Marianne Fastvold: "Dame i svev"
Særemnet bok nr 2, Marianne Fastvold, ”Dame i svev” Gyldendal Forlag, 1991.
Marinne Fastvold er født i 1951. Hun er utdannet jurist og forsker. Hun begynte tidlig og skrive, fra hun var 10-12 år. Forfatter ble hun først i voksen alder, rundt 40 år. ”Dame i svev” er hennes første novellesamling.
Det er 11 små noveller/fortellinger som hver for seg tar opp et tema, men samtidig går det en rød trå gjennom de 11 fortellingene. Marianne Fastvold skriver om kvinner på ulike stadier i livet. Unge kvinner med små barn, kvinner med ungdommer og opp til modne kvinner. Noen er gifte, ugifte, skilte og noen av kvinnene opplever en ny forelskelse. Den røde tråden er at alle kvinnene søker etter noe, eller noen. Alle kvinnene har de en lengsel i seg. En lengsel etter å bli forstått av en mann. Samtidig klarer disse kvinnene seg godt uten en mann. De finner sine egne veier å gå, og finner ut av tingene og problemene selv.
I ”Presangen” møter vi en ung gravid kvinne som forsøker å lage en personlig gave til sin mann Ole. Hun vil gi ham en virkelig spesiell gave, som viser hennes kjærlighet til ham.
En tegning av et fotografi av de to sammen på strandbaren i Italia. fordi dette bildet synmolisere hvilket flott forhold det er mellom bare de to. Hun forsøker å gjenskape og tegne dette bildet hun har av dem: Få tegnet inn de riktige følelsene, og legge inn sjel i tegningen, men uten å lykkes. For i hennes hode som gravid kvinne i femte måned, er Ole en flott, høy ridder på hest som kommer for å redde henne fra å svinne helt bort etter hvert som kroppen hennes forandrer seg, fra å være en ung jente til å bli en mor med et ammende barn. Ole som ikke er en ridder i rustning, men en helt vanlig ung mann, forstår ikke hennes fortvilelse. Han sier til henne at det livet handler om, er å spise og drikke, elske, leke og ha det bra. Og lot henne sitte alene tilbake med sine tanker og vonde følelser.
I ”Dame i svev” møter vi en ugift kvinne med dårlig selvtillit over sin altfor snåle nese. Nesen som får alle menn til å snu seg bort fra henne. Hun bestemmer seg for å gjøre noe med saken: Den skal opereres bort. Ferie eller ikke. Bort skal den. Men skjebnen har en lur en i vente: Hun bestemmer seg for likevel å sykle til venninnens fest, og pynter seg i sin fineste kjole. Nesten fremme, så går det galt. Hun gjør kollbøtte på sykkelen og faller slik at nesen får en meget stygg smell. Den ble helt flatklemt. Vel inne, får hun bemerkninger av en mann som så henne falle, og som forteller henne hvordan hun ser ut: blodig og forslått og med flat nese.
Hun ler og besvarer hans humor, og bare venter på at han også skal gå sin vei. Men denne mannen blir, og hun sparer tusenvis av kroner på plastisk operasjon på nesen sin.
I ”Det er servert” møter vi en ung student som bare har en avgjørende eksamen igjen før hun er utdannet advokat. Hos henne blir konfliktene mellom eksamenspress og guttepress et stort tema. Gutten på nabohybelen vet ikke hva godt han skal servere henne, for å få henne interessert i seg. Han disker opp de lekreste middagene, og hun føler seg pressett til å stille opp hun også, selv om hun har kun tre uker igjen til jusseksamenen. Presset av sin egen forelskelse, og attrå til denne spesielle gutten som ikke vil gi seg, gir hun etter for sin forelskelse til ham.
I ”Vi trenger å komme til fjells” møter vi en selvbevisst og selvutviklede tobarns mor i panikkalderen, og med krise i ekteskapet som gjerne skulle hatt med sin mann på denne ”sjelevandringen inn til sitt indre”. Hun har lagt bort dyre kvalitetsklær og sminke, og søker i stedet etter indre erkjennelse gjennom meditasjon, urter, behagelige bomullsklær og heading. Han på sin side, synes det er greit å være der han er, og vil ikke høre om verken hennes drømmer eller andre ”uvirkligheter”. Han vil rett og slett bare kose seg med god mat og drikke. På turen opp til Eggen, kommer drømmen tilbake til henne: Hun sitter på en bratt fjellknaus og drømmer om en sommerfugl, en kattunge og en grønnaktig bille som hun river benene av, en etter en. Hun vil kaste dyret utfor skrenten, men dyret henger seg fast i kjolen hennes og drar henne med seg utfor kanten. På hytta, når de går tur kommer drømmen tilbake.
Hun hører stemmen til sin mann i sitt hode, som spør om hun vil kvitte seg med ham. Om hun vil lemleste ham, og vil han skal dø ved at han selv hopper utfor skrenten, i stedet for at hun skal kaste ham utfor, slik at hun får en ny start i livet sitt. Det er ikke dette hun vil, så når han ikke slipper taket i kjolen hennes, lar hun seg dra opp i armene hans, slik at hun får fast grunn under bena, der oppe på Eggen.
I ”Kjøtt og kjærlighet” møter vi en gift, trett utearbeidene småbarnsmor med en varm og hjemmekjær mann. Hennes problem er å få rukket alt: mor, kone, elskerinne og samtidig være i full jobb. Hennes mann forsøker på alle måter å få tilbake litt glød og energi i deres sexliv.
Han har kjøpt eksotiske elskovsfrembringende retter, og disker opp med en fantastisk middag mens hun får sove på sofaen. Hennes kalde hjerte begynner å tine opp i takt med hans forsøk på forførelse, og forståelse for hennes livssituasjon. Når hun påpeker at hun ikke lenger er like flott og attraktiv som før, ser han nøye på henne og samtykker. Han klarer å overbevise henne om at han synes godt om henne, akkurat slik hun er nå. Gjennom deres felles latter og humor, klarer denne mannen å få henne til å gi ham sitt hjerte.
I ”Vevkjerring” møter vi en gift, ung mor som ønsker seg tilbake til sin egen barndom. Hun er i konflikt med seg selv som mor, person og som kvinne. Hun synes det er vanskelig å skille mellom sitt eget nett, og det nettet som andre har vevd rundt henne. Hennes panikk og fortvilelse er stor over å ikke stekke til som en perfekt og god mor for sine to små døtre.
Hennes måte å komme til klarhet i tankene på, er å drømme seg litt bort mens hun svømmer alene tidlig på morgenen, alt mens hennes mann og barnas høye og juvene rop på mamma kommer nærmere og nærmere.
I ”Oldemor under dynen” møter vi Lena, en ung, gift et barnsmor i konflikt med seg selv. Lena har en hemmelig drøm om en elsker. En som kan fri henne fra krav, mas og ansvar som mor og kone. Lena er et varmt menneske som har stor omtanke for andre, også for sin gamle og litt glemske bestemor .Lena og datteren Mathilde på 6 måneder drar på besøk til oldemor. Oldemor som har lagt seg godt til rette under en varm dyne, og som ikke ser noen hensikt i å stå opp lenger nå. Lena forsøker å oppmuntre og få denne bestemte gamle damen til å stå opp.
Hun lykkes nesten. Forsøket blir ødelagt av en pleiersken som kommer inn ”med kniv”, ifølge oldemor, som nekter plent å stå opp. Lena kapitulerer. Når oldemor smiler lurt og åpner dynen og gjør plass til Line og Matkilde, er Line tilbake til det trygge og varme i seg selv igjen.
I ”Og hun skal ut på veiene” møter vi en ung alenemor med to små barn og dårlig økonomi. Hennes ”elskede” er en gammel okergul Opel Kadett Caravan 1974 modell. For henne er denne gamle bilen like viktig som en mann. Hun forsøker på alle måter å ta vare på denne gamle skraphaugen av en bil, som bare gir henne en hel masse problemer: Vanskelig å starte, vinduspussere som ikke virker, eksosanlegget som går rett vest, lys som ikke virker, krasj med en stor og flott sølvgrå bil. Men uansett hvor store problemer hun hadde med denne bilen, så ville hun ikke gi slipp på den heller. En av grunnene til at hun beholdt den, var dårlig råd, men samtidig like mye på grunn av en følelsesmessig erstatning for et kjærlighets forhold til en mann. Ikke før hun blir stoppet i kontroll, og ikke har noe annet valg lenger: Da får kjærlighetsforholdet til Opelen en ende. Hun må gå den tunge og lange veien til Bilopphoggeresen. Hun både ser og hører at øksa gjør ende på hennes kjære gamle Opel, og går med tungt hjerte alene inn i den svarte skauen. Kun med katten som selskap.
I ”En dames lengste ritt” møter vi en ung, enslig og meget opptatt utearbeidende mor til en fire og en seksåring. Hennes dager er fylt opp med avtaler både for seg selv og barna.
Tiden strekker bare ikke til. Hun er en distre dame, med alt for mange baller i luften på en gang. Selv om hun så gjerne vil, så rekker hun bare ikke få gjort noe husarbeid. Over hele leiligheten flyter rotet. Loftsleiligheten har i tillegg et utett tak, og hadde trengt en god del opp pussing. Pengene rekker ikke til verken det ene eller det andre: Om tre dager må hun betale 15.000.- på et inkassovarsel som hun ikke aner hvor hun skal ta pengene fra. Kampviljen hennes er stor mot denne umulige livssituasjonen hun er midt oppe i. Men kreftene holder tilslutt ikke lenger. Hun faller i en befriende søvn, som gjør at hun gir etter for gråten og sin fortvilelse, og bare venter på nådestøtet.
I ”Kjerringa Skyld” møter vi en trett, oppgitt og ulykkelig kvinne som har brutt ut av sitt ekteskap og hjem. Et hjem hun har bygget opp for seg selv, mann og barn, men som likevel ikke var hennes hjem. Alle følelsene hennes er kaotiske, og hun måtte reise alene og bort fra alt for å finne tilbake til seg selv. ”Kjerringa Skyld” er hennes egen dårlige samvittighet. Hun fører en indre dialog med Kjerringa Skyld, som gir henne stikk på stikk i hjertet med strikkepinnen, og som fordømmer alt det hun gjort: Å dra fra mann og barn, og bare tenke på seg selv. Hun vet at hun må finne en måte å leve med sin dårlige samvittighet på, og inngår et kompromiss med Kjerringa Skyld: Å leve og bo alene på øya, samtidig som hun finner tilbake til sin indre glede og ro.
I ”Hamskifte” møter vi Kaja som vil forandre seg fra en grå kråke til vakker og stor ørn for på denne måten å finne ballansepunktet i livet sitt. Henry, mannen i hennes liv synes det er greit at Kaja var en kråke, bare i små posjoner. At Kaja nå blir til en ørn med skarpe klør og stort nebb, er også greit. Det vil bli vanskelig å leve med en som er halvt ørn og kråke, sier Henry. For aller helst burde hun blitt til en vakker og fet Peking-and, uten fjær, nebb og klør. Henry selv er på vei til å bli en vakker og mandig Peking-and. Kaja som nå er blitt en ørnedame, innser med sorg i hjertet at dette er den egentlige Henry. En ørndame og en mannlig Peking-and kan ikke leve i samme rede, uansett hvor mye hjertet vil dette.
Hvordan er roman bygd opp? Vi har 11 fortellende jeg-personer som går rett inn i en livssituasjon, handling og en uventet avslutning
Har romanen en handling? Den røde tråden som går gjennom de 11 novellene, er hvordan alle kvinnene klarer å mestre sin livssituasjon. De unge som er mer opptatt av kjærlighet og forelskelse, mann og barn, enn av seg selv og sine følelser. De eldre kvinnene som er mer opptatt av seg selv og sitt eget følelsesliv som må være på plass før de kan bli lykkelige.
Synsvinkel: Synes forfatteren har valgt en personal synsvinkel. Det er gjennom kvinnene som vi lesere får innblikk i tankene, følelsene og klarer å se hendelsene som skjer i de forskjellige novellene/fortellingene.
Hva oppnår forfatteren da? Å skape en nærhet, og oppnår å få leseren til å kunne leve seg litt inn i handlingen, og samtidig gjenkjenne noe i seg selv hos disse 11 kvinnene.
Miljøskildringene: Maten står sentralt i flere av novellene. Likeledes naturen, sjøen og skogen som påvirker kvinnene sjeleliv. Taket som lekker, bilen som går i stykker. Fallet fra sykkelen som virkelig er en flause. Kvinnene som er slitne, trette og litt lei seg. Kampviljen til ikke å gi opp, men stå på. Vi møter mange utearbeidende kvinner, gifte og ugifte, med og uten barn som alle sloss med sine indre følelser.
Naturskildringer: I flere av novellene bruker forfatteren sjøen og svømmingen som en metafor til selvransakelse. Loftleiligheten med det utette taket, skildrer hvordan skyer og stjerner kan påvirke et mennests sinn og følelser. Maten som brukes i flere av novellene brukes som både et middel til å oppnå noe, (nabogutten), og til å skape samhørighet mellom mann og kone (elskovsmiddagen) Behovet for å finne ballanse punktet mellom å være en selvstendig kvinne i et parforhold vises godt i flere av novellene: Hamskiftet, Vi trenger å komme til fjells,
Det brukes noen ganger metaforer om beskrivelsen av personene. En Peking-and viser en varm og lun mannsperson som ikke krever så mye spenning i livet. En kråke kan symbolisere en som ikke vet helt hvem eller hva hun er her i livet. Ørnedamen som har både nebb og skarpe klør, viser en mer selvsikker kvinne som både kan si i fra og samtidig sette grenser. Vevkjerring som spinner, vier hvordan andres og egnes forventninger kan oppleves som vanskelige og ugjennomtrengelige. Bilen Opel Kadett, symboliserer hvordan en kvinne vil ta vare på sitt forhold til en mann: at de er sammen i tykt og tynt, i all slags vær og situasjoner.
Kontraster: Kontrasene er at alle kvinnene søker etter noe, eller noen. En ung kvinne søker etter kjærligheten, og finner den. En gift kvinne som har kjærligheten, søker etter friheten.
Syntaks. Begge deler. I novellene sine, har forfatteren både lange setninger med flere kommaer, samtidig som hun har korte setninger med barer et ord. (Vevkjerring)
Språket et en del metaforisk. (Taket med 1000 vis av spindelvev i novellen Vevkjerring, betyr at hun skal bli mer ett med sine egne følelser, ikke være så redd og men la seg heller flyte med, slik hun gjør det i dansen i bølgene når hun bader) Det er litt tungt språk å forstå sånn umiddelbart enkelte ganger. Det er mye positivt språk ikledd en god del humor. Som i novellen ”Kjøtt og kjærlighet”, når hun sier til sin mann at hun har fått så store tenner i det siste, og mannen er enig med henne og ler brummende og godt mot hennes forsøk på å si at hun har forandret seg til det verre nå.
11 kvinner forsøker å fremstå som induvialister, men samtidig representere de summen av en gruppe: Kvinnesyndrom gruppen med plikter og ansvar, forskremte og fornektende indre følelser som krever langt mer av dem enn hva en enkelt mann gjør. Alle de 11 kvinnene har hver sin personlighet, og fremstår som hovedpersonen i den novellen de er skildret i. Mennene i novellene viser mest positive sider. De er lune, sikre og vil sin kone/samboer bare det aller beste. De tar alle hensyn til sin kvinne på sin måte, og gjør egentlig så godt de kan for å forstå kvinnevesenet. Det er på den ene siden at alle kvinnene ønsker og har behov for å være selvstendige, samtidig som de også kan ha et fruktbart forhold og familieliv.
Konklusjon:
Jeg hadde intet kjennskap til denne forfatteren og hennes bøker. Ble anbefalt av damene på biblioteket å lese bøkene. Var igjen veldig overrasket over at jeg likte denne boken og den måten Marianne Fastvold skiver på. Når jeg leste den, var den litt tung enkelte ganger. I dybden så jeg mer hva forfatteren ønsket å formidle, og gjennom både humor og litt tragedie kunne jeg kjenne meg igjen hos flere av disse 11 kvinnene. Jeg synes det var en varm og fin bok, som satte ord på mye av det vi kvinner sliter med følelsesmessig.
Lærerens kommentar: Dette er et flott arbeide.
Se også:
Marianne Fastvold: "Død som en dronte"
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst