FORDYPNINGSOPPGAVE I NORSK:

PROBLEMSTILLING:

HVORDAN PRESENTERER LARS SAABYE CHRISTENSEN SAMFUNNSINSTITUSJONER I HERMAN OG BEATLES SAMMENLINGNET MED HVORDAN DE ER I DAG?

Av: Lars Myrvoll

Innholdsfortegnelse
INNLEDNING                                                                                                                    3

LARS SAABYE CHRISTENSEN                                                                                      4

HERMAN                                                                                                                            4

BEATLES                                                                                                                            5

HOVEDDEL                                                                                                                       7

familie og venner                                                                                                                  7

skole                                                                                                                                     8

arbeidsliv                                                                                                                              8

rettsvesen                                                                                                                              9

helsevesen                                                                                                                             10

KILDER                                                                                                                              11

internettkilder                                                                                                                       11

bilder                                                                                                                                    11

Innledning
Jeg har valgt å skrive om Lars Saabye Christensens forfatterskap og har sammenlignet samfunnsinstitusjoner sånn de blir presentert i to av bøkene hans, som omhandler 60- og tidlig 70-tallet, med hvordan samfunnsinstitusjonene er i dag. Jeg valgte å skrive om Lars Saabye Christensen fordi jeg syntes han virket som en spennende forfatter som er kjent for å ha veldig gode bøker. Som bøker har jeg valgt den romanen han slo gjennom med, Beatles (1984), og en annen roman han skrev litt senere som har blitt rost av kritikere: Herman (1988).

Jeg ønsket å se om jeg kunne, ved å sammenligne to skjønnlitterære bøker, danne et bilde av samfunnsinstitusjonene på 60-tallet. Ved hjelp av utdrag fra bøkene og drøfting av utdragene har jeg prøvd å vise typiske trekk av datidens samfunnsinstitusjoner.

Først i oppgaven har jeg skrevet litt om Lars Saabye Christensen og de to bøkene jeg har valgt. Hoveddelen har jeg delt inn i fem forskjellige deler – fem forskjellige utvalgte samfunnsinstitusjoner: Familie og venner, skole, arbeidsliv, rettsvesen og helsevesen.

Lars Saabye Christensen
Lars Saabye Christensen er en dansk/norsk forfatter som har bodd i Norge hele livet og skriver på norsk. Han ble født i 1953 og vokste opp på Skillebekk og har studert litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og idéhistorie. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly i 1976 og mottok for denne Tarjei Vesaas Debutantpris. Et år senere kom han med sin første roman, Amatøren. Gjennombruddet hans kom med Beatles i 1984 som ga ham Cappelenprisen. Lars Saabye Christensen har skrevet en rekke dikt og skuespill, samt flere filmmanuskript, men han er mest kjent for å skrive romaner og noveller. Noen av bøkene han er mest kjent for å ha skrevet er Beatles, Herman og Halvbroren (2001) For Halvbroren fikk han en rekke priser, blant annet Brageprisen, Nordisk Råds Litteraturpris og Bokhandlerprisen.

 Herman
Romanen Herman handler om 10 år gamle Herman Fulkt som får en sykdom som gjør at han mister alt håret. Han tar det veldig hardt og blir redd for å vise seg i offentlighet. Han har en far som er kranfører og som han ser veldig opp til. Til tross for det blir han svært nervøs når han skal få være med opp i heisekrana, noe som delvis er grunnen til hårsykdommen. Boka er skrevet i 3. person og vi får innblikk i tankene til Herman. Boka er delt inn i tre deler: høst, sommer og vår. Om høsten begynner han å merke at han mister håret. Mesteparten av handlingen foregår på vinteren. Bestefaren til Herman er Hermans bestevenn. Han forteller Herman historier og Herman følger nøye med. På juleaften dør bestefaren.

Herman er særdeles usikker på seg selv og håret sitt og han bruker alltid en lue. Av «Tjukken», frisøren, får han en parykk fra Afrika med ekte menneskehår. Mens han venter på parykken får han en annen parykk som han ikke er noe særlig fornøyd med:

«Han sitter på rommet sitt, tar av seg luen og plasserer parykken forsiktig på hodet. Den strammer rundt nakken og pannen, og klør ved begge ørene. Men det er kanskje meningen.»

Våren handler mye om at Herman aksepterer seg selv og innser at han er den han er. Han setter seg ved speilet inne på foreldrenes soveværelse og sier: «- Du og du! Og bestefar er bestefar selv om han er død. - Og Herman er Herman og ingen andre! Det skal jeg love.»

Herman som person er litt veslevoksen og kommer med mange kjappe, litt småfrekke kommentarer når han er misfornøyd. Jeg tror bokas budskap er at man skal akseptere og være seg selv; ingen er like og du skal ikke måle deg etter andre.

 Beatles
Beatles er en oppvekstroman som handler om oppveksten til fire gutter fra de er 13 år gamle i 1965 til de er 20 år gamle i 1972. Boka er fortalt i jeg-form fra hovedpersonen Kim Karlsen sitt perspektiv. Han forteller historien fra familiens sommerhus på Nesodden i 1972 når han er 21 år gammel. Kim og de tre vennene hans, Ola, Seb (Sebastian) og Gunnar og er helt gærne etter The Beatles og har til og med gitt hverandre kallenavn etter personene i Beatles, Paul (Kim), Ringo (Ola), George (Seb) og John (Gunnar). Boka har tre deler delt inn i til sammen 21 kapitler. Alle kapitlene har navnet på en The Beatles-låt, et The Beatles-album eller en låt av ett av medlemmene i The Beatles avhengig av hva gruppen ga ut på den tiden handlingen i kapittelet skjer. Kapitlene har også en årstid og et årstall bak navnet på kapittelet som indikerer når handlingen skjer.

Den første delen er den lengste delen, selv om den ikke varer over lengst tid. Den varer fra vår 1965 til sommer 1967. I starten samler de på bilmerker, men slutter raskt når foreldrene deres begynner å snakke om tyveri av bilmerker. Her møter han også sin første kjærlighet, Nina. De blir sammen. Nina flytter til Danmark, men de er fortsatt sammen og sender brev til hverandre. Broren til Gunnar, Stig, er veldig venstreradikal og de fire guttene ser veldig opp til han, de er ganske venstreorienterte de og. Han er også den som får dem på idéen om å starte band, en idé som ligger i bakhodet deres gjennom hele boka, men som de til slutt må gi opp.

I den andre delen finner Kim sin andre kjærlighet, Cecilie, og blir etter flere flaue opplevelser i fylla sammen med henne, selv om han ikke er helt ferdig med Nina. Kim er litt av og på med begge to ut hele boka. Guttene begynner på forskjellige gymnas og faller litt fra hverandre. Sebastian havner på kjøret og sitter for det meste alene i leiligheten og doper seg, Ola får seg jobb, Gunner blir mer og mer radikal og Kim suser egentlig bare rundt uten å gjøre noe spesielt.

I tredje del havner Kim også på kjøret etter han har flyttet inn i Sebs gamle leilighet. Han vet heller ikke helt hva han skal gjøre her. Han får etter hvert et nervøst sammenbrudd, uten at jeg helt følte at det ble gitt en tilfredsstillende forklaring på hvorfor, og havner på Gaustad Sykehus. Når Kim ligger på sykehuset skrives bare tankene hans, han smaker litt på et ord før tankene farer videre til et nytt ord. Helt på slutten av boka kommer hele gjengen sammen igjen for første gang på lenge ved av at de kidnapper Kim fra Gaustad Sykehus.

Jeg synes det var en veldig bra bok som definitivt er verdt å lese. Jeg tror bokas budskap er at du har alltid venner som stiller opp for deg selv om du havner på kjøret eller havner veldig lang nede og kanskje mister troen på deg selv.

Hoveddel
Familie og venner
«Jeg kan tydelig høre singelen knaser under skoa der vi lusker over Vestkanttorget, jeg kan føle den yre svimmelheten etter et magadrag, og ennå kan jeg kjenne albuen til Ringo som treffer meg mjukt i siden, og vi stanser på rekke og rad alle fire, og John peker på en svart, blankpolert Mercedes som står parkert utenfor Naranja.                                Det var George som først sa noe. Han sa:                                                                 - Den er din, Paul»

Vennskap beskrives veldig annerledes i bøkene hvor handlingen foregikk på 60-tallet sammenlignet med hvordan det beskrives i dag. I Beatles er de sammen nesten hver dag og hører på plater. De går også turer om kvelden i Oslos gater og jeg synes at Lars Saabye Christensen får frem det sanseinntrykket de får når de går og hører på plater spilles gjennom åpne vinduer. Kim har ganske god dialog med foreldrene, men man merker at hierarkiet innad i familien er fremstilt annerledes i en bok om 60-tallet enn det er i dag. Faren til Kim jobber i banken og forsørger familien, mens moren er hjemmeværende. Litt uti boka blir banken der faren jobber ranet og faren blir truet med å bli skutt, selv om det blir uklart om han som rante banken viste noe våpen. Det virker som om faren lurer på om han er feig siden han aldri så noe våpen. For faren virker dette veldig vondt og han blir veldig fjern. Han får seg etter hvert en fugl, Pym, som han kommuniserer mer med enn familien. Selv om vi ikke vet hva faren tenker kan vi ikke utelukke at dette kan være en psykisk lidelse i form av posttraumatisk stresslidelse eller depresjon. Moren til Kim skjønner ikke hva dette er og blir svært frustrert. At ingen plukker opp at dette kan ha vært en veldig traumatisk opplevelse for ham, kan si noe om helsevernet og om hvor lite kunnskap folk hadde om dette temaet da.

Herman har ikke veldig mange venner, men han har et veldig rørende vennskap med bestefaren. Bestefaren til Herman har levd et langt liv og venter egentlig bare på å dø. Før han gjør det forteller han Herman historier fra krigen og fra hans ungdom. Både moren og faren til Herman er ute i jobb, faren jobber som kranfører og moren jobber i en kolonialbutikk, datidens dagligvarebutikk.  Siden sykdommen til Herman kan komme av nervøsitet føler faren til Herman veldig skyld når han finner ut at den til Herman kan komme av at Herman var nervøs for å gå opp i heisekrana.

Det er tydelig at venne- og familierelasjoner er på fremstilt veldig annerledes på 60-tallet i forhold til i dag. Likestilling var et mye mindre tema og faren er helt klart familiens overhode. Jeg tror at venner da var flinkere til å finne på noe sammen enn venner i dag. Da måtte man være med hverandre for å snakke sammen, mens man i dag kan kommunisere via internett.

Skole
Skolen på 60-tallet sånn den er fremstilt i Herman og Beatles er betydelig annerledes. Det var et mye større skille mellom elever og lærere hvor elever ikke fikk lov til å si imot de lærerne hadde sagt.

            «- Nå skal du klatre opp i tauet til du treffer taket med det lille hodet ditt.                        Herman hvisker: - Det lar seg nok ikke gjøre.                                                            Egget bøyer seg ned og viser fram samtlige tenner.                                                                     - Jeg hørte ikke hva du sa, Herman.                                                                                     - Lar seg ikke gjøre.                                                                                                              - Lar seg ikke gjøre? Sier du det? Hvorfor lar det seg ikke gjøre, Herman?»

I dette utdraget fra Herman ser man hva som skjer når Herman sier i mot gymlæreren deres. Det er tydelig at hierarkiet på skolen har forandret seg fra at lærerne bestemte alt til at elevene også har noe de skulle ha sagt.

I både Herman og Beatles har de kallenavn, som en kan se i utdraget over, for lærere og medelever. Det kan tyde på at kallenavn var mer vanlig på 60-tallet. De fleste kallenavnene i Herman og Beatles har en negativ valør, men noen av kallenavnene er for å vise tilhørighet til en gruppe, som for eksempel at de fire mest sentrale personene i Beatles blir kalt opp etter medlemmene i The Beatles.

Det er i begge bøkene bare menn som jobber som lærere, mens det er bare kvinner som jobber som rengjøringspersonell. Dette viser at, som jeg skrev tidligere, likestilling var et mye mindre tema da.

Arbeidsliv
Arbeidslivet kan kjennetegnes ved flere ting som økonomi, yrkesvalg, sikkerhet for arbeidstagere. I Herman jobber moren på kolonialbutikk, som var et ganske vanlig yrkesvalg for kvinner på den tiden, og faren jobber som kranfører, et yrke som ennå er mannsdominert. Herman vokser opp i et typisk norsk arbeiderklassehjem på 60-tallet. De har ikke telefon, noe som moren til Herman er litt flau over, og de er ikke nevnt noe om at de har bil i boka. Kim derimot vokser opp i småborgerskapet.  Siden han og gjengen er ganske venstreorientert og vokser opp på vestkanten, er de veldig uenige med mange på skolen og blir flere ganger kalt skjellsord som «jævla kommunist» og liknende. Faren til Kim er banksjef, mens moren er hjemmeværende, noe som ikke var en uvanlig arbeidsfordeling på den tiden.

«Jeg telte over lappene jeg hadde samla opp og ga henne. Det var 28 i alt, en bra             uke likevel.                                                                                                                  Hun fant fram tiere fra en lomme i skjørtet og det var to kroner for mye:                                 - Siden du er så rask og flink, sa hun og klappa meg på hue.»

Siden Herman bare er 10 år gammel og romanen bare varer i litt under et år, har ikke han noen jobber, men Kim har noen jobber i løpet av Beatles. Først jobben hans var som et blomsterbud for en gammel dame som het fru Eng. Denne jobben har han når han er rundt 14 år gammel. Han orket etter hvert ikke å bo hjemme hos moren og faren og flyttet inn i Sebs gamle leilighet. Han gikk fort tom for penger og begynte å jobbe som gartner. Det var en kort karriere som endte relativt fort etter at han hadde røyket hasj på jobb. Kim, Gunnar og Ola jobbet også sammen i Majorstua Flyttebyrå når de skulle samle opp penger for å dra til Frankrike for å finne Seb. 

Rettsvesen
            «Jeg svingte greipet over meg.                                                                                             - Jeg er gartner! hylte jeg.                                                                                                     Det var plutselig en bråte rundt meg. De stod i halvsirkel og nærma seg sakte. Jeg     holdt greipet foran meg og rygga mot en busk. Schæferen lå flat langs bakken og     sikkelet blinka i sollyset. Så var de over meg, og mer husker jeg ikke før jeg lå på          magen i svartemarja, med armene låst på ryggen.»

Dette er også et tema som Herman ikke har noen erfaringer med. Kim har bare en erfaring med rettsvesenet, når han jobber som gartner i Slottsparken. Han tar seg en pause fra jobben og røyker hasj med noen tidligere klassekamerater. Han legger seg ned under et tre og sovner. Kim våkner av at politiet kommer og arresterer den gjengen han hadde røyka med. Han blir selv slengt ned i bakken. Han havner i «svartemarja» (politibilen) og de sparker og presser ham mot gulvet i bilen, mens de drar litt utenfor byen. Der anklager de han for besittelse av hasj. De lar han gå, men før de gjør det, klipper de vekk alt håret hans. Kim blir forståelig veldig sint av dette, og spytter «snutkødden» i ansiktet. Da begynner politiet og slå og sparke han før de til slutt dumper han utenfor Oslo, skamklipt og mørbanket.

Jeg tror ikke dette er et representativt tilfelle for det norske politiet på 60-tallet, men uansett ville politiet aldri sluppet unna med dette i dag. På denne måten kan man anta at politiet i dag er på likere linje med alle andre ovenfor loven. 

Helsevesen
            «- Fulkt neste!                                                                                                                       Moren må hale ham inn på kontoret, døren blir lukket, og det er ingen vei tilbake. I det        nærmeste hjørne står en sykesøster som hoster hele tiden og prøver å smile samtidig.          Det er vanskelig. I det andre hjørnet står et skap med nyslipte sverd og bandasjer. I det tredje hjørnet står en madrass som er pakket inn i papir. I det siste hjørnet står Herman.   Han står ikke helt støtt. Det eneste som er hyggelig å se på er den grønne planten i            vinduskarmen, den velter opp av blomsterpotten som en palme uten stamme.»

I både Herman og Beatles har hovedpersonene sterke opplevelser med helsevesenet. Mesteparten av Herman omhandler jo at han får en sykdom. Man får inntrykk av at Herman ikke synes noe særlig om legen, at han blir litt nervøs av å være rundt ham, som i utdraget over når Herman er for første gang hos legen: «Han står ikke helt støtt». Det er ikke uvanlig at barn er skeptiske til legen, men at for Herman kan legen i stor grad bli et tegn på sykdommen.

I Beatles er Kims sitt møte med helsevesenet ikke i form av å dra til legen på grunn av en sykdom, men at han blir lagt inn i bevisstløs tilstand på Gaustad sykehus, et psykiatrisk sykehus, som 20-åring etter at han får et mentalt sammenbrudd. Som jeg har skrevet tidligere, følte jeg at det ikke ble gitt et tilfredsstillende svar på hvorfor han fikk et mentalt sammenbrudd, men det kan tenkes at han var ruset siden han fikk sterke hallusinasjoner om tidligere bekjente som hadde dødd eller som det er uvisst hva som hadde skjedd med.

Den tiden Kim ligger på sykehuset beskriver Lars Saabye Christensen som svært kjedelig for Kim. Kim ligger mye på sykesenga og tenker. Han lar tankene fare. Jeg synes Saabye Christensen er flink til å skildre hvordan Kim opplever sykehuset.

Når Kim og vennene hans er 13 år gamle har Kim en opplevelse som kan hinte om hans kommende psykiske problemer. De har vært på fisketur og han ser 10 til 15 personer som går på rekke, skalla med blek, nesten blåaktig hud, mørke øyne, og med vakter foran og bak, «gærningene fra Gaustad»:

«Da kom det noen mot også, et merkelig følge, ti femten mann, alle var likt kledd, og de hadde barbus og dype, mørke øyne og bleik blå hud. Foran og bak gikk to mannfolk som ikke ligna på de andre i det hele tatt, de hadde annerledes klær og så passe kraftige ut, ligna mer på vakter. De passerte oss uten å hilse, de så ingen steder, hendene deres var grå knuter og det eneste jeg hørte var subbingen fra føttene.»

Syv år senere, når Kim er 20 år og er innlagt på Gaustad sykehus, er han selv en av «gærningene»:

«En dag fikk jeg være med på tur. Vi var en ganske sjaber gjeng som lunta oppover mot Sognsvann, forbi jordene. To pleiere gikk foran og bak horden. Sommeren var i siste fase. Matt. Måtte være august. Beina var tunge å få med. Vi slepte oss langs veien. Da så jeg dem plutselig. De kom mot oss. Fire gutter med stenger over skuldrene og svære fiskevesker. De sakna farten og var stille da vi passerte dem. Jeg snudde meg. De hviska sammen og så etter også.                                                             Den kvelden fikk jeg ikke sove.»

Selv om datidens helsevesen sannsynligvis hadde de beste hensikter i sin behandling av psykisk syke, var det flere ting som kunne tyde på at helsevesenet da prøvde å «annerledesgjøre»  pasienter med psykiske lidelser; i utdraget over hvor pasientene går på rekke og rad med pleiere foran og bak, i like klær med «barbus». Sannsynligvis tenkte guttene som så Kim og hans medpasienter det samme som Kim tenkte syv år tidligere: «Gærningene fra Gaustad.

Det er ingen tvil om at helsevesenet har forandret seg mye på nesten 50 år, og at helsevesenet om 50 nye år, kanskje vil se tilbake på noen av dagens behandlingsformer med skepsis. Disse to eksemplene tydeliggjør at datidens psykisk syke virket annerledes, mens det i dag blir brukt mye mer ressurser på å inkludere dem i samfunnet.

Avslutning
Gjennom to romaner fra Lars Saabye Christensens forfatterskap har jeg forsøkt, med utdrag fra begge bøkene, å vise hvordan viktige samfunnsinstitusjoner har forandret seg fra 60-tallet til i dag. For meg virker det som at de fleste samfunnsinstitusjonene jeg har tatt for meg har forandret seg i stor grad.

For eksempel har venne- og familierelasjoner endret seg i form av at familiehierarkiet er mindre tydelig i dagens samfunn enn det var da. Man har i dag mye lettere tilgang til venner via sosiale medier og internett, men kanskje er samværsmåten en annen.

I skolen har også hierarkiet forandret seg; lærerne og elevene er mye likere stilt og elevene har også en mening som er verdt å høre. Kanskje er det slik at mens 60-tallets elev var en passiv tilhører er dagens elever kanskje mer en aktiv dialogdeltaker.

Jeg tror at arbeidslivet i dag er i større grad aksepterende ovenfor andre kulturer og etniske identiteter, selv om det fortsatt er en vei å gå (det er viktig å huske på at på den tiden var Norge et nesten totalt etnisk norsk samfunn som hadde lite kunnskap om andre kulturer). Arbeidslivet den gang var også skeptisk til å ansette kvinner, noe som har forbedret seg.

Rettsvesenet er kanskje den samfunnsinstitusjonen som har forandret seg minst siden 60-tallet. Rettsvesenet har fortsatt veldig hierarkisk struktur, men har også på flere områder forandret seg til det bedre; ville politiet i dag komme unna med å skamklippe en arrestant?

Helsevesenet er blant de samfunnsinstitusjonene som har mest fornyet struktur sammen med skolen. Det kan nok tenkes at helsevesenet har måttet fornyes i takt med samfunnets utvikling og endrete menneskesyn.

Jeg synes det har vært spennende og lærerikt å jobbe med fordypningsoppgaven. Jeg føler jeg har lært mye om samfunnsinstitusjoner av å diskutere med mine foreldre som har vokst opp på 60- og 70-tallet.

Kilder
Saabye Christensen, Lars (1984): Beatles. Cappelen forlag.

Saabye Christensen, Lars (1988): Herman. Cappelen forlag.

Internettkilder
Internettkilde 1: Lars Saabye Christensen https://www.cappelendamm.no/forfattere/Lars%20Saabye%20Christensen-scid:368

Internettkilde 2: Lars Saabye Christensen https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Saabye_Christensen

Bilder
Forsidebilde: Lars Saabye Christensen  https://fotografforbundet.no/wp-content/uploads/2014/09/14541-lars-saabye-christensen-av-hans-jrgen-brun2.jpg

Side 4: Herman https://www.cappelendamm.no/sek-asset/external-resources/highres/product/9788202128647.jpg

Side 5: Beatles https://www.cappelendamm.no/sek-asset/external-resources/highres/product/9788202286408.jpg