Krigslitteratur, fire krigsromaner

"Det store veiskillet" av Kåre Holt, "Englandsfarere" av Sigurd Evensmo, "John Moe - Dobbeltagent" av Jan Moen og "Det største spillet" av Per Hansson.

Sjanger

Særemne

Språkform

Bokmål

Lastet opp

2003.03.13

Tema

Englandsfarere Det store veiskillet John Moe - dobbeltagent Det største spillet

Innledning

Jeg har tatt for meg fire bøker

Bøkene er "Det store veiskillet" av Kåre Holt, "Englandsfarere" av Sigurd Evensmo, "Dobbeltagent" av Jan Moen og "Det største spillet" av Per Hansson

Min oppgave var å se på de fire hovedpersonene. Jeg skal også si litt om temaet, men har lagt mest vekt på personskildringen

Alle bøkene er av sjangeren krigslitteratur og kan plasseres under andre verdenskrig

Det store veiskillet:

Hovedperson: Chris

Står foran et avgjørende valg som kommer til avgjøre hans rolle under den kommende krigen.

Etter han har tatt valget følger vi han i tre forskjellige historier som viser konsekvensene av valget

Det store veiskillet

Chris:

Litt om innledningen:

Vi møter Chris som er alt annet enn fornøyd med livet.

Chris er løsunge og har akkurat mista mora si.

Boka begynner med at Chris ror rundt på sjøen i en råtten trebåt

"Han rodde langs strandkanten med små tak, isen hadde gått opp, skitne, grå flak dunket gretne mot båtsida. Han likte den lyden, fordi den minte om at hvis vannet slo inn, ville han synke brått ned i det kalde suget. Da skulle han dø med munnen åpen, bli funnet med jåte, rå øyne."

Selvtilliten er heller ikke helt på topp. Han spør seg en gang om hva som bor i han og han innrømmer for seg selv at det er vel ikke stort.

Man får en følelse av at Chris hater omgivelsene og det livet så langt har kunnet by på.

Han forteller blant annet om huset han bor i at folk kalte det et hus, men han lignet det med en fluelort som hang skrått på berget.

Ikke liker han menneskene i bygda si heller heller, han

kommenterer hvor dumme de er ved å si:

" Men grisene hadde vondt i beina. At det gikk an å snakke i sju lange år om griser som har vondt i et bein!"

"Det luktet vondt av de søte ansiktene. Det luktet tjuv av de ærlige menneskene"

Chris er utilfreds: han sier at han mangler viten og at det er derfor han er så utilfreds.

Valget:

Forhistorien:

Chris bestemmer seg for å dra opp til Maja midt på natta for å ta henne med makt, som han sier så pent.

Han vil bryte seg inn om nødvendig

Chris tar veien over myra og detter uti, men kommer seg opp og videre

Han kommer til huset finner en øks hvis det skulle bli nødvendig å bryte seg inn, men døra er ulåst, så han går inn.

Han står midt i stua, klissvåt, gjørmete og kald i det flyduren høres, og han skjønner at Norge er i krig

Faren til Maja våkner og finner han stående midt på stuegulvet sitt

Den første veien (Christian):

Christian velger den feige veien

Han tar det feige valget å bortforklare sin tilstedeværelse

Han forteller at han har vært i byen, at han var full og tok en snarvei over myra og datt uti

Han trenger tørre klær

Feigingen Christian:

"Og igjen kjente han den rare gleden som lå i ham fra gammelt av: det å pine sin egen verdighet, få den til å krympe inn, å stille ut det feige, å straffe seg ved å være enda feigere, fordi han hadde vært feig uten det strengt tatt var nødvendig å være det."

"Det er krig i landet? Kunne den bli til hjelp for han på ett vis?"

"Krigen rullet fram over landet, mens han lå i laet og sov."

"Det kom over han: hadde du hatt mot til å gå med? Spring hjem du og grav deg ned i høyet! Men skulle det ikke like mye mot til å være feig kan hende, når alt kom til alt? Om så var eide han større tapperhet enn de fleste."

Den andre veien (Kristian):

Kristian tar den onde veien

Han dreper faren til Maja og stikker av

Onde Kristian:

"Han ble liggende å gråte langt inne i granbaret, han visste det: for ham gikk det ingen vei herfra tilbake til menneskene."

"Nå forsto han: han skulle aldri komme til å oppleve noe samliv med andre."

"Han ville drepe den jenta. Kleinere kar var han vel ikke enn at han greide det."

"Et land døde, mens Kristian levde videre på en tyskergård."

"De tok han mellom seg. Han kjente seg nokså trygg der. Ja, tryggere sammen med dem enn han hadde vært på lenge, lenge."

Det onde tar mer og mer over i Kristian sitt liv, han får etter hvert høy stilling hos tyskerne, han er med på og torturere og voldta.

"Noe er det du ikke kan finne tilbake: den dagen du knuste mellom fingrene dine, langsomt, begjærlig, og angret da det var gjort. Du kan bli glad i det øyeblikket da du drepte, umistelig vil det bli for deg, hva skulle du leve for om du ikke hadde fått høve til å drepe? Men alltid skal du stunde tilbake til det sekundet før det hendte, mens du ennå hadde valget, da alt var ugjort: da skjønne, rike veier lå åpne og ventet på at du skulle gå i dem. Nå var det for seint alt sammen. Nå var det for seint."

Den tredje veien (Chris):

Han tar den tøffeste veien

Han innrømmer at han kom dit for å ta Maja og at øksa hadde han tenkt å bruke til å bryte seg inn

Helten Chris:

"Nå, følte han, hadde livet fått mening for ham. - kjempe for Norge"

"Dess mer usseldom han ble vitne til, dess klarere vitnet Tor i ham: du skal stå i mot usseldommen, du skal gjøre ditt! Han ville gjøre sitt. Stort eller lite, fra nå av og til døden tok han en dag."

Han starter en motstandsgruppe

"Det måtte være dette de kalte å bli født på ny. For når han satt sammen med de tre andre og la planer….da var han fri og sterk på en glad måte, på en farlig også. Ikke så farlig for han. Men for dem han fikk mot seg."

Tema:

Jeg tror Kåre Holt prøver å fortelle litt om hvordan vi mennesker er. Temaet han tar opp er jo ganske tydelig, det er valg. Vi kan velge å gjøre det rette, det gale eller forholde oss passive. Dette viser han ved å trekke paralleller med krigen, der han viser at det riktige vil være å kjempe for Norge, mens forræderen går over til motparten, mens noen sitter passive hjemme i stua si.

………………………………………………………………………

Det største spillet:

Hovedperson: Gunvald Tomstad

Sann historie

Gunvald 23 år

Eier en gård i Flekkefjord

Om Gunvald som går bestemmer seg for å ofre seg selv for Norge ved å gå inn i Nasjonal Samling for å dekke motstandsarbeidet

Han starter sammen med flere motstandsbevegelsen i bygda, de har sterk tilknytning til Milorg

Gården hans er base for en radiosender

Det største spillet:

"Gunvald hadde levd et uskyldig og ganske alminnelig liv i en fredfull og vennlig småbyverden, og nå har han gjennom måneder og år tvunget seg til å spill rollen som et udyr i menneskeskikkelse"

Gunvald er en person som viser mot og styrke, han har en fantastisk evne til å legge ned sine egne interesser og ikke minst sitt eget liv for Norge. Han må også legge vekk forbindelsen til mora si som han er så gla i.

et eksempel på dette er da en barndomsvenn av Gunvald sniker seg etter han fordi han ikke kan tro at han er nazist. Han finner dermed ut at han ikke er det og blir dermed en stor trussel for arbeidet. Han ber en av de mest betrodde motstandsmennene Ola Eide om å dra inn til byen å spre se styggeste rykter. Slik at ingen lenger skulle tro noe annet en at han var nazist, som han sier det selv - "Sky ingen midler for å gjøre meg mest mulig forhatt."

Det vises ved at han vært sekund er beredt til å dø.

han sier: "Til å begynne med hendte det at han i våken tilstand var herjet av marerittaktige syner og måtte kjempe seg gjennom bølger av skrekk. Men planmessig og viljesterk hadde han herdet seg psykisk og forsøkt å bli fortrolig med lidelsen og døden."

Konstant har han en giftpille i lomma tilfelle han blir tatt - "gifttabletten er på plass, gifttabletten er alltid der, like selvfølgelig som hans hånd og fot."

Han må skjule medlidenheten for de som blir toturert - "Og hans øyne og hele vesen er preget av passiv godkjenning av mishandlingen av kontaktmannen. Det minste glimt av medlidenhet kan felle han, og han viser umennesklighet."

Gunvald ble nødt til å dele seg selv i to. Den egentlige Gundvald, sier han betrakter krigens Gundvald (nazisten) med forferdelse og vemmelse.

Han sto i mot det voldsomme hatet folk hadde til han:

"Ryktene om at Gundvall hadde gått inn i NS, vokste fort til en rasende storm av snakk, anklager, forferdelse og harme over hele byen og distriktet."

Side 157 - Virkelig fred oppnår han bare…

Radiosenderen på Helle, som var gården hans, varslet om

posisjonen til Bismarck, som igjen førte til at den ble senket av de allierte langt ute i atlanterhavet.

Avslutning: s.233 - psykiske problemer

Tema

Det jeg tror forfatteren vil legge spesielt vekt på i denne boken er at vi vanlige nordmenn skal få vite hvilket enormt offer noen av våre landsmenn la ned for oss og vår frihet i dag. Temaet er motstandsarbeid (det store offeret, at du selv "dør" for saken) , landsvik (hvordan vanlige folk hadde ett intenst hat mot svikere) og psykisk press

………………………………………………………………………

Dobbeltagent:

Hovedperson: John Moe

Boka forteller om hvordan John, og vennen hans Tor Glad, tar kontakt med brevsensuren til Tyskerne i Oslo, de får jobb der etter en del strabaser, og bygger etter hvert opp en tillit til tyskerne

De blir etter hvert agent for tyskerne

De blir sendt til England der de går til den Brittiske etterretningen for å jobbe for dem mot tyskerne

Boka handler for det meste om deres arbeid i England

Dobbeltagent

"Jeg burde vært fornøyd med situasjonen. Likevel kjente jeg at jeg ikke kunne fortsette på denne måten. Jeg måtte få gjøre noe viktig, noe konkret. Jeg ville gjøre en innsats. Ikke noe gigantisk, men slik at jeg følte at jeg gjorde noe av verdi."

"Man burde gjøre noe, sa jeg til piken som satt ved siden av meg."

John viser helt fra starten at han er en person som ikke vil være passiv. Han hadde det bra som han hadde det hos sin far, men han kunne ikke stå stille å se på tyskernes herjinger.

John er selvoppoffrende fordi han selv tar på seg hakekors og melder seg inn i NNSAP (Norges Nasjonalistiske Arbeiderparti) for å skjule de egentlige hensiktene, og utsetter seg selv for hat for å tjene Norge.

"Etter hvert spredte ryktet seg på byen om at jeg gikk tyskernes ærend. Jeg merket det da gamle venner sluttet å hilse på meg, og unngikk å treffe meg. Det var en ubehagelig følelse, men jeg kunne ikke avsløre noe for dem."

John og Tor drar til England som spioner.

De kommer til England, men blir ikke like godt tatt i mot som forventet, Engelskmennene behandler dem som spioner inntil det motsatte er bevist.

"Plutselig kjente jeg avmektigheten. Jeg hadde blitt overført til et sted der jeg merket fiendtligheten."

Han går gjennom et langt avhør, og blir til slutt trodd.

"Han titulerte meg herr. Da visste jeg at det var over. Jeg hadde klart det. Jeg var blitt godtatt. Mine dommere trodde meg."

John og Tor blir to "gulllklumper" for brittisk etteretning, de har nesten ikke frihet fordi det de driver med er så hemmeligholdt.

Da krigen var slutt dro begge hjem til Norge, men ble ikke godt mottatt fordi alt de hadde gjort ble hemmeligholdt og folk trodde de hadde jobbet for tyskerne.

"..det eneste han tenkte på, var å reise bort. Finne et rolig sted på landet og komme til krefter igjen."

"Vi var kommet hjem med livet i behold. Kanskje burde vi være takknemlige for det."

Tema Det tematiske er motsandskampen. Men også og gi opp seg selv og friheten for saken man kjemper for. Han vil si noe om hvor mye to mennesker ofret for frihet for landet, og friheten til oss.

Englandsfarere

Hovedperson: Harald Silju

Er ettersøkt av tyskerne for ulovlig arbeid under krigen

Vi følger Harald i flukten, der han prøver å rømme til England med en fiskeskøyte

Han blir tatt sammen med 18 andre karer, vi følger deres liv i fengsel til den dagen de blir henrettet

Boka er bygd på brev og notater som Harald skrev under fangenskapet

Englandsfarere:

Vi treffer Harald i en leilighet i Oslo der han er blitt satt for å vente på at fluktruten er klar.

Han lever i angst og redsel for å bli tatt

Harald savner Toril og barnet, han har begitt seg ut på noe han kanskje egentlig ikke var tøff nok til å gjøre.

Han vil ikke rømme vil helst være hjemme

Så kommer Arild til leiligheten. Etter hvert blir de bestevenner. De føler enhet fordi de er i samme situasjon.

" Men vi hadde forlist begge to og satt i samme livbåten begge to. Da kom en nokså nær hverandre, som om livet bare er oss to…"

Harald føler avmakt og han vet ingen annen utvei enn å rømme til England. Han drar med 18 andre menn og ei dame.

Vi får se tankene hans ganske ofte, de dreier seg som regel om de der hjemme. Han angrer på det valget han har tatt.

"Denne natta så jeg i sammenheng alt som var skjedd de siste månedene. Og for første gang så jeg helt klart at jeg var drevet fram skritt for skritt av krefter utenom meg og at jeg selv hadde vært uten mål og vilje, bare pinneved i strømmen og bakevja. Slik var summen av mitt liv."

Han var blitt dratt med i en strøm som han ikke burde vært en del av. Selv om det kanskje var bra det han gjorde hadde han også ett annet ansvar.

Tema: Savn er kanskje det mest innlysende temaet i boka, men den handler også veldig mye om kjærlighet og vennskap/samhold, da særlig til Toril og barnet deres og Arild og de 18 andre.

Valget - burde gjort annerledes fordi han hadde en familie og ta vare på.

Sammenlikning:

De fire bøkene har alle sammen noe felles, nemlig motstandsarbeid i en eller annen form. Enten som i "Dobbeltagent" og "Det største spillet" hvor det handler direkte om motstandsarbeidet, eller "Det store veiskillet", hvor vi også har en del av boka som omhandler motstandsarbeidet og til sist "Englandsfarere" hvor hovedpersonen har drevet med motstandarbeid før selve handlingen. "Dobbeltagent" og "Det største spillet" er de to bøkene som har mest til felles av de jeg har lest, begge handler om presset og offeret som to personer gjør for landet sitt ved gå inn i fiendens leir, for å sabotere eller skjule sabotasje og motsatandsarbeid. De to andre bøkene har også en del felles, der begge handler om et valg.

Min mening:

"Det største spillet" var den boka som gav meg mest. Den er fra virkeligheten og viser meg hvor mye vi som nordmenn i dag har å takke enkeltmennesker for vår frihet.

"Dobbeltagent" liknet veldig på "Det største spillet", men gikk ikke like mye inn på personenes følelser og tanker og var derfor ikke like treffende, men var en god kilde sammen med den andre boka.

"Det store veiskillet" var en veldig orginal bok og var på den måten veldig artig. Dessuten var den velskreven.

"Englandsfarere" var den boka som var tungest å lese, den var til tider ganske treg, men for så vidt ganske interessant, særlig fordi det var en sann historie.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst