Innledning

Jeg har lest en god del krimromaner av Karin Fossum, og det som får meg interessert er ikke bare hennes gode skrivestil, men også den glimrende førstebetjenten Konrad Sejer.

 

Jeg fikk inntrykket av at Sejer utviklet seg som person gjennom bøkene, og ville se nærmere på hvordan. Jeg likte Sejer veldig godt, og lurte på hvilket forhold Karin Fossum som skriver så mye om han hadde utviklet til han.

 

Ho Karin Fossum skreiv først to diktsamlinger, og to novellesamlinger, før gjennombruddet kom i 1995. Kriminalromanen Evas Øye er den første boken med Konrad Sejer.

 

Evas øye (1995)

En gammel dame finner en mann i elven, og politiet identifiserer han som Egil Einarson. Einarson forsvant 6 måneder tidligere, og var en to uløste saker Konrad Sejer hadde. Den andre saken var Marie Durban, en prostituert kvinne som var blitt funnet drept i sin seng, bare noen dager før Einarsons forsvinning. Etter hvert knytter Sejer ho Eva Magnum til begge drapene og bringer henne på stasjonen. Der forteller hun at Durban, som var ei barndomsvenninne, prøvde og overtale henne til å bli prostituert, ville observere hvordan Durban ”taklet” en kunde, da kunden drepte henne og kjørte av gårde i en hvit Opel Manta. Eva undersøker saken og finner ut at den eies av Einarson. Hun framstiller seg som en interessert kjøper av bilen, og da de møtes kommer de i en krangel, og Eva dreper ham. Etter noen undersøkelser finner Sejer ut at det ikke var Einarson, men hans venn Peddik som lånte Einarsons bil og drepte Durban. Sejer har igjen ingen uløste saker liggende.

 

Sejer virker som en stille og reservert, kanskje litt beskjeden mann, som er høflig og myndig. Han viser ikke mange følelser når han er på jobb, og det virker som om han forsvarer seg mot kollegaer ved å stenge dem ute. Hans sinnsstemning får han ofte til å se bedrøvet og sint ut, men tar fra smilet hvis det er nødvendig.

 

Sejer blir fremstilt som en omsorgsfull mann, og viser at han bryr seg om de som trenger det og fortjener det. Du ser det tydelig på hvordan han bryr seg om fru Einarson og hennes sønn Jan-Henry. Han utvikler et tillitsforhold med Jan-Henry, og gir han gaver og turer i politibilen. Denne tilliten får Jan-Henry til å konsentrere seg om og hjelpe Sejer, og til slutt klarer han og huske farens nøyaktige bevegelser dagen han forsvant. Dette fører til at de finner lappen som leder dem til Eva.

 

Sejer klarer ikke å la være å ta jobben med seg hjem, og han grubler mye over det som plager ham. Han har også en tendens til å analysere og sammenlikne mennesker, noe som gjør at vi lærer mye om Sejers forhold til sin avdøde kone, og hans sterke savn etter henne. Han ser på fru Einarson og det han tolker som en usikkerhet hun har, og tenker på Elise som ikke var missfornøyd med seg selv på noen måte. Elise hadde vært død i 8 år, men hadde fortsatt stor innvirkning på Sejer. En av de tingene som irriterte Sejer var badet. Elise hadde mast i alle år om at de måtte pusse opp badet, og først når hun lå i sykesenga ville han absolutt pusse det opp, men da nektet hun.

 

 Sejer hadde to laster i livet. Hver kveld tok han seg et ”romslig” glass whisky og en hjemmerullet sigarett. På fridager likte han og hoppe i fallskjerm, noe Elise hadde sett på som last nummer tre. Sejer var ikke dristig og hoppet bare når det var gode værforhold. ”Det var bare sånn at han likte den rasende farten gjennom lufta, dette å slippe all forankring, det svimlende perspektivet, oversikten det gav ham, bondegårdene og jordene langt der nede med sine vakre mønstre i duse farger, det lyse fine veinettet innimellom, som lymfesystemet i en kjempeorganisme, og bebyggelsen ordnet i pene rekker, røde grønne og hvite hus.”

 

Han hadde et sterkt bånd med hunden Kollberg, en 5 år gammel barnslig Leonberger på 70kg. Sejer og Kollberg var lik i væremåte og forsto hverandre godt. Når Sejer om kvelden satt og drakk sitt whiskyglass diskuterte han med Kollberg, som lå ved føttene hans, og svarte ved å sukke, nikke eller med blikk. Sejer kunne, ved bare å se på hunden, finne svar på ting han funderte på. Noen ganger hadde han Kollberg med seg på jobb, spesielt hvis han måtte ut av byen. Dette var både for å lufte hunden, og får å få enkelte menneske snakkesalig. Slik som Evas far som begynte og snakke med en gang de kom inn på samtaleemnet hunder.

 

Sejer og Elise fikk bare et barn, datteren Ingrid. Når sorgen over kona blir for sterkt er Ingrid og barnebarnet Matteus en stor trøst. Sejer ser at datteren har mange likheter med moren, og hun minner ham fryktelig om henne. Ingrid er sykepleier, og mannen hennes lege, de jobbet i Somalia i 3 år, og kom hjem da Matteus var fire måneder. Sejer ble overrasket da han hentet dem på flyplassen, og husker spesielt synet av datteren. ”Hun sto på toppen av flytrappa, bleket i håret og med gyllen farge over alt. Et vilt sekund hadde det vært som å se Elise, fra den første gange de møtte hverandre.”

 

I tillegg til savnet etter kona, savner Sejer også moren sin. Hun er gammel og ligger på et sykehjem. Sejer besøker henne så ofte han kan, men hun vet ikke alltid hvem han er, så det er vanskelig for ham. Han ser at de behandler henne bra, men er bekymret over at de ikke har nok tid til henne. Han må mote seg opp for å besøke henne og når han drar derfra er han tungsinnet, men det legger seg etter noen timer.

 

Som leser får man inntrykk av at Sejer er tilfreds med livet, til tross for savnet av Elise. Da Sejer besøker moren ser han hvordan vaktmesteren har et stor smilende og lykkelig fjes og ser veldig tilfreds ut med livet, noe han mente ikke var så vanlig hos folk. ”Særlig lykkelig er jeg vel ikke, tenkte han plutselig, men så har jeg vel aldri vært særlig opptatt av det heller.”

 

Se deg ikke tilbake (1996)

En 6 år gammel jente og en tilbakestående mann finner ei død jente ved et tjern. Den døde jenta er Annie Holand, en godt likt og ordentlig jente, med en stor lidenskap, barnepassing. Den store utfordringen var naboen Eskil Johnas, en hyperaktiv gutt som ingen andre enn Annie ville passe, men en dag dør han, og det går dypt inn på henne. Sejer forstår ikke hvem som kan ha drept Annie, men får stor klarhet når de finner hennes grusomme hemmelighet.

 

Morgenen Eskil døde var Annie forsinket og tok en snarvei forbi huset til Johnas, der hun så rett inn kjøkkenvinduet. Der så hun Henning Johnas stå bøyd over sønnens barnestol og presse en vaffel i sønnens munn. Annie fortalte ikke dette til noen, men den dagen hun døde sa hun til Henning at han burde gå til politiet. Han reagerte med sterkt raseri og drepte henne.

 

Sejer hadde et godt rykte som førstebetjent, men det var kjent at han ikke slapp noen innpå seg. For å sjekke liket av Annie tar han med seg Jacob Skarre, en ung, lystig og optimistisk betjent.

 

Skarre ser at Sejer har vanskelig for å åpne seg for mennesker, og vet at han ikke er så sosial med sine kollegaer. Skarre er også en god menneskekjenner og ønsker og finne ut mer om Sejer. På bilturen tilbake til stasjonen etter funnet av Annie blir det dannet et fellesskap mellom Sejer og Skarre. De var begge rystet av synet og uten så mange ord forstår de hverandre. Senere insisterer Sejer på at Skarre skal assistere han med saken.

 

Skarre er observant og vil lære av Sejer. Han legger merke til Sejers arbeidsmåte, og hvordan han takler forskjellige mennesker.

 

En dag kommer Skarre på et uventet besøk. De prater om saken og om hverandre. Og blir bedre kjent. En av grunnene til at Sejer ikke hadde så åpent forhold med sine kolleger var at han var sjenert, noe som gjorde at de trodde han ikke ville bli kjent med dem. Skarre tok initiativet til et vennskap, og det betydde mye for Sejer.

 

Andre gangen Skarre er på besøk hos Sejer ser man virkelig at Sejer begynner og stole på ham. Sejer har bestemt seg for å pusse opp badet, og spør Skarre om hjelp. Og han er overrasket over sin egen åpenhet da han forteller Skarre om en drøm han nettopp hadde, og Skarre tolker den. Skarre blir sjokkert, men også glad da Sejer for første gang kaller ham Jacob.

 

Sejer er veldig sikker på seg selv, og selv om mange er uenige klarer han og overbevise. Sejer mener at Halvor, Annies kjæreste, er uskyldig, men sjefen hans ser på bevisene og mener han er skyldig. Sejer gir seg ikke, og de slipper Halvor. Og da Halvor ligger i sykesengen og kommer Sejer på besøk. Sejer mistenker at Halvor tidligere hadde drept sin fordrukne far, men lar saken ligge fordi han forstår hvorfor Halvor drepte ham. Han lar Halvor forstå at han vet, men at han ikke kommer til å gå videre med saken.

 

I slutten av boken kan man tydelig se hvordan Sejer og skarres vennskap har utviklet seg. ”Så rant det endelig over med sol, og Sejer og Skarre vandret gjennom gatene med hunden mellom seg”.

 

Den som frykter ulven (1997)

Jeg vil trekke fram noen hendelser i den som frykter ulven, som er viktig i forhold til Sejers utvikling. Han møter Sara Struel, en psykolog han må samarbeide tett med, og som han etter hvert blir veldig interessert i. Og han går gjennom en sorgfull opplevelse når moren dør.

 

Elskede Poona (2002)

Sara er en god forandring for Sejer, og han er ikke så alene lenger. Han tenker fortsatt på Elise, men har ikke så mange sørgelige stunder hele tiden, og viktigst av alt, han har noen som støtter ham. Spesielt da Sara finner en kul på Kollbergs rygg. Sejer reagerer med skrekk. Han nekter først på at det er noe galt med Kollberg og prøver fortvilet og bortforklare kulen, men går til slutt med på å ringe dyrlegen. Dyrlegen sier at han må åpne for å sjekke om svulstene er alvorlig, men at han egentlig ikke vil gjøre det fordi Kollberg er så gammel. Sejer må ta et valg, la Kollberg ha svulsten og miste bevegeligheten i labbene, eller operere og risikere at Kollberg ikke klarer og komme seg etterpå. Da legen sier at Kollberg har hatt kulen lenge blir Sejer bekymret. Han mener det hans skyld, og at han ikke har fulgt ordentlig med. Han bekymrer seg over om han er egoistisk hvis han forlanger operasjon, om det er best å la være. Sara spør hva hjertet hans sier, og det skaper mer tvil. Er han virkelig villig til og utsette Kollberg for hva som helst bare for å beholde han i noen år til. Han bestemmer seg for å operere, fordi han rett og slett ikke kan miste Kollberg enda. Sara beroliger ham ved at Kollberg har det bra, og det er uansett for ham hva som skjer, så lenge Sejer er der for ham.

 

Etter operasjonen vil ikke Kollberg bevege seg, og Sejer blir redd. Sara er hele tiden der og støtter Sejer, og til slutt får de Kollberg på beina igjen, sakte men sikkert.

 

Svarte sekunder (2002)

Sara drar bort i 4 måneder og Sejer får føle hvor glad han er blitt i henne. De er begge travle på hver sin kant, og har ikke så god til å prate sammen. Hun legger beskjed på svareren hans og forteller hvor mye hun savner ham. Sejer synes det er stille uten henne, og ønsker at hun snart skal komme hjem igjen. Han tenker på Elise, men er gått videre i livet sitt. Han har ikke glemt henne og kommer aldri til å gjøre det, men han trenger Sara og er glad i henne.

 

Det verste for Sejer er at Kollberg begynner og bli dårlig. Han klarer så vidt å løfte seg opp fra gulvet. Til slutt tar Sejer den verste avgjørelsen han noen gang har måtte ta, han bestiller time hos dyrlegen. Etter tapet av Kollberg bestemmer han seg for å ikke få seg ny hund med det første.

 

Samtidig blir Skarre og Sejer enda bedre venner, nå er det ikke bare Skarre som besøker Sejer, men også omvendt. Skarre ser opp til Sejer og føler at han har drevet han fremover og gitt ham ansvar. Når Sejer sier at Skarre er klar i toppen, parerer Skarre med at det har jeg lært av deg.

 

Karin Fossums forhold til Sejer

Hun begynte og skrive på Evas Øye som en roman, men da hun merket at det var en krimroman hun skrev måtte hun lage en etterforsker, og slik ble Konrad Sejer til.

 

Hun omtaler Sejer som en hardt arbeidende mann, og forstår ikke når lesere kaller ham genial, for han er jo bare en dyktig mann som elsker det han gjør. Hennes største helt er ikke lenger 25-åring, men en godt voksen og anstendig mann med orden på livet sitt.

 

Selv er hun blitt så glad i Sejer at hun ikke klarer og gi slipp på ham og må fortsette å skrive om ham.

 

Konklusjon

Jeg vil konkludere med at Sejer gjennomgår en liten utvikling i personligheten, og en noe større livsutvikling. Han har kommet seg gjennom savnet av Elise, morens død og tapet av sin beste venn. Han har også dannet et nytt vennskap, og åpner seg mer enn han noen gang trodde var mulig. Og han har knyttet seg til en ny kjæreste og skapt et forhold han ikke trodde han noen gang ville få igjen.

 

Karin Fossum har blitt glad i Konrad Sejer og sier at han er et bilde på hennes helt, og hun vil fortsette å skrive om han i fremtiden.