Ingvar Ambjørnsen
Innhold:
Presentasjon.
Problemsilling.
Innledning.
Ingvar Ambjørnsen.
Sjangeren.
Noveller er vanskelig.
Hovedboka, 23 salen.
Gullgruven.
Som to dråper vann.
Små fakta.
Pelle og proffen.
Handlingen i Pelle og proffen bøkene.
Utgivelser.
Priser.
Kildehenvisning.
Presentasjon!
Hvem prosjektet skal være om:
- Som du allerede vet så skal jeg ha dette prosjektet om Ingvar Ambjørnsen.
Hvorfor valgte jeg akkurat han:
- Først så viste jeg ikke hvem jeg skulle velge til dette prosjektet, for det var nødt å være en Norsk forfatter. Forfatteren som jeg leste bøkene til heter Stephen King og han eg ikke norsk, og det var ikke mulig at jeg kunne ha om han. En norsk forfatter, jeg hadde ikke peiling, hvilke forfattere er norske liksom. Jeg hadde i hvert fall ikke hørt om så mange. Så jeg begynte å lete. Først fant jeg en dame, Berit Cappelen. Jeg hadde lest en bok av henne før, å den var ganske kjekk så jeg kunne gått lese mer av henne.. Så jeg søkte litt på internett for å se om det gikk an å finne nok informasjon om henne, men det var ikke noe å skøyte over, etter dette gikk jeg på biblioteket for å se om det var noen bøker av henne som jeg kunne låne. Men de hadde ikke en eneste bok. Så jeg innså at det ikke var noen lett oppgave å finne ut ting om henne. Så begynte jeg på nytt å tenke på hvem som kom fra Norge. Jeg gikk på biblioteket igjen, og plusselig så bare ”aha” han som har skreve døden på Oslo S. Den boka har jeg lest før, og det var en veldig kjekk bok å lese. Bibliotekdama hjalp meg til å finne hylla der Ambjørnsen sine bøker stod, og det var i hvert fall ikke mangel på bøker som han hadde skreve så jeg lånte halvparten av bøkene som stod der.. Slik ble det Ingvar Ambjørnsen!
Problemstilling!
Hvem er Ingvar Ambjørnsen?
Hvilke bøker har han skrevet?
Hvorfor skriver han slike bøker?
Har han vunnet noen priser for bøkene sine?
Innledning!
Ingvar Ambjørnsen ble født 20. mai 1956 i Tønsberg, da det var fullt på Larvik sykehus. Men han vokste opp i Larvik. Hans virkelige navn er Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs. Er Gift med Gabrielle Haefs siden 1985, Og er bosatt I Hamburg siden 1985.
Utdannelsen hans er 1 år yrkesskole, han droppet gymnaset etter en måned. Var i følge seg selv en middels god elev. Ga først ut diktsamlingen "Pepsikyss" i 1974 på eget forlag og som han solgte på gatene i Oslo. Hadde tekster publisert i "Trollskrift" i 1976, men hans "virkelige" debut kom ikke før 1981 med "23 salen" på Forfatterforlaget.
Av musikk så hører han mest på Jazz, spesielt Miles Davies, men han hører ikke på musikk når han skriver bøker. Bøkene er skrevet i Hamburg, uten om de fire første. De tre første skrev han delvis i Oslo og Hølen. Den fjerde på reisefot. "Hvite niggere" og "Det gyldne vakuum" er de mest selvbiografiske bøkene. Men selv om disse har selvbiografiske trekk, er de langt fra 100% sanne.
Han drikker helst italienske rødviner. Han er mest stolt av novellesamlingene "Sorte mor", "Natt til mørk morgen" og "Delvis til stede". Han leser det meste. Men er spesielt glad i å lese nye forfattere, som blir kalt debutanter.
Ingvar Ambjørnsen!
20.05.1956 ble det født en liten gutt i Larvik, han fikk navnet Ingvar Ambjørnsen.
Faren til Ingvar var postmester, og moren hans var hjemmeværende.
Da han var 7 år gammel lærte han å lese, og siden den gangen har han vært oppslukt av bøker. Andre gutter ville bli politimann eller brann mann, men da Ingvar var 14 år gammel bestemte han seg for å bli forfatter.
Særlig flink på skolen var han ikke, han ville heller lese bøker en å pugge lekser. Men han skrev gode stiler, med et veldig bra innhold, men han hadde en haug med skrivefeil. Siden han ikke var så særlig flink på skolen så sluttet han etter de 9 obligatoriske årene. Så det ble liten utdanning. Han tok småjobber der det trengtes folk til å arbeide.
Da han var 18 år flyttet han hjemme fra og fikk seg jobb som hjelpepleier på psykiatriskavdelingen på Lier sykehus. Og det er her den første boken hans er basser på, det skulle egentlig bli en artikkel, men forlagsjefen i forfatterforlaget ga han beskjed om å heller skrive en bok om det. Det var dette som var starten på forfatter karrieren hans.
Han har vært i harde miljøer, blant narkomaner og andre rusmisbrukere. En stund var han helt ute på kjøret. Han har prøvd de fleste narkotiske stoffene som finnes, og dette har gjort han godt kjent i dette miljøet. Han har skrevet bøker om det han opplevde. Ingvar vet hvordan det er å være ruset, og slik kan han lettere skildre rusen som noen av hovedpersonene i bøkene hans befinner seg i. Ingvar legger ikke skjul på at han har vært en del av Oslos narkomiljø, og at han selv var en rusmisbruker.
I starten av 80-tallet reiste han mye, og han har bodd på mange plasser over kortere og lengre tid. Ofte var skrivemaskinen det eneste han hadde med seg. Så han har aldri gitt opp barndomsdrømmen om å bli forfatter, uansett hvor store problemer han har hatt. Han startet med å være voksenbok forfatter, men ville egentlig bli dikter men han sier han ikke er flink til det.
Mellom 1981 og 1986 skrev han mange romaner, de første solgte ikke bra. Ingvar har selv sakt at det høye tempoet var nødvendig for han, slik at han kunne overleve økonomisk. Etter han skrev Stalins øye og Hvite niggere var han en populær forfatter og hadde suksess i bokklubber, og bøkene hans ble oversatt til andre språk.
Sjangeren!
Ingvar Ambjørnsen skriver både for barn og ungdom, og for voksne. Han begynte å skrive bøker for voksne, og han skrev 7 bøker før han fant ut at han også ville skrive bøker for barn og ungdom.
Det Ingvar Ambjørnsen skriver om er for det meste selvopplevd, og han er en av de få norske som klarer å beskrive en så levende virkelighet i bøkene.
Ambjørnsen har replikker i romanene.
Ingvar Ambjørnsen er en forfatter som har produsert mye, men langt fra alle bøkene hans er mesterverk. Men alle bøkene hans er preget av en realistisk skildring for livets skyggesider og følelser til tapere som holder på med rus og kriminalitet.
Han skriver bøker om:
- Narkotikamissbruk
- Alkohol
- Vennskap og solidaritet
- Menneskehandel
- Familie forhold
- Fordommer
- Dødsfall
I de sener bøkene har han tatt for seg temaer som
- Angst
- Ensomhet
- Fremmedgjøring
Noveller er vanskelig!
Folk tror at noveller er lett, så de tenker at det er et pusterom mellom romanene. Men Ingvar Ambjørnsen mener det helt motsatte. Han sier det tar så mye tid, og det er mye mye vanskeligere enn en roman.
En roman skriver han seg oftest igjennom, mens med noveller skriver han den om og om igjen, så han har skrevet dem ganske mange ganger før han gir dem ut…
Han har gitt ut novellesamlinger, og der er novellene knyttet til hverandre. Ingvar mener at vis de ikke har noen sammenheng, så passer de ikke sammen i novelle samlingen..
23-salen!
Forfatter: Ingvar Ambjørnsen.
Kategori: roman.
Sidetall: 238
Forlag: Forfatterforlaget
Før du leser boka bør du vite:
I denne boken får du høre om en avdelig for kronikere på Lier psykiatriske sykehus.
Der foregår det ulovelige og umenneskelige ting, og det er blitt avslørt hos andre psykiatriske sykehus i senere tid også.
Forfatteren sier at mange vil kjenne seg igjen i boken, og han vil at alle skal vite at denne romanen ikke går an å skille fra dikt og virkelighet.
Boken ble skrevet for å prøve å få pasientene som han var med på å behandle til å få litt mer rettferdighet. For han mente vis noen skulle ordne opp i disse uverdige forholdene for pasientene, så måtte folk få vite hva som skjedde da dørene ble lukket.
Hendelsene som er beskrevet i boka har han skrevet ut fra det han opplevde som hjelpepleier på Lier sykehus i 1974 og 1975.
I boka er det bare navnene på personene som er oppdiktet, den eneste personen han har diktet opp er han som har kritiske holdinger til sykehuset. For det var dessverre ikke en slik person i virkeligheten.
Handling:
Til å begynne med, så handler boka om barndommen til Andreas. Der får du høre om alt det kjekke han og onkel Benjamin har jort sammen.
Da Andreas er ferdig med skolen, så begynner han å jobbe på en fabrikk som heter Eckov & Søn a/s plastprodukter. Der jorde han 8 timers meningløst arbeid hver dag. Etter en stund søkte han på en stilling som hjelpepleier på Lier Psykiatriske sykehus. Og der fikk han jobb, på 23-salen. Der så han pasientene bli nedbrutt dag etter dag. På denne avdelingen var alt håpet ute for pasientene, istedenfor å prøve å bedre pasientene, slik at de kunne komme seg ut i livet igjen, så gav de rett og slett faen! De bare gjorde det de måtte, skifte laken på sengene, skifte kler som var oppbrukte og gamle, gi pasientene et bad, eller et toalett besøk vis de gadd. Også ikke minst legge dem i belter. Belter så var så stramme at pasientene noen ganger fikk sår. De ble lagt i belter av kvar minste grunn. Vis de var morgen gretten en dag, eller kanskje vis pleieren hadde en dårlig dag. Pasientene fikk ikke den behandlingen de trengte, det tok alt for lang tid. ja faktisk det meste tok alt for lang tid, til og med og følge pasientene på toalettet. Og de kunne ikke gå alene, så de tisset og dreit på seg, og de klærne måtte de gå i helt til noen ville være så vennlige å skifte.
Etter en stund så kom det en ny pasient, en litt gammel mann som ble følget inn av sønnen sin. Det viste seg at han hadde blitt innlagt her pga. dårlig hukommelse. Pleierne på salen mente han burde blitt lagt inn på en bedre avdeling, ikke på den verste av de verste. Men de kunne ikke gjøre noe med det. Det skjer galne og umenneskelige ting i hele boken, klarer de og ordne opp med disse forholdene? Eller bare fortsetter det slik som det alltid har gjort?
Hovedpersonen:
Andreas Wiegert.
I begynnelsen av boka så er Andreas en liten gutt. Du får ikke vite så mye om hvordan han ser ut, forfatteren legger heller vekt på hvordan Andreas oppfører seg. Som person så er Andreas en omtenksom person, og tenker på det meste. Da han er 18 år og begynner å jobbe på Lier psykiatriske sykehus, opplever han mange umenneskelige ting, som han ikke liker. Det er Andreas som forteller det han opplever.
Han er i begynnelsen den av pleierne som er kritiske til holdningene på avdelingen. Men etter hvert begynner han å bli akkurat slik som de andre, godta det som blir gjort, og gjøre det uten å klage.
Bipersoner:
Familie:
Benjamin alias Noah er onkelen til Andreas. Da Andreas var liten, så kom onkel Benjamin på besøk Hver sommer. Andreas gledet seg alltid til onkel benjamin kom på besøk. Onkel benjamin var ikke som de andre voksne, han snakket nesten aldri, og brukte det meste av tiden da han var på besøk, sammen med Andreas. De to hadde det kjempe koselig sammen, og Benjamin laget fine trebåter som han og Andreas satte på havet.
En dag fortalte Benjamin Andreas et eventyr, og fra den dagen kalte Andreas han for onkel Noah. Da Andreas var 7 år gammel, hengte onkel Benjamin seg selv. Noen år etter ble det oppklart at onkel Benjamin hadde vært pasient på Lier. Moren og faren og de to storebrødrene hans Kurt og Jakob får du bare høre litt om i begynnelsen av boka. Så de er ikke så viktige.
Arbeidere på Lier:
Reidar og Nora er Andreas beste venner på Lier.
Anette Moe er en kontor dame.
Bent, Bernt, Lennart, Peder, Britt og Bente er noen andre arbeidere på Lier.
Søster Signe sjefs sykepleier. Alle som jobber på Lier, er enig i at hun er jævelig.
Pasienter:
Jesper
Aslak
Ernst
Severin
Thorsrud
Freddy
Hervig
Willy
Samuel ble kalt for støvsugeren, han spiste alt han fant. Samuel var nesten alltid i bevegelse, han beveget seg stivt og robot artig. Han snakket aldri av eget initiativ, og viss han svarte på ting andre sa så var det oftest med enten et ja eller nei. På kveldene ble han alltid lagt i stramme belter, og det hadde han jort i mange år nå.
Arthur Iversen var den mest ordløse pasienten på Lier, han hadde ikke sakt et eneste ord mens Andreas jobbet der. Han bare godtok det som ble gjort med han, protesterte verken med ord eller handlinger.
Ivar Bremer var født og oppvokst på liten går, og han var en normal gutt helt til midten av tenårene. Da han var 16 ble han mer og mer innesluttet, han sluttet og svare da andre snakket til han. Han låste seg inne på rommet mesteparten av døgnet. Og viss noen sa han i mot så fikk han enorme raserianfall. Han ble innlagt på en lettere avdeling da han var 18 år gammel. Da han var 22 år låste dørene seg for godt, og han ble innlagt på 23 salen. I boka har han nettopp blitt 40.
Oddvar var den på salen som hadde vert der inne lengst, hver dag var han fastbunnet til en stol. Han hadde så si aldri eid en eneste ting, plagg eller gjenstand som han kunne kalle sitt eget. Da Oddvar var liten var han med i en ulykke, han ble overkjørt av en kjerre. Det er derfor han er på Lier.
Sigmund var overvektig og sengeliggende. Alle trodde han verken kunne snakke eller bevege seg. Det hendte at han fikk noen rykk i kroppen, akkoratt slik som han fikk elektrisk støt i seg. Men en dag beviste han noe annet, og da var det mange av pleierne som skammet seg. Finn den blinde gamle.
Johannes stilte seg alltid ved siden av døren i håp om å få en liten tur ut.
Astor Hegg var 92 år, men fremdeles ganske oppegående. De som kjente han kunne ikke tenke seg en snillere mann.
Jakob en pasient som ligger for døden.
Andre personer:
Søsteren til Jakob, en fisefin dame. Som ikke har besøkt broren sin på 10 år. Og hun kommer først da han ligger og skal dø. Hun er bare ute etter arven hans.
Klatre-petter og Sebra-Jensen, er noen arbeidere på fabrikken som Andreas jobbet på før han begynte på Lier.
Tema/budskap:
Temaet er jo de umenneskelige forholdene som var på Lier Sykehus. Der folk ble låst inne og lagt i belter, fordi de var annerledes enn verden utenfor. Det ble innlagt mange forskjellige typer folk, alt fra gamle med dårlig hukommelse til personer som er farlige for samfunnet og seg selv og personer som ble tvangsinnlagt på grunn av at de hadde en krangel med kona eller mannen. Budskapet er at ingen mennesker skal være nødt til å lide så enormt, som de som var på Lier.
Miljø:
Som jeg allerede har sakt så foregår handlingen på Lier Psykiatriske Sykehus i 1974. Miljøet er veldig dystert og anspent. Urettferdige og grusomme hendelser foregår oftere enn pasientene skifter sokker. Du merker allerede på de første sidene at dette ikke er noen koselig bok…
Språk:
Ingvar Ambjørnsen bruker Andreas til å fortelle det som skjer, i stedet for tredje person. Noen ganger bruker han replikker, andre ganger ikke. I replikkene skriver han for det meste på dialekt, noe som er felles i de fleste av bøkene hans. I måten han skriver på, så blir det ikke alltid brukt like fine ord, For eksempel: ”Du er en helvetes pleierfaen som alle de andre her! EN PLEIERFAEN! Måtte jesusjævelen brenne både deg og hele kostebinderiet” Han bruker altså mye banding for å beskrive hvor forferdelig grusomt det er...
Min mening om boka:
Dette er faktisk den kjekkeste boka jeg har lest, utenom Pet Sematary av Stephen King selvfølgelig. 23-salen var veldig imponerende, den er en spennenes, grusom, forferdelig og ekkel bok, med humor. Og Ingvar Ambjørnsen klarer å formidle budskapet på en veldig fin måte.
Anbefaling:
Jeg anbefaler denne boka til alle personer, både gutter og jenter fra de er gamle nokk til å forstå hva som skjer i boka. Det er en lærerik bok, som vi kan lære mye av. Folk bør ta ting som har skjedd som en erfaring, og lære av det slik at det ikke hender igjen. Alle bør lese denne boken minst en gang i livet, og vis du leser den så kommer du nok ikke til å angre, for den er verd det.
Terningkast: 6
Gullgruven!
De to første Elling filmene har blitt sett av 993 000 nordmenn på norske kinoer, der har de omsatt for 75 millioner kroner.
Filmene har i tillegg omsett 26 000 000 kroner i utlandet.
Det er blitt solgt over 230 000 eksemplarer av Elling filmene på dvd, omsetning på nesten 38 000 000 korner.
13 000 000 for teaterutgavene av Elling.
I tillegg kommer teater og bok utgavene fra utlandet.
Gjennom alle disse måtene har Elling blitt en veldig kjent person, og fra den første boka ble utgitt for 12 år siden til den tredje filmen ble filmet, har Elling blitt omsatt for ca 300 000 000.
Av de 300 millionene har mannen som skapte Elling, Ingvar Ambjørnsen fått mellom 10 og 15 millioner kroner. Han har ingen oversikt over hvor mye penger Elling har tjent, men han sier det er en selvfølgelig at de som har vart med på Elling har tjent penger.
Ingvar Ambjørnsen har ikke noen spesiell interesse for penger, han føler ikke behov for å kjøpe den nyeste og dyreste sportsbilen. Vitsen for han med å tjene penger, har far starten vært for å kunne skrive flere bøker.
Som to dråper vann…
Ingvar Ambjørnsen og selveste Ozzy Osbourne ligner en del på hverandre. De ligner ekstra mye da begge har de runde brillene på seg…
Små fakta!
* Sport brydde Ingvar seg ikke om, men han var veldig glad i friluftsliv. Han var faktisk med som patruljeleder i speideren.
* Ingvar Ambjørnsen studerte fugler, og kan veldig mye om de ulike fugleartene.
* Skrev først dikt, men ingen forlag ville ha dem.
* Han betalte for papir og trykking av en bok som heter pepikyss, som ble solgt i gatene i Bergen. Men da han leste diktene på nytt, synes han de var så dårlige at han kastet alle bøkene som var igjen.
* Var 16 måneder i siviltjeneste hos Frelsesarmeen.
* Ingvar beskriver sin arbeidsmetode som å sitte på en pub i 48 timer, og bare følge med. Og etter på gå hjem og skrive ut det han har hørt. På denne måten oppnår han realisme i språket.
* Ingvar Ambjørnsen skriver om natta, det er da han føler han får mest ro. Og det er da han kan tenke klarest.
* De første bøkene han ga ut kom ut på det ”alternative” Forfatter forlaget, men da dette forlaget gikk konkurs gikk han over til Cappelen. Etter han gikk over til dette forlaget ble Ingvar en stjerne forfatter.
* Elling filmene har over 300 millioner i omsetning.
* Ingvar Ambjørnsen mottar mange brev av folk som har ideer til den neste Elling boka, han har også fått lange brev fra en Elling som har tatt steget fra boka og ut i virkeligheten.
* Klokken halv fire om morgenen våknet Ingvar av at han lo, han hadde drømt noen av replikkene som ble tittel hovedrollen i novelle samlingen delvis til stede.
* Ambjørnsens roman Dukken i taket, hadde det rette stoffet og ble opera.
Pelle og Proffen!
Den første Pelle og Proffen boken kom ut i 1987.
Det som gjorde at Ingvar Ambjørnsen startet med denne spenning serien var et skuffende gjensyn med heltene han hadde som gutt, Hardy-guttene.
Ingvar oppdaget at bøkene han hadde vært helt oppslukt av da han var barn, egentlig ikke var noe å skryte av. Boka hadde dårlig språk, og personene og miljøet var ikke særlig troverdig beskrevet. Mysteriene var kunstige, og det var ikke som i den virkelige verden.
Da Ingvar oppdaget dette så tenkte han: barn og ungdom trenger skikkelige spenningsbøker som er bedre enn dette. Og han bestemte seg for å bidra til dette.
Ingvar Ambjørnsen ville skape helter som det var mulig for norske ungdommer å sammenligne seg med.
De bor i samme bygård på Oslos østkant.
Proffen er den smarteste av dem, og han er hjernen i mye av oppklaringen i mysteriene de kommer over. Han kommer fra en vanelig familie, far, mor, og storebroren Gøran.
Pelles familie er litt mer ”uvanelig”. I familien er det far, mor og lillesøsteren My.
Faren er kunster og han venter på det store gjennombruddet. Han har en strøjobb iblant vis det er noen som får brukt for han. Ellers så er han med kompisen Leffy, og han liker å ta det med ro. Og pelle synes faren er for sløv.
Moren er hun som holder familien sammen, hun har fast jobb og hjelper alle i det daglige.
Foreldrene bryr seg om Pelle, og de stiller opp da det trengs.
Selv om det er veldig mange temaer i serien så er kjernen vennskap og solidaritet. Vennskapet mellom Pelle og Proffen holder i sorg og glede, selv om de egentlig er veldig forskjellige.
Ingvar Ambjørnsen kombinerer handling, spenning og humor. Og sammen blir det en kjekk ungdoms serie.
Han har en klar mening i det han skriver. Så i tillegg til underholding, vil han skape holdinger mot overgrep, vold, miljøødeleggelser og menneskeforakt.
Det som gjør denne serien så spesiell forhold til andre serier, er at fra bok til bok skjer det en utvikling. Guttene blir eldre og eldre, Pelle og Proffen er 14 år i den første boka, og i den siste boka som er utgitt til nå er de blitt 16 år gamle. De får kjærester osv.
Handlingen i Pelle og Proffen serien!
Kjempene faller. Pelle og Proffen 1:
Pelle og Proffen oppdager at skolegården er full av rasistiske slagord. Nysgjerrighet og sinne gjør slik at de vil finne ut hvem som står bak. Da kommer de på sporet av den nynazistiske organisasjonen som kaller seg for norske kjemper.
Da blir de innblandet i farlige situasjoner.
Temaet i boka er nynazisme og rasisme.
Døden på Oslo S. Pelle og Proffen 2:
Samtidig forelsker Pelle seg i en jente som heter Lena. Han vet hun skjuler noe, kan det være en sammenheng mellom hemmeligheten til Lena, og Fillas forsvinning?
Mens Pelle prøver å finne svaret på det, blir han dratt inn i et miljø av narkotika og prostitusjon, som er temaet i denne boka.
Boka viser også hvor godt det er å ha foreldre som bryr seg.
Døden på Oslo S. ble filmatisert i 1990.
Giftige løyner. Pelle og Proffen 3:
Pelle og familien er på påsketur på Sørlandet. Pelle har med seg proffen, og det varer ikke lenge før de får et nytt mysterium å løse.
Fjorden er full av gift som ingen vet hvor kommer fra. Dette bestemmer Pelle og Proffen seg for å finne ut av.
Bokens tema er forurensning og miljø ødeleggelser. Giftige løyner ble filmatisert i 1992.
Sannhet til salgs. Pelle og Proffen 4:
Det er sommer, mellom 8. og 9. klasse. Jenter og forelskelser er det som opptar Pelle, Proffen og de andre klassekameratene.
Men livet er fortsatt ikke problemfritt. Kjæresten til en i klassen prøver å ta selvmord. Hvorfor? Pelle og Proffen er satt på saken, og de finner ut at det er en sammenheng mellom jentas selvmordforsøk, og den nyreligiøse sekten som heter livets lys.
For å oppklare saken melder Pelle seg inn i sekten, og han finner ut at organisasjonen bruker skremmende metoder for å få medlemmene til å ofre seg.
Bokens tema er nyreligiøse sekter, og hvordan noen av dem jobber.
De blå ulvene. Pelle og Proffen 5:
Nå går Pelle og Proffen i 9. klasse. Faren til Pelle har endelig slått gjennom som kunstner, og blitt berømt. Han stikker av med en ung jente, og Pelle og moren er fortvilet.
På samme tid blir tanta til Proffen slått ned av en dyreorganisasjon som kaller seg De blå ulvene, og de sprøyter pelsen hennes med maling. Det viser seg at Pelles fars forsvinning og De blå ulvene har en sammenheng.
Temaet i boka er krisesituasjonen i Pelles familie, som gjør at det aldri kommer til å bli slik det var før. Og dyrevernorganisasjonen De blå ulvenes handlinger og mål. Boka ble filmatisert i 1993.
Flammer i snø. Pelle og Proffen 6:
Proffen har fått seg kjæreste, Jorunn en selvstendig jente med mange jern i ilden.
I denne boken er det mange ting å holde styr på, mer enn det som er typisk for denne serien. Proffens familie er også i mer fokus enn de tidligere bøkene, og krisesituasjonen i Pelles familie som du hører om i De blå ulvene får du ikke høre mye om i denne boka.
Hovedtemaet i denne boka er trakassering og diskriminering av homofile. Andre temaer som barnemisshandling og omsorgssvikt får du også høre om i boka.
Etter orkanen. Pelle og Proffen 7:
Pelle og Proffen er på påskeferie i Finnskogen, og de tror det kommer til å bli noen fredelige dager med lange turer og peiskos. Men det viser seg fort å bli ganske annerledes.
Det er storm og uvær, og et fly må nødlande i nærheten. Pelle møter på en tunnkledd tamilsk jente ute i snøværet. Da har Pelle og Proffen fått et nytt mysterium å løse.
Pelles kjæreste Jorunn er også med i denne boka. Hovedtemaet i denne boka er menneskesmugling.
Hevnen fra himmelen. Pelle og Proffen 8:
Pelles far har blitt en veldig populær kunster, og er på et oppdrag i Nord-Norge. Der får han besøk av familien, og Proffen som føller Pelle i tykt og tynt.
Pelle og Proffen oppdager fort at det er et mysterium som krever en løsning.
En ung jente forsvinner, samtidig foregår det en ulovlig jakt på truede fuglearter. Fuglene blir solgt til et marked i Mellom-Europa.
Pelle og Proffen klarer å spore opp personene som driver med handelen, og de oppdager at det har sammenheng med jentas forsvinning. Temaet i boka er jakt på truede fuglearter.
Da denne boka kom ut, trodde folk at det var slutten på serien. Men da tok de feil…
Storbyens stemme. Pelle og Proffen 9:
Nå er vi tilbake i Oslo, der står problemene i kø for Pelle og Proffen. Proffen har vært sammen med Jorunn i ett år, men nå dumper hun han og blir sammen med en nyoppdaget poet. Proffen er lei, såret og fortvilet, og han roter seg borti en farlig gjeng. Han blir også misstenket for et innbrudd, og Pelle har en del å gjøre for å renvaske Proffen.
I denne boka får Pelle et større ansvar enn det han har hatt i de tidligere bøkene, for i denne boka må han løse problemene selv, siden Proffen som er hjernen bak mange av løsningene, er satt ut av spill på grunn av kjærlighetssorg.
Det er en del å holde styr på i denne boka. Temaene i boka er veldig mange, for eksempel narkodødsfall, gjengkonflikter, houseparties og kjærlighetssorg.
Ingvar Ambjørnsen har ingen planer om å slutte å skrive om Pelle og Proffen, og han lover å skrive nye bøker så fort han får nye ideer…
Utgivelser etter utgivelses år:
1981: 23 salen (roman)
1982: Sarons ham (roman)
1983: Den siste revejakta (roman)
1984: Galgenfrist (spenningsroman)
1985: Stalins øyne (spenningsroman)
1986: Hvite niggere (roman)
1987: Kjempene faller (Pelle og Proffen 1)
1987: Heksenes kors (krimroman)
1988: Jesus står i porten (fortellinger)
1988: Bellona - Gudinna som ble vaktbikkje (dokumentarroman)
1988: Døden på Oslo S (Pelle og Proffen 2)
1989: San Sebastian blues (spenningsroman)
1989: Giftige løgner (Pelle og Proffen 3)
1990: Den mekaniske kvinnen (spenningsroman)
1990: Sannhet til salgs (Pelle og Proffen 4)
1991: De blå ulvene (Pelle og Proffen 5)
1992: Det gyldne vakuum (roman)
1992: Flammer i snø (Pelle og Proffen 6)
1993: Etter orkanen (Pelle og Proffen 7)
1993: Utsikt til paradiset (roman)
1994: Hevnen fra himmelen (Pelle og Proffen 8)
1994: Storbyens stemme (Pelle og Proffen 9)
1994: Sorte mor (noveller)
1995: Døden på Aker Brygge (Pelle og Proffen 10, album)
1995: Fugledansen (roman)
1996: Brødre i blodet (roman)
1997: Natt til mørk morgen (noveller)
1998: Husk hjelm (artikkelsamling)
1998: Arven etter Rin-Tin-Tei (samson og Roberto 1)
1999: Elsk meg i morgen (roman)
1999: Krakilske kamerater (Samson og Roberto 2)
2000: Tre døgn etter dommedag (artikkelsamling)
2000: Pietros hemmelighet (Samson og Roberto 3)
2000: Dronningen sover (fortelling)
2001: Dukken i taket (roman)
2003: Høyt oppe, langt nede (artikkelsamling)
2003: Delvis til stede (noveller)
2004: Innocentia Park (roman)
Priser:
2005: Booth-prisen
2004: Anders Jahres kulturpris
2002: Telenors kommunikasjonspris
2001: Tabuprisen - rådet for psykisk helse
2001: Jonasprisen
2000: Oslo bys kulturpris
1999: Riksmålprisen for "Elsk meg i morgen"
1999: Vestfolds litteraturpris for "Elsk meg i morgen"
1996: Bokhandlerprisen for "Brødre i blodet"
1995: Brageprisen for "Fugledansen"
1991: Rivertonprisen for "Den mekaniske kvinnen"
1991: 80-tallets beste barnebokpris for "Døden på Oslo S". Utdelt av Bokhandlerforeningen.
1988: Hamburgs by stipend
1988: Lübeck by stipend
1988: Cappelenprisen
1987: Språklig samlingspris
1986: Cappelens 1.pris i romankonkurranse for "Hvite niggere"
Kilder:
Forfatterhefte.
http://www.aftenposten.no/alex/litterat/forfatte/ambjorns.htm
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst