enda ikke offentliggjort. Grunnen til dette er at Hedda føler sg ikke klar for å stifte familie riktig enda. Hun føler også redsel for å miste kontroll siden hun er vant med å bruke kvinnelist for å få det som hun vil. Gravide kvinner ble ikke sett på som noe kjønnsobjekt, og Hedda har jo vært rundt seg i tidligere år. At hun endte opp med Jørgen Tesmann var ganske tilfeldig, og det er også mye annet i hennes liv med Jørgen som er tilfeldig. Litt av grunnen til at det ble Tesmann er at han var stipendiat i kulturhistorie, og var lovet et professorat i byen sånn at den økonomiske tilstanden var godt sikret, noe hun trengte. Fru Elvested, en tidligere skolevenninne av Hedda, kommer til byen og forteller at Eijlert Løvborg har dratt til byen og hennes mann har sendt henne for å få han tilbake til sitt hus på bygda. Det viser seg så at hun har dratt fra mann og hus og er forelsket i Eilert. De to har sammen skrevet en ny bok som Eilert skal utgi. Dette finner Hedda truende ettersom det vil sette hennes mann i skyggen som stedets ledende akademiker. Løvborg kommer på besøk til Jørgen og Hedda og har selvfølgelig med seg manuskriptet til den nye boken. Han blir med Jørgen på en fest den kvelden, med manuset selvfølgelig. Der ble han veldig full, og mistet manuset på vei tilbake. Jørgen fant det og ga det til Hedda så hun gjemte det på vei tilbake. På morgenen kommer Brack og forteller at Løvborg den natten skal ha hatt noen voldelige sammen støt med noen mennesker han hadde vært hos før på kvelden. Senere på dagen kom Eijlert Løvborg til Hedda og Thea og forteller at han har revet manuset i stykker. Da Thea går i sinne forteller han at han at han egentlig ikke har revet det i stykker, men heller forlagt det og ikke vil at Thea skal vite det. Da han går får han med seg en pistol fra Hedda og hun ber han om å ta et ærefult selvmord. Da han har gått finner Hedda frem manuset og brenner det hele. Eijlert bruker pistolen han fikk fra Hedda og skyter seg selv, men på et horehus. Etter hans død bestemmer Fru Elvested og Tesmann seg for å bruke notatene hun har tatt vare på for å prøve å sette sammen boken hans igjen for å heve hans navn. Brack truer Hedda og sier at hvis han ikke får forbli hennes husvenn vil han avsløre at det var hun som ba Eijlert om å ta selvmord. Hedda orket ikke tanken på å være ufri, og bruker en av de andre pistolene hun har fra sin far og skyter seg.

 

Personkarakteristikker

 

Hedvig og Gina

Hedvig og Gina er to av hovedpersonene i Villanden. Det er vanskelig å si akkurat hvem som har den største hovedrollen her ettersom alles skjebner er så tett vevd sammen, men Gina og spesielt Hedvig kanskje har helt klart sentrale roller. Gina er kona til Hjalmar Ekdal. De to har vært gift i nesten femten år og har datteren Hedvig. De to ble ført sammen av grosserer Werle for å dekke over ett forhold han og Gina hadde hatt på slutten av den tiden hun var hans tjenestepike og elskerinne. Grosserer Werle hjalp Hjalmar til å starte opp en fotografkarriere, og han og Gina har nå egen loftsleilighet med atelier. Ved siden av atelieret har de et rom hvor de holder kaniner, duer, høns og en skadeskutt villand som de har fått gjennom Werle.

 

På den tiden dette skuespillet ble skrevet var det mennene som skulle styre huset og ha kontrollen, i alle fall utad, noe vi også så i Ett dukkehjem. Utad er det Hjalmar som har kontrollen, men i virkeligheten er det Gina som styrer huset og forretningen. Hun er en veldig enkel og jordnær person, og er veldig praktisk anlagt. Gina er en hardt arbeidende kvinne, og det kan noen ganger virke som om hun jobber hardt og lar Hjalmar slippe unna med å tenke på ”den store oppfinnelsen” som han ser som sin livsoppgave i stedet for å jobbe. Det han egentlig gjør er bare å sitte og dagdrømme, men det virker som hun gjør det fordi hun føler skyld for at han er blitt dratt inn i ekteskapet under de omstendighetene som var, uten at han selv vet om det. Hun gjør alt det praktiske i huset som kvinnene på den tiden skulle gjøre. Til enhver tid er hun oppatt av de huslige gjøremålene, uten å klage over det.  Selv da Hjalmar kommer inn og konfronterer henne med sannheten om bakgrunnen for ekteskapet, som han har fått vite av Gregers, begynner hun å pakke de varme klærne han trenger, lager mat og legger alt til rette for å blidgjøre han igjen.  Nora, på en annen side, har også sine taktikker for å blidgjøre sin ektemann, selv om de har tjeneste folk og hun ikke trenger å gjøre det praktiske rundt i huset. Hun blidgjør han ved å pynte seg, kle seg ut, fortelle han historier og danse og opptre for han. At hun er kjærlig og hensynsfull er det heller ingen tvil om. Det er ett utdrag fra boken jeg synes illustrerer det og hennes innsats og plass i familien veldig godt. Det vil jeg nå vil lese.

 

 

Det Gina er best til er retusjering.  Hjalmar er den som fremstår som fotografen, men det er Gina som faktisk tar bildet. Man si at familielivet fungerer på samme måte, Hjalmar ser ut til å gjøre ting, mens Gina faktisk gjør det. Grunnlaget ekteskapet er basert på har også en sammenheng med dette. Gina har på samme måte som hun retusjerer bildene i fotoforretningen, også retusjert bilde av livet deres sånn at det fungerer og ser best ut. Hun er veldig resignert og godtar alt som det er, uten å klage på tilværelsen. Gina lever på den livsløgnen som er bygget opp, akkurat som Nora lever på den løgnen hun har bygd seg opp, og prøver å legge det bak seg og være uanfektet av det. Det virker ikke som hun har noe ønske om at sannheten skal frem heller. Denne livsløgnen er veldig sentral i skuespillet, akkurat som den er i de fleste av bøkene Ibsen har skrevet. Dette temaet er en del av det mellommenneskelige Ibsen skriver om som gjør at hans bøker alltid er aktuelle, og aldri går av moten. En annen ting Henrik Ibsen får frem ved sin skrive måte er at hun ikke er veldig utdannet. Hun er veldig praktisk anlagt, men hun har en del ordkomikk. Det er flere situasjoner hvor hun prøver og bruke store ord, men med varierende utfall. Det er mange eksempler på dette, og et er hvor herrene sitter rundt bordet og snakker pent om Gina. Da hun hører det gir hun dem beskjed om ikke å sitte der å ”ressensére” om seg, i stedet for resonere som hun antagelig mener. På samme måte som Gina bruker ord feil gjør Nora det også.

 

Hedvig er det uskyldige barnet i stykket. Hun er 14 år, men blir på mange måter fremstilt som så mye eldre enn dette, selv om det ikke er tvil om at hun er ett barn. I forholdet til sin far er dette tydelig. På den ene siden er hun barn, med sin far Hjalmar som det store forbildet og idealet. Hun gjør til en hver tid alt for hans velvære. Hun har en veldig intuitiv innsikt i farens personlighet og bruker mye energi for at han skal være i godt humør og for at de skal ha det fornøyelig hjemme, noe som viser hennes voksne side. Det er en hel rekke tilfeller hvor hun gjør ting på eget initiativ, bla er det beskrevet en episode hvor hun overtar retusjeringen av noen bilder sånn at faren kan holde på med snekring på loftet i stedet, siden hun tror han blir mer lykkelig av det. Mer enn en gang i løpet av handlingen avverger hun hans lune humør for å holde det fornøyelig hjemme. På samme måte som Hedvig føyer sin far føyer Nora sin ektemann, noe som viser litt det samme forholdet mellom dem som med Hedvig og Hjalmar. Nora gikk på en måte fra sin egen far, til Helmer som overtok den rollen. Samtidig som Hedvig har all den innsikten og klokskapen til å føye sin far, så er hun ikke reflektert i tankegangen. Språket hennes viser også at hun er et barn. Hun bruker helt enkle ord og snakker klart med en barnestemme. Mange av Ibsens personligheter snakker i bilder, mens Hedvig snakker i klar tekst. Hun har levd ett veldig skjermet liv ettersom familien har dårlig råd og ikke kan sende henne på skole. Hun har blitt fortalt at det er pga sin øyesykdom at hun ikke kan gå på skolen siden de ikke vil at hun skal utsettes for noe som kan forverre situasjonen, og godtar dette. Det at hun ikke har skolegang fører til at hun har hatt veldig lite sosial omgang. De eneste hun møter er mor og far som hun bor med, samt fire andre venner av foreldrene som er innom. Kontakten med de jevnaldrende er helt borte, og hun utvikler seg derfor ikke på samme måte som dem. Selv om hun ikke får gå på skole er hun allikevel veldig glad i lesing og suger til seg alt av kunnskap akkurat som ethvert annet barn. Hun liker seg veldig godt på loftet hvor hun kan gjemme seg fra virkeligheten og være, som hun selv sier, ”på havsensbunn”.  Pga øyesykdommen blir hun også ekstra forkjælt av Hjalmar som synes det er forferdelig at hans uskyldige barn skal rammes av noe sånt.  Av alle personene i stykket er Hedvig den eneste uten noen komiske trekk. Gina har som jeg nevnte sin ordkomikk, mens Hedvig ikke har noe. Hun er den ”reneste” personen i stykket, godtar alt uten å gjøre store opprør som tenåringer flest gjør, har ingen sinneutbrudd og lyver heller ikke. Man kan vel si hun er den eneste som aldri gjør noe som ikke er akseptert av samfunnsnormene. Det at hennes skjebne er tragisk tvers igjennom kommer tydeligst frem på slutten hvor hun tar sitt liv for faren. For å hjelpe å illustrere dette vil jeg lese ett dikt av Johan Sebastian Welhaven som ofte blir brukt for beskrive Hedvigs situasjon.

En Vildand svømmer stille
ved Øens høie Kyst,
de klare Bølger spille
omkring dens rene Bryst.

En Jæger gaar og bøier
sig i den steile Ur,
og skyder saa for Løier
det smukke Kreatur.

Og Fuglen kan ei drage
til Redens lune Skjød,
og Fuglen vil ei klage
sin Smerte og sin Nød.

 

Og derfor taus den dukker
dybt i den mørke Fjord,
og Bølgen koldt sig lukker,
og sletter ud dens Spor.

I Søens dybe Grunde
gror Tangen bred og frisk,
derunder vil den blunde:
der bor den stumme Fisk.

Johan Sebastian Welhaven

 

Hedvig og svømmer på en måte stille rundt i leiligheten uten å ha noen kontakt med verden utenfor. Hennes personlighet er den reneste blant alle der. Hun blir skadeskutt akkurat som denne villanden og får ikke lenger søke ly i sitt rede, altså sin far som betyr så mye for henne. Dette er forferdelig for henne ettersom han er det store idealet. Allikevel klager hun ikke selv om hun er veldig lei seg for det. Hun skjønner ikke alt som skjer akkurat da siden hun er barn, men hun legger automatisk all skyld på seg selv for det hele og tror at det er hennes feil at faren ikke vil ha noe med henne å gjøre mer. Når hun da ble bedt av Gregers om å ofre sin villand som hun var så glad i for å bevise sin kjærlighet går hun på loftet, som for henne er havets bunn og dykker ned før hun tar sitt eget liv som anden i diktet av kjærlighet til faren.

 

Grunnen til at Hedvig tok sitt eget liv kan være mange. Hvis man ser på hennes personlighet som jeg har beskrevet den før vil hun jo gjøre alt for å fornøye faren, så kanskje hun bare gjorde det for å bevise sin kjærelighet til han. Men det er også en mulighet at hun gjorde det fordi hun tror han får det bedre hvis hun er død siden han nå har avstøtt henne, og derfor ofrer sitt liv.

 

Hun har heller ikke hatt noen kontakt med omverdenen, og begynner kanskje nå som tenåring og føle ett behov for det og er utilpass i tilværelsen sin der oppe i leiligheten. I bøkene hun leser får hun ett inntrykk av hvordan den virkelige verden egentlig er. Hun vet at de andre er på skole ettersom hun har vært der selv før, og vet også hvor gøy det er med jevnaldrende.  

 

Personligheten hennes er litt splittet mellom barn og voksen. Det kan være at hun som voksen tror at selvmord er den letteste og beste utveien, men at hun som det barnet hun er ikke helt ser konsekvensen og alvoret i det.

 

En annen grunn kan være at hun bare er ett barn, og barn som regel gjør som de blir fortalt. Når hun fikk beskjed av Gregers om å drepe villanden, kan hun ha blitt lei seg ved tanken av å måtte drepe den som hun var så glad i, og tenkt at hun selv ville vært et like godt, kanskje bedre offer.

 

Hedda Gabler

Hedda Tesmann er general Gablers datter. Hennes liv har vært flott så langt, og hun har vært bortskjemt og vant til å få det som hun vil. Guttene har stått i kø for henne pga hennes vakre utseende, og hun har virkelig svingt om seg. Da handlingen i skuespillet finner sted har hun akkurat kommet hjem fra en seks mnd lang bryllupsreise med sin ektemann Jørgen Tesmann. Hun angrer nå på ekteskapet fordi hun synes hun har giftet seg under sin stand, men kan selvfølgelig ikke trekke seg ut. Skilsmisse eller utroskap er helt uaktuelt fordi hennes største frykt i livet er, og har alltid vært, skandalen. Hun vil ikke gjøre noe så noen kan snakke om henne bak hennes rygg og se ned på henne, noe det vil føre til. Hun føler hun er best og vil ikke gjøre noe som kan forandre det, så skilsmisse eller utroskap går ikke. Vi kan her se en stikk motsatt tendens av den Nora har, som går ut i skilsmisse uten sin manns samtykke og sier at hun ikke bryr seg om hva andre mener, men trenger å gjøre ting for seg selv.  Ovenfor Jørgen føler Hedda seg svært hevet, sånn som hun gjør ovenfor de andre menneskene i skuespillet også. Hans nærvær er det verste hun vet, og hun hater at han rører henne. Under hennes barndom var det kun faren, General Gabler, som var tilstede ettersom moren hennes var død, og han har aldri gitt henne den type nærhet. Hedda er både modig, nysgjerrig og manipulerende, samtidig som hun er utrolig feig og redd. Utad virker det som om hun er en kjempe sterk kvinne som til en hver tid bruker sin kvinnelist og overtalelses evne til og få det som hun vil. Hennes nysgjerrighet fører også til at hun er ganske hensynsløs. Jeg tror også at hennes nysgjerrighet kommer av at hun kjeder seg enormt. Jørgens selskap kan hun ikke fordra, så bryllupsreisen var utrolig kjedelig. Når hun nå har kommet hjem er det meningen at hun skal være alene i det nye store huset, mens Jørgen holder på med sine studier, og dette er for henne en veldig kjedelig tanke. De få som kommer på besøk er de som får lide under hennes nysgjerrighet. Når hennes gamle skolevenninne Fru Elvested kommer på besøk bruker hun sin overtalelses evne til å få ut av Fru Elvested mye mer enn hun i utgangspunktet hadde tenkt å fortelle. Fru Elvested forteller at hun og Eijlert Løvborg kanskje har et forhold på gang, eller at hun i alle fall håper det. De har skrevet en ny bok som han skal gi ut, og han er i byen nå. Hedda er grusom mot Løvborgs beundrer, Fru Elvested. Allerede i skoledagene truet hun med å svi av henne håret. Den samme kvelden var Eijlert på fest med Jørgen, hvorpå Eijlert drikker seg full og mister manuset han alltid har med seg. Jørgen finner det og gir det midlertidig til Hedda. Hun vet hvor mye manuset betyr for Thea som hun er så missunelig på for forholdet til Eijlert, et sånn forhold hun vet hun selv aldri vil få. Så i stedet for å svi håret hennes svir hun nå hennes barn, dvs. brenner den boken Thea har skrevet sammen med Eilert. Hedda har ett veldig behov for å ha kontroll over alt. Hun er nå blitt gravid, uten at det er offentlig gjort og folk vet det. Dette gjør at hun mister kontrollen hun er så avhengig av ettersom hun er vant til å bruke sin kvinnelist og skjønnhet til å få det som hun vil, noe hun ikke kan som gravid siden gravide ikke ble sett på på den måten da. Siden hun begynt å miste kontrollen så hun for seg at Eijlert Løvborg kunne dø for henne og ta ett ærefult selvmord. På den måten ble man veldig fri, noe hun verdsatte høyt. Hun ga han pistolen og oppmuntret han til å gjøre det på den rette måten med ett skudd i pannen sånn at hun kunne dø og bli fri gjennom han. Litt av poenget var også at han skulle dø for henne, ikke for Fru Elvested som hun var så sjalu på. Også i ”Ett dukkehjem” så vi noe lignende. Nora ville at Dr Rank skulle dø for henne sånn at hun kunne redde sitt skinn. Dette ærefulle mordet Hedda hadde sett for seg skjedde imidlertid ikke da han tok sitt liv på ett horehus, men Assessor Brack skjønte hva som hadde skjedd og Heddas innvirkning på mordet. Han truet med å avsløre skandalen, noe Hedda er livredd for. Betingelsen for at han ikke skulle gjøre det var at skulle få forbli Heddas faste husvenn og komme innom hverdag, og for Hedda var det helt utenkelig å binde seg til det og være ufri. Til slutt tar hun selvmord.  

 

Hva er grunnen for Heddas selvmord? Det kan se ut som hun har et perfekt liv for de utenforstående. Hun har en flott ektemann, det nye huset hun har sagt hun ønsket seg, et barn på vei og personer som bryr seg om henne.  Men for Hedda er virkeligheten en helt annen. Jørgen, som hun er gift med, kan hun jo ikke holde ut. Hun klarer ikke nærkontakt og blir utilpass bare han er i rommet. Ettersom hun også er så redd for skandalen kan hun jo selvfølgelig ikke skille seg fra han, og ser kanskje et selvmord som den beste utvei for å bli kvitt han og slippe å leve ett liv med han.

 

Huset hun bor i nå er heller ikke det hun ønsket seg, det var bare noe hun fant opp litt tilfeldig en kveld hun og Jørgen var ute å gikk for å holde samtalen i gang. Det gir henne for lite av sitt gamle liv, og både tante Julle og assessor Brack er for involvert i livet hennes der. Hun føler seg utilpass og kjeder seg, noe som kanskje støttet opp om beslutningen om å ta sitt liv.  

 

Jeg har forklart hvordan hennes forhold til Eijlert Løvborgs død var, og at hun i sine tanker skulle dø en ærefull offerdød gjennom han, noe som ikke skjedde. Hans død var alt annen en ærefull og hennes plan slo helt feil. Hun hadde pistoler selv, og måtte nå kanskje ta det ærefulle selvmordet før skandalen skjedde og noen kunne snakke om henne.

 

Som jeg har sagt var hun utrolig redd for å binde seg. Det kan hende at hun så det uutholdelig å leve nå som assessor Brack truet med å fortelle om skandalen siden han visste om Heddas innvirkning angående Eilerts mord.

 

Det at hun nå er gravid kan også gjøre at hun så seg nødt til å ta sitt liv. Hun hater nærhet, og vet at det må til for å bli en god mor. Hun liker heller ikke å være bundet, noe hun vil bli til den lille babyen. Babyen vil også forsterke hennes ufrie forhold til Jørgen, noe hun selvfølgelig ikke ville.

 

Oppsummering:

Som en siste ting før jeg sier takk for meg vil jeg bare avslutte det hele kort med å si at alle de tre kvinneskikkelsene, og Nora, har en hel del likeheststrekk. Grunnene til at Hedvig og Hedda tok selvmord basert på personligheten deres kan ha vært mange, men jeg tror at for Hedvigs del var det kjærligheten til faren, og den tunge skuffelsen det er som barn å bli avvist av sin far som gjorde det store utslaget, mens det trekket som veide mest hos Hedda er hennes frykt for skandalen, altså at noen skal snakke stygt om henne. Jeg tror også at Ibsen med Hedvigs offerdød ville vise hvordan det så ofte går med de gode menneskene i møtet med en ussel virkelighet.

 

Det var det jeg hadde å si, takk for oppmerksomheten.