«Hvordan ble litteraturen brukt som samfunnskritikk i perioden 1870-1900, hva kritiserte litteraturen? "

 

1. Innholdsfortegnelse

2.Innledning

   - 2.1 Forord

   - 2.2 Problemstilling

3.Innførelse i realisme og naturalisme

4 Analyse av diverse av litterære tekster:

   - 4.1 Amalie Skram: Karens jul

  - 4.2 Henrik Ibsen: Et dukkehjem

   - 4.3 Alexander Kielland: Karen  

5. Konklusjon

6. Litteraturhenvisning

 

2.1 Forord

Jeg har valgt å bruke særemnet mitt til å studere litteratur som samfunnskritikk. Jeg har valgt den litterære perioden fra 1870-1900. I høst brukte jeg tid på finne ut av problemstillingen og hvilke forfattere jeg ville konsentrere meg om. Jeg brukte juleferien til å studere andre sine særemner som jeg fant under linken www.skolesiden.no. Det skal sies at jeg ikke fant særemner som hadde en like spesifikk problemstilling som jeg selv hadde, eller berørte de temaene jeg vil ta opp i mitt særemne, på en god måte.

 

Den første måneden brukte jeg tiden på å lese de tre tekstene jeg hadde valgt som mine primærkilder til dette studiet : Et dukkehjem fra 1879 Karen fra 1882 og  Karens jul fra 1885. Jeg tok også notater fra samtlige tekster underveis. Skuespillet jeg valgte som min hovedtekst, Et dukkehjem, leste jeg gjennom to ganger for å få en bredere forståelse,  samt at jeg fordypet meg i de karakteristiske kjennetegnene hos Ibsen ved å se filminnspillingen av teaterstykket. Under lesingen har jeg lagt vekt på likheter og forskjeller i de ulike novellene og skuespillet. Jeg har også sett etter fellestrekk hos de forskjellige forfatterne, da det var helt klart for meg at disse hadde mye til felles.

 

Etter å ha studert disse tekstene, og andre litterære verk, har jeg oppdaget at temaene som ble tatt opp, er like aktuelle den gang som nå. Skildringene av samfunnsproblemene er lærerike, på den måten at leseren får innsikt i og forståelse av hvordan forfatterene kritiserte samfunnet. Gjennom å belyse datidens tabubelagte temaer, klarer Ibsen, Kielland og Skram på en mesterlig og indirekte måte å peke på skyggesidene ved samfunnet.

 

2.2 Problemstilling

Jeg velger å ta for meg temaet «periodestudium» hvor jeg da gjøre følgende ;

 

Periodestudium:

- Lese stoff om litteraturhistorie, språkhistorie - forfattere.

- Velge ut to tekster og et skuespill av ulike forfattere i denne  perioden.

 

Som problemstilling, i henhold til periodestudiumet velger jeg den oppsatte ;

 

«Hvordan ble litteraturen brukt som samfunnskritikk i perioden 1870-1900, hva kritiserte litteraturen? "

 

Jeg er kommet til enighet med lærer om en mer spesifisert problemstilling . I og  med at dette er en omfattende oppgave er vi kommet til en overensstemmelse om at jeg heller skal gjøre følgende;

- Ta for meg “Karens Jul” av Amalie Skram.

- Ta for meg “Karen” av Alexander Kielland.

- Ta for meg “Et dukkehjem” av Henrik Ibsen.

 

Jeg har valgt å legge vekt på mine tre øvrige primærkilder, knyttet opp i mot analyse og problemstilling. Jeg har også nevnt andre tekster og litterære verk av betydning som er blitt benyttet.

 

Måten jeg vil svare på problemstillingen min er at jeg vil først definere begrepene realisme og nyrealisme. Deretter tar jeg for meg primærkildene, analyserer dem, i henhold til problemstillingen og drøfter hvor det er natrulig. Jeg slutter dermed av med en konklusjon hvor  relevante funn fra de tre tekstene blir sammenliknet. Dette blir koplet til det jeg har skrevet tidligere om perioden realismen.

 

3. Innførelse i realisme og naturalisme

For å få innsikt i i oppgaven og for å forstå problemstillingen er vi nød til å ha en dybdeforståelse i disse litterære periodene. Jeg vil begynne med realismen.

 

Den epoken innenfor litteraturen som kalles realismen kan vi tidfeste innenfor årene 1875 og frem mot århundreskiftet. ( Alnæs, historien om Norge bind III :484)

 

Realisme kommer fra det latinske ordet for ting, res, og viser at det er nettopp de materielle forholdene, den ytre virkeligheten, forfatterne tok opp i sin diktning. De skrev om det de observerte, den sansbare virkelighet og de beskrev den meget kritisk. (Dahl m.fl 2008: 52)

 

Fra 1875 og 15 år fremover blåste det friskt i norsk åndsliv. Jevnlig kom det en bok som overrasket og sjokkerte både i Norge og ellers i Europa. Innholdet var annerledes, formen var annerledes og bøkene virket annerledes på publikum enn tidligere. Det forfatterne skapte av litteratur, har gitt disse få årene i norsk litteraturhistorie betegnelsen gullalderen og det moderne gjennombrudd. (Dahl m.fl 2008: 57)

 

Alle forfatterne viste gjennom sin diktning  at de hadde et skarpt blikk rettet mot samfunnet. Det moderne samfunnet de så vokse frem med rivende fart, skapte helt nye materielle og sosiale forhold for befolkningen. Vi har tidligere sett at det viste framskritt og utvikling. Men hvordan stod det til med åndslivet, med moral og holdninger? Viste utviklingen moderne takter?

 

(Dahl m.fl 2008: 57)

 

Embetsmennene satt med makten til parlamentarismen ble innført i 1884. Sammen med kirken og skolesystemet hadde de enorm makt over åndslivet, tenkemåte og moralske spørsmål. Den materielle utviklingen og åndslivet gikk ikke i takt. Fra midten av 1870-årene var det økonomisk krise i Norge med sosial uro og utallige bedrifter som gikk bankerott. Det var også nettopp i disse årene at det kom et gjennombrudd i kulturlivet.

 

(Dahl m.fl 2008: 57)

 

Georg Brandes (1842-1927) og Danmark hadde hjulpet Norge betydelig med det moderne gjennombruddet. Han mente litteraturen var nødt til å kritisere og avsløre gammeldagse holdninger til ekteskap, kvinner, skole og religion for å vekke debatt i samfunnet. Det var litteraturen som skulle avdekke sannheten i samfunnet. Etter at Brandes hadde holdt et foredrag i Kristiania i 1876 om sitt litteratursyn for flere norske forfattere tok det ikke lang tid før en etter begynte å omsette tankene de hadde fått høre i sin egen diktning. Hykleri usannhet, løgn og svindel var  viktige gjennomgangstema i realismen.

 

Realismen kom som en reaksjon på romantikken, som var en overdreven forherligelse av virkeligheten. Her hjemme i Norge ble vi også påvirket av samfunnsutviklingen i Europa. Flere og flere forfattere blir aktivt involvert i politikken ved at de tar opp samfunnsproblem i sine romaner, noveller skuespill, avisinnlegg og taler. For det moderne gjennombrudd bygger nettopp på det moderne prosjekt, men med en forskjell, å sette samfunnsforhold under debatt.

 

Da ble også søkelyset rettet mot samfunnets skyggesider. Det var kunstnerne og de intellektuelle som rettet en indirekte kritikk mot disse skyggesider og den måten de ble håndtert på i sin samtid.

 

Dette gjorde de i sine litterære verker, bøker, skuespill og det som var. Det var spesielt fattigdom, undertrykkelse og maktmisbruk av ulike slag som var gjennomgangstema i de forskjellige kunstuttrykk, også i billedkunst og skulptur. Det romantiske verdensbildet ble nå fortrengt av et mer jordnært og konkret syn på virkeligheten.

 

I realismen var det kraftig sensur og for første gang våget forfatterne komme frem med  meninger og observasjoner. De skrev nå hva de så, den sansbare virkeligheten og kritiserte det de mente var fortrengt , uholdbart og urettferdig. Det var en nødvendighet. Opplysningstidens pionerer baner på en måte vei for realismes store forfattere.

 

Denne tiden, begynnelsen av 1880-årene, ble ikke bare gjennombrudstriden for den moderne litteraturen – det ble også den tiden da den nye norske litteraturen fant veien ut i verden, først til Tyskland, senere til Frankrike, England, Amerika, til og med Japan. Et dukkehjem var en av de første store suksessene, men også bøker og diverse verk ble oversatt av Alexander Kielland, Amalie Skram, Arne Garborg og Jonas Lie.

 

(Alnæs, historien om Norge bind III :484)

 

I Vildanden, et skuespill av Ibsen, blir stivnede samlivsformer som vaneekteskapet og ørkesløs selskapelighet, kritisert. Det er ikke et stykke som tar et oppgjør med følgende av de ideale krav, men i stedet setter søkelyset på hva slags følger Gregers Werles sannhetskrav får for familien Ekdal, hvor troen på fremskrittet blir avgjørende. Det tar også opp forsvaret på fremskrittet og oppgjøret med løgn og forstillelse.

 

(Alnæs, historien om Norge bind III :484)

 

I Gengangere, et annet stykke av Ibsen, blir det tatt et oppgjør mot med konvensjonene. Ibsen blir rost for sitt formidable angrep på alle fortielser og løgner, uhumskheter og perversjoner som skjulte seg bak den borgerlig polerte fasaden.

 

I følgende sitat fra akt I legger vi merke til at det realistiske kjennetegnet skrøpelighet blir belyst;

 

Engstrand. 
Jeg var ude på en rangel igårkveld – 

Regine. 
Det tror jeg gerne. 

Engstrand. 
Ja, for vi mennesker er skrøbelige, barnet mit – 

Regine. 
Ja, vi er nok det. 

 

(Alnæs, historien om Norge bind III :485)

http://ibsen.net/index.gan?id=11124386&page=F%D8RSTE%20AKT%20.html

 

Kunstnernes opprør må sees i sammenheng med de andre kulturelle og politiske strider i samtiden. Det politiske partiet Venstre var nokså enig. Dette er svært interessant og viser at selv forfatterne hadde støtte i samfunnet.

 

Realisme og naturalisme ble begge brukt i samtiden og naturalismen blir regnet som en retning innenfor realismen. Det realister og naturalister er uenige om, er graden av enkeltmenneskets mulighet til å gripe inn i sitt eget liv. Realistene hadde som utgangspunkt at mennesket har en vilje og at det kan gripe inn i sitt liv. Realistene ble derfor av denne grunn oppfattet som optimistiske.

 

Jeg skal nå komme inn på naturalisme som er en retning innenfor realismen. Grunnen til at naturalisme er inkludert i denne oppgaven er fordi problemstillingen, som er så omfattende, krever god dybdeforståelse hvor hensikten blir å vise og referere til tekster, som da Skrams Karens jul.

 

Naturalisme kan bli beskrevet som et uttrykk innenfor realismen, hvor menneskets situasjon og utvikling er bestemt av arv, miljø og samfunnsforhold. Disse blir igjen styrt av naturlovene. I motsetning til selve realismen er det ingen direkte uttalt samfunnskritikk fordi menneskene ikke er frittalende. Av denne grunn blir det uhyre vanskelig å foreta nødvendige endringer av samfunnet.

 

(Dahl m.fl 2008: 52)

 

Handlingsmessig sett er det ofte fattige miljøer hvor framstillingen av fattigdom, kjønnsliv, prostitusjon, sykdom og død kommer for lyset. For å gjøre fortellingene så virkelighetsnære som mulig blir det brukt svært sterke innslag av dialekt i fortellingene. Dette blir igjen forsterket ved synsvinkelen autoralt referende hvor avstand og distanse i beskrivelsen gir leseren en objektiv forståelse av elendigheten og innsiktet til å forstå.(Dahl m.fl 2008: 53)

 

Naturalistene så det som sin oppgave å skildre samfunnet nøyaktig slik det var. Kanskje skriftlig fotograf ville vært en passende tittel? Ingen detaljer blir retusjert vekk, alt skal med. Forferdeligheten, det makabre, banale,  ufyselige og stygge. Et annet kjent kjennetegn ved en naturalistisk roman er at det ikke kan ende godt.  (Dahl m.fl 2008: 53)

 

Til slutt kan det sies at optimisme ikke var et av kjennetegnene av de diverse karaktertrekkene som kjennetegner naturalismen slik som realismen. Det er heller pessimistisk og svært desillusjonerende. I motsetning til realismen hvor oppgaven var å avdekke virkeligheten skulle en i naturalismen avdekke sannheten, uavhengig av hvor grusom den måtte være.

 

Jeg skal nå slutte av denne innførelsen med å skrive litt rundt om nyrealisme og hva dette gikk ut på. I utgangspunktet skal jeg konsentrere meg om litteraturperiodene fra 1870-1900, men nyrealismen spiller en vital rolle i likhet med de med andre nevnte litteraturperioder. I og med dette faller utenfor min problemstilling og jeg heller ikke har valgt tekster fra nyrealismen har jeg valgt å ikke gå inn i dybden, men vil heller gi en kort forklaring på begrepet.

 

Den realistiske tradisjonen er ikke slutt etter realismen. Den fortsetter gjennom nyrealismen, hvor det industrielle gjennombruddet i Norge like etter hundreårsskiftet gjør at vi får økonomisk vekst, folk flytter inn til byene, og vi får en økende arbeiderklasse. Forfatterne skildrer livet til arbeiderne, og de blir mer opptatt av moralske problemer til medmennesker og deres situasjoner. Særlig møter vi nyrealismen i romanen som igjen blir den dominerende sjangeren, (http://no.wikipedia.org/wiki/Nyrealismen) men dette har jeg valgt å ikke gå innpå.

 

4. Analyse av diverse av litterære tekster:

I denne delen vil jeg analysere, aktualisere, belyse og problematisere problemstillingen. Jeg vil av samtlige primærkilder gi en dybdeforståelse. Før jeg begynner med selve analysen og de kompositoriske trekkene som belyser og rører problemstillingen vil jeg skrive noe kort om forfatter, forfatterens verk og gi et kort handlingsreferat av tekst.

 

4.1 Karens jul: Amalie Skram

Amalie Skram  blir regnet som en av naturalismens fremste forfattere, og har utmerket seg veldig som kvinne hvor hun var svært opptatt av hvordan samfunnet var i sin samtid. Hennes synspunkt skapte dristighet og diskusjon i skildringene av tema som lykke og ulykke, kvinners seksualliv, prostitusjon og fattigdom. Kvinners seksualitet  er gjennomgangstema i hennes romaner Lucie (1888) Og Fru Inès (1891) (Dahl m.fl 2008: 72)

 

Et sitat fra Lucie som jeg ønsker å trekke fram hvor renhet og fortiden blir symbolisert gjennom vann og vasking hvor jeg viser til Skrams skrivestil som gjenspeiler den karakteristiske måten å skrive naturalistiske verk. Dette for å gi en bedre innsikt i problemstillingen.

 

Jeg siterer ;

(..)“Hun slo teppet tilside, satte benene frem på gulvet, trakk nattkjolen fra servanten og gikk bort i kroken til det halvfylte badekar. Der satte hun seg op i og vasket sig med såpe over hele kroppen”(…)  (http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=3704)

 

Skrams forfatterskap er preget av en dristig estetisk holdning og ærlig litterær beskrivelse. Dette gjør hun gjennom hensynsløse, ærlige og detaljerte beskrivelser av lidelse og sosiale forhold. Lidelse som skyldes dårlige sosiale forhold og økonomiske misforhold. Dette viser hun gjennom et bredt persongalleri av forkrøplede og ulykkelige sjeler.

 

Noe jeg føler er verdt å få med er hvorfor hun skriver om kvinners seksualitet og hvilke krav som måtte være tilstede for at kvinner kunne elske en mann. Det var slik at under naturalismen var det et moralsk krav, en dyd, at kvinner skulle være uberørte og rene, mens menn kunne leve fritt.

 

Dette førte igjen til at ekteskapet under naturalismen var meget vanskelig, da kvinnen fikk en langt mer håpløs og passiv rolle enn mannen. Skram ønsket at ekteskapet skulle spille på de gjensidige følelsene mellom menn og kvinner og derfor ble dette kritisert.

 

For Skram, og kvinner generelt, var det vanskelig å fortelle sannheten om kvinner og menn ut fra egen tanke, som kvinne. Det var nettopp derfor Skram best mulig ville formidle sin innsikt og erfaring videre til andre kvinner og menn.

 

Jeg skal nå fortsette med et kort handlingsreferat fra Karens jul. Dette gjør jeg av den grunn at hensikten med oppgaven er å vise til hvordan litteratur aktualiserte og problematiserte samfunnet. Handlingsreferatet forteller leseren hvordan fattige og de i dårlige sosiale kår blir lever skildrer deretter.

 

Karens jul (1885) omhandler en ung og enslig mor, Karen. Hun er uten fast jobb og hjem. Hun bor midlertidig i et skur på havnen. I løpet av sin tid der blir hun omsider observert av en politibetjent som først vil kaste henne ut, men omsider gir henne tillatelse til å være i skuret over jul. Også her, i likhet med Et dukkehjem, er hendelsesforløpet lagt til rundt juletider.

 

Dette gjør han av medlidenhet, kanskje fordi det er høytid? Været skifter imidlertid, og slår om til sterk kulde. På selve julaften finner politibetjenten Karen og, det nyfødte barnet frosset i hjel. Skuret blir revet av myndighetene og vi er vitne til en uvanlig pessimistisk slutt på en naturalistisk tekst.

 

Hvorfor det? Kan det være at vi alle forbinder denne høytiden med glede og følelser ? Ved å legge hendelsesforløpet til denne store høytiden blir det skapt en ramme der man svinger innenfor mange følelser.

 

Jeg skal nå analysere novellen hvor jeg vil skrive om de kompositoriske trekkene. Jeg velger å analysere og trekke inn de kompositoriske trekkene sådan fordi ved å analysere skrivemåte og se på skrivestil vil en kunne få innsikt i hvordan forfatteren problematisere samfunnet. Hensikten med dette er å vise til problemstillingen.

 

Det første man legger merke til, er at dette er en kronologisk fortelling som utspiller seg over et par dager i Karens liv. Vi får gjennom dialoger med politibetjenten høre om hennes fortid og bakgrunn, men selve handlingen er lagt til i nuet.

 

Novellen er delt  i to hoveddeler. Det  blir først gitt en lengre beskrivelse av det sosiale, geografiske og klimatiske forhold på havnen og andre omgivelser. Deretter blir vi dratt inn i handlingen som plutselig bare utbryter, uten innledning.

 

En slik type begynnelse av handlingen går under fagbegrepet in media res. (Dahl.mfl :297) Handlingen utvikler seg mot et klimaks. Klimakset er  øyeblikket da politibetjenten finner Karen og det nyfødte barnet frosset i hjel.

 

Vi får også en klar forståelse og innsikt i Karens sosiale status gjennom hennes ytre, gjennom bekledning og bosituasjon. Å bo ved en havn assosieres ofte i datiden som et tradisjonelt sted for mennesker med lav status. Slik skaper Skram en god ramme for Karens ensomhet og hjelpesløshet.

 

Amalie har i likhet med sine andre tekster også et veldig universalt budskap i denne novellen: Hun vil rette søkelyset mot samfunnets urettferdige holdning til dem som lider og som ikke klarer kampen for tilværelsen i lengden. Hun anklager samfunnet for at individer som Karen  må lide. Til tross for hennes død, synes jeg at Karen blir en slags fanebærer for alle de fattige som allikevel prøver å opprettholde verdigheten som menneske.

 

Skrivesjangeren i novellen er autoral, refererende. Det vil si at fortelleren står utenfor og beskriver. Forfatteren er en slags observatør og betrakter. Av denne grunn oppstår det en barriere, en avstand til hovedpersonen. Dette fører igjen til at vi ikke i så stor grad identifiserer oss med karakteren.

 

Skram beskriver sine personer gjennom utseende, klesdrakt og dialekt. Jeg legger ved et  eksempel fra teksten ; Hun var iført et lysebrunt overstykke, en slags kofte eller jakke hvis snitt røpet at den hadde kjent bedre dager, og et mørkere kjoleskjørt der hang i laser forneden og nådde henne til anklene. Føttene stakk i et par hullete soldaterstøvler hvis åpninger foran var uten snørebånd.

 

Av naturalistiske trekk i novellen finner man følgende ; Dobbeltmoral, en ulykkelig slutt, fattigdom og et pessimistisk menneskesyn og rent tematisk dreier denne novellen seg om den naturalistiske overbevisningen om at menneskene i liten, eller ingen grad er i stand til å velge sitt eget liv og skjebne og alt er forutbestemt. (Dahl m.fl 2008: 53)

 

Når skipslanternene lyser med et grumset-rødt skinn er dette for å beskrive/symbolisere at noe dystert er i ferd med å skje (...) I den mørkegrå, disige luft fikk gassflammene i lyktene en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumsetrødt, skinn (..) (http://norskboka.no/litteratur/Karens_jul.htm) Perler i prosa – Norske noveller, Beyer : 95)

 

Det at handlingen er lagt til julen, både hos Ibsen og Skram, er et kompositorisk grep. Julen rommer for de fleste mennesker både kjærlighet, glede og håp. Dette gjør at realismen i historiene får et sterkt uttrykk som engasjerer.

 

Havneskuret symboliserer hva slags skjebne kvinner har når menn ikke lenger har bruk for dem ; de blir fjernet like enkelt som skuret som til slutt blir revnet av det offentlige ;

 

(…)Den første arbeidsdag etter julehelgen lot havnevesenet det gamle ferjemannshus rive ned og transportere bort. Det skulle ikke stå der og være tilholdssted for alskens løsgjengere.(..)

 

(http://norskboka.no/litteratur/Karens_jul.htm) (Perler i prosa – Norske noveller, Beyer : 99)

 

Skuret kan også sees på et symbol hvor kvinnene i datidens samfunn var plassert nederst på den sosiale rangstiden, slik som Karen. I overført betydning ble buret i Et dukkehjem og skuret i Karens jul et bilde på kvinnens fastlåste og begrensede spillerom.

 

Jeg skal nå fortsette med å svare på problemstillingen i Et dukkehjem av Henrik Ibsen hvor jeg vil skrive kortfattet om forfatteren og hans verk og deretter gi et handlingsreferat av teaterstykket.

 

4.2 Henrik Ibsen: Et dukkehjem  

I 1877 begynner tidsskriftet Nyt norsk tidsskriv og blir langt på vei et talerør for de nye strømningene i tiden. Samme år gir Ibsen ut samfunnets støtter, et angrep nettopp på dem som hevdet å representere de gamle trygge borgelige verdier. I Ibsens skuespill blir de avslørt som hyklerske, kvinneundertrykkende og reaksjonære. To år etter gir han ut Et dukkehjem som blir sett på som et kampskrift for kvinners frigjøring.

 

(Alnæs, historien om Norge bind III :481)

 

Jeg vil første skrive om forfatteren og legge ved et kort handlingsreferat  og presentere teksten i sin helhet før jeg begynner på selve analysen.

 

Henrik Ibsen (1828-1906) , er kjent  som Norges desidert største dramatiker. I 1851 begynte han  å jobbe på den Nationale Scene i Bergen sammen med Ole Bull og han ble gjennom møtet med teaterkunsten  svært inspirert til å fortsette å skrive. Ibsen har skrevet flere kjente teaterstykker, som for eksempel Gengangere og Vildanden. Stykkene blir fremdeles  satt opp over hele verden, men har blitt endret etter hva som er politisk - og moralsk riktig i de forskjellige land.

 

Jeg vil nå komme med et kort handlingsreferat fra Et dukkehjem før jeg vil fortsette med analysen.

 

Skuespillet Et dukkehjem (1879) omhandler ekteparet Torvald og Nora Helmer. De lever et lykkelig og fredfullt liv. Torvald er nettopp blitt utnevnt til bankdirektør og Nora er hjemmeværende med barna. Skuespillet finner sted ved juletider. Vi får etter hvert møte andre karakterer som Fru Linde, Doktor Rank og Sakfører Krogsad. Nora kommer i en umulig og presset situasjon da gamle synder dukker opp. En gang reddet hun sin ektemann, Helmer, ved å forfalske sin fars signatur slik at hun fikk låne penger.

 

Sakfører Krogstad som var hennes reddende engel den gang, har mistet jobben i banken der Helmer nå er blitt sjef. Han (Krogstad) presser Nora til å bruke sin innflytelse på Helmer, slik at Krogstad kan få jobben tilbake, ellers vil han gå til hennes ektemann og fortelle sannheten. Dette blir mer komplisert enn antatt, da Helmer ikke er interessert i å gi Krogstad stillingen tilbake.

 

Jeg skal nå fortsette med en analyse av teaterstykket og i likhet med analysen av Karens jul trekke inn de kompositoriske trekkene av den hensikt av å belyse problemstillingen. Jeg skal deretter fortsette med å trekke relevante sammenlikninger mellom filminnspillingen av teaterstykket og stykket.

 

Etter Ibsens synspunkt var kvinnens rolle og posisjon hemmende for hennes utvikling som selvstendig individ. Også økonomisk var Nora fullstendig avhengig av sin mann. Da det senere i stykket viser seg at hun har gått bak sin manns rygg, egentlig for å hjelpe ham, blir det uhyre komplisert for henne. Hun lever egentlig på en løgn i ekteskapet, på tvers av de idealer mannen har og som hun egentlig er enig i.

 

Nora velger å forlate sin mann, Helmer, fordi det var den eneste måten Nora kunne leve i sannhet, ifølge de nye idealene om sannhetens og frihetens ånd. Helmer gjenspeiler på en måte de moralske prinsipper og datidens lover.

 

Nora hadde håpet på at Helmer skulle tilgi av kjærlighet, men det skjedde altså ikke. For Helmer var Nora et inventar – et møbel i dukkehjemmet. Dukkehjemmet er en metafor på datidens ekteskap, der den eneste grunnen til at de var gift, var for å opprettholde ekteskapet.

 

(Dahl m.fl 2008: 64)

 

Ibsen bruker mange metaforer på kvinnen Nora og jeg vil nå  henvise til en del dialoger. Jeg skal først kort gi noen eksempler på slike metaforer: slikkmunn, ekorn, lerkefugl, spillefugl spøkefugl, stivsnakke, lille hjelpeløse vesen og min lille kapri pike.

 

Det som er interessant er hvorfor Helmer bruker slike uttrykk om Nora. Det er som han skuer ned på et laverestående individ.

 

Metaforen lerkefugl kan forstås som beskrivelsen av en  som er liten ,søt og ukomplisert eller en som synger vakkert og ofte.

 

Slikkmunn kan forståes på betegnelsen på en person som fråtser, nyter og bruker penger, i dette tilfellet ektemannens, på klær, mat og søtsaker den kan spise og kose seg med.

 

Bruken av uttrykket lille hjelpeløse vesen  er det mange som reagerer på og kritiserer Ibsen for. Dette viser at han (Helmer) mener at Nora er hjelpeløs, at hun er som et barn som trenger konstant overvåkning og ikke kan klare noe på egenhånd. Dette beskriver den generelle holdningen i samfunnet som ektemenn hadde til sine hustruer.

 

Nora ble holdt som en fugl i bur og dette kommer også til uttrykk ved at Helmer kaller henne for blant annet lerkefugl og spillefugl. Dette blir hun kalt for mange ganger i teaterstykket, f.eks i akt 1, og symboliserer at hun som kvinne er fanget i sitt eget hjem, hvor buret er huset.

 

Ibsen bruker for første gang i Et dukkehjem synlige effekter på scenen. Disse skal ha en dypere, illustrerende og symbolsk betydning i tillegg til sin allerede realistiske funksjon. Juletreet er et eksempel på dette. I akt I ser vi at treet forberedes til en gledelig familiefest, mens det i begynnelsen av akt II står med nedbrente lys. Noras gjemmespill med barna under akt I og maskeraden under akt II er et annet slikt eksempel.

 

Jeg la merke til at dialogen i stykket er preget av en dobbelthet. Samtidig som dialogen i sin form ligger ganske så nært opp til datidens dagligtale, hever de aller fleste replikkene seg over dagligtalen gjennom Ibsens ordvalg og billedbruk. Ibsen bruker gjentagelse av viktige ord, nøkkelord.  Jeg har allerede nevnt flere metaforer, de fungerer som nøkkelord: ekorn, lerkefugl, spillefug og slikkmunn og  vidunderlig, Gjennom gjentagelse forsterker han stemninger og bygger oppunder spenninger.

 

Jeg kan da f.eks nevne Dr. Rank som takker Nora for ilden, og Torvald som bemerker at hun danset som en tarantelle, hvor han beskriver settingen som om det skulle gå livet løs og hvor Nora da svarer at det er jo det det gjør.

 

Hele handlingen foregår i den samme stuen, i boligen til Helmer og den strekker seg over et par dager. Plottet er svært fortettet, det skjer mye i løpet av kort tid.  

 

Oppbyggingen av dramaet  drives av en sterk og rytmisk fremgang hvor spenningen stadig stiger, også hos den enkelte karakter. Måten han bruker personen Krogstad på er et eksempel på dette. Når det gjelder Nora  gjennomgår hun en gjennomgripende utvikling gjennom konfrontasjon i sterke møter med sine omgivelser. Hun får en slags erkjennelse. Hun blir til slutt tydeligere enn sin mann og forbigår ham.

 

Helt til slutt skal jeg komme med en kort sammenligning mellom bok og filmatisering av teaterstykket Et dukkehjem. Gjennom den visuelle opplevelsen, blir personene mer levende for oss. De får et ansikt. Den dramatiske fremstillingen øker intrigen og gir større intensitet og spenning til den skrevne tekst. Gjennom lyd, lys og regi forsterkes uttrykket og budskapet i teksten. På en annen side kan vi si at en del nyanser og detaljer blir bedre ivaretatt gjennom boken.

 

Det siste momentet jeg vil nevne før jeg begynner å henvise til dialoger i stykket er at denne tragedien ikke ender i undergang, men i oppbrudd. Noras verden raser fullstendig sammen fordi hun endelig er trofast mot det beste i seg selv. Hun seirer i dette dystre og mørke nederlaget.

 

Hun er hele tiden på vei til å bli den nye Nora hvor hun vokser fra scene til scene og går gjennom en personlig løsrivelse og personlig utvikling. Jeg henviser til kommende utdrag. Hun er på vei til å bli seg selv.Dette blir vist gjennom at hun frigjør seg selv fra datidens idealer og setter kursen mot en sannere menneskelighet i et sunnere samfunn.

 

Jeg vil trekke frem to følgende dialoger, begge fra akt 1 hvor metaforene spillefugl og lerkefugl blir brukt :

 

Nora 
(går hen imod ovnen). 
Ja, ja, som du vil, Torvald. 

Helmer 
(følger efter). 
Så, så; nu skal ikke lille sanglærken hænge 
med vingerne. Hvad? Står ekornen der og sur- 
muler. (tar portemonæen op.) Nora; hvad tror du jeg 
har her? 

Nora 
(vender sig raskt). 
Penge! 

Og igjen her :

 

Helmer. 
Hvad er det de fugle kaldes, som altid sætter 
penge overstyr? 

Nora. 
Ja ja, spillefugle; jeg véd det nok

Og her ;

 

Helmer. 
Nora, Nora, du est en kvinde! Nej, men alvor- 
ligt, Nora; du véd, hvad jeg tænker i det stykke. 
Ingen gæld! Aldrig låne! Der kommer noget ufrit, 
og altså også noget uskønt, over det hjem, som 
grundes på lån og gæld. Nu har vi to holdt tap- 
pert ud lige til idag; og det vil vi også gøre den 
korte tid, det endnu behøves. 

 

Helmer. 
Kan ikke nægtes, min kære lille Nora. (lægger 
armen om hendes liv.) Spillefuglen er sød; men den bruger 
svært mange penge. Det er utroligt, hvor kostbart 
det er for en mand at holde spillefugl.

 

Som jeg beskrev tidligere følte Nora seg fanget. Dette kommer til uttrykk i følgende dialoger fra akt 3 da det går opp for henne at hun egentlig ikke er lykkelig i sitt ekteskap ;

 

Nora. 
Ja, det er nu så, Torvald. Da jeg var hjemme 
hos pappa, så fortalte han mig alle sine meninger, 
og så havde jeg de samme meninger; og hvis jeg 
havde andre, så skjulte jeg det; for det vilde han 
ikke have likt. Han kaldte mig sit dukkebarn, og 
han legte med mig, som jeg legte med mine dukker. 
Så kom jeg i huset til dig – 

Helmer. 
Hvad er det for udtryk du bruger om vort 
ægteskab? 

 

Nora 
(uforstyrret). 
Jeg mener, så gik jeg fra pappas hænder over 
i dine. Du indretted alting efter din smag, og så 
fik jeg den samme smag som du; eller jeg lod bare 
så; jeg véd ikke rigtig –; jeg tror det var begge 
dele; snart det ene og snart det andet. Når jeg nu 
ser på det, så synes jeg, jeg har levet her som et 
fattigt menneske, – bare fra hånden og i munden. 
Jeg har levet af at gøre kunster for dig, Torvald. 
Men du vilde jo ha'e det så. Du og pappa har gjort 
stor synd imod mig. I er skyld i, at der ikke er 
blevet noget af mig. 

Helmer. 
Nora, hvor du er urimelig og utaknemmelig! 
Har du ikke været lykkelig her? 

Nora. 
Nej, det har jeg aldrig været. Jeg trode det; 
men jeg har aldrig været det. 

Helmer. 
Ikke – ikke lykkelig! 

Nora. 
Nej; bare lystig. Og du har altid været så snil 
imod mig. Men vort hjem har ikke været andet end 
en legestue. Her har jeg været din dukkehustru, 
ligesom jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og 
børnene, de har igen været mine dukker. Jeg syntes, 
det var fornøjeligt, når du tog og legte med mig, 
ligesom de syntes det var fornøjeligt, når jeg tog 
og legte med dem. Det har været vort ægteskab, 
Torvald. 

 

I denne dialog tar Nora et oppgjør med mannens og samfunnets idealer ;

 

Nora. 
Nej, det er det just. Du forstår mig ikke. Og 
jeg har heller aldrig forstået dig – før iaften. Nej, 
du skal ikke afbryde mig. Du skal bare høre på, 
hvad jeg siger. – Dette er et opgør, Torvald. 

Helmer. 
Hvorledes mener du det? 

Nora 
(efter en kort taushed). 
Er dig ikke en ting påfaldende, således som vi 
sidder her? 

Helmer. 
Hvad skulde det være? 

Nora. 
Vi har nu været gifte i otte år. Falder det dig 
ikke ind, at det er første gang vi to, du og jeg, 
mand og kone, taler alvorligt sammen? 

Helmer. 
Ja, alvorligt, – hvad vil det sige? 

Nora. 
I otte samfulde år, – ja længere, – lige fra 
vort første bekendtskab, har vi aldrig vekslet et al- 
vorligt ord om alvorlige ting. 

(Tar ut Helmers svar)

Nora. 
Der er vi ved sagen. Du har aldrig forstået 
mig. – Der er øvet megen uret imod mig, Torvald. 
Først af pappa og siden af dig. 

I denne dialogen er det verdt å legge merke til hvordan Nora nå omtaler til sin mann hvilke tanker hun egentlig har om sine plikter:

 

Nora. 
Jeg har andre ligeså hellige pligter. 

Helmer. 
Det har du ikke. Hvilke pligter skulde det 
være. 

 

Nora. 
Pligterne imod mig selv. 

Helmer. 
Du er først og fremst hustru og moder. 

Nora. 
Det tror jeg ikke længere på. Jeg tror, at jeg 
er først og fremst et menneske, jeg, ligesåvel som 
du, – eller ialfald, at jeg skal forsøge på at bli'e 
det. Jeg véd nok, at de fleste gir dig ret, Torvald, 
og at der står noget sligt i bøgerne. Men jeg kan 
ikke længere lade mig nøje med, hvad de fleste 
siger og hvad der står i bøgerne. Jeg må selv 
tænke over de ting og se at få rede på dem. 

Helmer. 
Du skulde ikke have rede på din stilling i dit 
eget hjem? Har du ikke i sådanne spørgsmål en 
usvigelig vejleder? Har du ikke religionen? 

Nora. 
Ak, Torvald, jeg véd jo slet ikke rigtigt, hvad 
religionen er. 

Helmer. 
Du taler som et barn. Du forstår ikke det sam- 
fund, du lever i. 

Nora. 
Nej, det gør jeg ikke. Men nu vil jeg sætte 
mig ind i det. Jeg må se at komme efter, hvem 
der har ret, samfundet eller jeg.

 

4.3 Karen: Alexander Kielland

Alexander Kielland (1849-1906) kom fra den største og rikeste handelsfamilien i Stavanger (Dahl m.fl :70), og dette gjorde ham i stand til å se falskheten innenfor sine egne rekker. I hans novelle En god samvittighet ironiserer Kielland over at overklassen ikke eier samvittighet og sympati med fattigfolket.

 

Det politiske partiet Venstre nektet ham dikterlønn med den begrunnelse at hans forfatterskap sto i motsetning til de innen nasjonens herskende moralske og religiøse begreper (Dahl m.fl : 71), og dette viser at selv en av de største realistiske diktere i Norge ikke hadde politisk støtte.

 

Kielland skrev prosa, skuespill og essay, men det var særlig i novellene og romanene at han fikk spillerom for sine tanker, og det er også dem han er mest kjent for. Tematikken i hans tekster var i likhet med andre forfattere fra realismen, sosial urettferdighet, hykleri og det å skape et bedre samfunn.

 

I romanene Garman Worse (1880) og Skipper Worse (1882 ) blir denne tematikken belyst fra mange sider ; Forretningsmoral, overklassens levemåte i kontrast til arbeiderklassens fattigdom, kvinnerolle og kristendom. Romanene ble av enkelte beskyldt for å inneholde gift, og dette ga ham et påskudd til å kalle sin påfølgende novelle, Gift. I denne novellen blir den offentlige instansen, skolevesenet, og måten den formidler vårt kulturelle og moralske grunnlag, karakterisert som den rene gift.

 

(Dahl m.fl : 70)

 

Jeg skal nå først gi et kort handlingsreferat fra Karen, deretter skal jeg komme med en analyse, hvor jeg både trekker inn de kompositoriske trekkene, men også teksten i henhold til problemstillingen.

 

Karen handler om en jente med navn Karen. Hun arbeider på en kro som går under navnet Karup kro. Her jobber hun som servitør. På Karup Kro er det som oftest handelsreisende og reisende embetsmenn som avlegger en visitt. Karen er hovedpersonen og postføreren er karakteren som utløser  hennes drama. Handlingen foregår i stor grad på kroen. Ellers forflytter den seg til omgivelsene, det vil si skog, mark og eng. Karup kro er fiksjonelt plassert på et tettsted i Danmark på 1870-tallet.

 

Det var engang i Krarup kro en pige som hed Karen.(Perler i prosa – Norske noveller, Beyer : 72).  Slik starter altså den svært kjente og betydningsfulle novellen Karen, av Kielland. Den konkrete handlingen i teksten tar for seg tre parallelle hendelsesforløp, hvor vi da får høre om Karen og postmannen, vestavinden, og om reven sin jakt i på haren.  Karen er en arbeidsom jente, eller pike som Kielland selv kaller henne. Hun er svært vakker og jobber på denne kroen som serveringsdame. Hun gjør heller aldri feil..

 

Da postføreren Anders ankommer begynner en rekke feil å inntreffe. Hun forsvinner også en liten stund. Lest mellom linjene betyr dette at de begår utukt. Karen finner omsider ut at postfører Anders er gift, har barn og at hun er selv gravid. Slik avslutter Kielland sin novelle ;

 

(…)Men da manglet det to forundrede øyne i Krarup Kro og en blå hverdagskjole, som var blitt altfor trang. Og kromannens kone klynket mer enn noen sinne; hun kunne ikke forstå det,- ingen kunne forstå det, unntatt Anders postkar – og en til. –

-Men når gamle folk vilde give ungdommen en riktig alvorlig advarsel, pleiede de gjerne at begynde således: Det var engang i Krarup Kro en pige, som hed Karen(…)

(Perler i prosa – Norske noveller, Beyer : 77)

 

Haren og revens historie er en parallell fortelling til Karens og postmannens historie. Karen i likhet med haren veldig naiv, mens reven og postmannen symboliserer slue rovdyr, snikende rundt på jakt etter å lure de stakkars små og søte dyrene. Karen slipper unna, i likhet med haren, men på en mer makaber måte :Ved å ta sitt eget liv slipper hun unna livet sitt som en enslig og singel mor samt postførerens utroskap og hans slue og manipulerende sinn.

 

Ibsen og Kielland beskriver datidens syn på mennesket også gjennom å bruke dyre – og fuglearter, for å beskrive mennesketyper. Jeg tar med dette tekstutdraget fra Karen av Kielland :

 

(..)Men i gresstripen lå reven ganske flat og lurte, og haren hoppet på letten fot over

lyngen.

Det var lett for reven å beregne at haren ikke ville løpe lang ring så sent på aftenen.

Den stakk forsiktig den spisse snute opp og gjorde et overslag; og idet den lusket tilbake

følgende vinden, for å finne et godt sted, hvorfra den kunne se hvor haren ville slutte ringen

og legge seg ned, tenkte den selvbehagelig over hvorledes revene bestandig blir klokere og

harene bestandig dummere og dummere(...)

http://gordon.acm.no/vgs/2_norsk/Ordforklaringer/0_Tekster%20pdf/Karen_1.pdf

 

Når det kommer til symbolikken i novellen ser vi likhetene mellom Karen og haren. Reven er muligens Anders, og beskrivelsen av harejakten  er jo i seg selv en beskrivelse av en annen jakt. Den største kontrasten i novellen er gapet mellom rik og fattig. Postføreren har for lengst stiftet familie og har en stabil økonomi, mens Karen er en enslig, ung og fattig pike. Budskapet i novellen er også man skal ikke stole på fremmede, mer spesifisert, ikke ha samleie med fremmede.

 

Vinden i novellen skal symbolisere postføreren av den grunn at han feier over alt det han kommer over. I denne sammenheng, Karen.

 

I den parallelle historien om vinden legger jeg ved dette sitatet som jeg følger er til relevans ;

 

(..)var det så vidt den kunne få opp portene til reisestallen. Men opp for de, og vinden fylte det store rommet og trengte opp kjøkkendøren som sto på klem. Og til slutt ble det et slikt press av luft at portene i den andre enden av stallen også sprang opp, og nå for vestavinden triumferende(…)

(Perler i prosa – Norske noveller, Beyer : 76)

 

Grunnen til at jeg velger å ta med dette sitatet er fordi en kan trekke slutninger til noe langt mer erotisk enn det det kan gi utslag for. Jeg tror også Kielland ville belyse nok et kvinnesaksproblem i novellen ved at henvise til at Anders, postføreren, en eldre herrekar, utnytter en yngre utviende jente.

 

I likhet med mange andre jenter hadde også Karen drømmer. Dessverre var det slik at det var heller få drømmer jenter, så vel som kvinner, kunne realisere på den tiden. Vi ser også at Karen har drømmer, noe vi kan legge merke til ved dette sitatet fra begynnelsen av novellen ;

 

Det var noe underlig over henne allikevel

som om hun så langt ut etter noe – eller lyttet – eller ventet – eller drømte.

 

(Perler i prosa – Norske noveller, Beyer : 73)

 

Ibsen og Kielland  beskriver datidens syn på mennesket også gjennom å bruke dyre – og fuglearter, for å beskrive mennesketyper.

 

5. Konklusjon

Som nevnt i problemstillingen skal jeg nå til slutt samle den røde tråden ved å komme med en drøftingsdel der jeg samler de relevante funnene fra de tre tekstene og sammenlikner. Jeg kobler dette sammen med realismen og vil deretter komme med en avrunding av oppgaven.

 

Hele problemstillingen til forfatterene, om det er Nora som er fastlåst i ekteskaptet, totalt overgitt sin man, om det er den fattige og elendige  Karen hos Skram,  eller den naive og stille  Karen til Kielland fremstilles disse kvinneskikkelsene som hjelpeløse, dumme og stakkerslige vesener. De er plassert inn i omgivelser som virker begrensende og ødeleggende på dem.De er også totalt avhengige av mannspersonene som omgir dem. Ofte dreier det seg om økonomisk avhengighet. Kvinnene er alle tre utnyttet på forskjellig vis, da de alle er åpne og hengivne kvinner.

 

Hos alle tre må det dramatiske hendelser til, både på det ytre og det indre plan for at livene deres kan endres. Den ene går, den andre begår selvmord og den tredje fryser i hjel.

 

Samtlige av de valgte og gjennomgåtte tekster uttrykker en uenighet med samfunnets påståtte verdier. Teaterkunsten og dikterkunsten belyste samfunnsforhold og satte disse under kraftig debatt.  De utvalgte tekstene berører leserne i stor grad. De engasjerer oss sterkt i det følelsesmessige, gjennom de realistiske og ofte harde beskrivelsene av virkelighetene og enkeltmenneskers skjebne.

 

I denne perioden, 1870-1900, virket denne type litteratur og debatt mye sterkere på leseren og teaterpublikum enn det tilsvarende tekster gjør i dag. Aviser, teatersalonger og offentlige debatter var forum for kritikk. Ringvirkningene av denne samfunnskritikk var store og endret både lover og vedtatte normer og moral.

 

6. Litteraturhenvisning

Som støttelitteratur i henhold til oppgaven legger jeg ved all litteraturhenvisning som er blitt brukt som hjelpemidler :

http://media.snl.no/system/images/k/kielland_alexander1.jpg

http://media.snl.no/system/images/i/ibsen_henrik2.jpg

http://ibsen.net/index.gan?id=11124387&page=F%D8RSTE%20AKT%20.html

http://norskboka.no/litteratur/Karens_jul.htm                                

http://www.umb.no/biblioteket/artikkel/hvordan-sitere-korrekt-og-lage-en-god-litteraturliste

Beyer. E .(1990) Perler i prosa – Norske noveller

Dahl m.fl. (2009) Grip teksten. 2.utgave Eksempelområde: Studieforberedende utdanningsprogram Norsk vg 3

Alnæes. K. (1998) Historien om Norge – Bind III

Ibsen.H. (1960) Henrik Ibsen samlede verker bind II. 12.utgave s.413-480