For rundt 2500 år siden begynnte en stor mann å vandre rundt som asket i det som i dag heter Nord India.Det var i seg selv ikke så enestående, for det var også andre som søkte åndelig frigjøring i ensomheten i skogene. Men denne mannens søken førte til svar som har vært overlevert fra generasjon til generasjon, og som i årenes løs har vært videreutviklet, fortolket og gjenfortolket slik at de tilslutt har dannet en av de mest storslåtte av verdens religiøse tradsjoner.

Det hele startet som sagt med at Siddharta Gautama, en rikmannssønn, ble født. Siddharta s fremtid ble spådd ved to anledninger, og begge gangene kom det samme svaret. Han ville enten bli en konglig enehersker med stort ry i alle land for sin makt og rettferdig her, eller en buddha som levde et religiøst liv og arveidet for å frigjøre menneskene ved  lede dem frem til innsikt. Hvis han levde som verdslig husstandsleder ville han bli en stor konge, hvis han forsaket verden, ville han bli en Buddha. Kong Shuddhodana fikk høre at hvis han ville forsikre seg om at sønnen skulle bli konge, måtte han sørge for at sønnen aldri fikk se livets elendigheter. Derfor bygde han tre palasser for prinsen og satte vakter rundt dem som skulle passe på at sønnen ikke fikk oppleve menneskelivet slik det virkelig var. Alt gikk etter planen helt til Siddharta var 29 og giftet seg med Yashadhara. Da ønsket han å se seg om utenfor palasset. Kongen forsøkte å snakke han fra det, og da han ikke klarte det gav han ordre om at byen skulle ryddes for alt som kunne virke ubehagelig på kongesønnen. Under dikke fire utfluktene, som er kjent som de fire syn, møtte Siddharta alderdommen, sykdommen, døden og en asket som søkte en metode til å overvinne slike lidelser. Dette gjor de han dypt beveget og han avgav et hellig løfte på at han skulle oppgi sitt liv som prins og søke sannheten om menneskets tilværelse. Etter å ha fattet sin beslutning vendte han tilbake til åalasset hder han fikk vite at han hadde fått en sønn. Men han fant ingen lykke i dette og alle forsøk på å underholde han mislyktes. Han var ikke interessert og sovnet under en dans. Da han senere våknet ble han skremt av de sovende danserinnene og bestemte seg for å dra.

Under normale forhold ville det ha vært umulig å forlate palasset p.g.a alle vaktene, men han fikk hjelp av guder. En gud åpne porten uten å knirke, en annen gjorde av hovene til hesten ikke lagde lyd. Senere når de var utenfor byen forlot Siddharta hesten sin Kathanka og tjeneren og boddhisatvaen Chandaka. Siddharta kuttet av seg håret og kastet det opp i luften mens han sa "Hvis jeg skal bli en buddha, så la det bli værende i luften: hvis ikke, så la det falle til jorden. Guden Indra plukket opp håret og la det i et skrin. Guden Brahma gav Siddharta tre safranfargede drakter, en almisseskål, en barberkniv, en nål, en sil, belte, vannfilter og en vandrestav. Så begynnte han å vandre rundt.

Han forsaket alle jordiske gleder, brøt alle bånd til samfunnet og begynnte på vandringen i skogen for å søke frelse, men han forstod til slutt at forsakelsen i seg selv ikke kunne føre til lidelsens opphør. I sin søken etter frelsen slo boddhisattvaen lag ned fem asketer som drev med strenge åndelige øvelser i håp om å vinne frem til den endelige innsikten. Sammen med de lærte han å tåle den strengeste selvpinsel, men han ble så svak og skrøpelig av sulten og smerten. Tilslutt innså han at det ikke var noe å vinne med en så eksprem praksis. Gudin Indra viste ham at hvis strengene på en lutt er altfo stramme, vil de briste, men hvis de er altfor slakke, vil de ikke gi lyd fra seg. Det er vare når de er passe spent at de vil gi lyd fra seg. Siddharta forstod at det samme måteholder er nødvendig for menneskenes åndelige praksis og beslyttet å oppti det nytteløse livet som streng asket. Han tok et bad og spiste. Da de andre så det forlot de ham. Etter seks år med forskjellige erfaringerbestemte han seg for å bruke sin egen metode.Ved elven av Nairanhan mottok ha nsom offer et måltid av kok ris og melk av den unge piken Sujata. Han hadde nå hatt en drøm med forvarsler. Han delte måltidet opp i 49 biter, en for hver dag han skulle meditere. Etter å ha orientert seg etter de fire himmelretningene satte han seg ned under Bodh Gaya treet i Ganges dalen og avla hellig ed på at han ikke skulle røre seg før han hadde nådd frem til full og endlig opplysning.

Det er sjeldent at en person når full innsikt og når en person faktis oppnår det så sendes det sjokkbølger gjennom universet. Mara, den største av alle demoner, merket at Siddharta var iferd med å frigjøre seg fra hans maktgrep og samlet sine tropper for å skremme bodhisattvaen vort fra meditasjonsstedet under opplysningens tre. Den føngelde striden, der Mare ble overvunnet er en av de store berettningene i buddhistisk tradisjon. Mare angrep han med ni naturkrefter, men virvelvindene døde bort, flygende steiner og flammende soyd ble til lotusblomster, skyer av sand og aske ble til duftende sandeltre. Rasende vedte Mare seg til den kommende buddhaen og forlangte å få sitteplassen hans. Siddhata svarte"Du har verken praktisert de ti fullkommenheter eller forsaket verden eller søkt sann kunnskap pg innsikt. Denne sittepøassen er ikke ment for deg . Det er vare jeg som har rett til den". I alvorlig sinne kastet Mara sin knivskarpe diskos mot den kommende buddhaen, men den ble til en blomsterkrans på hoden til Siddharta.Siddharta var nå blitt en buddha og det brøt ut en jordskjelv og demonene flyktet.

Buddha visste fra egne erfaringer at lykke ikke kommer fra stor luksus eller fra harde prøvelser. Han lærte folk å følge en midtre vei mellom disse to ytterlighetene. Ved p følge denne veien kunne folk overvinne grådighet og begjær og de sorgene de førte til, og leve klokere og mer omsorgsfullle liv. Den midtre veien kalles også den edle veien med åtte stadier. De åtte eikene i DHARMA-hjulet representerer de åtte stadiene på veien. Disse stadiene er ikke adskilt men fungerer sammen. De åtte stadiene er : rettforståense, rett holdning, rett tale, rett handling, rett arbeid, rett andstrengelse, rett oppmerksomhet og rett meditering. Disse "reglene" er ment som en hjelp på vegen til Nirvana.

Noe annet som er viktig er de fire edle sannhetene. De utgjør den viktigste delen av Buddhas lære. De er 1= Livet er fult av lidelser, 2= Lidelser kommer av begjær, 3= Det er en måte å ende lidelsen på, 4= Den midtre veien er middelet til å gjøre slutt på lidelsen.

Det finnes mange forskjellige veier av buddhismen. De viktigste er Theravada og Mahayana. Theravada er den mest "vanskelige" måten. De bor i koster og følger den eldste læren. Mahayana buddhistene bor ikke i kloster og de følger en litt "modifisert" utgave av buddhas regler. Dette kan du leser mer om på "utbredelse".

Buddhistene beroftest alene i hjemmet, eller som meditasjon sammen med andre buddhister i en gruppe, men de ber/meditereralltid forranen helligdom som inneholder et bilde av Buddha eller av en boddhisattva omgitt av røkelse eller blomster.

I kristendommen har vi de ti bud, mens de i buddhismen har de fem rettesnorer. De er som følger: 1=Ikke skade eller drept noe levende. (P.g.a dette velder noen buddhister å bli vegiterianere), 2=Ikke stjele eller ta noe som ikke blir gitt frivillig, 3=Kotrollere seksuelle begjær, 4=Ikke fortelle løgner, 5=Ikke drikke alkohol eller ta narkotika.

Buddhistene tror ikke på nien allmektig gud som skapte verden eller som skal frelse dem. Mahayana buddhistene tilber bodhisattvaer som er perfekte og gudelignende skikkelser som har oppnådd oppvåkning og derfor kunne gåt inn i nirvana. I stedet verger de å bli gjenfødt og å forbli i berden for å hjelpe andre mennesker med å overkomme sine problemer og selv oppnå oppvåkning.

Buddhismen er spredd over hele verden med sine ca 400 mill tilbedere.

Da Buddha merket at døden nærmet seg samet han sine disipler og spurte om de hadde noe de lurte på. Inge sa noe. Det siste han sa var"Alle sammensatte ting vil falle fra hverandre. Vær flittige i deres streben". Så la han seg ned på sin høyre side melllom to sal trær og begynnte å meditere seg inn i de mange stadiene av sin engelige og fullstendige utslokning (paranirvana). Deretter ville han aldri mer bli gjenfødt. Budhas kropp ble kremert, og i sammsvar med hans ønske vle levningene av den delt mellom mennesker og guder .Det ble bygt 8 stupaer over relikviene hans.