Forord

Nå som jeg er ferdig med dette særemnet er det noen personer som fortjener en stor takk for hjelpen.

 

Først og fremst tusen takk til Marit Christoffersen ved Nordisk Institutt på HiA, for at du var så hyggelig å invitere meg på et inspirerende besøk, og ikke minst fordi du, og kollegene dine, var så behjelpelige med informasjon.

 

Takk til Martin Skjekkeland ved Nordisk Institutt på HiA for at du ikke la på da jeg ringte deg igjen og igjen, men gav meg ideer til særemnet og tips til lesestoff slik at jeg kom i gang.

 

Takk til Maria og Tine, mine beste venner, for at dere snakker slik dere gjør, og inspirerte meg til å velge å skrive særemne om noe annet enn en forfatter.

 

Takk til de ansatte på Biblioteket i byen og på HiA for entusiastisk hjelp med å finne bøker og annet relevant lesestoff.

 

Takk til Sofie og pappa for at dere hjalp meg med å få undersøkelsen min ”ut til folket”.

 

Og selvsagt tusen takk til alle informantene som svarte på undersøkelsen.

 

 

Kristiansand Februar 2005

 

 

Innhold

Forord

Innholdsfortegnelse

Kilder

1 Innledning

1.1 Innledning

1.2 Problemstilling

2 Kristiansand

2.1 Lokalhistorie

3 Kristiansands bymål

3.1 Dialekthistorie

3.2 Tidligere forskning

3.3 Stadfesting

4 Kristiansandsdialektens målmerker

4.1 Innledning

4.2 Leniniserte plosiver

4.3 Skarre-r

4.4 Tonale faktorer

4.5 Endringer

4.5.1 Vokalendring

4.5.2 Diftonger

4.5.3 Konsonanter

4.6 Grammatikk     

4.6.1 Substantivbøyning

4.6.2 Pronomen og eieformer

4.6.3 Verb

4.7 Spørreord

4.8 Støt i uttalen

5 Kristiansandsdialekten i endring

5.1 Innledning

5.2 Indre faktorer

5.3 Ytre faktorer

5.4 Barn og unge

6 Undersøkelse av talemålsendring i Kristiansand

6.1 Om undersøkelsen

6.2 Variabler

6.2.1 Blaude konsonanter

6.2.2 Substantivbøyning

6.2.3 Vokal- og konsonantvariasjoner

6.2.4 Spørreord

6.2.5 Alder

7 Resultater

7.1 Innsamlingsprosessen

7.2 Feilkilder

7.3 Forekomst av de ulike variablene

7.3.1 Blaude konsonanter

7.3.2 Substantivbøyning

7.3.3 Vokal- og konsonantvariasjon

7.3.4 Spørreord

7.3.5 Endringshastighet

7.4 Oppsummering

8 Konklusjon

 

Vedlegg:

Undersøkelse

Resultater

 

 

Kilder

Sissel Elisabeth Kostøl; Å I Sava

Siri Hangeland; Sosiolingvistiske Forhold I Kristiansand Bymål

Arnulf Johnsen; Kristiansands Bymål

Ernst Håkon Jahr/Marit Christoffersen; Den Store Dialektboka

Martin Skjekkeland; Dei Norske Dialektane

www.dialektxperten.no

Marit Christoffersen; Særtrykk av Maal og Minne

 

 

1    Innledning

 

1.1   Innledning     

Bakgrunnen for at jeg har valgt å skrive særemne om kristiansands-dialekten er at jeg med årene er blitt mer og mer oppmerksom på de endringer den er i ferd med å gå gjennom. Jeg trenger ikke gå lenger enn til min egen familie og skole før jeg observerer at de unges dialekt på noen områder skiller seg radikalt fra den kristiansandsdialekten som snakkes av de eldre generasjoner. Selv er jeg en av dem som desperat forsøker å holde på de tradisjonelle formene, men jeg merker at jeg i stadig større grad påvirkes av dem jeg går sammen med. Kanskje særlig fordi nesten alle mine venner snakker en kristiansandsdialekt som orienterer seg mot bokmål og østlandsk. Men hvorfor er det slik? Hva er det som holder på å skje med dialekten vår?

 

1.2   Problemstilling

Selvfølgelig er det naturlig at dialekter gjennomgår forandringer, dette er et fenomen som alltid har eksistert, men mitt formål med denne særoppgaven er å finne ut hvilke av dialektens særtrekk som er i ferd med å forsvinne, og ikke minst hvorfor! Hvorfor er det slik at noen av dialektens kjennetegn har lavere status enn andre? For best å kunne konkludere med noe har jeg planlagt å gjennomføre en undersøkelse der jeg ber kristiansandere fra ulike generasjoner oppgi hvilke av de tradisjonelle formene de bruker i sin egen dialekt, og hvilke som eventuelt er byttet ut med andre former. Det forventede resultatet er selvsagt at de unge i mye større grad bytter ut de ”gammeldagse” formene til fordel for mer bokmålsnære former, men dette tror jeg kan bli interessant å finne ut av!

 

 

2    Kristiansand

 

2.1 Lokalhistorie

Byen Kristiansand ble grunnlagt i 1641 av Danmark-Norges konge, Christian den 4. Hans mål var å skape et nytt handelssentrum, og byens beliggenhet ved havet helt syd i Norge gjorde den til akkurat det. Ny handel og industri gjorde at befolkningen økte, og Kristiansand er i dag Norges femte største by.

 

 

3    Kristiansands bymål

 

3.1   Dialekthistorie

Helt siden den spede begynnelse på 1600-tallet har Kristiansand, takket være handelen, vært i jevnlig kontakt med både Norge og verden, og dette har ført til at kristiansandsdialekten er blant de nyeste og mest moderne i landet. Med moderne menes det at dialekten har utviklet et svært enkelt bøyningsmønster(Marit Christoffersen; Den Store Dialektboka). Det bør presiseres at kristiansandsdialekten på mange områder skiller seg fra de andre dialektene på Agder. Årsaken til dette er at Kristiansand etter norsk målestokk er en storby, og derfor er mer utsatt for ytre påvirkning og tilflytting enn bygdene rundt. Fra utlandet er det tradisjonelt sett Danmark som har vært den største påvirkningskilden. Et annet, noe spesielt fenomen, er at man i Kristiansand aldri har fått noen østkant og vestkant slik man har fått i de fleste andre store byer(Siri Hangeland; Sosiolingvistiske Forhold i Kristiansand Bymål). Dette har medført at man ikke kan høre på dialekten til folk hvilket sosialt sjikt de tilhører, og det ble derfor uinteressant for meg å gjennomføre mitt første planlagte prosjekt; en sammenlikning av de ulike sosiolektene i Kristiansand.

 

3.2 Tidligere forskning

Selvsagt er det mange før meg som har interessert seg for det velklingende kristiansandsmålet, og det disse har produsert har vært til stor hjelp for meg i forberedelsene til denne oppgaven. Først og fremst kommer Sissel Elisabeth Kostøls hovedoppgave Å i Sava; en undersøkelse av utviklingen av Kristiansandsdialekten. Denne har vært til stor hjelp både når det gjelder informasjon om de forskjellige trekkene, og ikke minst som mal til undersøkelsen min. Videre har jeg i forberedelsesfasen benyttet meg mye av Arnulf Johnsens Kristiansands Bymål som inngående tar for seg kristiansandsdialekten i 30- og 40-årene, samt Marit Christoffersens artikkel om kristiansandsdialekten i Den Store Dialektboka.

 

3.3 Stadfesting

Norges dialekter kan deles inn i to hovedgrupper; østnorsk og vestnorsk. Skal man følge denne inndelingen må kristiansandsdialekten plasseres under vestnorsk. Mange vil stille seg uforstående til dette, men når man ser på målmerkene blir det mer klart, vi finner verken tjukk l, palatalisering eller andre typisk østnorske målmerker i Kristiansand. Vestlandsk kan deles videre inn, og da vil kristiansandsdialekten selvsagt komme inn blant de sørlandske(Skjekkeland; Dei Norske Dialektane).

 

 

4 Kristiansandsdialektens målmerker

 

4.1 Innledning

Dette er en oversikt over målmerkene og grammatikken til den tradisjonelle kristiansandsdialekten slik Arnulf Johnsen beskriver dem i Kristiansands Bymål, og Sissel Kostøl omtaler i sin hovedoppgave Å I Sava. Det er disse målmerkene jeg senere skal undersøke forekomsten av hos unge og gamle kristiansandere.

 

4.2 Leniniserte Plosiver

Leniniserte plosiver, populært kalt blaude konsonanter, er kanskje det man først legger merke til ved dialekten her sør. Likevel er ikke målmerket særegent for Kristiansand, det er et kystfenomen man finner på nesten hele Sørlandet. Målmerket har vi felles med danskene, men det er lite trolig at det skyldes påvirkning sørfra; mest sannsynlig har det ligget latent i det norske språket fra gammelt av. Fenomenet med å bytte bokstavene p,t,k til b,d,g etter lang vokal har skapt ord som kjøddkage og pebbårnødd, men det interessante er at nye ord som salat og prate ikke uttales med blaude konsonanter. Dette underbygger påstanden om at de blaude konsonantene er et målmerke på retrett, og med stadig færre brukere, særlig blant unge.

 

4.3 Skarre-r

Fenomenet med skarre-r finner vi ikke bare i stadig større deler av Norge, men også i mange andre europeiske land. Trolig har den sin opprinnelse i Frankrike på 1600-tallet, men den har siden spredd seg i alle retninger. Skarre-r kom til Kristiansand på 1800-tallet, og ekspanderer stadig til nye områder, sannsynligvis fordi den er lettere å uttale enn den tradisjonelle norske rulle-r.

 

4.4 Tonale Faktorer

Det som skiller Kristiansand fra de østnorske dialektene, er at man i Kristiansand snakker med såkalt høytone. Høytone vil si at den trykksterke delen av et ord får høy tone. Man vil derfor si forskjell og ikke forskjell Grensen for høytone og lavtone går ved fylkesgrensa mellom Aust- og Vest Agder.

 

4.5 Endringer

4.5.1 Vokalendring

Det er ikke bare konsonantene vi i Kristiansand vil endre på, også vokalene får gjennomgå. Korte vokaler som i,u,y blir endret til e,o,ø, og gjør at ord som mye uttales møe, hunden uttales honnen og kirke uttales kjerke Det er likevel ingen regel som sier at alle ord med korte vokaler får vokalendring, og dette vil variere fra person til person. Videre vil lang æ bli uttalt som e foran r, eksempelvis uttales være vere, samtidig som lang e uttales som æ foran r og gjør at rev får den noe vulgære uttalen ræv.

 

4.5.2 Diftonger

De norrøne diftongene ei, øy og au er beholdt i Kristiansand, men videreutviklet til en viss grad. Ei har tradisjonelt sett beveget seg mot en æi-liknende lyd, mens au går mot øu, som i ordene skog - skau og baug - bau.

 

4.5.3 Endring av konsonanter

I Kristiansand og resten av kysten på Agder har bokstaven g blitt til v, spesielt etter bokstaven a. De mest brukte eksemplene er mage – mave, og hage – have. Det hender også at g på slutten av et ord forsvinner, særlig etter en diftong. Dette medfører at dag uttales da, og deig uttales dei.

 

4.6 Grammatikk

Som nevnt tidligere er kristiansandsdialekten en svært moderne dialekt, og dette medfører et enkelt bøyningsmønster.

 

4.6.1 Substantivsbøyning

Her kan nevnes at endelsen for bestemt form flertall er lik for alle kjønn, men at man i noen intetkjønnstilfeller (hus, bord) ikke legger til endelsen -år. Den vanligste endelsen for bestemt form flertall i dag er –an, men i gamle dager var det vanlig å si –ane.

Entall		Flertall
En bil	Bilen	Bilår	Bilan(e)
Ei sol	Sola	Solår	Solan(e)
Et hus	Huset	Hus	Husan(e)
Et eple	Eplet	Eplår	Eplan(e)

 

4.6.2 Pronomen og eieformer

Skal ikke gå for grundig inn på disse, men bør nevne det viktigste.

Pers. pronomen; æ, mæ, du, dæ, han, ho, sæ, vi, oss, di, sæ, dere, dere

Eieform; min, din, hans/hanses/han sin, hosses/ho sin/(hinnårs), vår, deres, disses/di sin.

 

4.6.3 Verb

I Kristiansand har man såkalt e-mål, infinitiv vil derfor i alle tilfeller ende på –e. Dessuten vil presens alltid ende på –år.

Oversikt over de ulike verb-bøyningene er som følger;

Kaste-klassen	å kaste	Kastår	Kasta	har kasta
E-verb 1	å bygge	Byggår	Bygde	har bygd
E-verb 2	å lyse	Lysår	Lyste	har lyst

De svake verbene følger i store trekk bøyningen i resten av landet, men med noen lokale endringer. Et eksempel på det er å bli, blir(bler), ble(blei), har blitt . I stedet for å komme løpende vil man i Kristiansand komme løbanes, og mange unge i dag bøyer sterke verb som svake, dvs at de sier å bære, bærår, bærte, har bært.

 

4.7 Spørreord

Grunnen til at jeg tar dette med er at vi i Kristiansand har en god del spesielle spørreord som ikke er lette å forstå for folk i andre deler av landet. Disse er å, å ti, å da, hen, åssen, åffår (hva, når, hva, hvor, hvordan, hvorfor). Det varierer fra person til person hvor konsekvent de lokale formene brukes, særlig siden de er såpass forskjellige fra de skrevne spørreordene.

 

4.8 Støt i uttalen

Det siste særtrekket jeg skal omtale her er fenomenet Marit Christoffersen skriver om i heftet Særtrykk av Maal og Minne. Småord som vanligvis er trykklette vil stå trykksterkt i Kristiansand, og uttales i et slags støt. Dette kan illustreres med eksempelet ”vil du ha en kopp te te (til)? ” Fenomenet forekommer også i en del sammensatte ord som snø’ball og sjø’vann.

 

 

5 Kristiansandsdialekten i endring

 

5.1 Innledning

Dialekter har gjennom alle tider gjennomgått en naturlig utvikling, men de siste 50 årene har utviklingen av ulike grunner skytt fart. Dialekter endres nå raskere enn før, og dette har ført til mer interesse for fenomenet. I dette avsnittet skal jeg beskrive hvilke årsaker som ligger til grunn for at dialektene endres, og jeg skal gjennomføre en undersøkelse som går på talemålsendringer blant ulike generasjoner kristiansandere. Med talemålsendring menes en fast og varig endring av talemålet som har fått innpass hos store deler av befolkningen(Sissel Elisabeth Kostøl; Å I Sava)

 

5.2 Indre faktorer

Som sagt har det vært regelen snarere enn unntaket at dialekter har endret seg, og man kan ikke bare se på påvirkning utenfra som en årsak til dette. De fleste forskere er enige om at dialekter har en innebygd drivkraft til å fornye seg, og endringene som da kommer er gjerne forenklinger av de eldre formene(Sissel Elisabeth Kostøl; Å I Sava). I Norge har vi de siste årene sett at den tradisjonelle kj-lyden i stadig større grad uttales sj blant unge, nettopp fordi sj-lyden er lettest å uttale. Eksempler på forenklinger i kristiansandsdialekten er den enkle substantivbøyningen, samt et stadig økende antall svake verb.

 

5.3 Ytre faktorer

Det er særlig de ytre faktorene som fører til at norske dialekter endres raskere nå enn tidligere. For det første hører vi i større grad mennesker med andre dialekter enn oss selv nå. De omgir oss både på radio og TV, og ikke minst i dagliglivet som følge av økt tilflytting til byene. Moderniseringen av samfunnet med ny teknologi som tar over for tradisjonelle næringer gjør sitt til at gamle ord og uttrykk forsvinner ut av språket mens nye kommer til, tenk bare på jordbruk versus It-bransjen. Dessuten har vi hele tiden en jevn tilstrømning av engelske gloser til det norske språket, og selv om Norsk Språkråd gjør sitt for å fornorske disse, er det flere engelske ord enn norske som får rotfeste i dialektene.

 

5.4 Barn og unge

Når man observerer en dialekt over tid, er det slik at det som etterhvert blir til varige endringer av talemålet ofte starter hos barn og unge, men hvorfor er det slik? Dette er ikke et nytt fenomen, ungdom har i alle tider blitt kritisert for å ikke snakke ”ordentlig”. Tradisjonelt sett har dette vært et resultat av at man forsøker å distansere seg fra den ”kjedelige” voksengenerasjonen, men også på denne fronten ser vi at endringene skjer stadig raskere. En av forklaringene ligger i at barn og ungdom i større grad omgås mennesker på deres egen alder, og voksne med en annen dialekt enn dem selv. Dette fører til at foreldrenes dialekt i mindre grad enn tidligere fungerer som en kilde til påvirkning. Dessuten er det et faktum at mange unge i dag ikke omgås andre gamle mennesker enn besteforeldrene, og mange vil derfor ikke ha noen formening om hvordan den tradisjonelle dialekten skal høres ut. Utdanningsnivået er høyere i dag enn tidligere, og dette fører til at mange får et talemål som ligger tettere opptil skriftsnormalen enn det som var vanlig før. I Kristiansand finner man mange ulike grupperinger av ungdom, man har alt fra gangstere til bedehusungdom, og disse vil nødvendigvis utvikle ulike sosiolekter, men det er vanskelig å si noe om disse endringene i talemålet er varige eller om de er begrenset til ungdomstida.

 

 

6   Undersøkelse av talemålsendring i Kristiansand

 

6.1 Om undersøkelsen

For å underbygge de påstandene jeg til nå har kommet med om endringen i talemålet i Kristiansand, samt forsøke å konkludere med noe nytt, skal jeg gjennomføre en undersøkelse hos tre generasjoner kristiansandere. Jeg kommer til å oppgi flere ulike måter å si en setning på, og så be dem oppgi hvilken de selv ville brukt. Hver setning vil inneholde eksempler på målmerker og særtrekk fra kristiansandsdialekten. Jeg har fått tak i 15 informanter fra hver generasjon, og kravet til dem er at de er født og oppvokst i Kristiansand, og at minst en av foreldrene er fra byen. Selv om dette ikke er på langt nær nok til at undersøkelsen kan sees på som vitenskapelig korrekt, håper jeg at den i alle fall vil vise noen av tendensene.

 

6.2 Variabler

I denne undersøkelsen har jeg plukket ut 4 språklige variabler som jeg vil undersøke forekomsten av i de ulike informantgruppene. Av sosiale variabler har jeg kun valgt å ta hensyn til én, nemlig alder, og dette valget er tatt bevisst. Jeg føler ikke at informantgrunnlaget er stort nok til at sosiale variabler som kjønn, skole eller status vil gi representative resultater.

 

6.2.1 Blaude konsonanter

Det mest opplagte valget av dem alle. Blaude konsonanter har mistet statusen sin etter at vi gikk bort fra de danske formene i rettskrivnings-reformen av 1907 og er vel det målmerket det har vært mest fokus på i forbindelse med endringene i kristiansandsdialekten. Jeg, som selv er ung kristiansander, ser helt klart at det foregår store endringer på dette feltet, og jeg vil bli overrasket dersom undersøkelsen min viser noe annet.

 

6.2.2 Substantivbøyning

På 1930- og 1940-tallet var det mest vanlig å legge endelsen –ane til substantiv i bestemt form flertall og den apokoperte formen –an var svært sjelden (Johnsen; Kristiansand Bymål). I dag er det motsatt, men jeg håper undersøkelsen min vil vise om endelsen –ane er forsvunnet helt fra bymålet, eller om det kun er de senere generasjoner som i store trekk har forkastet den. Dette vil kunne bevise påstanden om at dialekter har en indre kraft som gjør at de simplifiseres med årene, altså at man går over til enklere former. 

  

6.2.3 Vokal og konsonantvariasjoner

I de fleste dialekter er tendensen at de trekkene som tradisjonelt sett har hatt lav prestisje er de som forsvinner raskest og Kristiansand er ikke noe unntak. Tradisjonelt sett har vi i Kristiansand byttet ut konsonanten g med v (hage blir til have) og vi har byttet vokalene i,u,y med e,o,ø (kirke blir til kjerke o.l). Begge disse trekkene er i dag ganske fjerne fra talenormalen, og ingen av dem har nevneverdig status blant unge. Derfor forventer jeg at undersøkelsen min vil vise en markant nedgang i bruken av disse to dialektsærtrekkene hos dagens unge.

 

6.2.4 Spørreord

Grunnen til at jeg vil undersøke statusen til disse, er at de er såpass forskjellige fra de skrevne spørreordene vi finner i bokmål. Trenden er at dialekttrekk som skiller seg veldig fra det normaliserte talemålet, østlandsk i Norge, har veldig lett for å falle ut av dialekten og jeg vil undersøke i hvilken grad de ulike aldersgruppene fremdeles benytter seg av de tradisjonelle formene.

 

6.2.5 Alder

Her har jeg valgt å dele informantene inn i 4 grupper. Den første består av eldre kristiansandere født i 1945 eller tidligere, og jeg håper å kunne finne en del av de opprinnelige formene, særlig substantivendelse, hos disse. I den andre har jeg plassert voksne født mellom 1950-65. Den tredje gruppen rommer unge voksne født mellom 1975-86, og i den siste kommer de informantene som sannsynligvis vil ha flest radikale former, unge født 1990 eller senere. Grunnen til at jeg har valgt disse aldersgruppene er for å forsøke å stadfeste om utviklingen går raskere nå enn før. Forventede resultater er at de to gruppene med de eldste informantene har færre interne forskjeller enn de yngre informantene, men dette gjenstår å se.

 

 

7    Resultater  

 

7.1 Innsamlingsprosessen

Som jeg tidligere har nevnt gikk undersøkelsen ut på at i alt 60 kristian-sandere fra 4 ulike generasjoner svarte på et spørreskjema de fikk utdelt. Siden jeg selv er bosatt i Kristiansand bød det ikke på problemer å komme i kontakt med informantene. Personer i familien ble spurt, og noen av disse fikk også med seg flere undersøkelser hjem slik at bekjente av dem også kunne svare. Min 5 år yngre søster samlet inn svar fra informanter født 1990 og senere, jeg tok selv ansvar for informantene på mitt alderstrinn, og min far fikk kolleger til å svare. Etter at alle undersøkelsene var samlet inn, ble de systematisert i tabeller, og jeg kunne ganske enkelt regne ut den prosentvise forekomsten av målmerker og dialektsærtrekk hos de ulike generasjonene.

 

7.2 Feilkilder

Når jeg nå har presentert resultatene, er det er par viktige ting jeg må påpeke i forhold til undersøkelsen. Informantgrunnlaget er forsvinnende lite i forhold til hva som skal til for å kunne presentere resultater som vitenskapelig korrekte, og verdiene må derfor sees på som mer veiledende enn nøyaktige. Dessuten baserer jeg dem kun på skriftlige svar jeg har fått inn, og for de fleste er det veldig uvant å skulle oppgi skriftlig hvilke dialektale former de bruker. Dette kan derfor føre til at noen oppgir en annen form enn den de faktisk bruker

 

7.3 Forekomst av de ulike variablene

7.3.1 Blaude konsonanter

Aldersgruppe	Blaude	Harde	Ukonsekvent
60+	73%	7%	20%
40 – 55 år	60%	13%	27%
18 – 30 år	27%	40%	33%
Under 15 år	20%	53%	27%

Denne tabellen gjør det virkelig lett å se nedgangen i bruken av de blaude konsonantene. Akkurat som forventet har kristiansandere over 60 år mer enn 50% hyppigere bruk av disse enn de under 15, og vi kan se at det har vært en jevn prosentvis nedgang i bruken i løpet av de siste 100 årene. De blaude konsonantene er et svært sjarmerende sørlandsk trekk, men dessverre har de ikke klart å opprettholde den statusen de en gang hadde. Man kan vel konkludere med at når kun 45% av kristiansandere fortsatt er konsekvente i bruken av de blaude konsonantene, så er de på retrett.

 

7.3.2 Substantivendelse

Aldersgruppe	-ane	-an	-ene
60+	53%	47%	0%
40 – 55 år	47%	53%	0%
18 – 30 år	7%	86%	7%
Under 15 år	0%	93%	7%

 

Også her følger undersøkelsen teorien. Utbredelsen av endelsen –ane har gått fra 53% hos de eldre til å forsvinne helt hos de unge, mens –an har styrket sin posisjon og nå brukes av hele 93% av de yngste. Det er en utbredt oppfatning at de norske dialektene regionaliseres, altså at man får tilnærmet samme dialekt over et stort område, og denne endringen kan være et bevis på det. I områdene omkring Kristiansand har man alltid brukt endelsen –an, og om det virkelig er dette som er påvirkningskilden er dette et bevis på at i regionaliseringen er det ikke kun slik at storbyene påvirker de omkringliggende bygdene. I tillegg ser vi at noen få kristiansandere har begynt å bruke endelsen –ene, og dette kan ha flere grunner. Kanskje har informanten familiær påvirkning fra Østlandet, eller kanskje han eller hun bevisst prøver å fjerne seg fra kristiansands-dialekten. Jeg tror uansett ikke vi i løpet av de neste årene vil se en slik økning i bruk av endelsen -ene som vi har sett av –an.

 

7.3.3 Vokal og konsonantvariasjon

Aldersgruppe	Begge	Konsonant	Ingen
60+	67%	20%	13%
40 – 55 år	60%	27%	13%
18 – 30 år	7%	27%	66%
Under 15 år	27%	20%	53%

 

Som ventet viser undersøkelsen at det har funnet sted en kraftig nedgang i utbredelsen av vokal- og konsonantvariasjon blant kristiansandere. Særlig drastisk nedgang finner vi i vokalvariasjonen, som nesten har forsvunnet helt. Noe avvikende fra forventningene er det at unge under 15 år oftere tar i bruk vokal- og konsonantvariasjoner enn unge mellom 18 og 30 år, men når informantgrunnlaget er så lite som det er, er det som sagt umulig få helt vitenskapelig korrekte verdier. Verdiene må sees på som veiledende, og tilfeldigheter kan gjøre store utslag.  

 

7.3.4 Spørreord

Aldersgruppe	Dialekt	Bokmål	Ukonsekvent
60+	67%	7%	26%
40 – 55 år	54%	13%	33%
18 – 30 år	34%	26%	40%
Under 15 år	33%	47%	20%

 

I tråd med forventningene ser vi her at bruken av de tradisjonelle spørreordene har hatt en jevn nedgang de siste 100 årene, og at nesten halvparten av dagens unge bruker bokmålsformene når de lurer på noe.

 

7.3.5 Endringshastighet

I forkant av undersøkelsen nevnte jeg at jeg ville forsøke å finne ut om utviklingen går raskere nå enn den gjorde før, men dette har jeg ikke belegg for å påstå nå i ettertid. Endringene gikk, i følge min undersøkelse, like raskt, om ikke raskere, før enn de gjør nå. Likevel synes jeg igjen det er riktig å minne om at resultatene i undersøkelsen min ikke er vitenskapelig korrekte.

 

7.4   Oppsummering

Som forventet ser vi av undersøkelsen en helt klar nedgang i bruken av samtlige tradisjonelle dialekttrekk som ble testet, samtidig som den viser at bruken av de forenklede og mer bokmålsorienterte formene er økende.

 

Et levende språk har alltid en kime i seg til forandring (Sissel Elisabeth Kostøl; Å i sava) Dialektene har altså en indre kraft som driver den mot forandring, forenkling, og dette kan forklare hvorfor man i løpet av 100 år, sannsynligvis under påvirkning fra omkringliggende bygder, har gått fra substantivendelsen –ane i bestemt form flertall, til den apokoperte endelsen –an.

De trekkene som har lavest prestisje, er de som forsvinner først fra en dialekt (Sissel Elisabeth Kostøl; Å i sava) Dialekten er noe av det første man legger merke til ved en ny person. Den er en viktig del av identiteten, og derfor er det kanskje ikke så rart at dialekttrekk man oppplever som mindre pene er de første som forsvinner. I Kristiansand blir spesielt vokalendringen sett på som mindre prestisjefylt, og det er nok forklaringen til at den så godt som er forsvunnet fra talemålet til de unge.       

Standarisering vil si reduksjon av variasjon mellom dialekt og standard (Sissel Elisabeth Kostøl; Å i sava). Dette betyr at dialekten nærmer seg den norske standarden, bokmål. Siden Kristiansand er en såpass stor by med mye tilflytting, er kristiansandsdialekten mer utsatt enn områdene rundt, og dette forklarer til dels bortfallet av både blaude konsonanter og lokale spørreord blant unge kristiansandere.

 

 

8 Konklusjon

 

Kristiansandsdialekten er i ferd med å gå gjennom endringer, store endringer, men alle språk er levende, og endringene er en del av en prosess som alltid har foregått og sannsynligvis vil fortsette å gå til språket dør ut.

 

Dette særemnet har lært meg mye om kristiansandsdialekten. Min dialekt, min måte å uttrykke meg på, ja, dialekten som faktisk utgjør en ganske stor del av min egen identitet. Samtidig er jeg blitt mer bevisst på hvordan andre snakker, og nå føler jeg endelig at jeg har kompetanse til å forstå hvorfor de snakker som de gjør, uten å bli irritert fordi de ikke snakker ”riktig”.

 

Jeg er ennå så ung at jeg hører til den innovative delen av kristiansandene. Ja, akkurat nå er det kanskje vi som sitter med den reelle makten over hva slags retning kristiansandsdialekten skal ta. Vi forenkler, forkorter og låner på måter som på noen områder kan virke støtende på de eldre generasjoner. Dette særemnet har gjort meg bevisst på dette, men samtidig har det gjort meg bevisst på at en gang er det jeg som kommer til å være innehaveren av den tradisjonelle kristiansands-dialekten. Når den tid kommer håper jeg at jeg ennå er i stand til å se at ingen er tjent med et språk som er fastlåst i gamle ord og vendinger. For språket er dynamisk. Slik har det alltid vært. Slik bør det alltid være.  

 

 

Vedlegg:

Dialektundersøkelse; Kristiansandsdialekten

 

Jeg er en jente som går siste året på videregående, og denne undersøkelsen er en del av det obligatoriske særemnet vi har i faget Norsk. Først og fremst vil jeg takke deg for at du tar deg tid til å hjelpe meg med dette. Konklusjonen i særemnet mitt vil basere seg mye på de svarene jeg får inn her, så det er viktig at du er så ærlig som mulig.

 

Personlig informasjon (kryss av for det som stemmer)

O      Jeg er født og oppvokst i Kristiansand

O     Minst en av foreldrene mine snakker kristiansandsdialekt

   Jeg er født i (årstall)________

 

Videre følger en del setninger skrevet på forskjellige måter, og jeg vil at du skal oppgi hvilken av måtene som er representativ for hvordan du snakker, eventuelt skrive hvordan du selv ville sagt setningen.

 

1.

O     Noen gangår har vi kjødd te midda å kage te dessær

O    Noen gangår har vi kjøtt te midda å kake te dessær

Annet: _______________________________________

 

2.

O      Æ ved at mange liår å vere ude i båd om sommåren

O     Æ ved at mange liår å være ude i båd om sommåren

O     Æ vætt at mange likår å være ute i båt om sommåren

Annet: _______________________________________

 

3.

O      Her på sørlandet har mange en have som di æ møe ude i

O      Hær på sørlandet har mange en have som di æ mye ude i

O      Hær på sørlandet har mange en hage som di æ mye ute i

Annet: _______________________________________

 

 

 

4.

O      Om søndaen går vi i kjerka, der må vi vere stille

O      Om søndagen går vi i kirka, dær må vi være stille

Annet:________________________________________

 

5.

O      I da skal æ leke mæ vænnan mine

O      I da ska æ lege mæ vænnane mine

Annet:_______________________________________

 

6.

O      Husan di bodde i va små

O      Husane di bodde i va små

Annet:______________________________________

 

7.

O      Å ti ska vi gå? Nå! Åffår det?

O      Når ska vi gå? Nå! Hvorfor det?

Annet:______________________________________

 

8.

O      Hen ska vi, å åssen ska vi komme oss dit?

O      Hvor ska vi, å hvordan ska vi komme oss dit?

Annet:______________________________________

 

Jeg synes Kristiansandsdialekten er (flere kryss er mulig):

O      Fin, er stolt av å snakke den, og forsøker å holde på den!

O      Grei nok, men legger litt om når jeg snakker med folk fra f.eks Oslo

O      Stygg, jeg er flau over den, spesielt når de snakker den på TV!

O      Annet:_________________________________________________

Tusen takk for hjelpen!

 

 

Vedlegg:

Resultater Dialektundersøkelse

 

 

Gruppe 1 – født 1945 og tidligere

 

Født år	Type konsonanter	Substantiv- endelse	Konsonant/ Vokalendring	Spørreord
1914	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1916	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1917	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1919	Blaude	-ane	Begge	Ukonsekvent
1919	Blaude	-an	Konsonant	Ukonsekvent
1927	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1929	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1937	Ukonsekvent	-an	Ingen	Ukonsekvent
1938	Blaude	-an	Begge	Dialekt
1939	Blaude	-an	Begge	Dialekt
1939	Ukonsekvent	-an	Konsonant	Ukonsekvent
1942	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1945	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1943	Ukonsekvent	-an	Konsonant	Dialekt
1945	Harde	-an	Ingen	Bokmål

 

 

Gruppe 2 – født mellom 1950 og 1965

 

Født år	Type konsonanter	Substantiv- endelse	Konsonant/ Vokalendring	Spørreord
1947	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1950	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1952	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1957	Blaude	-an	Begge	Ukonsekvent
1958	Blaude	-an	Begge	Dialekt
1958	Ukonsekvent	-an	Konsonant	Ukonsekvent
1958	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1958	Ukonsekvent	-an	Konsonant	Ukonsekvent
1958	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1958	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1959	Ukonsekvent	-an	Konsonant	Ukonsekvent
1961	Ukonsekvent	-ane	Konsonant	Ukonsekvent
1962	Harde	-an	Ingen	Bokmål
1963	Blaude	-ane	Begge	Dialekt
1965	Harde	-an	Ingen	Ukonsekvent

 

 

Gruppe 3 – født mellom 1976 og 1986

 

Født år	Type konsonanter	Substantiv- endelse	Konsonant/ Vokalendring	Spørreord
1978	Ukonsekvent	-an	Ukonsekvent	Ukonsekvent
1979	Ukonsekvent	-ane	Konsonant	Ukonsekvent
1981	Harde	-an	Ingen	Bokmål
1984	Blaude	-an	Konsonant	Dialekt
1984	Ukonsekvent	-an	Konsonant	Ukonsekvent
1985	Harde	-an	Ingen	Bokmål
1985	Blaude	-an	Konsonant	Dialekt
1986	Harde	-an	Ingen	Dialekt
1986	Ukonsekvent	-an	Ingen	Ukonsekvent
1986	Harde	-ene	Ingen	Ukonsekvent
1986	Harde	-an	Ingen	Bokmål
1986	Blaude	-an	Ingen	Dialekt
1978	Blaude	-an	Begge	Dialekt
1986	Ukonsekvent	-an	Ingen	Ukonsekvent
1986	Harde	-an	Ingen	Bokmål

 

 

Gruppe 4 – født etter 1990

 

Født år	Type konsonanter	Substantiv- endelse	Konsonant/ Vokalendring	Spørreord
1990	Harde	-an	Ingen	Bokmål
1991	Harde	-an	Ingen	Bokmål
1991	Harde	-an	Ingen	Bokmål
1991	Ukonsekvent	-an	Ingen	Bokmål
1992	Harde	-ene	Ingen	Dialekt
1992	Ukonsekvent	-an	Konsonant	Ukonsekvent
1992	Harde	-an	Begge	Dialekt
1992	Blaude	-an	Begge	Ukonsekvent
1992	Blaude	-an	Begge	Dialekt
1992	Ukonsekvent	-an	Konsonant	Ukonsekvent
1992	Harde	-an	Ingen	Bokmål
1992	Ukonsekvent	-an	Konsonant	Dialekt
1994	Harde	-an	Ingen	Bokmål
1995	Blaude	-an	Begge	Dialekt
1995	Harde	-an	Ingen	Bokmål