Av: Julie K Tinberg, Anniken Bjerkan,
Heidi Lehmann og Therese Grepperud.

Innhold

• Innledning
  
• Fornybare energikilder:
  - Solenergi
  - Vindenergi
  - Bioenergi
  - Vannenergi
  - Bølgeenergi
  - Jordvarme
  
• Ikke fornybare energikilder:
  - Fossilenergi (olje, kull, naturgass)
  - Atomenergi/kjerneenergi
  
• Miljøvennlige og forurensende energikilder
  
• Energi i fremtiden
  
• Logg
  
• Avslutning og kilder

Innledning

Vi valgte og skrive om energikilder fordi vi syntes det var et interessant og stort emne.
Ut fra dette valgte vi og ha problemstillinger som dekte flere av målene læreplanen.
Disse målene var: -konsekvenser av energibruk og økt energibruk, kunne gjøre rede for forskjellen på fornybare og ikke - fornybare energikilder og kjenne til deres mulighet og bruk.

Problemstillingene er:
- Hva er energi/ en energikilde?
- Hvor finner man energikilder?
- Hva er fornybare og ikke - fornybare energikilder?
- Hvilke energikilder er miljøvennlige og hvilke er ikke miljøvennlige?
- Energikilder i fremtiden.

Energi er det som får ting til å skje.

Energikilde er kilden til den energien vi utnytter oss av i dag. (ting i bevegelse)
Solen er opphav til våre energikilder, både de som fornyer seg selv slik som vannkraft, vind, bølger og sollys - og de ikke-fornybare kildene som olje og naturgass. Tidevann og kjerneenergi, har ikke opphav av sola. Over 90% av verdens energiforbruk dekkes av de ikke-fornybare kildene.

Energikilder finner man over alt på jorda. Det finnes to typer energikilder, det er den ikke- fornybare energikilde, og den fornybare energikilde.
Den ikke- fornybare energikilde kommer fra jordas indre, og det tar lang tid for å ”lage” det igjen, hvis man bruker det opp. Fornyer ikke seg selv.
Fornybare energikilde kommer man veldig enkelt til, og den finnes hele tiden. Den fornyer seg selv.

Fornybare energikilder

SOLENERGI:

Solenergi er energi som kommer direkte fra sola. Det man forbinder med solenergi er hvordan man kan omdanne lysenergi fra sola til elektrisk og annen energi som er knyttet til oss. Gjennom tidene har mennesket funnet fram mange forskjellige måter å utnytte solenergien på, fra å varme en frossen kropp i sola på, til dagens høyteknologiske solkraftverk. Målet med all bruk av solenergi er å få sola til å gjøre arbeid for oss. Solenergi er en fornybar energikilde.

Elektrisk energi fra sola. (Solstrøm)
Vi kan utnytte energien til sollyset til å lage elektrisk strøm, ved hjelp av solceller. Solstrålene skaper elektrisk strøm når de treffer spesielle plater: solceller. Det kreves store arealer for å fange opp tilstrekkelige mengder av solenergi. Når vi i Norge tenker på solceller og solcelleanlegg, er det første som treffer oss solcellepanel på hytter. Solceller er ganske dyre så de blir mest brukt i hus og hytter som ligger utenfor det vanlige ledningsnettet. Et vanlig solcelle anlegg til hyttebruk koster ca. 6000 kr. Produsering av solcellepanel er en energikrevende prosess som er ganske forurensende.
Solceller har mange bruksområder. Etter hvert har det kommet mange produkter som blir drevet på sollys, som kalkulatorer, klokker, radioer og walkman. Felles for slike produkter er at energien må lagres i batterier.
I fremtiden kan det vise seg at å være vanskelig å produsere elektrisk energi fra sollys på en måte som gjør den miljøvennlig til syvende og sist.

Solvarme:

Solvaremeanlegg kan deles inn i to grupper, aktive og passive.

Passiv solvarme (Rolig) kan f.eks. være å orientere bygningens vinduer mot sola, slik at solstrålene utnyttes til oppvarmingsformål.
Passive solfangere; drivhus, plasten bøndene trekker over nyplantingen om våren eller rom i hus som solen skinner gjennom.

Aktivt solvaremeanlegg (Rørlig/beveger seg) består av tre deler; solfanger, varmetransport system og varmelager. Hvis temperaturen i solfangeren overstiger i varmelageret transporterer en vifte eller pumpe fra solfangeren til lagert. F.eks. Hvis man har en samler på taklet som varmer opp luft eller vann. Den oppvarmingen lufta eller vannet blir så flyttet til et lagringssted. Her hentes energien fram når de trengs.

Konsentrerende solfangere.
Hvis det blir behov for temperaturer over 100C kan konsentrerende solfangere nyttes. Disse kan kun utnytte direkte solstråling. Beveger seg etter solen. Det finnes fire typer av konsentrerende solfangere.

Fordeler med solenergi:

- Solenergien er gratis
- Fornybar energikilde.
- Over skyene skinner sola
- Solenergi er tilgjengelig over alt
- Å bruke solenergi er ikke forurensede.

Ulemper med solenergi:

- Solvarmen er ikke konsentrerende
- Solenergien er ikke stabil.
- Må være dag
- Relativt lite i Norge
- Krever store landområde, kan være skjemmende.
- Teknologien er dyr, kan være forurensende.
- Generelt en dyr måte å produsere energi på.

Vind Energi.

Vindenergi er den energien vi finner i luft som er i bevegelse.
Vindkraft er en fornybar energikilde som menneskene har utnyttet i tusenvis av år. Vi samler vindenergien med vinmøller eller seil. Mennesket har brukt seil i 5000 år og vindmøller i nesten 4000 år. Vi bruker den dag i dag disse to metodene til å fange vindenergien. I Norge kom ikke vindkraften før på 1800- tallet, og da mest på Jæren. I land med mye vind , som f.eks. Danmark, er vindkraft en ideel energikilde. Vind er masse i bevegelse, masse i bevegelse er energi.

Bruker vindenergien:

Vi omdanner vindbevegelse, som vi ikke kan kontrollere, til bevegelse som vi kan ha kontroll med.
Vinden presser mot seila og setter båten i bevegelse. Vinden driver bladene på vindmølla rundt, som i sin tur driver en aksling.
I dag produsere man nye typer vindmøller, kaldt vindturbiner, elektrisk energi.

Vindturbiner:

I et vindkraftverk omdannes noe av denne bevegelsesenergien til elektrisitet. Vindturbiner blir plassert i områder med mye vind. Flate land som Danmark og Nederland er godt egnet. Formelen for hvor mye elektrisk kraft en vindturbin kan produsere blir:

E=1/2cpFv3

De vanligste vindmøllene er bygd opp med en horisontaltakslet vindturbin, men det finnes også vindmøller med vertikalakslet vindturbin. Et horisontaltakslet vindkraftverk består av et tårn, maskinhus og to eller tre rotorblader.

For å kune drive en vindmølle effektivt, trenger man en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Moderne vindgeneratorer har en effekt fra 50 til 3000 kW, men vanligst til strømproduksjon er 1650 kW.

Jo høyere vindstyrken er, jo mer energi inneholder den.

Fordeler med vindenergi:

- Gratis drivkraft
- Ingen forurensing
- Vind er en fornybar ressurs
- Sysselsetting
- Vind er tilgjengelig over alt
- Vinden er sterkest i de årstidene hvor energibehovet er størst

Ulemper med vindenergi:

- Vindenergi er ganske kostbart
- Varierende kraftproduksjon
- Støyende
- Skjemmer landskapet
- Farlig for fuglelivet

I Norge kan vi ikke satse på så mye vindkraft enda, men det er allerede bygd vindkraftverk; Frøya og i Vikna.

Bioenergi

Bioenergi er energi fra planter, planteavfall og dyreavfall. Disse restene kaller vi for ”biomasse”. Bioenergi produseres ved omdannelse av biomasse. Den vanligste formen for biomasse er ved, flis og dyregjødsel.

I dette århundret har forskerne utviklet nye måter å bruke biomassen på. F. eks blir dyregjødsel brukt. Det blir brutt ned av bakterier slik at det danner seg metangass/biogass. Gassen blir brent for varme og brukt til drivstoff i biler. Den kan også brennes for å lage damp til elektrisitetsproduksjon. Biogass blir brukt på steder som har mye dyregjødsel.

Bioenergi dekker hele 15% av verdens
energiforbruk (se bilde til høyre), og er den
viktigste energikilden for ca. halvparten av
verdens befolkning.

Fordeler:

- Biomasse finner vi over hele verden. Planter,
planterester og dyrerester finnes i overflod i
mange land.
- Biomasse er ofte gratis eller veldig billig å
anskaffe.
- Bioenergi er fornybar, lettere sagt evig-
varende.
- Maskinene som bearbeider og forbrenner biomassen er både enkle og rimelige.
- Balansert bruk av bioenergi forurenser svært lite.

Bioenergi vil altså kunne bli an svært viktig energikilde i fremtiden, fordi den er evigvarende, den er svært miljøvennlig og det er ingen grunn til at vi ikke skulle kunne bruke mer av denne energien!

Vann energi

- Vannenergi er energien vi finner i vann som er i bevegelse.

Helt siden det gamle Egypt har rennende vann blitt brukt til å utføre arbeid. Vannet driver et vannhjul med aksling. Akslingen utfører et arbeid.

De første vannhjulene ble brukt til å male korn, og til å pumpe vann til tørre områder.
I de industrielle landene brukes i dag vannkraften stort sett til å produsere elektrisitet.

Elektrisitet fra vann krever at vannet kan falle mot en turbin, slik at den roterer. Vannet blir samlet i en dam eller et reservoar. Herfra faller vannet nedover i et rør eller en bratt tunnel. Det fallende vannet får turbinen til å snurre, og setter videre generatoren i gang med å lage elektrisitet.
Elektrisiteten blir til slutt sendt ut til forbrukeren gjennom ledningsnettet.

Fordeler med vannkraft:

- Vann er fornybar ressurs.
- Vannkraften gir ikke fra seg forurensing. Vannet blir ikke ødelagt eller forgiftet av å bli brukt til energi produksjon.
- Rennende vann er gratis, pålitelig, og rimelig forutsigbart. Ved å lagre vannet i reservoarer får man tilførsel også i tørre perioder.
- Etter at kraftanlegget er bygget, er utgiftene til driften små. Dette gjør at strømprisen fra slike anlegg kan holdes svært lavt.
- Damanlegget kan også bli brukt til vanning og til å kontrollere flom.

Ulemper med vannkraft:

- Store vannkraftverk er veldig dyre og bygge, og gode plasseringer for kraftanlegg blir brukt opp
Bølgeenergi

Bølgeenergi er forskjellige slags svingninger som brer seg i vannet. Akkurat som bølgene rundt en stein som er kastet i vannet.
Bølgekraftverk omdanner energien i havbølgene til elektrisk energi. I noen bølgekraftverk samles bølgene slik at vannet løftes opp i et basseng, derfra slippes det ned på skovlene som i et vannkraftverk.
I andre bølgekraftverk følger generatoren med i svingbevegelse til bølgene. Store bølgekraftverk kan skape forandringer i bølge og strømforholdene rundt verket. Det kan forandre livsforholdene i området. Med dagens teknologi er ikke energiutbyttet stort i bølgekraftverkene.

Bølgeenergien har vært brukt en tid til spesielle formål som lensepumper og navigasjonsbøyer. Det er utsiktet til at bølgeenergien i kommende tiår kan bli kommersiell når det gjelder energi til pumping av rent sjøvann for eksempel til fiskeoppdrettsanlegg eller til rensing av forurensede fjordarmer og til energiforsyning for isolerte kystsamfunn som et alternativ til, eller i samkjøring med, små dieselkraftverk.

Bølgekraftverk i Norge:

I havet utenfor norskekysten er bølgeenergitransporten i middel 20-40 kWh/m, og mellom Stadt og Lofoten. Lenger nord og lenger sør finner et tall i området 20-30 kWh/m, og mindre skagerak.

Det er mange forskjellige måter å utnytte bølgeenergien. I Norge har det blitt arbeidet med to av disse kilerennekonseptet og svingene vannsøyle.

Tidevannsenergi

Tidevannet kan energimessig utnyttes på to forskjellige måter.
Ved å utnytte høydeforskjeller mellom flo og fjære, utnytter man altså tidevannets potensielle energi.

Moderne utnyttelse av tidevann begrenses i praksis til steder med store tidevannsforskjeller. På denne måten vil lavtrykksturbinen som utnytter tidevannets fallhøyde kunne produsere elektrisitet.
Den andre metoden å unytte kreftene i tidevannet på, er å utnytte tidevannets hastighet og mengde, dvs, tidevannets bevegelsesenergi.
Hastigheten på tidevannsbølgen er forskjellig etter hvordan hindringer den møter.
For eksempel den norske kystlinjen består av mange trange og til dels dype fjorder og skjærgårder. Spesielt skjærgården i Nord-Norge gir mange muligheter for høydeforskjeller mellom tidevannsbølger som går på hver sin side av store øyer.

Det er utrolig med energimengder til stedet i forbindelse med tidevann og havstrømmer. I Norge er imidlertid nivåforskjellene mellom flo og fjære så små at tidevannspotensialet er noe begrenset.

Men likevel er det en stor mengde fjorder og trange sund langs norskekysten hvor det er mulig å utnytte energien i vannstrømmene.

Jordvarme

Jordvarme er en enorm fornybar energikilde som tilsvarer hele jordens årlige energiforbruk 35 000 000 000 ganger.

Jordvarme eller geotermisk energi som det egentlig heter( geo betyr jord, termisk betyr varme), er energi som er lagret i form av varme.
Denne varmen kommer fra magmaen som flyter i mantelen, mantelen er det laget som ligger under jordskorpa og består av smeltet stein, det er magmaen som flyter i mantelen som kommer fram når vi har et vulkanutbrudd. D.v.s. lavaen.

Temperaturen stiger jevnt i jordskorpa, bortsett i de ytterste lagene der temperaturen varierer med årstidene. Stigningen i temperaturen (den geometriske gradient) varierer med de geologiske forhold, men den stiger vanligvis med 20-40 grader celsius per km. På grunn av denne jordvarmen får grunnvannet, som ligger i porøse bergarter, på dybder over 3000 m ofte en temperatur på over 100 grader celsius, altså det er kokende.

Dette varme vannet kan man pumpe opp og benytte til å varme boliger og lignende. Hvis man bruker en varmevekseler kan man få et system som gjør at man kan pumpe varmt vann opp og benytte det til å varme opp, og så når dette vannet er avkjølt kan det pumpes ned i hullet der det kom fra igjen for å varmes opp på nytt.
Nå har vi en fornybar og ikke forurensende energikilde.

Dette systemet er allerede i bruk i flere steder i verden, blant annet på Island og i USA.

Vannet kan man også bruke til å lage elektrisk strøm, men det er fortsatt på et prøve stadium.
Et av problemene er grunnvannet fordi det inneholder salter og gasser som kan føre til problemer med rør og turbiner. Et annet problem er at grunnvannet ligger i porøse bergarter, og der kan ikke slike anlegg som trenges for å gjøre dette ligge.

Men i USA driver man og forsker på det, og man prøver nå å lage kunstige sprekker i harde og varme bergarter, for så å pumpe vann ned i disse sprekkene for å varme det opp.

Geotermisk energi er en bra og miljøvennlig fornybar energikilde. Og man kan blant annet utnytte borehull fra mislykkete oljeboringer til å utnytte jordvarmen. Dette er uten tvil en energikilde med enorme muligheter, og i fremtiden vil nok dette bli en av de dominerende energikildene.

Fordeler:

- Jordvarme eller geotermisk energi kan være billig dersom den utnyttes nær kilden.
- Geotermisk energi forurenser ikke, og en geotermisk energikilde kan gi sikker energi i lang tid.

Ulemper:

- Det kan være dyrt å finne lommene med varmt vann eller damp under jorden.
- Dampen kan inneholde uønskede kjemiske stoffer, og det varme vannet eller dampen kan bli brukt opp.

Ikke fornybare energikilder

Fossilenergi

Fossil energi får vi fra de fossile energikildene. Disse deler vi opp i kull, olje og naturgass.

Alle disse stoffene er rester etter planter og dyr som levde for millioner av år siden. Resultatene ble utsatt for trykk og varme da tykke lag av ulike bergarter la seg oppå.

Olje

Olje finner vi lommer mellom bergarter og for å få tak i oljen må vi som oftest bore oss ned i den. Olje er en blanding av mange forskjellig stoffer, så ved raffinering deler vi oljen opp i stoffer som bensin, diesel, smøreolje osv.
Opp gjennom historien har olje blitt brukt til mange forskjellige ting, som å gjøre båtene vanntette, holde mursteinene sammen og faktisk som medisin.

Senere forstod man at oljen kunne brukes som drivstoff, og er i dag helt nødvendig for transportmidler som bil, tog osv.
Olje brukes også til oppvarming av hus, energiproduksjon og til en rekke formål i industrien. Om lag 20% av oljen blir omdannet til andre produkter.

Status:
Globalt er olje den viktigste energikilden i verden med en samlet andel på omkring 35% av energiforbruket og oljen vil dominere i mange år ennå.

Norge er i ferd med å bli en gassnasjon, og produksjonen av dette vil bobles i løpet av få år. Men Norge er fortsatt en stor oljenasjon.

Ledende produsenter:

OPEC-landene, bl.a. Iran, Saudi-Arabia og Kuwait,
Midtøsten, Nord-Amerika, Latin- Amerika, Russland og Norge.

Fordeler:

- Olje er lett å transportere og lagre på fat eller i tanker.
- Teknologi og transportsystemer er velutviklet og velfungerende.
- Oljen har et svært høyt energiinnhold og kan brukes i mange forskjellige produkter.

Ulemper:

- Luftforurensing. CO2-utslippet fra oljen har økt siden 1974, og halvparten av dette kommer fra OPEC-landene, mens den andre halvparten er resten av verden. I de kommende årene vil stadig en større andel av CO2 komme fra nye industrier i utviklingslandene, særlig fra Kina.

- Brenning av olje gir svoveldioksid, som fører til sur nedbør.

Kull

På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden. Kull har vært og er en av de viktigste energikildene på jorda, og for mange er kull en stor eksport artikkel.

Kullet ligger i mellom lagene av andre bergarter, og man graver seg ned til disse lagene for å hente det opp. Dette kalles for gruvedrift, og kan være både vanskelig og farlig.

I tusenvis av år brukte man små mengder av kull
til å varme opp huset og lage mat, på 1800-tallet ble det brukt til de nye damplokomotivene. I dag har olje, naturgass og andre energikilder overtatt mye av det markedet kull hadde før. Nå brukes kull mest til varmekraftverkene og som en ingrediens i stål.
Fortsatt står kull bak 47 % av verdens produksjon av elektrisitet.

Status:

Kull er den nest viktigste energikilden i verden, selv om andelen av det samlede energiforbruket synker og er nå på 25%. Men kullindustrien er den største gruveindustrien i verden med et utbytte på tre milliarder tonn og ni milliarder arbeidsplasser.

Ledende produsenter:

Kina er absolutt dominerende med 33% av den samlede produksjonen, etterfulgt av USA.

Fordeler:

- Kullreservene er enorme og varer flere hundre år frem i tiden.
- Det er forholdsvis billig og enkelt å utvinne kull, og kull er enkelt og transportere og lagre.

Ulemper:

- Kull er det mest forurensende av alle råstoffer. Forurensingen består i at store mengder drivhusgasser og svoveldioksid blir frigjort og danner sur nedbør og smog.
- Arbeidet i gruvene er hardt og skader helsen og mange har dødd etter ulykker i gruver.

Naturgass

Naturgass er en blanding av brennbare, ikke vulkanske gasser som forekommer i porøse bergarter, ofte sammen med, eller delvis løst i råolje.

Status:

Bruk av naturgass er sterkt økende, og kommer nå på tredje plass blant de viktigste energikildene i verden, med en andel av det samlede energiforbruket på ca 20%.
Forskerne spør at gass er energiformen som vil oppnå kraftigst vekst fremover. Noen forskere regner med en femdobling av naturgass forbruket innen år 2050.
Det ligger enorme, ubrukte gassreserver i Sibir-tundraen og Midtøsten.

Ledende produsenter:

Russland er verdens ledende naturgass produsent, etterfulgt av USA og de europeiske landene, bl.a. Norge.

Fordeler:

- Naturgass er en svært ren energiform som ikke gir sur nedbør eller røykproblemer. Det vesentlige avfallsproduktet ved forbrenning av naturgass er CO2.
- Det finnes svært store lagre av gass som er relativt enkle og utvinne.
- Naturgass kan brukes direkte i industri og husholdning uten kostbare foredlingsprosesser.

Ulemper:

- Naturgass avgir store mengder CO2 ved forbrenning.
- Naturgass er så ny som energiform at enorme investeringer i teknologi og distribusjonsnett er nødvendig.

Atom Energi/ Kjerneenergi

Atomenergi er energien som finnes inne i atomene. Når uranatomets kjernepartikler splittes fra hverandre ved at kjernen bombarderes med nøytroner, frigjøres store mengder energi. Energien overføres til varme i stoffet der reaksjonen foregår, denne prosessen kalles for

”fisjon”. Når denne energien frigjøres sakte og
kontrollert, kan den brukes til å produsere elektrisk energi, men slippes all energien ut på en gang, kan det føre til en gigantisk eksplosjon, slik tilfellet er med atombomber.

Atomkraftverkene bruker uran som drivstoff. Uranatomene spaltes i en kjedereaksjon. Denne reaksjonen avgir varme, varmen koker vann slik at vi får damp og dampen driver en generator som lager elektrisk strøm.

I en kjedereaksjon frigjøres det også
radioaktiv stråling som er skadelige for alle
levende organismer. Store stråledoser gir
en dødelighet på 100%. Kraftverkets reaktor
må derfor være isolert fra omverdenen i
tykke vegger av betong. Men også avfallet
etter reaksjonen er radioaktivt.
Radioaktiviteten kan vare i flere tusen år, noe som vil si at det er nødvendig å finne sikre oppbevarings- plasser før dette kan betraktes som et miljøvennlig energialternativ.

En annen måte å utnytte atom energi/kjerneenergi på kalles ”fusjon”. Det er når flere atomkjerner går sammen og danner en større kjerne. Prosessen avgir varme og annen stråling.
Ved fusjon av hydrogen til helium slår to hydrogenatomer seg sammen til et heliumatom. Heliumatomet er ikke like tungt som det de to hydrogenatomene var til sammen. Forskjellen i vekt er blitt til energi. Denne prosessen får sola til å lyse.

Mennesket har ennå ikke klart å gjenskape denne reaksjonen. Hvis vitenskapsmennene en gang skulle klare det, virker dette som en miljøvennlig energikilde som kunne være et godt alternativ til f. eks vannkraft.

Fordeler:

- Store energimengder av lite råmateriale.
- Anleggene tar forholdsvis liten plass sammenlignet med f. eks dammene.
- Selve reaksjonen forurenser ikke.

Ulemper:

- Atomenergi danner radioaktivt avfall.
- Atomkraftverk er dyre å bygge, og dyre i drift.
- Uran er en ikke- fornybar ressurs. Stoffet kan ikke brukes om igjen, hvis det allerede er blitt utnyttet en gang.

Miljøvennlige og forurensende energikilder

Noen energikilder er miljøvennlige og har minimalt med utslipp av giftige stoffer. Andre er svært skadelige for miljøet vårt, fordi de slipper ut store mengder med forurensende stoffer, eller har forurensende avfallsprodukter.
Her er de fleste vanlige energikildene sortert:

Miljøvennlige:

- Bioenergi
- Vindenergi
- Solenergi
- Bølgeenergi
- Jordvarme
- Tidevannsenergi
- Vannenergi

Forurensende:

- Atomenergi/kjerneenergi
- Fossil energi
- Kull
- Olje
- Naturgass

Både sur nedbør, luftforurensning og klimaendringer (drivhusgasser), skyldes bruk av energi som slipper ut giftige stoffer, eller gir farlige avfallsstoffer.

Sur nedbør:

Sur nedbør (syreregn) er nedbør som har lavere pH - verdi enn 5,5. Det skyldes utslipp av svovel- og nitrogenoksider til atmosfæren, som blant annet kommer av forbrenning av kull og olje.
Sur nedbør kjenner ingen landegrenser, så utslipp som er gjort i ett land, kan forårsake miljøskader i et annet land.

Sur nedbør fører til forsuring av berggrunn, sjøer og vassdrag, som blir giftige og livløse. Det skader trær og annen vegetasjon og tilfører tungmetaller i drikkevann. Fisker og andre organismer dør som følge av blant annet oppløsning av aluminiumioner fra jordbunnen. Det gjør også skade på bygninger og andre konstruksjoner. I tillegg blir luftkvaliteten dårligere, og dette kan føre til allergi og astma.

I hverdagen tenker man ikke så mye på skader av sur nedbør og hvordan vi kan hindre dette, selv om konsekvensene av sur nedbør er alvorlige.
Heldigvis er det undertegnet flere avtaler mellom land i Europa om redusert utslipp av de giftige stoffene som gjør regnet surt.

Luftforurensning:

Luftforurensning er uønskede gasser eller partikler. Eksempel på slike gasser er nitrogendioksid og svoveldioksid. Man kan dele de forurensende gassene i to kategorier; de som finnes naturlig i lufta fra før, men som forekommer i mengder større enn normalt (f.eks. karbondioksid), og de som er helt unaturlige, de som normalt ikke skal være i lufta, men er dannet av menneskene.

De som har størst skyld i luftforurensningen
er selvfølgelig billistene, fordi bilene
forurenser svært mye. Men også industri og
oppvarming av boliger er vesentlige faktorer. I tillegg kommer det av forbrenning av kull og olje.

Utslippene av disse gassene, føret til forsuring av mark og vann, som igjen fører til skader på skogen. Bygninger og andre gamle, historiske monumenter tar også skade av forurenset luft. Det venstre bildet over viser en tysk skulptur fra 1702. Bildet til høyre viser den samme skulpturen i 1908. Stoffene i skulpturen har reagert med stoffene i den forurensede lufta, og blitt ødelagt. Det samme skjer med hundrevis av andre bygninger o.l. Mennesket tar også skade av denne urene luften, men i hvilket, og hvor stort omfang, er man ennå ikke sikre på.

Drivhuseffekten- klimaendringer:

Gjennom de siste årene har gjennomsnittstemperaturen økt kraftig. Dette skyldes ikke bare naturlige årsaker, men den økende drivhuseffekten fører til oppvarming av jorda. Forskerne regner med at gjennomsnittstemperaturen på jorda vil stige med et par grader de neste hundre årene. Dette kommer av økt utslipp av drivhusgasser, og kan få katastrofale følger for livet på jorda.

Først må vi se på de naturlige drivhusgassene i
atmosfæren; når sola varmer opp jordoverflaten er det disse gassene som hindrer at varmen forsvinner ut i verdensrommet igjen. Karbondioksid, metan og lystgass er de viktigste, i tillegg kommer de menneskeskapte gassene; KFK, klor-fluor-karboner. Innholdet av både naturlige og kunstige drivhusgasser har de senere årene
økt, og vil fortsette å øke. Utslipp av karbondioksid er kommet særlig i søkelyset, og også metan.

Blir innholdet av drivhusgasser for stort, får vi en økt drivhuseffekt som kan få katastrofale følger:

• Havstigningen- de store isbreene på land og isen rundt polene vil gradvis smelte, og havnivået vil stige med ca. 90cm inne 2001. Dette vil ødelegge landområder og hjemmene til mange mennesker.
  
• Hvis Golfstrømmen, som vi her i Norden er avhengige av, blir berørt kan dette få alvorlige konsekvenser for oss. Det er to teorier om hvordan det kan skje:
  1.Havstrømmene kan endre retning pga. det kalde vannet vi kan få fra isbreene.
  2. forholdene mellom høytrykk og lavtrykk kan føre til vestavind og nedbør, og Golfstrømmen kan bøye ytterligere av ved nord
  
• Naturkatastrofer- det har vært mange naturkatastrofer de
  seneste årene. Dette kan være et resultat av klima-endringene som fører til et ustabilt klima.
  
• Plante- og dyrelivet. Hvis temperaturen øker, kan klima-sonene forflytte seg og dyre- og plantearter som kun overlever i et tilpasset klima må følge etter hvis de klarer. Mange arter vil dø ut.

Sykdommer- høyere temperaturer betyr utbredelse av tropesykdommer.

Matproduksjon- i enkelte områder vil klimaendringene føre til økt matproduksjon, men i andre områder vil den synke.

Hva blir gjort?

Forskerne er uenige om hvor store klimaproblemene er, hva som er årsaken og hva som vil skje. Det de i midlertid er enige om, er at det er for mye drivhusgasser i atmosfæren og at det ser ut til å øke.
Mange land har sluttet seg til internasjonale avtaler om å avslutte produksjonen og utslipp av farlige gasser.

Energi i fremtiden

Forbruk:

Dagens energibruk i Norge er ekstremt høyt, det er det også i resten av verden.
Det er svært usikkert hvor lenge de ikke-fornybare energiressursene vil vare.
Bruken av nye fornybare energikilder er liten, men den er også økene.
Blant de energikildene som kan komme til å bidra til energidekningen i nær fremtid er først og fremst vindenergi, solenergi og biomasse.
Energiforbruket er svært ulikt fordelt på verdens innbyggere. En kanadier forbruker like mye energi som to dansker eller 31 indere. I-landenes store forbruk skyldes levesettet. Dersom u-landene hadde et like energikrevende levesett som vi har, ville det hatt enorme konsekvenser for klima og miljø.
Energikildene ville tømmes på mye kortere tid.

Ikke fornybare energikilder:

Olje som er verdens viktigste energikilde er antatt og ta slutt rundt år 2050.
Dette kan så klart forandre seg, man finner stadig nye måter å hente opp olje på.
I dag blir kun ca 40% av olje og gassforekomstene tatt opp av reservoarene.
Dette har forbedret seg kraftig de siste årene p.g.a. at nye metoder er tatt i bruk.
Bl.a. blir vann pumpet ned i reservoarene for å øke trykket, dermed øker også opptaksprosenten.
Prosessene blir stadig forbedret og dermed vil økt olje og gassproduksjon bli resultatet.
Når det gjelder naturgass og uran antas å rekke i enda et par tiår til. Kullressursene kan derimot rekke i flere hundre år til.

Det globale energiforbruket:

Det globale energiforbruket øke radikalt rundt år 2040, men samtidig vil de fossile brenslene synke. Dette vil skape store forandringer med energiforbruket i verden.

Avslutning

Gjennom denne perioden føler vi at vi har fått svart på de problemstillingene vi hadde satt oss og dekt de punktene vi læreplanen vi hadde satt oss som mål da vi startet på prosjektet.
Ettersom vi kjenner hverandre ganske godt så følte vi at det var lett å samarbeide, og dele oppgavene slik at alle har gjort ca like mye hver.
Vi har alle bidratt og er fornøyde med resultatet.
Vi føler at vi har lært mye om energi/energikilder og fått godt utbytte av prosjektet.

Kilder

- www.fortunecity.com
- www.geocities.com
- www.hivolda.no
- Naturfags boka (Peter van Marion, Eli Nygaard, Christian Prydz, Odd Valdermo.)