Mannen Som Elsket Yngve av Tore Renberg

 

Historien starter en april dag i Stavanger, 1990. Berlin muren faller og Jarle Klepp er 17 år. Han er det man vil kalle en normal, kanskje litt opprørsk tenåring. Han bor sammen med moren Sara og besøker sin ofte alkoholiserte far i helgene. Jarle er politisk aktiv, miljøbevisst og ønsker å være alles rake motsetning, noe han mener er en verdi i seg selv. Han er medlem i en høyst oppegående, politisk trio bestående av bestekompisen Helge og kjæresten Katrine. En dag går Jarle forbi en gutt i gangen. Han blir forelsket ved første blikk og blir manisk opptatt av denne Yngve som nettopp er flyttet til Stavanger. Gjennom bokens historie ser vi at Jarle forandrer seg. Han klipper håret, bruker dekkstift, går på skøyter og begynner å spille tennis. Alt han ellers ville vært imot. Lørdag 14. april er dagen Mathias Rust Band har sin debutskonsert som etterfølges av en fest som forandrer alt. På grunn av en tabbe får Jarle alle vennene sine mot seg. Dette resulterer i at Helge og Katrine blir sammen mens Yngve forsvinner fra jordens overflate. 13 år seinere treffer han Yngve på en institusjon litt utenfor Stavanger. Først da gjør han det han alltid har ønsket og kysser Yngve.

 

 

Del 1

 

1. Begynnelsen

”Mannen som elsket Yngve” starter med en presentasjon av samfunnet. Leseren får en beskrivelse av hvilket år handlingen foregår i og hvilke historiske hendelser som enda ikke har funnet sted. Denne typen begynnelse skaper en form for virkelighetsfølelse og hjelper leseren med å stille tiden tilbake til det årstallet handlingen foregår i, nettopp 1990. Leseren får et godt bilde av hvordan Jarles liv er, hvordan han tenker og mener, og ikke minst hvilken sosial del av samfunnet han representerer. Vi blir introdusert i hans verden.

 

Etter presentasjonen av samfunnet og miljøet i Stavanger kommer den indirekte presentasjonen av Jarle som person og handlingen starter.

 

2. Perspektiv/synsvinkel

Romanen har en førstepersonssynsvinkel, altså en jeg-forteller med en fast, personal synsvinkel. Fortelleren er en 30 år gammel Jarle som reflekterer tilbake på sitt 17 år gamle selv med ett mer modent intellekt. Dette kommer frem ved at Jarle ordlegger seg på en mer moden måte enn en normal 17 åring. Med denne typen forteller kan det virke som om fortellingen blir fortalt i fortid.

 

 

Romanen presenterer én persons synspunkt, noe som gjør den til en farget fortelling. Det er kun Jarles opplevelse av disse hendelsene som blir fortalt. Yngves, Katrines eller Helges synspunkt blir aldri representert noe som helt sikkert ville gitt oss et større perspektiv og forståelse av enkelte hendelser. Det faktum at fortellingen blir fortalt 13 år etterpå gir også et rom for forandring og utvelgelse av hendelser. Hver detalj kommer ikke frem og kan forandre vårt synspunkt.

 

3. Tidsrekkefølge

Handlingen foregår i kronologisk rekkefølge som blir brutt med flere tilbakeblikk. Tilbakeblikkene i denne romanen hjelper leseren til å forstå fortellingen bedre. Et eksempel på dette er når Jarle forteller om hvordan han og Helge blir venner, eller om hvordan han ble sammen med Katrine.

 

Hele historien blir fortalt i fortid, men i siste kapittel skjer det en forandring som gjør at vi møter den 30 år gamle Jarle og opplever resten av fortellingen i nåtid. Det er på denne måten vi ser kontrasten mellom datidens og nåtidens Yngve.

 

 

Det hender også at fortelleren tar oss med inn i fremtiden eller nåtid. Dette forsterker det faktum at Jarle er forteller. Et eksempel på dette er når leseren blir fortalt om Rune, Helges brors, tidlige død: ”Kjente du ikke han der Rune? Jo, hvordan det, spurte jeg. Han er visst død.”

 

Mannen som elsket Yngve innholder flere frampek. Frampek er et litterært virkemiddel som brukes for å skape spenning og en idé om hva som kommer til å skje. Et frampek i fortellingen er at Yngve plutselig går til et annet sted. Han går inn i sin egen verden og snakker om litt merkelige ting som det at skyene kan ligne på ting. Dette kan være et frampek om at Yngve kanskje er litt annerledes enn andre tenåringer. Dette blir forsterket med enda et til frampek som når Yngve glemmer å ta på seg sokker når han spiller tennis for å så ikke huske dette i ettertid. Dette skaper spenning og gir forklaringer på forhold som ligger før tekstens begynnelse

 

4. Fortellemåter: referat, skildring, scene

Renberg benytter seg av de tre fortellemåtene referat, skildring og scenisk framstilling. Referat er den dominerende fortellermåten som blir brutt av en skildring av for eksempel Yngves rom. Romanen inneholder en scenisk framstilling i form av replikker og dialoger. Dette skaper en variasjon i teksten som gjør den lettere å lese og mer interessant for de yngre leserne.

 

5. Språk og stil

Mannen som elsket Yngve inneholder flere litterære virkemidler. Et av disse virkemidlene er ordvalget som gjør boken lettlest. Renberg benytter seg av ord og uttrykk som ungdommer kjenner seg igjen i. Dette er for eksempel når Helge spør Jarle under fotturen på Jæren: ”Skal vi stikke?” En voksen person ville helt klart ikke brukt begrepet ”stikke.” På denne måten er det lett å bedømme at romanen har ungdommer og unge voksne som målgruppe.

 

 

Gjennom romanen får vi mange dialoger og replikker både indirekte og direkte. Dette skaper et nærvær gjennom hele fortellingen. På denne måten får leseren innsikt i hvordan de enkelte snakker og forskjellen mellom ordbruket til ungdommene sammenliknet med den litt eldre generasjonen. Forfatteren bruker dette som en god variasjon i teksten mellom referat og skildring.

 

 

Når Renberg går nærmere inn i hendelsene og karakterene benytter han skildring i form av sammenlikninger, kontraster, metaforer og beskrivelser av miljøet. Dette får fram oppførselen og verdiene til hovedpersonene i romanen, samtidig som det skaper en avstand til de andre karakterene man møter. Forfatteren bruker også humor og ironi for å skape kontakt med leserne.

 

Romanen inneholder mange sammenlikninger og metaforer, for eksempel sammenlikninger mellom en mors hemningsløse hengivenhet ovenfor sitt barn og et forelsket menneske. Begge vil gjøre alt for den andre parten og selve nærværet gir en lykkefølelse.

 

Språket i romanen har en retorisk funksjon som vises når Jarle stiller spørsmål til seg selv og leseren i teksten, for eksempel: ”hvor galt kan ting gå?” Dette er et virkemiddel som får leseren til å tenke seg det verste som kan skje. Dette skaper en spenningsøkning.

 

Et annet virkemiddel som er utbredt i romanen er kontraster. Det kan være kontrasten mellom de nyrike og de mindre heldige som Jarle og moren. Denne kontrasten fremmes av Jarles sjalusi og hans følelser rundt besøket til oljegutten, Trond. Tronds foreldre var tydeligvis mer heldig enn moren til Jarle og han føler irritasjon ved morens nylige arbeidsledighet. Denne irritasjonen og frustrasjonen tar han ut når han ødelegger Tronds bad, noe han må erstatte ved en senere anledning.

 

En annen kontrast i romanen er mellom fortidens og nåtidens Jarle. Nåtidens Jarle er mer moden og vis. Han har mer livserfaring og ser tydelig tilbake på seg selv som 17 åring med både positive og negative minner. Fortidens Jarle er veldig ung og full av feil, noe som er lov i en så ung alder. Man må jo gjøre feil for å lære av dem. Jarle som 17 år vektlegger at det er viktig å skille seg ut fra mengden i motsetning til de andre skoleelevene.

 

6. Personkarakteristikk

Forfatteren bruker både indirekte og direkte personkarakteristikk, men det forekommer mest indirekte. Personene blir beskrevet indirekte gjennom handling, musikk, politisk synspunkter og kontraster. Et eksempel på direkte personkarakteristikk er når Jarle ser Yngve for første gang: ”Han hadde fyldige lepper, kraftige, ikke kvinnelige, og en forsiktig framskutt, litt pikelig amorbue.”

 

Jarle

Jarle er en dynamisk person, en person som går gjennom en forandring i løpet av fortellingen. Det kan virke som om Jarle har to personligheter; en som fremheves av Helge (Gamle-Jarle) og en som fremheves av Yngve. ”Gamle-Jarle” dyrkes av Helge og er en kopi av ham på mange måter. Det starter med samme musikksmak, men ender med at Jarle tar samme synspunkt som Helge. Dette er noe Jarle aldri ser og en av grunnene til at han reagerer såpass sterkt da Helge kalte ham en kopi. Den ”nye” og ”forbedrede” Jarle skapes av Yngve. Yngve får Jarle til å ta seg sammen og han modnes litt. Jarle klipper håret, begynner å bruke dekkstift og hører på en ny type musikk.

 

 

Katrine

Katrine er en statisk person. Hun forandrer seg ikke gjennom fortellingen og er en sterk karakter som står på sitt. Katrine er en godtroende person som er mer forelsket i ideen om Jarle, enn selve personen. Hun liker diskusjonene og debattene, men tror på fasaden Jarle setter opp for å dekke over sin egen usikkerhet. Når Jarle begynner å forandre seg kan det se ut som at hun blir mer forelsket. Han begynner å oppføre seg mer modent og hun liker forandringen. Først når Katrine ser at Jarle har like mange feil som alle andre blir forelskelsen snudd om til hat. Dette hatet er blant annet dyrket fram av Helge.

 

 

Helge

Helge er helt klart en statisk person. Han har en måte å argumentere på som gir han stor makt og innflytelse i omgivelsene sine. Han har dyrket frem sin versjon av Jarle og påvirker henne til å forandre syn på ham. Slik er han med på å endre hennes forelskelsen om til hat. Når Jarle begynner å forandre seg får Helge et sjokk, selv om han later som om han ikke bryr seg. Han er så vant til sin versjon av Jarle at han blir overrasket over endringen og veldig mistenksom. Jarle og Helge avslutter vennskapet med en slåsskamp om Katrine.

 

 

Yngve

Yngve fremstilles som en dynamisk person i det han forandrer seg fra å være frisk til syk. Yngve er Jarles rake motsetning og blir en kontrast til Helges versjon av Jarle. Det kommer frem på slutten av romanen at Yngve hadde diagnosen Schizofreni. Han er på bedringens vei når han får et tilbakefall etter festen 14.april.

 

Schizofreni er en arvelig sykdom som kan opptre i sammenheng med rusmisbruk, men det er ikke tilfellet her. Schizofreni opptrer som oftest for 1.gang i puberteten, og for Yngve da han var i fjorten år. Han fungerte helt normalt de første årene, men begynte gradvis å forandre seg. Han kunne sitte på rommet sitt i timer og bare stirre ut i luften. Det var ikke før moren fikk en veldig bekymret telefon fra en nabo at foreldrene først ble oppmerksom på lidelsen. Yngve hadde hugget ned alle trærne i hagen i sin kamp mot verdens trær. Leserne får seinere vite senere at han mente å kunne kommunisere med trærne, og trærne kommuniserte med ham. Han snakket med dem i et fremmed språk, men en dag fikk han nok og begynte å hogge dem ned.

 

7. Miljøskildring

Miljøet i Stavanger er tydelig gjennom hele romanen. Begynnelsen er sterkt preget av miljøskildring for å gi leseren et innsyn i Jarles verden. Nærmere slutten blir miljøskildringen mindre viktig.

Miljøet er ikke skildret særlig detaljert, men noen ganger blir det brukt for å fremme følelsene til Jarle. Et eksempel på dette er når de «ny-rike» i samfunnet skildres og Jarle fremmer sin sjalusi. Denne sjalusien blir dyrket fram med god hjelp fra Helge.

 

Miljøet og samfunnet preger Jarle sterkt. Arbeidsledigheten vekker en sterk irritasjon i ham og løsningen blir kommunisme. Dette synspunktet deles av Helge og Jarle. Miljøet preger også Jarles forelskelse i Yngve. Homofili er ikke sosialt akseptert og det er derfor vanskelig for Jarle å godta sine følelser for Yngve. Jarle velger å følge instinktene sine og holder seg så nær Yngve han kan uten å vekke mistanke. I sin søken etter å komme nær Yngve tar Jarle en del dumme valg og ender opp uten venner.

 

8. Avslutning

I siste kapittel går vi frem til nåtid. Vi møter en 13 år eldre Jarle som har studert flere år i Bergen. Det er tydelig at Jarle er bifil ettersom han har hatt flere kvinnelige kjærester, men ingen av disse forelskelsene kunne måle seg med den han hadde for Yngve. Avslutningen svarer på mange usvarte spørsmål som leseren har stilt seg gjennom forskjellige hendelser i boken. Leseren får svar på hva som skjedde med Yngve og hvorfor de enkelte karakterene oppfører seg som de gjorde. Dette roer ned tempoet og skaper en langsom avslutning.

 

 

Avslutningen markerer avstanden mellom fortelleren og hovedpersonen i romanen. Nå har flere hendelser skjedd som for eksempel at Sovjetunionen ikke eksisterer lengre og det heter ikke EF , det heter EU. Jarle er blitt mer moden og reflektert. Han har større livserfaring og kjenner så vidt igjen den 17 årige versjonen av seg selv.

 

Avslutningen fungerer godt med en oppsummering som både har en åpen og en lukket slutt. Likevel får ikke leseren noe videre forklaring på hva som nå skjer mellom Jarle og Yngve. Dette er noe leseren må tenke seg til selv, hvis han eller hun ikke leser oppfølgeren. Sluttpoenget kommer først i den aller siste sluttlinjen når Jarle gir etter for sine menneskelige følelser og kysser Yngve.

 

Del 2

Romanen tar opp både viktige og interessante temaer. Et av disse er homofili og hvordan det er å utvikle en seksualitet som er annerledes enn majoriteten. Homofili og stillingen den har i samfunnet blir skildret gjennom Jarles handlinger. Han har vanskeligheter for å erkjenne sin seksuelle legning ved oppdagelsen om at han er interessert i en gutt. Homofil er et negativt ladet ord og som i ungdomsmiljøer blir brukt som skjellsord. Dette er bare en av grunnene til at Jarle har vanskeligheter for å erkjenne sin forelskelse for Yngve. Dette påvirker selvbildet hans og han føler seg ikke lenger bedre enn alle andre. For Yngve ble belastningen av Jarles ord for mye noe som skapte et tilbakefall.

 

Boken beskriver hvordan det er å være annerledes i ungdomsårene og de mange følelsene dette innebærer. Ved å ta opp temaet homofili i det norske samfunn kan denne boken gi en forståelse for hvordan en person kan vite om han eller hun er homofil eller i dette tilfellet bifil. Disse personene er som oftest dypt inne i et heteroseksuelt miljø og det er derfor vanskelig å være annerledes.

 

Musikk er stor del av romanen ettersom er en stor del i livet til Jarle og hvilken tidsalder handlingen foregår i. Musikken er også en del av den politiske agendaen som er viktig i boken. Musikken forteller noe om hans politiske standpunkt samtidig som den skildrer tankene og følelsene han har i de forksjellige situasjonene. Jarle skifter musikksmak etter møte med Yngve. Før hørte han på tekster mer depressive tekster, men etter han møtte Yngve gikk han over til musikk som ”Tre Små kinesere.” Et eksempel på denne musikkforandringen er når Jarle ligger på rommet og hører på ”The Smiths,” og Morrissey synger: ”Hand in glove/ the sun shines out our behinds/ no, it’s not like any other love/ this one is different – because it’s us.” Med denne sangen tenker Jarle på ham og Yngve som går hånd i hånd, og ikke trenger å bry seg om noe eller noen. Ingen har noe med deres kjærlighet å gjøre for alt det handler om er kjærligheten de har for hverandre. For Jarle er dette en ønsketenking og en drøm som han aldri tror vil gå i oppfyllelse.

 

I begynnelsen av hvert kapittel er det et motto som beskriver stemningen og handlingen som kommer i det kommende kapittelet. Før kapittel 1 starter står det et sitat fra den tyske forfatteren Thomas Mann: «Livets vesen er samtidighet.» Thomas Manns noveller omhandler spenningen mellom den usikre, dødselskende kunstner og den lovlydige, livsbekreftende borger. Dette er noe som passer godt inn i romanen hvor Yngve er den lovlydige borger, mens Jarle er den usikre, dødselskende kunstner. I Thomas Manns dagbøker, som ble avseglet etter hans død, står det om hans egen kamp mot hans homoseksuelle ønsker. På bakgrunn av dette kan man si at sitatet er en god start og et godt frampek til handlingen i romanen.

 

Det er dagen etter 14. april og kapittel 15 starter med sitatet:”what a terrible mess I have made of my life.” Dette sitatet kommer fra The Smits sang «You've got everything now,» og beskriver stemningen i Jarles liv etter en uforglemmelig kveld. Samtidig forteller dette sitatet om følelsene og fylleangsten Jarle har denne dagen. Sitatene er et godt virkemiddel som kan gi leseren et frampek om hva som hender senere i boken. På samme tid kan sitatene overføre en stemning til leseren ved bruk av få ord.

 

 

Min vurdering av boken er at den er relativt god, men treffer ikke meg så godt som leser. Jeg føler at boken er for sterkt preget av sammenlikninger og tankereferat. Jeg ville foretrukket at boken inneholdt mer handling enn tanker og refleksjoner, noe jeg syntes ofte tok for mye plass. Romanen tar opp viktige og interessante temaer som homofili og skildrer godt følelsene og spenningen i ungdomsårene. Dette får meg som leser til å kjenne meg igjen i enkelte hendelser og situasjoner som Jarle setter seg og andre opp i. Sitatene og bruk av musikk som virkemiddel ser jeg veldig positivt på. Jeg får følelsen av at alt er veldig gjennomtenkt, samtidig som jeg kjenner meg igjen i hvordan musikken reflekterer humøret og sinnsstemningen Jarle har i hverdagen. Sitatene skaper også en spenning og forventning til det som kommer senere i boken. På dette grunnlaget gir jeg boken en solid 4er.

 

 

Kilder:

- Panorama: s 88 – 99

- Panorama: s 159 – 167

- http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Mann