Marianne Fastvold født 1951,er utdannet jurist og forsker. Begynte å skrive som 10-12 åring. Forfatter ble hun først i 40 årene. Har vært en foretakskvinne innenfor kvinne og fødselsrett. Har skrevet bl.a. disse fag bøkene: ”Fødselsrett og likhet- et kvinneperspektiv” 1977, ”Om familiens rettstilling på føde og barsel”1981 ”Penger og arbeid i ekteskap- et kvinnesyn” 1985 sammen med Anne Hellum

 

Jeg hadde tenkt å skrive om en helt annen forfatter som jeg kjente bøkene til. Jeg hadde ingenting å sammenligne med på forhånd når jeg valgte Marianne Fastvold. Jeg ble veldig overrasket over alle fire bøkene hennes. Det var veldig mange dype og viktige temaer hun har belyst i bøkene sine. Jeg kan trykt anbefale bøkene til ungdommer og unge kvinner.

 

Hva forsøker forfatteren å formidle? Det må i såfall være på hvilken måte forfatteren vil vise hvordan dagens 17 åringer er. Tiril ble fremstilt som meget selvstendig ung dame uten dårlig samvittighet eller andre følelser når hun sa nei til sin mor. Måten Ida var på ovenfor sin datter, var positiv. Hun slapp henne fri, samtidig som hun stilte opp når Tiril trengte henne. Det var et gi- forhold som ikke krevde gjengjeldelse.

Handlingen er lagt en rik kommune, muligens på slutten av 1990 tallet.

 

Igjen en bok fra Marianne Fastvold hvor hun tar opp konfliktene mellom mor og datter. Vi møter tre generasjoner kvinner; Idas mor Nøste, som er en meget psykisk og fysisk sterk dame man bare må ta av seg hatten for. Idas datter, Tiril, er en 17 åring som ligner mye mer på sin mormor enn på sin mor, og som går sine egne veier under sin mors trygge forvaring. Ida, en middelaldrene skilt kvinne som sliter med sin egen identitet på mange plan.

 

Boken er ikledd et mord. Forfatteren skriver på en veldig overbevisende måte, at når man tror man har morderen i sikte, så er ikke likevel ikke slik. Ida mistenker lenge sin egen mor for å ha drept sin bestevenninne gjennom 60 år. Moren mistenker Ida for å stå bak mordet etter stor påvirkning fra den eldste datteren til den drepte bestevenninnen. Ida har så lett for å påta seg all skyld, så når hun sitter i politiavhør er det like før hun tilstår og sier hun er skyldig. Ida har et forhold til en gift mann. Han bare venter på det rette tidspunktet for å fortelle sin rike kone at ekteskapet deres er over, sier han til Ida gang på gang. Dårlig økonomi og bo forhold, og etter gjentatte oppringninger fra hjemmesykepleien som maser på Ida og sier at hun må ta mer ansvar for sin mer eller mindre ustabile gamle mor, gjør at Ida og Tiril flytter til inn til Nøste. Idas uavklarte og vanskelige forhold til mor, gjør at hun på en måte blir mer mor for henne, enn for sin egen datter. Konflikter som dårlig samvittighet og oppofring gjør at Ida har vanskeligheter med å sette grenser ovenfor sin meget egosentrisk og teaterskapende gamle mor, som selv tror hun er ganske så ung fortsatt. Nøste bærer på en gammel kjælighetsdrøm.

 

Den drømmen heter Reidar. Nøste tvinger Ida, og til dels også Tiril til å hjelpe henne med å lage et stort selskap til Nøste og Reidars gjenforening etter 40 år. Ida tror moren lever i sin egen verden. Reidar døde jo under krigen. Ida sine egne kjærlighetsdrømmer. Han heter Robben, den bortadopterte og hemmeligholdte sønnen mellom hennes mors bestevenninne, og en ung nazist hun klarte å overtale til å deserterte under krigen. Men den unge tyske gutten, han ble drept av venner til Nøste og hennes mann, som lokket ham i en felle. For datteren Tiril, blir det mer og mer utålelig å bo i samme hus som med mor og mormor. Det lukter forferdelig, hele huset knirker i krokene, og den stadige kjeklingen mellom Ida og Nøste gjør at Tiril flytter ut.

 

Ida har lenge bestemt seg for å finne ut hvor denne grusomme lukten kommer fra. Men Nøste har rotet bort nøkkelen til boden. Tilfeldigvis finner Ida nøkkelen i en av forkleldene til Nøste. Ida går ned i kjelleren og låser opp døra, og lukten slår i mot henne med full kraft. Der inne finner hun morens venninne, Kari død. For ikke å ødelegge hele festen for Reidar og sin mor, velger Ida å ikke si noe om funnet før etterpå. Men Reidar kommer ikke likevel. Ida og huslegen forteller Nøste at Kari ligger innpakket i gulvteppet, død, i kjellerboden. Nøste får sjokk, men er likevel den av de tre som holder hodet kaldt. Hun ringer selv til politiet og melder fra. Ida er livredd for hva Robben skal mene og tenke om henne nå. De to hadde lett etter Kari på hytta, og innledet et forhold der. Ida var blitt oppriktig forelsket i Robben. Robben som aldri hadde fått møte sin mor, og nå lå moren hans attpå til død nede i hennes mors kjellerbod! Ida reaksjon var å si takk for seg og adjø til Robben, som ikke forsto Idas reaksjoner, men ble skikkelig såret.

 

Karis datter, Elin en bedrager av dimensjoner, begynner nå å lage intriger for selv få tak i de 2.2 mill. lottopengene som Kari hadde vunnet før hun døde.

 

Ida avslører Elin, og vet hvor pengene er gjemt. Ida ringer politiet og Robben og ber de møte henne på hytta til Kari. Dit kommer også Elin, og låser Ida inn i skapet og heller parafin utover møblene. Like før Elin klarer å tenne på, blir hun stoppet av politiet. Mordet er oppklart, og Nøste og Ida kan igjen flytte tilbake til huset. Selv etter rengjøring, kjenner de emmen av vond lukt.

 

Nøste bestemmer seg for å selge huset og flytte til England og Reidar. Nøste har en mill. i kontanter, og setter resten i banken. Mens Ida sov, hadde moren og megleren skrevet under på at huset var solgt på rot, med alt inventar. Det ligger en konvolutt med penger til Tirils utdannelse. Ida leser beskjeden fra megleren, om at håndverkerene kommer neste uke.

 

Ida står alene i vinduet og ser sin nette og lette mor gå på stien ned mot fjorden. Da hører Ida flylyden. Grå og gammel kommer flyet ut fra skydekket, og lander like ved hennes mor. Ut kommer bombeflyveren Reidar og tar hennes mor i sine armer. Nøste går opp den lille trappen som fører inn i flyet. Ida roper og roper på sin mor, som snur seg mot henne og nynner glad og roper: ”Hva er en middelaldrende gal komponist i mot dette her da, Ida?”

 

Flyet letter med hennes mor og Reidar om bord. Nå er Ida blitt fri for byrder, og kan selv leve sitt eget liv. Hun kjører i sin gamle bil ut på livets vei som fører til Robben. Først en liten tur innom hytta til Kari. For i matboksen ligger de ”forsvunnende” 2.2 mill. Ida tar alvorlig det Kari skrev i sin dagbok den siste dagen hun levde: ”Pengene jeg har vunnet, skal uavkortet gå til kultursenteret som min sønn Robert Berg skal være eier av”. Ida er ikke lenger usynlig eller grå. I baggasjen har hun den mintgrønne drakten.

 

Konklusjon:

Jeg var litt overrasket over boken. Nå var det på en måte en mer ”vanlig” bok. Mere en krim bok samtidig som den også hadde mor/datter tema. Boken var fin. Hun skriver på sin fine måte, som fortsatt fenger og engasjerer.

 

Lærerens kommentar: Meget bra.

 

Se også:

Marianne Fastvold: "Død som en dronte"

Marianne Fastvold: "Tristan kommer"

Marianne Fastvold: "Dame i svev"