- Jeg har valgt Karen og Karens jul. Det er fordi jeg synes det er to spennende tekster som er like, men samtidig fra to forskjellige verdener. De er skrevet i to forskjellige perioder og preges av det.

 

- Temaet er om ugift mor som dør tilslutt.

 

- Alexander Kielland var en norsk forfatter. Han levde fra 1849 til 1906 og ble født inn i en rik og velstående handelsfamilie. Realismen preget Kiellands noveller og verker. Han er en av de fire store forfatterne i Norge, sammen med Ibsen, Bjørnson og Lie.

 

Handlingen i hans romaner var ofte lagt til Stavanger eller området rundt. Han vek ikke tilbake for å kritisere ting i miljøet. Han var en sterk motstander mot kvinneundertrykkelse. Kielland hadde tro på kvinners styrker og evner.

 

- Amalie Skram var en dansk-norsk forfatter. Hun levde fra 1846 til 1905. Amalie har fått annerkjennelse som en stor naturalistisk forfatter. Hun har blitt en stor kvinnelig forfatter i ettertid, men på den tiden hun levde vakte hun irritasjon. Hun traff den danske forfatteren Erik Skram under et dikterjubileum hos Bjørnson i 1882. De giftet seg og hun ble kjent som Amalie Skram.

 

Hun hentet stoff hun kunne skrive om fra Norge, og særlig Bergen. Da hun skrev ønsket hun å vise hvordan det virkelige livet var – uten å dekke over noe.

 

Karen: Synsvinkelen i historien er slik at vi ikke kan vite hva de enkelte personene føler eller tenker. Derfor må vi få med oss det som står mellom linjene ved hjelp av ytre beskrivelser. Historien starter med å fortelle om hvordan kroen er, før den beskriver Karen.

 

Kielland forteller kun med svake hentydninger at Karen går med barn: “Hennes blå hvergarnskjole var blitt for trang for henne.” Hun hører at postføreren kommer og kjapper seg før hun forsvinner ut på kjøkkenet. Postføreren forsvinner også en stund, før han kommer tilbake - varm og med kappen over armen. Karen dukker også opp – veldig fornøyd. Dette kan tyde på at det er noe imellom postføreren og Karen. Og når Karen får høre at postføreren er gift stormer hun ut av rommet. Haren hører et plask og slik jeg tolker historien; så høres det ut som om hun drukner seg.

 

Det er to parallelle fortellinger samtidig med den om Karen og postføreren. De handler om vinden som feier gjennom kroa og om en rev og hare. Den slu reven jakter på den svake haren. Dette understreker at postføreren utnytter Karen.

 

Virkemidler som brukes er: mye adjektiv, fordi dette er en beskrivende fortelling. Det er også besjeling av vinden og direkte tale. Historien er spesiell for den har ingen begynnelse eller slutt; den er en evig sirkel.

 

Karens jul: Synsvinkelen er slik at vi får avstand til hovedpersonen. Historien starter med omgivelser før den går inn på konstabelen og Karen.

 

Skram forteller om Karens utseende og tilstand uten å bry seg om å skjule noe. Karen er ung, tynn og veldig fattig. Hun fryser der hun har søkt tilflukt i ferjemanshuset. Hun hadde blitt utnyttet av en mann, slik at hun ble med barn. Konstabelen vil jage henne vekk, men hun fryser så mye og ser så stakkarslig ut at han ikke har klarer det. Han lar hun få være der, men på selveste juleaften finner han Karen og barnet hennes døde. De hadde fryst i hjel.

 

Virkemidler som brukes er farger; de er duse og innblandede med grått – noe som gir meg en følelse av tristhet. Adjektivene er det heller ikke satt noen grense på. Og språket i direkte tale er, hos Karen, utpreget med dialekt som fattige på den tiden brukte.

 

Min sammenlikning: Begge historiene er triste og handler om kvinner, som heter det samme, som blir utnytta av menn. Begge er fattige, selv om den ene er litt mer fattig enn den andre. Den ene er med barn og den andre har fått barn. Synsvinkelen “Karens jul” blir mer som den i “Karen” utover i fortellingen. Begge dør helt på slutten. Karen i “Karen” tar sitt eget liv, mens Karen i “Karens jul” fryser i hjel. Jeg føler at begge bringer budskapet: “Svangerskap utenfor ekteskap bringer ulykke.”

 

“Karen” er skrevet med preg fra realismen. Realismen er en tidsepoke hvor det ble stilt spørsmål ved ting det tidligere ikke var spørsmål om: samfunnet, tro o.s.v. En tekst som ble skrevet med trekk fra realismen vil komme med synspunkt om samfunnet. Synsvinkelen i fortellingene var refererende; det ble bare ramset opp det som ble sagt. Handlingen forgår over en kort tidsepoke og det er ingen romantiske klisjeer. Realistene ønsket å forandre samfunnet.

 

“Karens jul” er skrevet med preg fra naturalismen. Naturalistene mente at verdenen ikke kunne forandres. Her mente man at et menneskes liv allerede var bestemt utfra arv og miljø. Var du født fattig, skulle man dø fattig. Det var vanlig å skrive om de personene som ikke hadde håp om å heve seg. Dette er ofte tragiske tekster; slike som “Karens jul”.