Marianne Fastvold født 1951,er utdannet jurist og forsker. Begynte som 10-12 åring å skrive, men ble forfatter først som 40 åring. Forfatteren har arbeidet aktivt for å avsløre maktstrukturer i samfunnet. Forfatteren var med å bygde opp en avdeling for fødselsrett, kvinnerett og kvinneperspektiv. Hun har skrevet flere fag bøker på disse områdene.

Vi møter Elise, en deprimert skilt dame på 41 år med to voksne barn som har sitt eget liv. Etter at hennes mann fant en yngre og vakker kvinne, fikk Elisa problemer med både vekten og økonomien. Elisa har begynt med hjemmebakeri for å få inntekt. Det blir sene netter med mye mat og drikke, fordi hun må levere ut bakevarene tidlig på morgenen. Hennes noe eldre vellykkede søster Katrine, har lite til overs for Elisas klager over et tapt liv. Kartine mener Elisa er alt for snill og ettergivende som person, især ovenfor sin eksmann.

Elisa har dårlig selvtillit over sin kropp og sitt utseende, men har likevel en sterk indre gnist. I posten får hun reklame over et nytt kjøpesenter som skal åpnes, og dette forandrer hele hennes liv. Istedet for å være den pliktoppfyllende personen hun alltid har vært, tar hun den gamle bilen sin og kjører ut til det nye kjøpesentre, Glassbyen. På kjøpesentrene brukes ikke kontanter ved kjøp av varer, bare kredittkort, blir hun fortalt. I hver butikk blir det registrert hvor mye det handles for, og totalsummen betales ved utgangen etter endt besøk.Om man har dekning på kontoen eller ei, spiller ingen rolle, bare man har Glassbyens godkjente kreditt kort når man skal forlate kjøpesentre.

Elisa tar helt av. Hun handler i de dyreste klesbutikkene. Hun tar av seg de melete, utbrukte klærne og putter dem i en bærepose, og ifører seg de nydeligste klærne som gjør henne om til en vakker og attraktiv kvinne med former. Det tar ikke lang tid før Elias møter en mann, Ketil, på kafeen som får henne til å føle seg attraktiv og spennende. Møtet med Ketil setter igang fantasien og drømmene hennes. Når det er på tide å reise hjem igjen går Elisa inn i prøverommet for å levere tilbake de dyre klærne som hun ikke har råd til å beholde. Da oppdager hun at hun har mistet bæreposen med sitt eget tøy! Hvordan i all verden skal hun nå komme seg ut av Glassbyen, hun som ikke har klær å ha på seg, og heller ikke har penger på kortet til å betale klærne hun har lånt i klesbutikken? Hun er fortvilet, og trett etter nattens sene baking, så hun sovner i prøverommet. Hun våkner utover natten av vakten som går vaktrunder, men hun blir ikke oppdaget.

På morgenen møter hun vaskedamen Gloria, en gravid utenlandsk kvinne som har fått avslag på sin oppholdstillatelse og må ut av Norge. Elisa ser at hennes nøkler til de mange tomme lokalene faller i søppeldunken. Elisa sier ingenting, men tar opp nøklene og finner et tomt lokale som hun gjemmer seg i. Hun dusjer, sminker seg og går for å kjøpe møbler og utstyr til innredning av et kontor. Hennes mulighet til å komme ut fra Glassbyen var ikke tilstede, så hennes valg var å bo på kontoret, og utad vise gjennom å sette opp et skilt med navn og bransje, at lokalet nå var opptatt. I og med at det var fritt frem for å handle på kortet, kjøpte hun de dyreste tingene hun kom over som hun likte uten å tenke på konsekvensene.

Etter som dagene gikk uten at hun ble oppdaget, møtte hun igjen mannen med det pene smilet. Ketil som fikk henne til å føle seg så ung og vakker igjen. De innledet etterhvert et forhold på hennes kontor. Tiden gikk uten at Elisa ble oppdaget. Dagene gikk greit, men nettene var tunge. Hennes savn og ønske etter havets ro, ble bare sterkere og sterkere. Hun betror seg til Ketil, og ber ham om å komme med klær til henne, slik at hun kan komme seg ut av Glassbyen ved hjelp av hans legitimasjon. De avtaler en tid på kaffeen. Han kommer ikke.

Elisa er nå blitt oppdaget av ledelsen i Glassbyen. De kommer med et uventet forslag til henne. Istedet for å bli politianmeldt, vil ledelsen at hun skal arbeide som ekstrahjelp der det trengs på Glassbyen. Hun må da bo der i tre år og seks måneder, for på den måten å nedbetale gjelden hun har pådratt seg gjennon sin ukontrollerte kjøpegilde. Ledelsen mente Elisa kunne gi nyttig informasjon om svakhetene ved sikkerheten i Glassbyen. Ledelsen tjente mye mere på dette enn å anmelde Elisa, sa de til henne.

Under samtalen med ledelsen, overhører Elisa en telefonsamtale om at politiet skal komme noen dager etter for å sende Gloria ut av landet. Gloria og Elisa deler på mange måter en felles skjebne. Gravide Gloria ville bli i Norge sammen med sin norske forlovede, mens Elisa helst ville komme seg bort fra Norge og til et varmt land ved havet. Elisa hadde tilfeldigvis møtt igjen sin ungdomskjærlighet da hun var på vei ned rulletrappen til kaffeen. Gamle minner ble frisket opp på, og de oppdaget at de fortsatt kjente hverandres tanker like godt nå, som for 20 år siden. Elisa var litt i tvil om hun skulle satse på sin ungdomskjærlighet, eller om hun skulle følge sitt indre vesen denne gangen her og bare dra avgårde fra alt. Oppleve tropisk varme, havets brus og energi.

Planen om å unnslippe tar form i tankene til Elisa. Hun farger og klipper håret helt svart og smører seg inn med brunkrem over hele kroppen. Hun blir så ugjenkjennelig, at når endelig Ketil kommer flere dager etter deres felles avtale, med blomster i hendene og oppglødde kinn, så kjenner han henne ikke igjen. Elisa oppdager at noe er i ferd med å skje nede på kaffeen. Gloria har kommet på jobb nå, og klokken viser at politiet er like rundt hjørnet. Elisa får brigde damene og Tora til å hjelpe seg nå. De tar med Gloria inn på bakrommet og har satt Lullas filthatt på hodet hennes. Gloria blir geleidet bort til deres bord og dyttet ned i en stol, og instruert i å si "PASS" når det blir hennes tur til å spille. Elisa tar av seg klærne sine, og ifører seg Glorias klær. Nå er Elisa klar der hun står bak disken og bare venter på Fremmedpolitiet. De kommer og spør om hun er Gloria Maria Fernandez. Elisa klarer rett og slett ikke svare, så Fremmedpolitiet går over til å snakke engelsk til henne. De forteller henne at de skal bli med henne på flyet til København. Gjemt bak Glorias mørke solbriller blir, Elisa geleidet gjennom en sidedør, ut i bitende kulde og inn i en ventende politibil.

Jeg stilte opp med banke ark på denne boken også. Jeg ble på en eller annen måte ubevisst måte dratt inn i denne boken. Hun skriver om viktige temaer som gjør at jeg ikke klarer å legge bort boka Jeg er positivt overrasket over alle tre bøkene, selv om flere av temaene ikke berører meg direkte på nåværende tidspunkt i livet. Det jeg umiddelbart tenkte på etter å ha lest boken, var hvor lett det var for vanlige mennesker å bruke, og også misbruke kredittkort. Noe som også var skremmende, var å lese hvor lett en person kunne bli borte i mengden, og hvor lett det å gjemme seg, selv i dagens elektroniske samfunn.

Når jeg hadde lest ca en side, så tenkte jeg: "Ånei, dette blir en kjedelig og lang bok". Jeg måtte leste de siste sidene først. Det som sto der, var jo langt fra det den deprimerte og slitne damen på de første sidene. Da ble jeg rett og slett fanget. For tredje gangen så klarte denne forfatteren å klistre meg fast til boken med sine korte, men samtidig heseblesende setninger. Jeg var alene hjemme og hadde ikke radioen på, og bare måtte lese ut boken.

Lærerenes kommentar: Bra arbeide, og før tiden. Flott!

Se også:

Marianne Fastvold: "Tristan kommer"

Marianne Fastvold: "Feid og pyntet"

Marianne Fastvold: "Dame i svev"